FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Johs. Sverre Birkeland Saksfremlegg Arkivsaksnr: 10/258 Arkiv: Q31 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Utvalg for samfunn 16.12.2014 107/14 JSB Flekkefjord bybro - Detaljregulering Saksdokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 25 I 22.06.2014 Statens vegvesen Flekkefjord bybro - vedrørende erstatning ved omlegging til fast bru 28 I 09.09.2014 Advokatfirma Tofte DA Flekkefjord bybro - allmenning 30 I 10.09.2014 Statens vegvesen v/marit Fv 44 Flekkefjord bybru - Hunnes 31 I 11.09.2014 Statens Vegvesen v/marit Hunnes 33 I 30.10.2014 Geir Skailand Bybro Flekkefjord - tilleggsopplysninger 32 I 30.10.2014 Geir Skailand Bybro Flekkefjord 34 I 24.11.2014 Vest-Agder fylkeskommune 35 I 28.11.2014 Statens vegvesen v/harald J. Solvik 36 I 01.12.2014 Statens vegvesen v/harald J. Solvik Forprosjekt SV: Fv 44 Flekkefjord bybru - Forprosjekt Vedrørende bystyresak 084/14 Flekkefjord bybro - fast eller bevegelig bro Fv 44 Flekkefjord bybru - Forslag til reguleringsplan for ny bybro (foreløpig oversendelse) SV: Fv 44 Flekkefjord bybru, utlegging til offentlig ettersyn - siste versjon av Plankart og -beskrivelse US-107/14 Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 12-10 legges forslag til detaljregulering for FV 44 Ny Flekkefjord bybru, datert 8.11.2013 med følgende endringer, ut til offentlig ettersyn: 1. Reguleringsformål for Brogaten 25 endres fra Bolig/Kontor til Bolig/Forretning/Kontor. 2. Reguleringsbestemmelsenes 2a, 2. avsnitt, gis følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg». 3. Reguleringsbestemmelsenes 2c gis følgende ordlyd:
Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt. Saksopplysninger: Statens vegvesen fremmer på vegne av Vest-Agder Fylkeskommune forslag til detaljregulering for ny bybro. I oversendelse pr. e-post den 1. og 2. desember har kommunen mottatt plankart med reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse, ROS-analyse og TSanalyse (trafikksikkerhetsanalyse). Tiltakshaver legger opp til en relativt stram behandling av planforslaget, med 1. gangs behandling i desember 2014, utlegging til offentlig ettersyn i løpet av januar/februar 2015, 2. gangs behandling i US og avsluttende behandling i bystyret innen sommeren 2015. Vegvesenet har da ca. ett år på seg til detaljprosjektering fram til planlagt byggestart i august 2016. Planarbeidet startet opp i mai 2014 og det ble varslet med annonse og brev til alle direkte berørte parter den 07.05.2014. Innen fristens utløp var det innkommer merknader fra følgende: Kystverket 18.06.2014 Fylkesmannen i Vest-Agder 17.06.2014 Vest-Agder fylkeskommune 27.06.2014 Flekkefjord kommune v/us 27.05.2014 Geir Skailand 29.05.2014 Ole Jørgen Lavoll (udatert) Statens vegvesen har også i forkant av planarbeidet, etterlyst tilbakemeldinger fra personer, foreninger eller firmaer som mener å ha særskilte rettigheter i forhold til bevegelig bro. Her er det innkommet følgende merknader:
Loga Båtlag 09.03.2014 Adv. Kjær pva. Steinar Dunsæd Reidar Netland 19.12.2013 Flekkefjord Motorbåtklubb 08.04.2014 Osmund Moen 29.01.2014 Geir Skailand 30.10.2014 Samtlige kommentarer fra privatpersoner gjelder i hovedsak spørsmålet om fast eller bevegelig bru. Dette spørsmålet er særskilt behandlet av formannskapet og bystyret, jfr. redegjørelse nedenfor. Dette temaet behandles derfor ikke videre i denne saken, men et planvedtak bygger på bystyrets vedtak om fast bru. De øvrige kommentarene fra offentlige myndigheter (Kystverket, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Flekkefjord kommune v/us) er innarbeidet og hensyntatt i planforslaget. Planavgrensning: I en tidlig fase av planleggingen ble vurdert forskjellige omkjøringsalternativer i byggeperioden. Disse omkjøringsalternativene omfattet både Jernbaneveien, Elvegaten og Allégaten i tillegg til Verven og Tollbodbrygga/Tollbodplassen. I løpet av planleggingen ble det imidlertid klart at dette vegsystemet