Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 14 juni 2016 Råd om 12 prioriterte forbedringstiltak for arbeidet med helhetlig vannforvaltning I mandatet fremgår det at Direktoratsgruppen skal medvirke til at Norge oppfyller kravene i vannforskriften og vanndirektivet, og gi råd og ta initiativ overfor Departementsgruppen. Basert på en omfattende spørreundersøkelse om planarbeidet 2010 2015 og påfølgende prioriteringer, er Direktoratsgruppens råd til departementsgruppen at de følgende 12 forbedringstiltak. Direktoratsgruppen anser dette for å være prioriterte hovedgrep for å oppnå en forenklet og mer effektiv gjennomføring av vannforskriften, og legge grunnlaget for bedre, reviderte planer i 2021: Statlig styring 1. Tydeligere fellesføringer 1 om deltakelse i planarbeid og gjennomføring 2. Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter 3. Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Arbeidet i vannregionene 4. Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene 5. Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet 6. Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 7. Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning 8. Enklere og mer effektiv planprosess 9. Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven Veiledning og verktøy 10. Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt 11. Revidert og forbedret veiledning 12. Videreutviklet og forbedret Vann-nett Mange av disse prioriterte forbedringstiltakene er vinn-vinn tiltak som vil gi positiv effekt på flere av de 11 temaområdene som er evaluert. 1 Begrepet «fellesføringer» kommer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin rapport «Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning» (2014:07) som bl.a. påpeker at «samordningsdepartementer kan få inn såkalte fellesføringer i alle tildelingsbrev slik at samtlige virksomheter pålegges samordningsråd fra sentralt hold, for eksempel om å ivareta et tverrsektorielt hensyn».
A. Bakgrunn for de prioriterte forbedringstiltakene Behovet for evaluering og forbedringer Vi står ved et vannskille. Første runde med å utarbeide regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hele landet er avsluttet. Planene er vedtatt i fylkestingene, og ligger til departementsgodkjenning før de skal rapporteres til ESA. Planene skal følges opp og tiltaksprogrammene gjennomføres i årene 2016-2021, tiltak skal være operative og rapporteres ved utgangen av 2018. Planene skal revideres hvert sjette år, første gang til 2021. Fordi vannforvaltningsplanene skal revideres regelmessig er det viktig at vi benytter muligheten til å lære mest mulig av denne første, landsdekkende planleggingsfasen 2010-2015. Dette vil gi et grunnlag for å gjennomføre tiltak som kan forbedre, effektivisere og forenkle arbeidet i kommende faser, og dermed legge grunnlaget for bedre, reviderte planer i 2021. Det vil være viktig å få gjennomført flest mulig av forbedringstiltakene så tidlig som mulig i fasen 2016-2021, slik at de rekker å gi positiv effekt i planarbeidet. Arbeidet med evalueringen I Direktoratsgruppens møte 24. september 2014 diskuterte gruppen behovet for evaluering av organisering og revidering eller nytt veiledningsmateriale, med sikte på å forbedre planarbeidet 2016-2021. I møter 20. og 21. januar 2015 jobbet Direktoratsgruppen med bidrag fra Nasjonal referansegruppe fram forslag til tema for evaluering av planarbeidet 2010-2015. Et utkast til opplegg for evaluering ble drøftet på møte mellom Direktoratsgruppen og Nasjonal referansegruppe 21. april 2015. Direktoratsgruppen besluttet å gjennomføre en bred spørreundersøkelse i vannforvaltningen på alle nivåer for å få et representativt grunnlag for evalueringen. I tillegg var det enighet om å anbefale interne evalueringer hos myndighetene i Direktoratsgruppen og organisasjonene i Nasjonal referansegruppe. Den brede spørreundersøkelsen ble gjennomført i oktober og november 2015. Totalt ble spørreundersøkelsen sendt til nær 1400 aktører fra lokalt, regionalt og direktorats- nivå innen vannforvaltningen, hvorav 249 responderte. Kjernegruppen på 123 involverte