Krise med plan - legionellautbruddet Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Fredrikstad juni 2016 SVEIN RØNSEN

Like dokumenter
Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Risikokommunikasjon utfordringer og erfaringer

Legionella - Forskriftsendringer-

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Kommunikasjon ved akutte kriser

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

GIS i kommunens beredskap etter legionellautbruddet i 2005

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions

Støy og lokal luftforurensning - Lovgivning med forankring hos ulike myndigheter, en utfordring for lokalt samarbeid?

Helse- og sosialberedskap

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

vannverk under en krise (NBVK)

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnsmedisinsk beredskap

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)

Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Tverrfaglig samarbeid ved

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Noen helseberedskapstemaer

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

ETEC utbrudd på et hotell i min kommune

Informasjonsberedskapsplan

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Legionellautbrudd i Østfold

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

1. Dagens plan- og bygningslov er lite egnet for å håndtere nasjonale akuttsituasjoner

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Skredet i Råbygda

Nasjonal helseberedskap

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Overordnet beredskapsplan

Kommunal samfunnsmedisin

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Overordnet beredskapsplan

Klamydia i Norge 2012

Noen erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Transkript:

Krise med plan - legionellautbruddet 2005 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Fredrikstad 15.-17. juni 2016 SVEIN RØNSEN

Innhold Hva var de beredskapsmessige utfordringene? Hvordan håndterte kommunene utfordringene? Smitteoppsporingen Informasjonsarbeidet (bare summarisk) Noen viktige erfaringer fra utbruddshåndteringen

Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold kommuneoverlegene i Sarpsborg og Fredrikstad om 3 legionellatilfeller. Tilsvarende melding har nettopp gått til Nasjonalt folkehelseinstitutt. I løpet av ettermiddagen stiger antall tilfeller til 11.

Tanker etter at meldingen er mottatt Dette kan bli en omfattende jobb Mediene vil spille en stor rolle Har vi forutsetninger til å takle situasjonen? JA! Lover, forskrifter og planverk er godt kjent og sier hva vi skal gjøre Vi har kompetent personell lokalt, og vi vil utvilsomt få faglig støtte fra Folkehelseinstituttet Dette skal vi klare!

Hva er problemet? Mennesker har blitt alvorlig syke, flere kan bli det. Kanskje noen dør. En smittekilde har vært aktiv, kanskje sprer den fortsatt smitte Når utbruddet har blitt kjent, kan befolkningen bli engstelig Noen av de smittede bor i Sarpsborg, noen i Fredrikstad

Hva må gjøres? De syke må få adekvat diagnostikk og behandling (sykehusets ansvar) Smittekilden må oppspores og stanses (kommunehelsetjenestens ansvar. Ikke alltid mulig!) Befolkningen og helsetjenesten må få informasjon for å innrette seg hensiktsmessig og ikke få unødig angst (først og fremst kommunehelsetjenestens ansvar) Nasjonale myndigheter må orienteres

Hva styrer det vi skal gjøre? Lover Smittevernloven med forskrifter Kommunehelsetjenesteloven (nå folkehelseloven) med forskrifter Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrift Planer Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan Plan for samordnet kriseledelse Informasjonsplan Fagkunnskap Kunnskap om Legionellasykdommer, Legionellabakterier og innretninger som kan spre smitte Fagkunnskap innen informasjon

Hvilke kommunale ressurser har vi? Kommuneledelsen Fullmakter, støtte Avdeling for miljørettet helsevern Teknisk-hygienisk fagkunnskap, databasert miljøovervåknings- og miljøberegningssystem (AIRQUIS), oversikt over kjøletårn, personell Helsesøstertjenesten Fagkunnskap om smittevern, personell Geodataavdelingen Digitale kart, befolkningsdata mv. Informasjonsavdelingen Fagkunnskap, personell, nettverk Lokaler

Hvilke eksterne ressurser kan vi bruke? Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagkunnskap innen smittevern, epidemiologi, miljørettet helsevern, mikrobiologi Faglige nettverk på instituttet og internasjonalt Administrative nettverk (HOD, SHdir, Helsetilsynet) Evt. Sosial- og helsedirektoratet og Helsetilsynet

Hva ble gjort umiddelbart? De to kommuneoverlegene besluttet å håndtere saken i fellesskap Kommuneoverlegene varslet umiddelbart ordfører, rådmann og informasjonssjef i de to kommunene Kommuneoverlegene satte umiddelbart avdeling for miljørettet helsevern i begge kommuner i gang med å kontakte kjøletårneiere

Lørdag ettermiddag Kl. 16.50 ble første pressemelding sendt ut Kl. 17.00 var kjøletårneierne informert. De fleste valgte å stenge sine tårn Kl. 17.00 startet kommuneoverlegene foreløpige intervjuer med de 11 som da var blitt meldt syke. Intervjuene pågikk med mange avbrudd til midnatt. Ingen åpenbare fellestrekk mellom pasientene Kl. 19.10 ble det holdt utbruddsmøte ved Folkehelseinstituttet Kl. 20.00 ble forslag til opplegg og intervjuskjema sendt kommuneoverlegene. Det ble avtalt møte neste morgen.

