OPPFØLGING AV INNBYGGERFORSLAG KRAV TIL NORM FOR GRUPPESTØRRELSE I ASKØYSKOLEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 20.05.2015 Kommunestyret 18.06.2015 Saksbehandler: Frode Solemdal Arkivsaknr.: 2014/9168-4 RÅDMANNENS INNSTILLING: Det er ikke rom for å øke lærertettheten i Askøy kommune i inneværende økonomiplanperiode. SAMMENDRAG Kommunalt foreldreutvalg (KFU) i Askøy kommune har fremmet innbyggerforslag om lærertetthet/gruppestørrelse i skolen. Rådmannen legger derfor saken frem for politisk behandling. Saken omtaler ulike måter å beregne lærertett på og inneholder kostnadsberegninger. Ut fra vedtatt økonomiplan finner ikke rådmannen å kunne fremme forslag om økt lærertetthet i Askøyskolen. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: UOL, formannskap og kommunestyret Videre saksgang:
Saksopplysninger: Kommunalt foreldreutvalg i Askøy kommune har fremmet innbyggerforslag datert 29.12.2014 ang. gruppestørrelse/lærertetthet i Askøy kommune. I følge kommuneloven plikter kommunen å følge opp forslaget innen 6 måneder: 39 a.innbyggerforslag 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf, og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. Innbyggerforslag fra KFU: Krav til norm for gruppestørrelse i Askøyskolen Vi ønsker at Askøy kommune skal innføre krav til hvor mange elever det skal være pr lærer i hver eneste time. Innbyggerne i Askøy kommune ønsker at alle barn skal ha en god oppvekst, like muligheter og gode vilkår for å bli sett og fulgt opp av sine lærere. Forskning innenfor flere områder har vist at elever som får undervisning i mindre grupper gjøre det bedre på skolen og senere i livet. Vi ønsker at skolene i Askøy kommune må ta mål av seg å levere den beste utdanningen mulig for våre barn, og dette gjøres ved å innføre et krav til lærertetthet i alle undervisningssituasjoner i Askøy kommune. Vi ber derfor kommunestyret om å vedta følgende: Fra skoleåret 2016/2017 innføres det krav til hvor mange elever det kan være pr lærer i timene i Askøy kommune. Følgende er krav til maksimalt antall elever pr lærer, under undervisning, fra og med skoleåret 2016/2017: 1-4. trinn: 18 elever pr lærer 5-7. trinn: 20 elever pr lærer 8-10. trinn 22 elever pr lærer. Opplæringslova Det følger av opplæringsloven 13-10 første ledd at skoleeierne «har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, herunder dette å stille til disposisjon dei ressursene som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast». Dette ansvaret innebærer også at skoleeierne har ansvar for at det er tilstrekkelig med lærerressurser til at alle kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven kan oppfylles på en forsvarlig måte. I opplæringsloven 8-2 fastsettes følgende: «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.
Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.»