ikke hadde eller ville kunne fått tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den aktuelle trafikkmengden som i dag går i Brogaten (målt ÅDT på ca. 9000 i 2010. Tungtrafikkandelen var på 6-7%). Disse omkjøringsalternativene ble derfor lagt bort, og i foreliggende planforslag legges det opp til å bygge midlertidig bro like nord for dagens bro. Dette medfører at Brogaten 25 må rives for å brukes midlertidig til vei, sammen med «apotekhagen» tilhørende Brogaten 21. I og med at planene om omkjøring via Jernbaneveien, Elvegaten, Strandgaten og Allégaten er skrinlagt, er planområdet vesentlig redusert i forhold til varslet planområder. En kan ikke se at dette avviket skulle ha vesentlig betydning for kommunens behandling av planforslaget. Det er ingen verneinteresser knyttet til Brogaten 25, og riving av denne bygningen skulle i så måte være kurant. Dette gjelder imidlertid ikke «Apotekhagen» som i gjeldende kommunedelplan for bykjernen er angitt som «Bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi». Planforslaget har hensyntatt dette forholdet. Vurdering: Bygging av ny bro reiser flere problemstillinger. Noen av dem er særskilt behandlet av kommunen i forkant av denne reguleringsplanen. Sentrale problemstillinger er: Fast eller bevegelig bro Omkjøringsmuligheter i byggeperioden Riving av Brogaten 25 og bruk av eiendommen etter byggeperioden Bruk og reetablering av «apotekhagen» Arkitektonisk utforming av broa Bruk og utforming av «Torvet» etter ferdigstillelse av broa Videreføring av promenade under broa på vestsiden av Elva Erstatningsbåthus for båthus i «apotekhagen» som må rives Fast eller bevegelig bro: Statens vegvesen startet sitt arbeid med å utrede flere alternative utførelser, både for fast bro og for bevegelig bro. Dette var i tråd med mandat fra Vest-Agder fylkeskommune som tiltakshaver. I utredningen lå det også et mandat om å sjekke ut de juridiske forholdene omkring kravet fra en del eiendomsbesittere langs Grisefjorden.
Etter hvert som planarbeidet gikk framover, ble det klart at en bevegelig bro ville bli betydelig dyrere enn en fast bro. Statens vegvesen antydet tidlig en kostnad på 2-2,5 ganger kostnadene for fast bro, samt en byggetid som var 8-12 måneder lenger. Parallelt ble det gjort juridiske undersøkelser i forhold til de merknadene som innkom, og de juridiske undersøkelsene konkluderte relativt klart med at det var liten sannsynlighet for at noen hadde slike krav bevegelig bro måtte velges. Av utredningen framgår det også at det ikke kan utelukkes erstatningskrav som følge av en fast bro, men det er opplyst at dette i så fall vil utgjøre minimale beløp i forhold til kostnaden med å bygge bevegelig bro. På denne bakgrunn har fylkeskommunen v/sam-utvalget vedtatt å kun fremme reguleringsplan for fast bro. Derso kommunen ikke aksepterer dette, vil det neppe bli bygget ny bro, da må en eventuelt se på andre løsninger for eventuelt å oppgradere dagens bro. Dette er imidlertid et alternativ som frarådd i en utredning for å kartlegge kvaliteten på eksisterende bro, og mulighetene for en slik oppgradering. Også med en slik løsning er kostnadene antatt å bli så høye at det ikke kan forsvares ut fra økonomiske og tekniske betraktninger. Flekkefjord bystyre har behandlet spørsmålet om fast eller bevegelig bro i 2011 der det i sak BYS 38/11 den 08.09.2011 ble fattet følgende vedtak: 1. Det innføres 30 km/t på strekningen Løvikgaten Bekkeveien og suppleres med fartsdempere. 2. Flekkefjord kommune ber eier budsjettere med fortau på begge sider av broa i tråd med prioritert trafikksikkerhetstiltak for 2012. 3. Alvik Svindland og Jan Lester Nilsen sammen med administrasjonen får i oppgave innen 01.11.11 å få utredet alternativ løsning som også kan åpnes. 