KURS FOR SAMFUNNSMEDISINERE Tirsdag 15. november 2016 Registerstudier Kunnskap for folkehelse Camilla Stoltenberg Direktør, FolkehelseinsHtuJet
Et kunnskapssystem for bedre folkehelse: Data fra registre, helseundersøkelser og biobanker
Bedre folkehelse God folkehelse Innovasjon Utdanning Grensesprengende Gode forskning brukererfaringer God og ny(g kunnskap FoU Næringsutvikling & nasjonal økonomisk Ressursutvikling effek7vitet
Fem hovedprioriteringer Et kunnskapsløe for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og med en UoH-sektor og en ny ins<tu=sektor innre=et mot kommunenes behov Helse- og omsorg som et næringspoli7sk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor LeHere 7lgang 7l og økt utnyhelse av helsedata Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning og med vektlegging av kompetanse og det å utvikle, utprøve og dokumentere effekter av 7ltak Sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i EUs forskningssystem
Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Kunnskap for å nå målene Vi trenger MER, BEDRE og RASKERE kunnskap Mer = både grensesprengende og triviell Bedre = høyere kvalitet, gode data, gode analyser Raskere = i sann <d, aktuell, kostnadseffek<v Kunnskapen må være <lgjengelig både i normalsituasjonen og i beredskapssituasjoner Kunnskapssystemet må sikre personvern og innbyggernes repgheter
Hva må vi vite for å drive folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenester? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer, helsefremmende faktorer, helse, trivsel, sykdom og død? Alvorlighet? ÅRSAK Hva er risikofaktor, helsefremmende faktorer og årsakene <l sykdom og død? EFFEKT Hva virker? Ny=e. Bivirkninger. KOSTNADER ERFARINGER KUNNSKAPSHULL
Når gullstandarden ikke kan brukes Randomiserte kliniske utprøvinger = RCT Når det er for <dkrevende, for dyrt, for små pasientgrupper, ikke mulig eller e<sk forsvarlig? Helseregistre og helseundersøkelser er da et godt utgangspunkt
Hierarki av metoder «Ordentlig vitenskap, gullstandarden» Eksperimentet Randomiserte kontrollerte forsøk Vurdere om sammenhengen er en årsak: Kausal inferens «annen forskning, epidemiologi for eksempel» Observasjoner Befolkningsbaserte kohortstudier
Hva slags data har vi? Helseregistre 16 «sentrale» 54+ kvalitetsregistre Andre datasamlinger: SSB, NAV Journaldata kjernejournal Forskningsdata Personlige data med <lgang for private, kommersielle aktører
Infrastruktur for kunnskap: e-helse Registre Biobank Helseundersøkelser Kliniske data Omfa=er det folk sier selv!
Biobank Norge CONOR + HUNT/ NTNU Levanger MoBa + Norwegian Institute of Public Health Oslo 14
Biobank Norge - 9 partnere University of Tromsø RHA North RHA Mid Norway NTNU University of Bergen RHA West RHA South-East University of Oslo The Norwegian Institute of Public Health (NIPH) 15
MoBa Den norske mor, far og barn-undersøkelsen 285 000 deltagere >300 prosjekter i hele Norge, i internasjonalt samarbeid Fra gene<kk og hjernens normale utvikling, via kosthold, infeksjoner, au<sme, depresjon, cøliaki og krej <l kvalitet i barnehager, skilsmisse og sosial ulikhet Biobank Blodprøver fra flere tusen deltagere er analysert for miljøgijer i «human miljøbiobank» Snart er DNA fra 70 000 deltagere analysert
1999-2007 285 000 DELTAGERE
Hva slags kunnskap kan vi få av slike data? Eksempler
Forekomst
Sykdomspulsen Oppdage utbrudd av smi=somme sykdommer <dlig. Basert på diagnosekoder fra allmennleger som FHI får anonymisert fra HELFO (KUHR). Etablert for influensa. Planlagt for andre sykdommer.
Helsevaner er spesielt vikhge for de sosiale dødelighetsforskjellene i Norge Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere som de med høy utdanning: MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere, fysisk inak<ve, alkoholkonsum, fete som de med høy utdanning: MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Strand BH, et al BMC Public Health 2014
Årsaker Metoder Oppdagelser
FolsyreHlskudd er assosiert med reduksjon i auhsme-risiko Norsk pasientregister
Effekt Hva virker?