i vannforvaltningen bestod av direktoratsgruppen, nasjonal referansegruppe, vannregionmyndigheter, fylkeskommuner, og prosjektledere i vannområdene. Her fikk man en svarprosent på over 38 %. Spørreundersøkelsen hadde spørsmål med lukkede svaralternativer samtidig som det er mange åpne kommentarfelt. Resultatene fra undersøkelsen blir dermed både statistikk, men ikke minst en stor mengde kvalitative data som gir dypere innsikt i de opplevde utfordringer og forslag til forbedringer fra aktører fra ulike nivå. Hensikten med undersøkelsen var å framskaffe et bredest mulig vurdering fra alle nivåer, å samle kommentarer på utfordringer i arbeidet, og særlig å motta konkrete forbedringsforslag for kommende faser. 1
Resultatene av spørreundersøkelsen Resultatene av evalueringen er gitt i vedlagte rapport «oppsummering av spørreundersøkelse evaluering av vannforskriftarbeidet 2010 2015». De 44 utsagnene med lukkede svaralternativer i spørreundersøkelsen var «positive» utsagn basert på målsetninger og oppgaver i vannforskriften, plan- og bygningsloven, samt mandater og oppdragsbrev. Totalt sett var respondentene mer enige enn uenige til 42 av 44 utsagn, noe som må sies å være et svært positivt resultat. Miljødirektoratet har hentet ut statistikk og sortert de innkomne kommentarene om opplevde utfordringer og forslag til forbedringer fra spørreundersøkelsen. Dette er grunnlaget for vedlagte rapport som oppsummerer resultatene. Deretter ble prioriteringer med utgangspunkt i innkomne utfordringer og forbedringsforslag drøftet i Direktoratsgruppens møte 16. og 17. februar. Nasjonal referansegruppe deltok med innspill første dag i møtet. Her hadde direktoratene og organisasjonene også mulighet til å bidra med relevante momenter fra sine interne evalueringer. Dette notatet med konkrete, prioriterte forbedringstiltak for oversendelse til Departementsgruppen ble behandlet av Direktoratsgruppen 19. og 20. april 2016. Nasjonal referansegruppe bidro med innspill 19. april. Mange av disse prioriterte forbedringstiltakene er vinn-vinn tiltak som vil gi positiv effekt på flere av de 11 temaområdene som er evaluert. Spørreundersøkelsen har resultert i et stort antall konkrete og detaljerte forbedringsforslag ut over de 12 hovedgrepene som Direktoratsgruppen har prioritert fram her. Disse tar Direktoratsgruppen med seg i det videre arbeidet i de tematiske prosjektene som jobber med å utarbeide eller revidere veiledning, samt opplæring og oppfølging av arbeidet regionalt og lokalt. B. Om de 12 prioriterte forbedringstiltakene Basert på innspillene fra spørreundersøkelsen har Direktoratsgruppen med innspill fra Nasjonal referansegruppe prioritert frem 12 forbedringstiltak for oversendelse til Departementsgruppen. Rådene er på tre ulike nivåer: statlig styring (hovedsakelig departementenes ansvar), arbeid i vannområdene (hovedansvar direktorater og vannregionmyndigheter), og veiledning og verktøy (hovedansvar direktoratene). På de neste sidene er forbedringstiltakene begrunnet og utdypet. For tiltak 1 og foreligger i tillegg egne dokumenter med råd fra direktoratsgruppen til departementsgruppen. Notatet har følgende vedlegg: Oppfølging av de enkelte forbedringstiltak. Utsjekk mot «key imlementation gaps» i OECD Multi-level Water Governance Initiative (2011). Utsjekk mot OECD Principles on Water Governance (2015). Oppsummering av spørreundersøkelse evaluering av vannforskriftarbeidet 2010 2015. 2
Statlig styring 1. Tydeligere fellesføringer 2 om deltakelse i planarbeid og gjennomføring Det har vært uklare forventninger til leveranse og deltagelse fra sektormyndighetene. Det har i flere regioner vært variabel deltagelse fra enkelte sektormyndigheter. Hva sektormyndighetens rolle skal være i VRU har fremstått som uklart. Dette har blitt opplevd som at arbeidet har blitt nedprioritert av enkelte myndigheter. Det har vært til dels betydelig sektortankegang, der sektorens egne interesser har stått i veien for en helhetlig tilnærming. Statlig styring må bidra til forventningsavklaring for hvordan sektorene skal delta på ulike ansvarsområder og ulike nivå i planleggingen. Nasjonale føringer innen ulike sektorer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Deltagelsen fra sektormyndigheter må tilpasses ansvarsområde og forvaltningsnivå. Koblingen mellom prosessreglene i plan- og bygningsloven og vannforskriften må klargjøres. Departementene. Se separat dokument «Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning 2016-2021». 2. Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter På flere felt har det vært sene eller manglende nasjonale avklaringer og føringer. Det fremstår som om ambisjonsnivået ikke har vært avstemt mellom departementene på forhånd, og det brukes for lang tid på prinsipielle avklaringer. I planarbeidet har dette medført en opplevd målkonflikt mellom nasjonale sektormål og regionale eller lokale mål. Tydelige nasjonale målavklaringer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Grenser for handlingsrom og ambisjonsnivå innen den enkelte sektor må på plass. Dette vil også bidra til en tydeliggjøring og klargjøring av det regionale handlingsrommet. Departementene. Tiltaket bidrar også til tiltak nr. 8. 2 Begrepet «fellesføringer» kommer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin rapport «Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning» (2014:07) som bl.a. påpeker at «samordningsdepartementer kan få inn såkalte fellesføringer i alle tildelingsbrev slik at samtlige virksomheter pålegges samordningsråd fra sentralt hold, for eksempel om å ivareta et tverrsektorielt hensyn». 3
3. Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Det har vært generell mangel på ressurser til arbeidet. Manglende finansiering av overvåking har ført til at kunnskapsgrunnlaget om vannforekomstene i mange tilfeller er for dårlig, og i tillegg har det gitt mangelfullt beslutningsgrunnlag om kostnader og nytte. Manglende langsiktig finansiering har medført lav forutsigbarhet i arbeidet, dette gjelder for eksempel bemanning i vannområdene, vannregionene og sektormyndighetene. Det må etableres en mer langsiktig og forutsigbar ressurssituasjon som er tilpasset det nasjonale ambisjonsnivået. Departementene. Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 4 og 7. Arbeidet i vannregionene 4. Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene Kommunene har en nøkkelrolle for å oppnå god lokal forankring og medvirkning, men mange vannområder har hatt utilstrekkelig organisering med utydelig mandat og manglende betingelser for arbeidet. Vannområdekoordinator fremheves som en nøkkel til suksess i vannområdene, men mange har hatt uforutsigbare ansettelsesforhold og flere har sluttet. Ikke alle sentrale og regionale myndigheter har mulighet til å delta på vannområdenivå. Forbedringspunkter: Det må etableres en stabil samfinansiering av vannområdekoordinatorer mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Direktoratene må sørge for at veiledning er god, lett å følge og ferdig i tide. Vannregionmyndighetene må se på organiseringen av vannområdene og harmonisere planarbeidet. Det må legges til rette for at sentrale og regionale kan myndigheter delta med innspill til arbeidet i vannområdene, direkte eller via vannreigonmyndigheten. Arbeidet tydeliggjør at det er behov for miljøkompetanse i mange av kommunene for å følge opp vannforvaltningen. Departementene (finansiering - se tiltak nr. 3). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområdene). Vannregionmyndighetene (tilrettelegging for innspill fra ulike myndigheter). Tiltaket bidrar også til tiltak nr. 7 4
5. Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet Detaljeringsgraden ned på hver vannforekomst har vært for høy. Det har ført til at forvaltningsplanene har blitt ugjennomtrengelige, og helheten i nedbørfeltene med tilhørende kystområder faller bort. Arbeidet mangler en logisk rød tråd fordi miljømålene står i forvaltningsplanen og tiltakene skilles ut tiltaksprogrammene. Grunnlaget for lokalt eierskap reduseres når tiltaksprogrammene ikke kobles til nedbørfeltet, men er koblet til hver vannforekomst og kun framstilt samlet på vannregionnivå. Tiltakstypene i tiltaksmodulen er for detaljerte og foregriper