Lærertetthet og gruppestørrelse Beregning av lærertetthet og gruppestørrelse inneholder ulike variabler. Gruppestørrelse bruker forholdet mellom elever og lærere som et mål på lærertetthet i skolen. I GSI har vi to ulike mål på gruppestørrelse: Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer. Denne størrelsen inkluderer alle elevtimer og alle lærertimer. Denne definisjonen gir et bilde av forholdet mellom totalt antall elever og lærere på en skole eller i en kommune. Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. For å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime nyttes gruppestørrelse 2 som indikator. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. En annen beregningsmåte er å måle antall elever opp mot antall årsverk der hele årsverket eller den delen som brukes til undervisning i klasserommet legges til grunn. Ca 25 % av årsverket blir i gjennomsnitt nyttet til andre oppgaver (kontaktlærer, livsfasetiltak, tidsressurs, funksjoner etc.) De fleste av disse ressursene er avtalefestet. I tillegg er andel assistentårsverk i skole en del av den samlede ressursinnsatsen. Denne er ikke med i beregningsmåtene over. I 2011 sendte Kunnskapsdepartementet ut høringsbrev ang. Nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Forslaget ble behandlet i Prop. 129 L (2012 2013) der departementet konkluderte med at det nå ikke bør lovfestes en spesiell modell for lærertetthet, men heller skaffes et bedre kunnskapsgrunnlag hva gjelder både effekter av lærertetthet og hva slags modell som kan fungere best. Høringsnotatet fra departementet vurderte også ulike modeller for beregning av gruppestørrelse på skole eller kommunenivå. Neste skoleår vil det gå 4 153 elever fordelt på 195 klasser (pr.10.3.2015). Fordelt etter normen i innbyggerforslaget vil dette gi 259 klasser (+64). Dette vil kreve 70 ekstra årsverk til en kostnad av 43,4 mill. Fra skoleåret 2015/16 er Askøy kommune tildelt ca. seks ekstra årsverk for å styrke tidlig innsats. Det er gitt signal om at kommunen kan regne med denne ressursen i 3 år. Fra før har Ravnanger ungdomsskole fått fire årsverk til ekstra styrking på ungdomstrinnet. 2015/16 er siste år i denne ekstratildelingen. Disse ressursene er ikke med i beregningene over, men ressursene til Ravnanger ungdomsskole er medregnet i GSI-tallene de siste årene som er grunnlag for beregning av lærertetthet. Når disse faller bort vil lærertettheten falle ytterligere hvis ikke dette kompenseres. Lærertetthet Askøyskolen Askøy kommune har i Kvalitetsmeldinger og budsjettdokument nyttet «elever pr. årsverk i undervisning» som beregningsgrunnlag. Dette inkluderer også ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Dette er viktig med tanke på å vri ressursbruken fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Tabellen under viser at Askøy kommune har hatt en økning i antall elever pr. årsverk de siste årene. I økonomiplanen er det lagt inn kompensasjon for elevtallsøkningen som skal forhindre dårligere lærertetthet. Dette alene koster 4,6 mill i 2016. Samme lærertetthet som kommunegruppe 13 vil koste 22,4 mill. For 1.-4.klasse utgjør kostnaden 9,6 mill.
Elev pr. årsverk Elever Årsverk Kostnad Differanse Askøy kommune 2014 14,5 4 047 279 175 835 172 0 Askøy kommune 2015 14,5 4 153 286 180 440 690 4 605 517 K-gruppe 13 12,9 4 153 322 202 820 930 22 380 241 Hordaland 12,4 4 153 335 210 999 194 30 558 504 Landet 12,2 4 153 340 214 458 197 34 017 507 Askøy kommune (1-4) 14,5 1 782 123 77 424 828 K-gruppe 13 (1-4) 12,9 1 782 138 87 027 907 9 603 079 Lønnskostnad pr. årsverk 630 000 Forvaltningsrapport I juni 2013 behandlet kommunestyret forvaltningsrapport ang. tilpasset opplæring (sak 48/13). Det ble gjort følgende vedtak: Kommunestyret slutter seg til revisjonens vurderinger i rapporten om tilpasset opplæring og spesialundervisning i Askøy kommune. I samsvar med revisjonens anbefalinger ber kommunestyret rådmannen å sette i verk følgende tiltak: 1. Sikre gjennomføring av tidlig innsats med høyere lærertetthet i 1. til 4. trinn (enn på mellomtrinnet) på alle skoler, og at tilbudet er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning (jf. oppll. 