Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret tar sak om status av kommunens beredskapsarbeid til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør

2 Saksutredning: HENSIKT Hensikten med saken er å gi bystyret informasjon om kommunens beredskapsarbeid og oversikt over kommunens mest sentrale beredskapsplaner. SAMMENDRAG Saken gir en oversikt over kommunens beredskapsarbeid og de mest sentrale beredskapsplanene. Den redegjør for kommunens målsettinger og plandokumenter og den fremhever de tiltak som rådmannen vil legge vekt på for å intensivere arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet. Fylkesmannens rapport etter kommunens krisehåndteringsøvelse er et nyttig bidrag for det videre arbeidet. Rapporten gjengis som vedlegg til saken. BAKGRUNN Samfunnssikkerhet har i de senere år fått et stadig større fokus, blant annet på bakgrunn av 11. september 2001 og andre hendelser som har vist at vi lever i et stadig mer sårbart samfunn. Siste store hendelse som berørte vår evne til å håndtere kriser, var flomkatastrofen i Sør Øst-Asia. Det er viktig at kommunen har evne til å forebygge sårbarhet, og til å håndtere eventuelle oppståtte kriser. Kommunen har utarbeidet en overordnet beredskapsplan hvor det bl.a. fremkommer at bystyret årlig skal orienteres om status i beredskapsarbeidet. Det er også gitt føringer for beredskapsarbeidet i økonomiplan Her fremkommer det også at virksomhetene i kommunen skal gjennomføre risiko - og sårbarhetsanalyser. FAKTA Målsettinger for beredskapsarbeidet i Drammen kommune Beredskapsarbeid i en kommune har som hovedmålsetting å sikre et trygt samfunn for sine innbyggere. En rekke samfunnsfunksjoner er avhengige av komplekse tekniske systemer som lett kan skades både naturlig og ved menneskelig inngripen. På samme måte vil større ulykker, miljøkatastrofer, terrorisme, naturkatastrofer og flyktningstrømmer påvirke våre liv, vår helse og vår velferd. På bakgrunn av dette er følgende hovedmålsetting satt for beredskapsarbeidet i Drammen kommune: Drammen kommune skal være en robust kommune med god samfunnssikkerhet og liten sårbarhet. Dette skal oppnås gjennom videre arbeid med å forebygge uønskede hendelser, unngå å bygge inn flere risikoer, samt redusere skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer. Samfunnssikkerhetsdimensjonen i planleggingen skal styrkes. Alle nye planer skal som et delelement vurdere relevante problemstillinger ved samfunnssikkerheten i Drammen kommune, og på den måten redusere kommunens risiko og sårbarhet. Drammen kommune skal sikre at tjenestetilbudene kan fungere best mulig både kvantitativt og kvalitativt i en krisesituasjon.

3 Som vist i målsettingene overfor, fokuserer Drammen kommune på både små og store hendelser i sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Organisering av beredskapsarbeidet i Drammen kommune Arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet (st. meld. 17( ):"Samfunnssikkerhet") Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret i en normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet: Samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for. Samtidig må de ordinære ansvarslinjene ligge fast. De forskjellige aktørene innen beredskapsarbeidet har forskjellig ansvar: Beredskapsrådets ansvar. Beredskapsrådet i Drammen er sammensatt av kommunale, statlige og frivillige totalforsvarsmyndigheter på kommuneplanet. Her inngår blant annet politi, brann, Fylkesmannen og frivillige organisasjoner. Beredskapsrådet er et samarbeidsorgan som blant annet skal finne felles løsninger og gi gjensidig informasjon og råd. Ordfører er leder for beredskapsrådet, og rådet møtes ca. en gang i året. Kriseledelse Kriseledelsen består av kommunens toppledelse forsterket med informasjonsleder, administrasjonsleder, kommunelege og sekretær. Kriseledelsen skal etableres: - Ved truende situasjoner, med fare for at ekstraordinære situasjoner kan oppstå - Når ekstraordinær situasjon har oppstått. Det er krisens omfang som avgjør om kriseledelsen etableres, eller om krisen i sin helhet håndteres i den enkelte virksomhet. Praksis har vist at det har vært nødvendig å etablere kriseledelse spesielt i de situasjoner som berører mange virksomheter i kommunen. Her kan nevnes "bandidosbomben" og funn av mulig sprenglegeme ved Aass bryggeri. I sistnevnte sak ble det planlagt evakuering av et stort område i Drammen sentrum. Virksomhetsleders ansvar. Ansvarsprinsippet innebærer at virksomheter som har det generelle driftsansvar for en virksomhet, også har ansvar for å utarbeide beredskapsplaner. Utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser med tilhørende tiltak og planer er grunnlaget for virksomhetens arbeid med beredskap. Dette innebærer også gjennomføringsansvar for beredskapsøvelser for å kunne møte kriser og katastrofer i praksis.