4. Ny bybro som kan åpnes må prioriteres i perioden 2016 2019 Fylkeskommunen har valgt å fremme reguleringsforslag kun fast bro, som altså er i strid med dette vedtaket. Det ville være vanskelig for US å gå inn for dette planforslaget som er i strid med bystyrets vedtak i sak 38/11. En har derfor funnet riktig å legge fram selve prinsippspørsmålet om fast eller bevegelig bro som egen sak for bystyret før den formelle planbehandlingen starter. Slik behandling ble gjort av formannskapet i sak FSK 096/14 og av bystyret i sak BYS 084/14 der det ble fattet følgende vedtak: På bakgrunn av vedtak i SAM-utvalget i sak 78/14 finner Flekkefjord kommune seg nødt til å måtte akseptere at fylkeskommunen kun vil arbeide videre med alternativet for ny fast bybro. Aksepten gis på følgende vilkår: 1. Vest-Agder fylkeskommune prioriterer prosjektet i kommende budsjett og økonomiplan slik at framdriftsplanen opprettholdes med planlagt byggestart i 3. kvartal 2016. 2. Flekkefjord kommune er opptatt av at en fast bro ikke må legge urimelige begrensninger på nødvendige arbeider i fjorden innenfor broa. Bystyret anser det derfor som nødvendig at det legges til rette for å sette ut og ta i land redskaper som pelerigger, gravemaskiner etc. til/fra en lekter. Bystyret ser på dette som et avbøtende tiltak for å avhjelpe en ulempe som kommunen blir påført som følge av at broa gjøres fast, og mener derfor at prosjektet må bærer kostnadene med et slikt anlegg, plassert f.eks. i Austadvika. 3. Flekkefjord kommune understreker bybroens viktige betydning for bybildet. Budsjettrammene for prosjektet må ikke gå på bekostning av krav til broens utforming/design, tilpasning til bybildet, kvalitet og utforming av sidearealene ved landkarene, materialbruk, lyssetting mv. 4. Flekkefjord kommune legger til grunn at Vest-Agder fylkeskommune erkjenner det juridiske ansvaret for evt. erstatningskrav som måtte følge av at det velges en broløsning som ikke kan åpnes.
Hvis ikke fylkeskommunen holder planene om oppstart i august 2016, må det uansett innen august 2016 startes sikring av broa for å få sikker skolevei for de minste. 5. Flekkefjord kommune forutsetter at det i anleggsperioden, etableres en akseptabel kryssing av «elva» for både biler og myke trafikanter. I anleggsperioden må heller ikke vannveien få noen nevneverdige begrensninger i forhold til det den i dag har ved lukket bro. 6. Det forutsettes at seilingshøyden økes til minimum 3,5 meter. Omkjøringsmuligheter i byggeperioden: Statens vegvesen har vurdert flere alternativer for omkjøring i byggeperioden, inkl. en samkjøring med evt. ny gangbro ved Tollbodbrygga. Alle alternativene for omkjøring krever bruk at smale bygater med til dels vanskelig kryss og skarpe svinger som er vanskelig å tilpasse den nødvendige kapasiteten både mht. antall kjøretøyer og størrelse på kjøretøyer. Det er også vurdert slik at ved å lede all trafikken fra Brogaten inn i gater med mange boliger vil dette kreve betydelige kostnader med støyisolering for å skjerme beboerne for uakseptabel støy. I tillegg ville man også hatt behov for midlertidig gangbro i nærheten av dagens bro. De samlede ulempene er dermed vurdert så betydelige at en i stedet har valgt å anlegge midlertidig bro like nord for eksisterende bro. Heller ikke dette er uproblematisk i og med at det medfører behov for innløsning av Brogaten 25 og riving av eksisterende bygg. Det er heller ikke kurant å bruke «Apotekhagen» tilhørende Brogaten 21 da det er knyttet verneinteresser til denne. En har imidlertid fått opplyst at det i denne sammenheng har vært dialog med fylkeskonservatoren som ikke har motsatt seg at hagen benyttes midlertidig, mot at den reetableres så nær opp til eksisterende som mulig. Riving av Brogaten 25 og arealbruk etter byggeperioden: Det anses som nødvendig for å gjennomføre prosjektet at bygning i Brogaten 25 må rives for å gi plass til midlertidig bro. Tiltakshaver er derfor innstilt på innløsning av denne eiendommen. En er ikke kjent med at det knytter seg verneinteresser til bygningen, og fra kommunens side kan en ikke se at det skulle være argumenter mot slik riving. Den planlagte broa er en del bredere enn dagens bro, og dette vil i framtiden beslaglegge