sektorbehandlingen. Forbedringspunkter: Planene og tiltaksprogrammene må utarbeides på mer håndterbart og overordnet nivå, med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder. Gruppering av vannforekomster med samme vanntype og påvirkningsbilde vil redusere detaljomfanget og dermed arbeidsbyrden, og muliggjøre bruk av representativ overvåking som begrenser samlet overvåkingsbehov. Inndelingen av vannforekomster må harmoniseres nasjonalt. Det må skilles mellom grunnleggende tiltak og supplerende tiltak. Antall tiltakstyper må reduseres, og sektorenes (og tiltakshavers) virkemidler og ansvar må tydeliggjøres i et felles dokument. Veiledningsmateriale og maler må gjennomgås og bygges opp på nytt basert på de ulike evalueringene erfaring fra andre land, samt råd fra kollegavurdering av tiltaksprogram for Glomma. Vann-Nett må systematiseres og forbedres. Direktoratsgruppen har hovedansvaret og må få mandat og ressurser til å gjøre denne jobben. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Direktoratsgruppen (verktøy se tiltak nr. 12). 6. Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Vannforvaltningsplanene mangler tydelige prioriteringer og avgrensing knyttet til måloppnåelse. Tiltakene kom inn for seint i planprosessen slik at prioriteringene ikke kunne gjøres. Planene og tiltaksprogrammene mangler både overslag over kostnader og vurderinger av nytte, særlig kvalitative beskrivelser av økosystemtjenestene fra vannmiljøet. Forbedringspunkter: Prioriteringer innenfor de ulike problemområdene må gjøres, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I planarbeidet er det viktig å fordele tiltakene geografisk og over tid (planperiodene) og vurdere miljømåloppnåelse. Når sektorene deltar med forslag til tiltak må de samtidig gjøre sine prioriteringer og ta stilling til måloppnåelsen og eventuell tidsutsettelse. Direktoratene må utarbeide økonomiveiledning som en integrert del av arbeidet med tiltaksprogrammene. Det må også gjøres en jobb på hvordan framstille og verdisette økosystemtjenestene og nytten av disse. Uforholdsmessige kostnader er særlig knyttet til vurdering av mindre strenge miljømål, her trenges det veiledning og føringer om hvilket nivå og hvem som skal gjøre disse vurderingene. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). Den enkelte myndighet (delta med forslag til tiltak og prioriteringer). 5
7. Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning Det har vært lav medvirkning i alle ledd i vannregionene. Involvering fra frivillige organisasjoner, allmenne interesser, privat sektor, politikere og enkeltpersoner har vært for dårlig. Arbeidet har ikke foregått på et nivå som engasjerer folk. Informasjonen har vært for lite tilpasset de enkelte målgruppene. Fremmedgjørende kommunikasjon («stammespråk») har skapet distanse. Tilgjengelige verktøy for synliggjøring av planarbeidet for allmennheten har manglet. Miljømålene har ikke blitt oversatt til brukermål slik at folk forstår betydningen av arbeidet. Det er usikkerhet i vannområdene og vannregionene om hvordan informasjonen som kommer fra interessentene skal ivaretas og brukes videre. Finansiering av lokale koordinatorer som kan ivareta informasjon og medvirkning på det lokale nivået har vært usikker. Gode erfaringer bør fremheves og synliggjøres, herunder ved bruk av eksempelvassdrag. Arbeidet bør framsnakkes, og budskapet spisses med klart språk tilpasset folk flest. Det bør utarbeides verktøy for å ivareta brukermål og erfaringsbasert kunnskap. Det må etableres en stabil samfinansiering av vannområdekoordinatorer mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Departementene (finansiering av vannområdekoordinatorer se tiltak nr. 3 og 4). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11, verktøy se tiltak nr. 12). Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområdene se tiltak nr. 4). 