Strategier Det ble laget strategi for smitteoppsporing Det ble laget informasjonsstrategi Strategiene ble evaluert fortløpende på daglige møter morgen og ettermiddag Flere prosesser måtte løpe parallelt og var avhengige av hverandre

Arbeidshypotesen Smittekilden var aktiv noen dager fra 7. mai Smittekilden er et kjøletårn Ingen felles innendørs oppholdssteder for pasientene Bare kjøletårn har potensial til vid spredning Pasientene finnes over et stort område, og noen av dem har beveget seg lite Vanligste årsak til store utbrudd Vinden har spredd bakteriene opp/ned langs Glomma

Tre linjer i etterforskningen: MILJØUNDERSØKELSER Driftsendringer og driftsrutiner for alle kjøletårn Prøver fra alle kjøletårn Obs: Legionella finnes i alle kjøletårn EPIDEMIOLOGISKE UNDERSØKELSER Pasientenes bosted og bevegelser Risikoberegninger MIKROBIOLOGISKE UNDERSØKELSER Prøver fra pasienter (Sykehuset Østfold) DNA-analyser av prøver (Folkehelseinstituttet) Obs: Samme DNA-profil kan finnes i flere kjøletårn Sammenlikne miljø- og pasientprøver Deretter: Sammenholde data fra de tre undersøkelsene

Datainnsamling pasienter Helsesøstre fra begge kommuner ble innkalt for å intervjue pasientene, som etter hvert ble 55, etter skjemaet som var utarbeidet av FHI. Arbeidet startet søndag morgen og fortsatte så lenge nye tilfeller ble påvist, nesten 3 uker. Godt samarbeid med sykehuset. Personell fra FHI la fortløpende dataene fra skjemaene inn i et utbruddsprogram GIS-eksperter overførte dataene til et geografisk informasjonssystem knyttet til dataverktøy for spredningsanalyser

Datainnsamling kjøletårn Miljøingeniører fra de to kommunene (styrket med to fra Stavanger) besøkte alle bedrifter med kjøletårn Dataene ble lagt inn i GIS

Epidemikurve Antall tilfeller 10 5?? Utbruddet oppdaget 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Første sykdomsdag Forklaring Bosted = et sikkert tilfelle Fredrikstad, Sarpsborg? = et mistenkt tilfelle Sør-Varanger = tid i Fredrikstad, Sarpsborg Lørenskog To med foreløpig ukjent sykdomsdag Hurum Halden Moss

Kartdatabase Pasientenes bosted Pasientenes bevegelser i aktuelle perioder Kjøletårnenes plassering Kjøletårnenes spredningsområder per dag Radius av ulik lengde Soner, basert på meteorologisk modellering av aerosolspredning Antall beboere i alle deler av kartet

Pasientenes bosted og kjøletårn

Alders- og kjønnsfordeling Aldersgruppe K M Totalt 30-39 1 1 40-49 2 4 6 50-59 1 5 6 60-69 6 9 15 70-79 5 9 14 80-89 6 5 11 90-99 2 2 Totalt 22 33 55

Kommune- og kjønnsfordeling Kommune K M Totalt Fredrikstad 7 12 19 Sarpsborg 14 17 31 Lørenskog 1 1 Halden 1 1 Moss 1 1 Sør-Varanger 1 1 Hurum 1 1 Totalt 22 33 55

Pasienter per 10 000 innbyggere Aldersgruppe Fredrikstad Sarpsborg Totalt 30-39 0,0 1,4 0,6 40-49 1,0 4,3 2,3 50-59 4,2 3,0 3,7 60-69 10,6 12,7 11,5 70-79 9,9 23,0 15,2 80-89 6,7 43,2 21,6 90-99 0,0 68,5 26,0 Totalt 2,7 6,2 4,2

Risikoøkning ved å bo nær et anlegg Virksomhet Radius rundt anlegget 1000 m 1500 m 3000 m 5000 m 10 000 m Hansa Borg Bryggerier ASA 2,6 3,5 2,5 2,9 2,2 Nordic Paper AS 0 0,6 1,7 2,6 2,7 Rolvsøy Metallindustri 0 0 0,3 0,5 2,9 Borregaard Industrier Ltd 7,2 5,8 4,7 3,4 1,6 Hafsil (Hafslund Globe) 0 0 3,7 3,3 1,6 Østfoldhallen 0 0 0,3 0,8 3,2 Jackon 1,5 0,6 0,6 0,9 0,4