Masseundersøkelser Masseundersøkelse for brystkrej Innført uten at man undersøkte systema<sk om det virker eller ikke Tykktarm- og endetarmskrej Innføres på en systema<sk måte Magnus Løberg, UiO 2015
Screening for tarmkre[ redder liv Gastronet Krejregisteret Dødsårsaksregisteret Folkeregisteret Screening for krej i tykktarm og endetarm reduserte forekomst og dødelighet sammenlignet med ikke å screene Holme et al. JAMA 2014
Legemidler Nordisk samarbeid Fem nordiske land med legemiddelregistre og fødselsregistre Er det trygt å bruke an<depressiva i svangerskapet? 2,3 millioner fødsler Svaret er at det e=er fire studier ikke er noe som tyder på økt risiko for fosteret Persistent pulmonary hypertension in newborn children. Kieler et al. BMJ 2012 S<llbirths and infant mortality. Stephansson et al JAMA 2013 Elec<ve termina<on of pregnancy. Kieler et al BJOG 2014 Birth defects and sibling study. Furu et al BMJ 2015 Reykjavik Iceland 0.3 mill 26 millioner innbyggere Norway 5.0 mill Denmark 5.5 mill Sweden 9.2 mill Oslo Copenhagen Stockholm Finland 5.3 mill Helsinki
Vaksine: Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Studien omfatter mer enn 117 000 fødsler fra tiden før, under eller etter pandemien i Norge Nesten 26 000 kvinner ble vaksinert mot svineinfluensa mens de var gravide Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.
Veien videre
Helseregistre 10 svakheter 1. De som har meldt inn data får for lite <lbake 2. Helseregistrene er ikke <lstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene 3. Lovverket er komplisert og u<lstrekkelig 4. Saksbehandlingen er omfa=ende og langsom 5. Organiseringen er fragmentert 6. Styringen er ikke god nok 7. Den samfunnsmessige legi<miteten er ikke sterk nok 8. Registre oppfa=es som en trussel mot personvernet 9. De teknologiske løsningene er umoderne 10. Det er for lite analyse, publisering og formidling <lpasset brukerne
Helseregistre 10+ sterke sider 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfa=er alle Unngår skjevheter, adekvate kontrollgrupper 3. Personvernvennlige Unngår <lgang <l journaler, begrenser antall variable, unngår <lgang <l personiden<fiserbare data 4. Langsik<ge og prospek<ve 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. Post-marke<ng studier 9. Betjener mange formål 10. Kostnadseffek<ve
FremHdens muligheter Re= og <lgang <l egne data Én innbygger én journal E= helseinformasjonsystem - mange formål Forskning: Fra datainnsamling <l analyse Et kunnskapssystem for bedre folkehelse HelseOmsorg21
TAKK Foto: Liv Fagervik
Regjeringserklæringen 2013 Verdigrunnlag: «Regjeringen vil bygge sin poli<kk på respekten for kunnskap.» «Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden.» «Regjeringen vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir frem<dsmuligheter for den enkelte, uanse= bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet.» «Fundamentet for vår frem<dige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet.»
«The Commission on Evidence Based Policy Making. President Obama 2016
Kommisjonens mandat Finne ut hvordan føderale datakilder kan gjøres <lgjengelige for forskning og analyse Undersøke hvordan data kan kobles sammen Utvikle en infrastruktur for å gjøre dataene <lgjengelige Anbefale robuste måter å måle resultater og evaluere <ltak Ins<tusjonalisere randomiserte kontrollerte studier Finne ut av hvordan de=e kan gjøres sam<dig som man ivaretar personvern og sikkerhet
«The precision medicine inihahve» President Obama og Francis Collins, NIH 2015
The Precision Medicine IniHaHve Cohort Program Far too many diseases do not have a proven means of prevenjon or effecjve treatments. We must gain beoer insights into the biological, environmental, and behavioral influences on these diseases to make a difference for the millions of Americans who suffer from them. Precision medicine is an emerging approach for disease treatment and prevenjon that takes into account individual variability in genes, environment, and lifestyle for each person. 1 million deltagere - 55 millioner USD er bevilget
EJerlyst: Evidensbasert polihkk «Norske poli<kere har både penger og reformvilje, men mangler kunnskap og metoder for å fastslå hvilke <ltak som fungerer» «Er det bedre at alle får, selv om ingen vet om det virker?» E=erlyser evaluering av poli<ske <ltak med sammenlignbare <ltaksgrupper og kontrollgrupper Vil teste virkningen av reform<ltak i offentlig sektor Statsviterne Sirianne Dahlum, Tore Wiig og Øyvind S Skorge. Klassekampen 5. januar 2016