8. Enklere og mer effektiv planprosess Det har vært krevende å forholde seg til mange forvaltningsenheter (vannområder, vannregioner). Lange høringsfrister (6 måneder) i tre runder oppleves som unødig ressurskrevende. Det er utfordrende å formidle at gjennomføring av vedtatt plan skal skje samtidig med oppstart av ny planleggingsperiode. Føringer fra nasjonalt hold om ambisjonsnivå har manglet. Slå sammen høring av planprogram og vesentlige vannforvaltningsspørsmål (se separat dokument med råd der dette er konkretisert som del av overordnet framdriftsplan 2016 2021). Tydelige nasjonale målavklaringer (tydeliggjøring av ambisjonsnivået) må foreligge i forkant av planarbeidet. Departementene (frister for arbeidet 2016 2021 inn i 28 i vannforskriften). Departementene (tydeligere målavklaringer - se tiltak nr. 2). Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11) Se separat dokument «Overodnet framdriftsplan 2016-2021: Råd om oppdatering av tidsfrister i vannforskriftens 28». 6
9. Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven Koblingen mellom de regionale vannforvaltningsplanene og kommunal planlegging er for dårlig. Dette gjelder både strategisk planlegging og arealplanlegging. Koblingen mellom vannforvaltningsplanene og kommunale areal- og samfunnsplaner, og mellom vannforvaltningsplanene og regionale planer må styrkes. Vann må være tidlig utredningstema i all arealplanlegging, med fokus på avbøtende tiltak. Veiledning til kommunene fra fylkeskommunene og fylkesmennene må bli bedre og tydeligere. Departementene (viktig at KMD deltar). Direktorater og regionale myndigheter med ansvar for planveiledning. Veiledning og verktøy 10. Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt Det har vært vanskelig å forstå planprosessen og på hvilket tidspunkt det er viktig å delta. Uklarhet om direktoratenes roller og ansvar, spesielt regionalt, har vanskeliggjort arbeidet. Det har vært utfordrende å få politisk forankring av arbeidet. Mange andre interessenter har også hatt vansker med å forstå både egen og andres rolle i arbeidet. Det må sikres felles forståelse og økt eierskap, både politisk og administrativt innenfor den enkelte sektor. Derfor trengs det avklaring av roller og ansvar. Særlig viktig er det å beskrive vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet (regional planmyndighet og prosessleder). Det må legges til rette for at alle kan delta på rett måte til rett tid. Direktoratsgruppen (veiledning se tiltak nr. 11). 7
11. Revidert og forbedret veiledning De fleste veilederne oppleves som for lange og for tunge (detaljerte, kompliserte, med stammespråk). Uklar veiledning fører til usikkerhet knyttet til miljømålfastsettelse (begrunnelse, pålitelighet, utsettelse og unntak). Resultatet av uklar veiledning er at vurderinger i de ulike vannregionene ikke er harmoniserte (f.eks. graden av påvirkning). Veiledere må komme i god tid, så de kan legges til grunn for planprosessen. Veilederne må være kortere og mer presise, og følges opp av seminarer, kurs og opplæring. Mer målrettet veiledning til spesifikke målgrupper bør utarbeides. Veiledere bør knyttes bedre sammen, for eksempel karakteriserings-, klassifiserings- og overvåkningsveilederen. Forholdet mellom de miljøfaglige formkravene (maler, tabeller, kart) og den regionale planleggingen (politikk, prioriteringer) bør gjøres mer tydelig. Direktoratsgruppen. Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10. 12. Videreutviklet og forbedret Vann-nett Vann-nett oppleves ikke som særlig brukervennlig. Eksisterende kunnskap er ikke brukt i tilstrekkelig grad, og det fører til at flere ikke stoler på kunnskapsgrunnlaget. Vann-nett har fokus på vannforekomstnivå, mens brukerne påpeker behovet for større vassdragsorientering (nedbørfelt med tilhørende kystområder). Det må avklares hva som er formålet med Vann-Nett og hva man skal kunne bruke det til. Vannnett må bli mere brukervennlig, lettere å finne frem i, og det må bli lettere for «folk flest» å finne informasjon om sitt vassdrag. Det er viktig å fortsette arbeidet med å få inn relevante datasett fra sektorene. Miljødirektoratet og NVE (drift og utvikling av Vann-nett) Den enkelte myndighet (delta med data og informasjon om påvirkninger, tiltak etc.). Tiltaket bidrar også til tiltakene nr. 5 og 7. 8