Risikoøkning ved å bo innenfor spredningssone fra et anlegg (7.-10. mai) Virksomhet Konsentrasjonssoner rundt anlegget Høy Middels Lav Nordic Paper AS 0,8 0,6 0,8 Borregaard Industrier Ltd 3,8 2,9 3,3 Hafsil 2,7 2,5 1,7 Østfoldhallen 1,3 1,2 0,8

Konklusjon Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives scrubber ved Borregaard, fordi Det passer med at anlegget kan ha riktig temperatur, ha biofilm og spre aerosoler over store områder Det passer med bosteds- og bevegelsesanalysene Det passer med DNA-analysene Overraskende Aldri før utbrudd fra scrubber Rutinene ved anlegget var gode Spredning så langt fra kilden ikke vanlig

Kilden

- At vi fant ut av dette er en stor lettelse. Og jeg må bare berømme alle dem som har bidratt. Både egne medarbeidere, folkehelseinstituttets folk og de ansatte i Fredrikstad kommune. Samarbeidet oss i mellom har fungert utmerket, forteller han. Publisert SA : 09.06.2005-10:00

Da konklusjonen var klar: Bedriften rengjorde, desinfiserte, gjennomgikk rutiner og forsøkte å forstå hva som hadde skjedd Anlegget ble stengt allerede da legionella ble påvist Politiet ble underrettet Statlige helsemyndigheter ble underrettet Veiledning framover, endringer i regelverk Andre lands myndigheter ble underrettet

Informasjonsstrategien (1 av 2) Første pressemelding tidlig Aktiv og åpen holdning overfor mediene Unngå at mediene setter dagsorden Informasjonsarbeidet integrert i etterforskningen. På utbruddsgruppens faste møter morgen og ettermiddag var informasjon til befolkningen og informasjon til helsepersonell faste poster.

Informasjonsstrategien (2 av 2) Klart budskap gjennom flere kanaler hver dag Klar fordeling av ansvar og roller Kommunehelsetjenesten: Smitteoppsporing, sykehuset: diagnostikk og behandling Fast talsperson overfor riksmediene

Hva lyktes vi ikke med? TOK SJANSEN: Eva Mentzsen og datteren Jeanette Leere fra Fredrikstad tok sjansen - Helt katastrofe Av ROBIN STENERSEN Å overbevise konferansearrangører om at det var trygt å reise til Sarpsborg og Fredrikstad Å overbevise befolkningen om at det var trygt å handle i Østfoldhallen FREDRIKSTAD (VG Nett) Frykten for legionella-smitten holdt kundene unna kjøpesenteret Østfoldhallen mellom Fredrikstad og Sarpsborg mandag.

Hva tror vi at vi lyktes med? Å gi lokalbefolkningen opplevelse av at det offentlige kan håndtere vanskelige smittesituasjoner på forsvarlig måte. Å opprettholde kommunenes omdømme

Viktige erfaringer (1 av 5) Lovverk og oppdaterte beredskapsplaner er et nyttig grunnlag for krisehåndtering Godt utgangspunkt for å starte aktivitetene Plasserer ansvar og myndighet Sikrer legitimitet i arbeidet

Viktige erfaringer (2 av 5) Ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet fungerer i praksis (1) ANSVAR: Den som har ansvar i normalsituasjonen har også ansvar ved ekstraordinære hendelser LIKHET: Organiseringen under kriser skal være mest mulig lik organiseringen til daglig NÆRHET: Krisen skal håndteres på lavest mulige nivå Senere har Staten lagt inn et nytt prinsipp: SAMVIRKEPRINSIPPET: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Viktige erfaringer (2 av 5) Ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet fungerer i praksis (2) De involverte kjenner sine oppgaver og sin myndighet, har kompetanse, har nettverk og samarbeidsrelasjoner, har legitimitet utad. Dette kan også redusere det ekstraordinære preget og gi mindre frykt i befolkningen NB: Dette forutsetter at kommunen har kompetent personell som har ansvar i normalsituasjonen

Viktige erfaringer (3 av 5) Veletablert samarbeid gjør arbeidet enklere De som arbeider med miljørettet helsevern i Sarpsborg og Fredrikstad kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide. Det samme gjelder kommuneoverlegene og flere andre som deltok i smitteoppsporingen

Viktige erfaringer (4 av 5) Profesjonelt informasjonsarbeid er avgjørende Åpenhet viktig Vi kan ikke styre mediene Vi kan til en viss grad styre informasjonsstrømmen og unngå at mediene setter dagsorden

Viktige erfaringer (5 av 5) Nasjonalt folkehelseinstitutt var en fremragende samarbeidspartner Medarbeiderne derfra brukte egen kompetanse, og kompetansen i sine nettverk, uten å overstyre kommunene. De var klare på sine rådgiverroller.

Utbruddet førte til en midlertidig forskrift, en endringsforskrift, og etter hvert til bedret permanent regelverk