1-3). 2. Sikre at alle undervisningsgrupper er pedagogisk forsvarlige og at pedagogisk forsvarlighet legges til grunn i vurderingen av gruppeinndeling og -sammensetning (jf. oppll. 8-2). Vurdering: Det er en kjensgjerning at Askøy kommune er av de kommunene i landet med lavest lærertetthet, noe som også er presentert i forbindelse med årlige Kvalitetsmeldinger og budsjett. Det er ulike oppfatninger om lærertetthet sin betydning for elevenes læringsutbytte. Vedlagt saken har KFU lagt rapporter som underbygger verdien av lærertetthet. John Hattie sin store forskningsrapport Visible Learning blir av noen brukt til å understøtte det et annet syn der lærertetthet kommer langt ned på listen over faktorer som har avgjørende betydning for elevenes læringsutbytte. Denne saken tar ikke mål av seg til å drøfte dette spørsmålet inngående, men rådmannen er av den oppfatning at større lærertetthet i Askøyskolen vil være positivt og øke læringsutbytte for den enkelte elev og den enkelte elevgruppe. Dette begrunnes med at flere ansatte i større grad vil kunne se den enkelte elev for å skape gode læringsmiljø og forhindre mobbing. I tillegg vil flere lærere være i stand til å kunne gi den enkelte elev bedre tilpasset opplæring og god underveisvurdering som er en av de viktigste faktorene for læring, også i Hattie sin forsking. Hvilken lærertetthet kommunen skal ha beror på politisk ambisjoner for skolen og økonomisk handlingsrom. Det må også legges til at økt lærertetthet vil det gi positiv effekt for de som jobber i skolen, som vil få flere å dele utfordringene med. Rådmannen er også av den oppfatning at økte ressurser med fordel også kan nyttes til å øke bemanningen av miljøarbeidere og andre yrkesgrupper som kan bidra til å bygge gode læringsmiljø og ivareta elever med særlige behov. KFU foreslår at Askøy kommune skal ha normer for antall elever som kan være i det enkelte klasserom med en lærer. Kapittelet 2 i Skolebruksplanen «Pedagogisk plattform» omtaler hvordan læringsarbeidet i Askøyskolen skal skje: I stede skal det arbeides for å etablere kontorfellesskap for leder og teamsamarbeid, og sammenhengende trinnarealer for elevene bestående av rom i ulik størrelse og varierte læringsmiljøer. I vedtaket står det:
Skolebruksplanens rom- og funksjonsprogram inkludert fleksible trinnareal, legges til grunn ved nybygg og større ombygginger. Det presiseres at klasseromsstrukturen beholdes, men gjøres fleksibel med arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Dette medfører også fleksibel organisering av elever, og rådmannen er av den oppfatning at en beregning av antall elever i hver undervisningstime pr. lærer vil være et hinder for denne fleksibiliteten. Fagavdelingen har de siste årene utviklet en ressursfordelingsmodell som er både forutsigbar, kjent og akseptert av skolene. Denne har en innretning som gjør at forskjellen mellom ressurser til store og små klasser blir utjevnet. GSI 2014 viser at ressursen er rimelig likt fordelt mellom skolene. Den ivaretar også den enkelte skole sitt behov for handlingsrom der ressurser kan prioriteres der det er mest behov, etter gode drøftinger med de tillitsvalgte. Rådmannen er derfor av den oppfatning at ressursbehov i skolen blir definert ut fra kommunen sin samlede lærertetthet og ikke for den enkelte skole eller klasse. Gjeldende ressursfordelingsmodell ivaretar en god fordeling mellom skolene. Folkehelseperspektiv: Askøy kommune har Barn og unge og Folkehelse som hovedsatsningsområder. Flere øyne som kan se og flere hender som kan hjelpe vil være positivt for å ivareta den enkelte elev i Askøyskolen. Trivsel og mestring gir økt motivasjon og læringsutbytte Økonomi: Rådmannen har i denne saken forholdt seg til de økonomiske rammer som er gitt i Økonomiplanen. Samtidig er det pekt på hvilke muligheter som finnes og hva disse vil koste. Kleppestø, ( sett inn dato) Odd Magne Utkilen rådmann Åge R. Rosnes kommunalsjef oppvekst