Et kunnskapssystem for bedre folkehelse «Tredelte mål» Målene for helsesystemet Bedre helse Gode brukererfaringer Ressurseffek7ve tjenester
Et kunnskapssystem for bedre folkehelse «Tredelte mål» Målene for helsesystemet Målene for kunnskapssystemet God folkehelse Grensesprengende forskning Næringsutvikling & nasjonal økonomisk utvikling
Et kunnskapssystem for bedre folkehelse «Tredelt virkemiddel» Målene for helsesystemet Målene for kunnskapssystemet Forskning Virkemidlene i kunnskapssystemet Utdanning Innovasjon
Sentrale helseregistre 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister 3. Hjerte- og karregisteret 4. Meldingssystem for smi=somme sykdommer (MSIS) 5. Nasjonalt vaksinasjonsregister 6. Resistensregistrene (NORM, RAVN) 7. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 8. Reseptbasert legemiddelregister 9. Register over svangerskapsavbrudd 10. Krejregisteret 11. Gene<sk masseundersøkelse av nyfødte 12. Norsk pasientregister 13. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) 14. Forsvarets helseregister Under etablering 1. Helsearkivregisteret 2. System for bivirkningsrapportering
52 nasjonale kvalitetsregistre (2015) Helse Nord RHF Nordisk register for hidradeni7s suppura7va - HISREG Norsk Nakke- og Ryggregister Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Norsk register for analinkon7nens Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser- NORSPIS Helse Vest RHF Norsk kvalitetsregister for artrihsykdommer (NorArtriH) Det Norske Nyrebiopsiregisteret Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonalt register for lang7ds mekanisk ven7lasjon (LTMV) v Nasjonalt register for invasiv kardiologi v Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiologi Norsk porfyriregister Norsk MS Register og biobank Nasjonalt korsbåndregister Nasjonalt hoeebruddregister Nasjonalt BarnehoEeregister Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt register for kronisk obstruk7v lungesykdom (KOLS) Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Norsk Intensivregister (NIR) Norsk diabetesregister for voksne Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling Helse Midt RHF Norsk ryggmargsskaderegister - NorSCIR v Norsk hjertesviktregister v Norsk hjerneslagregister v Norsk Karkirurgisk register - NORKAR v Norsk hjerteinfarktregister Helse Sør-Øst RHF q Nasjonalt register for brystkreft q Nasjonalt register for føflekkreft q Nasjonalt register for barnekreft q Nasjonalt register for gynekologisk kreft q Nasjonalt register for malignt lymfom og kronisk lymfatisk leuke q Nasjonalt register for lungekreft q Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC) q Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Kvalitetsregister for demens v Nasjonalt hjertestansregister v Norsk Pacemaker og ICD-register Norsk kvalitetsregister for hiv (NORHIV) Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) Norsk Nefrologiregister v Det norske hjertekirurgiregisteret Gastronet Nasjonalt kvalitetsregister for døvblindhet Nasjonalt traumeregister Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK) Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- 46 og ungdomsdiab
Andre datasamlinger Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO) Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsepng, fødeland m.m.) Folkeregisteret
Kommunalt pasient- og brukerregister Foreslå= oppre=et i Primærhelsemeldingen Meld. St. 29 (2014-2015) Stor<nget har vedta= å etablere registeret
Kommunalt pasient- og brukerregister Hovedformålet med det nye kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR) er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter Opplysningene i registeret skal også være en vik<g datakilde for sta<s<kk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning, som er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester
Kommunalt pasient- og brukerregister Omfa=er Tjenester e=er helse- og omsorgstjenesteloven Tjenester e=er tannhelsetjenesteloven Private helsetjenester som ytes utenfor helseforetak uten avtale med kommune eller fylkeskommune
Nasjonalt legemiddelregister Reseptregisteret Legemiddelbruk i sykehus, sykehjem og andre ins<tusjoner Samordne med ehelse, eresept, kjernejournal, EPJ, mange ini<a<v i sykehus
HO21-strategien Et kunnskapssystem for folkehelse Folkehelseins<tu=et kan bidra <l alle deler av de=e kunnskapssystemet
Komponenter i kunnskapssystemet Behovsiden<fikasjon Forbedring Data Evaluering Forskning og analyser Bruker- medvirkning Formidling IverksePng
Takk!