en del av dagens parkeringsareal på Brogaten 25. Mens dagens bro har en samlet bredde på ca. 10 meter, vil framtidig bro ha en bredde på 14-15 meter (15 meter på midten). Det framgår av planbeskrivelsen at kjørebanebredden økes fra dagens 6 meter til 6,5 meter mellom fortauskantene. Ca. 2 meter breddeutvidelse må tas både mot nord og sør. I planforslaget er det åpnet for en framtidig bruk av eiendommen til kombinert bolig/kontor. Eiendommen er i dag uregulert, men i gjeldende kommunedelplan er eiendommen angitt til forretning/kontor. Bakgrunnen for denne endringen er en vanskelig avkjørsel til eiendommen. Vareleveranser til eventuelle forretninger vil måtte skje fra Sundegaten, men eiendommen grenser ikke til, og har ikke atkomst til Sundegaten i dag. I utarbeidet ROS-analyse henvises det til TS-analyse (trafikksikkerhetsanalyse) der det bla. heter: Avkjørsel til Brogaten 25 utgjør en betydelig risiko, både for påkjørt fotgjenger og for ulykker med påkjøring bakfra. Ideelt sett burde denne avkjørselen stenges, men gruppa innser at det er vanskelig å finne alternativ atkomst til eiendommen. Det vil i alle fall være gunstig å regulere eiendommen, der bygningen nå skal rives for å gi plass til midlertidig bruløsning, til minst mulig publikumsattraktive formål. Det vil også bedre situasjonen hvis hele arealet foran bygget heves, slik at stigningsforholdene inn mot brua bedres. Dette kan også redusere behov for rekkverk, slik at dette kan erstattes med en rabatt. Det kan også vurderes å flytte avkjørselen noe vestover.
Ny bru med bredere kjørebane og bredere fortau vil kunne innby til høyere fart. Det må vurderes effektive fartsdempende tiltak for å holde fartsnivået på et akseptabelt nivå. Varelevering til forretninger like øst for ny bru blir en utfordring. Det bør tilrettelegges for varelevering fra Sundegaten. Alternativt må det bli en svært begrenset tilgang fra Brogaten. Dersom eiendommen Brogaten 25 i framtiden ikke skal kunne brukes til forretningsvirksomhet, er det en betydelig begrensning for en svært sentral næringseiendom. Eiendommen har vært benyttet til forretning i hvert fall de siste 50 årene, til tross for en vanskelig avkjørsel. Siden eiendommen ikke grenser inntil Sundegaten, anses det ikke som realistisk at det kan tilrettelegges for varelevering herfra. Markedet for kontorlokaler i Flekkefjord er ikke stort slik at aktuell arealbruk i praksis kun vil være boligformål. Eiendommen har en beliggenhet sentralt i bykjernen der det i utgangspunktet er ønskelig å ha forretningsvirksomhet. En har forståelse for at avkjørselen i dag ikke er ideell, i hvert fall ikke for større biler/lastebiler. Men med det begrensede arealet som er mellom bygningen og veien, vil det heller ikke være aktuelt å ta seg inn med større biler. Reguleringsbestemmelsenes 2c fastslår at topp ferdig golv på eiendommen skal ligge på kote 2,35. Dette betyr sannsynligvis at utearealet blir hevet til bortimot samme nivå. Selv om vegbanen etter utbygging med ny bru skulle bli marginalt hevet fra dagens ca. 2,4 meter, vil avkjørsel til eiendommen forbedres betydelig i forhold til dagens. Det er få av butikkene i bykjernen som har et varesortiment som tilsier hyppige vareleveranser med større lastebiler, og en finner det derfor urimelig at planen i framtiden skal blokkere for utnyttelse av eiendommen til ethvert forretningsformål. Planen bør derfor kunne åpne for forretningsformål, men stille noen krav til parkering, vareleveranser og eventuelt type forretning. F.eks. bør det kunne vurderes parkering for vareleveranser i Sundegaten til bestemte tider på døgnet (utenom rushtiden). Parkeringsløsning og løsning for vareleveranser bør kunne tilpasses den aktuelle forretningsdriften, det bør kunne stiller krav i bestemmelsene at løsningen skal godkjennes av kommunen og vegmyndighet før det gis rammetillatelse for nytt bygg på eiendommen. Bestemmelsenes 2c foreslås endret til: Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt.