4 Administrasjonstjenestens ansvar. Administrasjonstjenesten har et overordnet ansvar for planlegging og koordinering av kommunens beredskapsarbeid. Dette innebærer ansvar i forhold til samordning, felles struktur og metodikk, evaluering, rådgiving og kompetanseheving innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet. Fylkesmannens tilsynsansvar. Fylkesmannen er pålagt å ha tilsyn med at kommunene utfører de pålagte beredskapsoppgaver. Dette tilsynet har inntil nå vært gjennomført som et møte, der Fylkesmannen har hatt diverse spørsmål og innspill til kommunen. I 2004 ble det bestemt at dette tilsynet skulle gjennomføres som en omfattende krisehåndteringsøvelse for å teste planverket og kommunens evne til å håndtere en krise/katastrofe. Øvelsen ble avholdt 21. oktober, og deltagere var toppledelsen, enkelte virksomhetsledere samt alle medlemmer av beredskapsrådet. Fylkesmannens evalueringsrapport fra øvelsen legges ved som vedlegg til saken. Fylkesmannen konkluderer som følger: "Kommunen har etablert gode rammer for takling av kriser. Etablering av kriserom og en organisering av krisestab virker velfungerende. Kommunen er kommet langt i bruk av tekniske hjelpemidler. Noe gjenstår, som for eksempel å utarbeide meldingsblanketter. Kommunen viste godt skjønn og var handlingsorientert. De skilte også tydelig på kommunens rolle og andres rolle i de forskjellige funksjonene i de to hendelsene,(atomulykken og bilulykken). Kommunen gjennomførte pressekonferansen og øvrig informasjonsvirksomhet på en god måte. Det vil imidlertid være nyttig å vurdere informasjonsopplegget, samt se på formidling av budskapet under krisen. Kommunen virker forberedt på og i stand til å takle større kriser" Sentrale beredskapsplaner Beredskapsplan for Drammen kommune Planen fastlegger hovedprinsippene for beredskapsarbeidet i Drammen kommune, og tar for seg ansvar og hovedområder for beredskapsarbeidet. Den tar også for seg kriseledelsens oppgaver og ansvarsområde. Den inneholder videre en plan for evakuering og kriseinformasjon. Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune Planen ble utarbeidet i samarbeid med fylkesmannen, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap og Drammen kommune. Bakgrunnen for prosjektet var et møte i beredskapsrådet hvor samfunnsmessig beredskap var tema. Temaet var valgt etter hendelsen 11. september. Målet med planen og prosjektet rundt den, var å sette samfunnssikkerhet høyt på den kommunale dagsorden ved å integrere samfunnssikkerhet i ny kommuneplan. I planen har risiko- og sårbarhetsanalyser en framtredende plass. Formannskapet ble i 2003 orientert om prosjektet. Plan for helsemessig og sosial beredskap