Vedlegg 1: Oppfølging av de enkelte forbedringstiltak Nedenfor er det angitt hvilken oppfølging som forutsettes for gjennomføring av de enkelte forbedringstiltak: A. Departementsgruppen (føringer, avklaringer, ressursrammer) B. Direktoratsgruppen (ny/revidert veiledning, videreutvikling av verktøy etc.) C. Vannregionmyndighetene (oppfølging av vannområder, tilrettelegging for deltakelse) D. Den enkelte myndighet (delta med data og informasjon om påvirkninger, forslag til tiltak og prioriteringer) 1 2 3 Statlig styring Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak Arbeidet i vannregionene A: DEP GR B: DIR GR C: VRM XX XX XX D: Den enkelte myndighet 4 Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene XX XX XX 5 6 7 Redusert detaljeringsgrad i planarbeidet Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning X X X 8 Enklere og mer effektiv planprosess X X X X X 9 Bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven X X Veiledning og verktøy 10 Tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt X 11 Revidert og forbedret veiledning X 12 Videreutviklet og forbedret Vann-nett X X For alle forbedringstiltakene gjelder at det vil være behov for at nye føringer, forbedringer og veiledning formidles gjennom kurs og opplæring, som igjen skal føre til justert praksis hos de relevante aktørene nasjonalt, i vannregioner og i vannområder. 9
Vedlegg 2a: Utsjekk mot «key imlementation gaps» i OECD Multi-level Water Governance Initiative (2011) OECD har i en periode arbeidet med «flernivå samstyring» av vannforvaltning som tema. De har gjennomgått vannforvaltningen i 17 land, og basert på erfaringene har OECD utarbeidet en rapport som gjennomgår typiske «Implementation gaps» i vannforvaltning og gir «Preliminary Gudelines» (2011). Dette ble så fulgt opp med «OECD Principles on Water Governance» i 2015. Link til OECD rapport «Water Governance in OECD: A Multi-Level Approach (2011)» Vi har her vurdert om de foreslåtte forbedringstiltakene også vil bidra til å dekke OECDs «Implementation gaps», som en indikasjon på om de 12 forbedringstiltakene dekker de fleste viktige aspekter ved vannforvaltning. Tall i parentes viser til nummer på forbedringstiltak foran i dokumentet. OECD (2011) «Key implementation gaps in water policy» Administrativt gap: Mismatch mellom nedbørfelt og administrative grenser. Adresserer forbedringstiltakene våre denne utfordringen? JA: Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4) og planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5). Informasjons gap: Ulike aktører sitter med ulik informasjon. JA: Fellesføringer om deltakelse fra sektorene, bl.a. med informasjon (1) videreutviklet og forbedret Vann-nett (12) og bedre informasjon (7). 10
OECD (2011) «Key implementation gaps in water policy» Adresserer forbedringstiltakene våre denne utfordringen? Sektoriserings gap: Relevant myndighetsansvar innen vannforvaltning er spredd på mange departementer og direktorater. JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1). Kapasitets gap: Utilstrekkelig vitenskapelig, teknisk og institusjonell kapasitet til vannforvaltningen. JA: Revidert og forbedret veiledning (11), og tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). Finansierings gap: Uforutsigbar eller utilstrekkelig finansiering, som undergraver gjennomføring av plikter og nødvendige investeringer. JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). Mål gap: Ulike sektormål hindrer omforente mål og felles motivasjon. JA: Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter (2). Pålitelighets gap: Utfordringer med å skape en pålitelig/harmonisert praksis på tvers, grunnet ulik grad av forpliktelse, oppmerksomhet eller deltakelse/medvirkning. JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt (10), revidert og forbedret veiledning (11). 11