Bygningshøyder/Bygningsform Brogaten 25: I planbestemmelsene er det satt en maksimal mønehøyde på kote 12,0. Dagens bygg har en maksimal høyde på 9,0 meter. Høyeste bygning i området er Hotell Maritim som har en største høyde på kote 16,3, mens nærmeste omkringliggende bygg (Brogaten 19, Sundegaten 19, Brogaten 30) har en mønehøyde på kote 12,0. Foreslått høyde på kote 12,0 synes fornuftig sett i forhold til nabobebyggelsen. Det er ingen andre bestemmelser knyttet til takform, takvinkel etc. slik at planforslaget også åpner for bebyggelse med flatt tak på kote 12,0. I stedsanalyse (som er utarbeidet som en veileder i tilknytning til gjeldende kommunedelplan) for Flekkefjord utarbeidet i 1998 er byens bebyggelse delt inn i soner der sone I omfatter bebyggelsen langs Elva både på øst- og vestsiden. Om sone I heter det: «Byen har gjennomgått store forandringer på hundre år. Likevel er fremdeles det gamle bebyggelsesmønsteret tydelig. De største endringene er skjedd i sone I. Så å si alle sjøbodene er forsvunnet. De få gjenstående bodene er sterkt ombygd. Det er oppført nye bygninger i området. Disse har varierende utforming. De nyeste bygningene er gitt en plassering, størrelse og form som knytter disse til tidligere bebyggelse i området, f.eks. Elva Borettslag, Agder, Miljøteknikk, Horjen og Tou lager. --------------- Bebyggelsen på Sunde kan naturlig deles i tre soner. Området nærmest Elva inngår i den foran omtalte sone I. Nordre del inneholder rester av sjøhusbebyggelsen. Søndre del er bebygd med nyere næringsbygg». I stedsanalysen er det gitt følgende retningslinjer for utbygging i sone I: Det historiske bebyggelsesmønsteret må respekteres ved utbygging i bykjernen. Utbygging i sone I bør ta utgangspunkt i tidligere sjøhusbebyggelse i området. Nye bygninger bør ha rektangulært grunnplan og orienteres med kortsiden mot gaten og sjøen. Bygningene bør legges helt ut i strandlinjen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det på egnede steder kan anlegges brygge (promenade) av begrenset bredde foran bebyggelsen. Bygningene bør fortrinnsvis ha saltak. I og med at reguleringsbestemmelsenes 2 c åpner for alle typer bygnings- og takform, vil det ikke være i samsvar med de retningslinjene som er gitt i stedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke juridisk bindende så en fravikelse av veiledningen i stedsanalysen kan gjøres etter en konkret vurdering i forbindelse med reguleringsplan. I dette tilfellet finnes det noen murbygninger i nabolaget med flatt tak, men bortsett fra Brogaten 25 gjelder det bare Brogaten 27 (Bedehuset) i umiddelbar nærhet til den aktuelle tomta. Ser en på fasaderekka langs østsiden av Elva nord for hotell Maritim, har all bebyggelse fått en arkitektonisk utforming i samsvar med retningslinjene i stedsanalysen, dvs. trebygninger med saltak. Dersom en på denne tomta åpner for murbygning med flatt tak på samme måte som i dag, vil dette lett kunne danne presedens for tilsvarende utbygginger langs Elva i framtiden. En er derfor av den oppfatning at denne bestemmelsen bør strammes inn slik at nytt bygg i Brogaten 25 får en utforming i tråd med retningslinjene i stedsanalysen. Det betyr at 2 c må gis følgende tilleggsbestemmelse: Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal
være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke. Bruk og reetablering av «Apotekhagen»: I gjeldende kommunedelplan for bykjernen er bygningen i Brogaten 21 (Epertbutikken) angitt som fredet. Hagen mellom bygget og Elva er angitt som «bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Ved utbedring av eksisterende bebyggelse skal eksteriøret i størst mulig utstrekning holdes uendret eller tilbakeføres til tidligere utseende». Bygging av ny bybro vil kreve at hagen i Brogaten 21 i det alt vesentligste blir ødelagt i sin nåværende form. Den nye brua vil bli betydelig bredere enn den gamle slik at noe av hagen blir permanent fjernet (2-3 meter langs Brogaten), men det legges opp til at den resterende delen av hagen skal reetableres på en måte som ivaretar hensynet til det bevaringsverdige bygningsmiljøet. I gjeldende KDP for bykjernen er det innarbeidet en utvidelse av brua mot nord og inn i «apotekhagen». Den foreslåtte utvidelsen av brua er dermed i samsvar med planen på dette punktet slik at planen ikke forutsetter en reetablering av hagen her. Utvidelsen av brua inn i «Apotekhagen» krever riving av eksisterende båthus. En forstår Vegvesenet slik at dagens eier ikke har vært negative til dette, forutsatt at nytt båthus gjenoppføres som erstatning for det gamle. Planforslaget viser nytt båthus gjenoppført i den nordlige delen av hagen, grensende inn til gnr.203, br.1644, Elva Borettslag. Denne plasseringen er imidlertid i strid med gjeldende kommunedelplan for Bykjernen som forutsetter at det skal etableres gangpromenade langs vestre elvebredd helt fra bua og opp til rådhuset/brannstasjonen.
Utsnitt av gjeldende KDP for bykjernen Kommunen har vært forelagt dette spørsmålet i en tidlig fase av planarbeidet, og det er drøftet internt i administrasjonen og med arbeidsgruppa for ny KDP for bykjernen. Arbeidsgruppa ser det som svært vanskelig å få etablert gangpromenadeforbindelsen slik gjeldende KDP viser, og det er gjort noen betraktninger som tilsier at det kanskje heller ikke er ønskelig å anlegge denne. Den aktuelle strekningen har i dag noen av de siste opprinnelige sjøbuene som er bevart langs Elva og en promenade vil antagelig bety fjerning av disse. Samtidig er det flere båthus, både enkeltstående og som en del av de nevnte sjøbuene, som vil vanskeliggjøre etablering av promenade. Uansett vil det i så fall medføre et vanskelig arbeid og sannsynligvis store erstatninger til grunneierne dersom disse planene skal gjennomføres. For byen er det heller ikke sikkert at det er ønskelig at fotgjengere skal ledes opp langs Elva her. Det vil sannsynligvis være positivt om en heller kunne lede gangtrafikken opp i Øvrebyen/Hollenderbyen. Fra flere hold legges det for tiden ned et betydelig arbeid for å vitalisere Øvrebyen/Hollenderbyen, og det må anses som positivt at gangtrafikken heller ledes opp i byen. Arbeidsgruppen er derfor kommet til at en ikke vil videreføre denne gangpromenaden i kommende KDP for bykjernen, og den foreslåtte løsningen bør derfor kunne aksepteres. Det er imidlertid en forutsetning at det legges til rette for å videreføre promenaden fra Torvet, under brua og langs strandlinjen fram til det omsøkte båthuset, der gangtrafikken ledes tilbake til Brogaten/Kirkegaten/Øvrebyen via f.eks. «Apotekhagen» når denne reetableres etter anleggsperioden. Det foreliggende planforslaget leder gangtrafikken inn på fellesarealet til Elvegaten Borettslag. Dette er et privat område og kommunen har pr. i dag ikke rettigheter som tilsier at gangtrafikken (offentlig gangvei) kan ledes opp her. Det må evt. arbeides videre med dette for å sikre slik atkomst. På bakgrunn av ovennevnte mener en at planforslaget slik det foreligger bør kunne anbefales. Det forutsettes