5 Planens formål er å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helsevesenets funksjonsdyktighet. Planen er utarbeidet i samsvar med Lov om helsemessig og sosial beredskap av Planen ble senest brukt i kommunens planlegging av mottak av personer som kom hjem fra flomkatastrofen i Asia. Det er også utarbeidet en Smittevernplan for helsetjenesten. Planene er forankret i Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr. 55,(smittevernloven) Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr.6, Lov om tilsyn med næringsmidler av 19. mai 1933, nr. 3 og Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr.56 Smittevernplanen har som mål: å verne befolkningen mot helseskadelige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer og avfall å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer å forebygge spredning av smittsomme sykdommer blant Drammens befolkning å opprettholde en beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer å sikre at Drammen kommune oppfyller lovens krav til smittevern. Vannforsyning Ved godkjenningen av Glitrevannverket (fylkesmannen i Buskerud i 2003) var sikkerhet og beredskap et av de viktigste vurderingskriteriene. Som et ledd i godkjenningsvurderingene ble det presentert internkontrollrutiner, sårbarhetsvurderinger og beredskapstiltak. Det er også utarbeidet internkontrollrutiner og vaktordninger for å ivareta sikkerhet og beredskap i kommunens fordelingsnett. Flomberedskap Kommunen har beredskapsplaner for å håndtere høy vannstand og flom i Drammenselva. Beredskapen omhandler også fem friluftsdammer (tidligere vannverksdammer). Brannvern Drammensregionens Brannvesen har i 2004 gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse for sin virksomhet. Denne analysen vil, sammen med Lov om brann og eksplosjonsvern, legge viktige føringer for en sikker brannvernordning. Risiko- og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyser er et verktøy for å kartlegge mulige årsaker til at uønskede hendelser kan oppstå. Ved å kartlegge hendelsene vil organisasjonen få oversikt over hvilke forebyggende tiltak det er viktig å iverksette. Sårbarhetsanalysen skal også angi konsekvensreduserende tiltak hvis en krise/uønsket hendelse har oppstått.

6 Drammen kommune har en overordnet risiko-og sårbarhetsanalyse som ivaretar større hendelser som kan inntreffe i Drammenssamfunnet. Denne planen evalueres kontinuerlig da beredskapsarbeidet er en dynamisk prosess i stadig endring. Rådmannen vil imidlertid sette i gang en prosess der den enkelte virksomhet skal utarbeide sin ROS analyse basert på virksomhetens særegne trekk. Ved å fokusere på risiko- og sårbarhetsanalyser på virksomhetsnivå, er det grunn til å tro at kommunens totale beredskapsevne vil øke. Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for hvorledes virksomhetene skal gjennomføre slike analyser. Det vil også bli gjennomført nødvendige opplæringstiltak. Balansert målstyring. Arbeidet med beredskap og sårbarhetsanalyser bør bli en integrert del av virksomhetenes ordinære planarbeid. Hvilke tiltak den enkelte virksomhet skal gjennomføre skal fremkomme i de respektive virksomhetsplaner. I forbindelse med revisjon av kommunens målekart i 2005 vil det bli vurdert å etablere en konkret styringsindikator knyttet til beredskapsarbeid. Byutvikling og arealplanlegging Rådmannen legger stor vekt på at samfunnssikkerhetsfunksjonen i planleggingen skal styrkes. Dette fremkommer i kommunens målsettinger. Det vil bli lagt vekt på at alle nye reguleringsplaner skal som et delelement, gjennomføre en sikkerhets- og sårbarhetsanalyse. Plan og bygningsloven legger klare føringer på at kommunen skal sikre at planlegging tar hensyn til at det er utført risikovurderinger. VURDERINGER OG ANBEFALINGER: Drammen kommune har over lang tid hatt stort fokus på beredskap. Rådmannen vil imidlertid intensivere arbeidet med å utvikle risiko- og sårbarhetsanalyser i alle kommunens virksomheter. Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne forebygge at kriser oppstår. Analysene vil også øke organisasjonens totale evne til å håndtere oppståtte kriser. Vedlegg: 1. Evaluering fra krisehåndteringsøvelse