Vedlegg 2b: Utsjekk mot OECD Principles on Water Governance (2015). OECD har i en periode arbeidet med «flernivå samstyring» av vannforvaltning som tema. De har gjennomgått vannforvaltningen i 17 land, og basert på erfaringene har OECD utarbeidet en rapport som gjennomgår typiske «Implementation gaps» i vannforvaltning og gir «Preliminary Gudelines» (2011). Dette ble så fulgt opp med «OECD Principles on Water Governance» i 2015. Link til OECD rapport «OECD Principles on Water Governance (2015)». Vi har her vurdert om de foreslåtte forbedringstiltakene treffer «OECD Principles on Water Governance», som en indikasjon på om de 12 forbedringstiltakene dekker de fleste viktige aspekter ved vannforvaltning. Tall i parentes viser til nummer på forbedringstiltak foran i dokumentet. OECD (2015) «OECD Principles on Water Governance» 1. Ansvar og roller for vannforvaltning må plasseres og skilles tydelig (politikk, regelverksutvikling, myndighetsutøvelse, forvaltning) samtidig som samarbeidet mellom de ansvarlige myndighetene må styrkes. 2. Forvalte vann på passende nivå, med helhetlig, nedbørfeltbasert forvaltning som reflekterer lokale forhold og samtidig styrker koordinering mellom nivåene. 3. Oppmuntre til omforente løsninger gjennom effektiv tverrsektoriell samordning, særlig mellom politikkområdene for vann, miljø, helse, energi, landbruk, industri, arealplanlegging og arealbruk. Adresserer forbedringstiltakene våre dette prinsippet? JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt JA: Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4), planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5). JA: Tidligere avklaring av nasjonale målkonflikter (2), bedre samordning med andre planer etter plan- og bygningsloven (9). 12
OECD (2015) «OECD Principles on Water Governance» 4. Ansvarlige myndigheters kapasitet må tilpasses behovet for å håndtere de komplekse vannforvaltnings-utfordringene, med nødvendig kompetanse til å utføre sine plikter 5. Nødvendig, konsistent, sammenliknbar og beslutningsrelevant data og informasjon må fremskaffes, oppdateres og deles. Kunnskapen må brukes til å veilede, vurdere og forbedre vannforvaltningen. 6. Sikre at styringen av vannforvaltningen blir en pådriver for finansiering av vannforvaltningen, og bevilge budsjetter effektivt, forutsigbart og til rett tid. 7. Sikre at robust regelverk for rammer for vannforvaltningen gjennomføres og håndheves effektivt, for å oppnå samfunnsnytte. 8. Legge til rette for utprøving av innovativ styring av vannforvaltning på tvers av ansvarlige myndigheter, myndighetsnivåer og relevante aktører. 9. Sikre at hovedregelen blir harmonisert og pålitelig praksis på tvers av politikkområder og sektormyndigheter i vannforvaltningen, for å sikre tillit og etterprøvbarhet i beslutningsprosessene. 10. Legg til rette for bred medvirkning for interessenter, med sikte på å motta informerte og resultatorienterte bidrag til utformingen og gjennomføringen av vannforvaltningen. 11. Legg til rette for at vannforvaltningen kan håndtere avveininger mellom behovene til ulike brukere av vann, og mellom generasjoner. 12. Fremme regelmessig vurdering og evaluering av vannforvaltningen og organiseringen, sikre offentlighet om resultatene, og foreta justeringer når det er nødvendig. Adresserer forbedringstiltakene våre dette prinsippet? JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3), revidert og forbedret veiledning (11). JA: Videreutviklet og forbedret Vann-nett (12), Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3) JA: Tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (6), tilstrekkelige ressurser til kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak (3). JA: Utprøving av organisering i pilotvannområder var et eksempel på dette, planarbeid med utgangspunkt i nedbørfelt med tilhørende kystområder (5), harmonisert og stabil koordinering i vannområdene (4). JA: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring (1), tydeliggjøre roller og ansvar i vannområdene, vannregionene og nasjonalt (10), revidert og forbedret veiledning (11), bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7). JA: Bedre informasjon og tilrettelegging for medvirkning (7). JA: Tydeligere prioritering i vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (6). JA: Den utførte evalueringen med tilførende forbedringstiltak er et eksempel på dette. Se i tillegg Riksrevisjonens arbeid og NIBRs undersøkelser, samt Peer Review av Glomma. 13