at endringen innarbeides i kommende KDP for bykjernen. Arkitektonisk utforming/estetikk: Valg av bruløsning har vært en relativt omfattende prosess som startet med utarbeidelse av et silingsnotat med i alt 8-9 forskjellige alternativer for både fast og bevegelig bru. Etter hvert som kostnadene med bevegelig bru viste seg å bli svært høye, har planleggingsarbeidet og utvelgelsen av alternative utforminger, konsentrert seg mest om alternativene for fast bru. Samtidig som kostnadshensynet også har vært vektlagt ved valg av løsning for fast bru, har
både kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet fokusert på at det skal bygges en arkitektonisk og estetisk høyverdig bru som er tilpasset bygningsmiljøet i området, og at den både i hovedløsning og detaljutforming skal ha en høy kvalitet slik at det blir et estetisk løft for byen. Den endelige utformingen av brua er nå i ferd med å landes (se vedlegg) og en er av den oppfatning at den er blitt et godt kompromiss mellom hensynene til estetikk/arkitektur og kostnader, men der detaljutformingen er særskilt vektlagt for å ivareta hensynet til bygningsmiljøet og omgivelsene. Det framlagte planforslaget er supplert med illustrasjoner av to alternative utførelser for selve brubanen. I det ene alternativet er det vektlagt at fortauet på midten av brua skal bli så bredt at det gir mulighet for opphold, med utsikt over Elva både mot nord og sør. Det innebærer at brua får en «utposning» på midten, mens det andre alternativet har jevn bredde på hele brua og altså ikke denne «utposningen». Det er framholdt at kostnadene er tilnærmet like for begge alternativene slik at valget kan gjøres ut fra rent estetiske/arkitektoniske hensyn. De vedlagte fotomontasjene illustrerer godt de to alternativene.
Etter en konkret vurdering er en kommet til å ville anbefale den rettlinjede varianten. Dette alternativet framstår som noe mer ryddig, og gir etter kommunens oppfatning den beste linjeføringen. Fortauet er så bredt (3,0 meter) at det uansett vil gi mulighet til å stanse opp for å nyte utsikten både mot nord og sør, men innbyr likevel ikke i samme grad til opphold over lengre tid slik det buede alternativet gjør med en fortaubredde på opp mot 4,0 meter. Dersom US ønsker å velge alternativet med buet fortau/rekkeverk, bør det vurderes en differensiert dekke på den delen av fortauet som overstiger 3,0 meters bredde. Dette for å signalisere at utvidelsen er ment å ha en noe annen funksjon enn å være en del av det ordinære gangarealet. Dette vil fremheve at hensikten med utvidelsen er mulighet for opphold/utsikt over Elva både mot nord og sør. Bruk og utforming av «Torvet»: Torvet sør for FV44 på vestsiden av Elva brukes i dag til parkeringsplass samt til bygg for gatekjøkken. Bygging av ny bru krever at plassen må benyttes til riggområde i anleggsperioden. Dette innebærer at både parkeringsplassene og gatekjøkkenet vil måtte fjernes midlertidig. Kommunen er grunneier, og har i leieavtalen med gatekjøkkenet en hjemmel til å si opp leieavtalen på nærmere angitte vilkår dersom det er nødvendig av trafikale hensyn. Etter at anleggsperioden er over, legger reguleringsplanen opp til at plassen skal tilbakeføres med omtrent samme antall parkeringsplasser som i dag. Det legges imidlertid ikke opp til gatekjøkkendrift. I stedet viser reguleringsplanen det arealet som i dag brukes til gatekjøkken, som torg. Vedlagte illustrasjoner viser at det på dette torget tenkes anlagt et trappearrangement/amfi. Planutformingen m/bestemmelser: Planen er laget i to plannivåer; ett for vertikalnivå på bru m/landarealer og ett vertikalnivå under bru, som angir arealbruk på vannflaten og promenade under brua. Alle flatene er angitt med bestemmelsesområde «Anlegg- og riggområde». Denne bestemmelsen forutsettes fjernet/opphevet når anleggsarbeidene er ferdige. Utvidelsen av brua betinger riving av alt 3 bygninger; Brogaten 25, båthus i «Apotekhagen» samt eksisterende gatekjøkken på torvet. I planen foreslås det å gi mulighet til å oppføre nytt båthus i den nordre delen av hagen til erstatning for det som må rives. I bestemmelsenes 2a heter det bla. at «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal gjenspeile det gamle båthuset i utforming og fargevalg». Samtidig heter det avslutningsvis i samme bestemmelse at båthuset skal ha saltak. Dette harmonerer ikke helt i og med at dagens båthus har pulttak. For å unngå slike tvetydige føringer, foreslås det derfor å sløyfe knytningen til det gamle båthuset. På samme måte, og med samme begrunnelse som for bebyggelsen på Brogaten 25, bør også det evt. nye båthuset ha saltak. Det anbefales derfor at bestemmelsenes 2a, 2. avsnitt får følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg». Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 12-10 legges forslag til detaljregulering for FV 44 Ny Flekkefjord bybru, datert 8.11.2013 med følgende endringer, ut til offentlig ettersyn: 4. Reguleringsformål for Brogaten 25 endres fra Bolig/Kontor til Bolig/Forretning/Kontor.
5. Reguleringsbestemmelsenes 2a, 2. avsnitt, gis følgende ordlyd: «Båthuset ligger i kulturhistorisk bygningsmiljø (hensynssone bevaring kulturmiljø), og skal ha en tradisjonell utførelse mht. størrelse, form og materialbruk, i tråd med det øvrige bevaringsverdige bygningsmiljøet. Som en del av byggesøknaden skal det utarbeides fasadetegninger og snitt som viser takvinkel, type taktekking, kledning og fargevalg». 6. Reguleringsbestemmelsenes 2c gis følgende ordlyd: Bolig/forretning/kontor (B/F/K) Innenfor området kan oppføres bygg for kombinert formål. Bebyggelsen skal ivareta det historiske bebyggelsesmønsteret ved at bygningen(e) gis en rektangulær form med kortsiden mot sjøen. Bygningens hovedmateriale skal være tre, og ha saltak med takvinkel mellom 35 og 42 grader. Taktekking med metallplater tillates ikke. På grunn av krevende avkjørsel og vareleveranse til eiendommen tillates ikke trafikkintensiv forretningsdrift. Parkerings- og vareleveranseløsning skal være godkjent av kommunen og vegmyndighet før etablering av forretningsvirksomhet. Som del av byggesøknad skal utarbeides: fasadetegninger og snitt, samt fargepallett. redegjørelse for parkerings- og vareleveranseløsning løsning for søppel og renovasjon Det skal vedlegges illustrasjoner som viser nytt bygg i forhold til nabobygg. Tillatt utnyttelse er maks BYA=65%. Topp ferdig golv i 1. etasje skal ligge på minimum kote 2,35. Topp møne skal ligge på maksimalt kote 12,0. Krav til parkering: 1 parkeringsplass pr. boenhet. 1 parkeringsplass pr. 100m 2 kontorog forretningsareal. Det skal være snuplass for personbil på egen tomt. 16.12.2014 Utvalg for samfunn Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. I samsvar med overordnet plan Økonomi Likestilling Barn og unges oppvekstvilkår Universell utforming / tilgjengelig Klima / miljø ROS-vurdering Folkehelse Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Vurdert i saksfremstillingen: Ikke relevant: Ansvar for oppfølging: Underretning sendes til: