FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR 94 BNR23 RYKKINNVEIEN 100 MED KONSEKVENSUTREDNING

FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR 94 BNR23 RYKKINNVEIEN 100 MED KONSEKVENSUTREDNING Avgrensning av planområdet på ortofoto. Området grenser til Paal Bergs vei i sør og markagrensen under Eineåsens bratte skråninger i nord. Rykkinnveien er dagens atkomst til FRAM helsereab, tidligere Sjømennenes Helseheim. Planområdet er ca 44,8 da, inklusiv turvei langs Paal Bergs vei. Forslagsstiller (konsulent): Oppdragsgiver (grunneier, utbygger): Meinich Arkitekter AS Eineåsen Eiendom AS Dato: 20. mai 2011

SAMMENDRAG Hensikten med dette planforslaget er å utvikle byggeområder for privat tjenesteyting, (herunder utvidelse av eksisterende bygningsmasse for helserehabilitering), boliger ( herunder omsorgsboliger og vanlige boliger for salg) og en barnehage. Det har tidligere vært behandlet flere forslag til utbygging av Rykkinnveien 100 uten at det er fattet endelig vedtak. Plan- og miljøutvalget foretok i 2009 følgende prinsippavklaring for eiendommen: Gjeldende formål opprettholdes, men det aksepteres en skånsom tilpasset utvidelse av helsesenteret inntil 2.500 m² samt utbygging av inntil 70 omsorgsboliger i tilknytning til helsesenteret. (enst.) En begrenset boligbebyggelse langs Paal Bergs vei vurderes i det videre arbeid.(4 mot 1st (V). Formannskapet vedtok i februar 2011 et planprogram for ca 43,3 da av eiendommen som ligger i byggesonen. Planforslaget med konsekvensutredning som nå fremmes omfatter 70 omsorgsboliger nord for helsesenteret, 2.500 m2 utvidelse av senteert, 7.000 m2 vanlige boliger for salg langs Paal Bergs vei og en 2 avd. barnehage nordvest i området. Med enkel atkomst til helsesenteret foreslås omsorgsboligene fordelt på 3 bygg i 3 etasjer + sokkeletasje bak eksisterende hovedbygning. Parkering er lagt i en sammenhengende underetasje. Boligene er tenkt for beboere over 60 år eller dokumentert pleietrengende som ønsker å kjøpe egen aldersbolig /omsorgsbolig med mulighet for å motta hjemmebasert pleie- og omsorgstilbud.. Boligene langs Paal Bergs vei som er illustrert med 4 punkthus i 3 etg.+ en inntrukket toppetasje har mellomliggende grøntdrag og en sammenhengende parkeringskjeller under bebyggelsen. Planen er basert på en løsning med ca 7000 m2 BRA vanlige boliger for salg, for å kunne finansiere en utvikling av institusjonen. Punkthusenes gesimshøyder ligger godt under helsesenterets inngangsetasje og vil ikke hindre utsikten fra hovedbygningen over landskapet i syd. Boligene ligger med nær tilknytning til vei og buss. Eksisterende helsesenter ivaretas og videreføres som et sentralt og markert bygningsvolum som henvender seg mot det store grøntdraget i syd for å markere og opprettholde bygningens monumentale karakter. Helsesenteret foreslås regulert med en ny servicefløy mot vest med behandlingsrom og terapibasseng. Et mindre tilbygg med sengerom foreslås i forlengelsen av hovedbygningen mot øst, mens eksisterende bakbygning mot nord rives. Som følge av forslaget med til sammen 132 boliger, hvorav 62 for fritt salg, er det avsatt tomt til bygging av en 2 avd. barnehage i den nordvestre del av eiendommen. Plasseringen muliggjør at marka kan benyttes fra barnehagen. Terrengfallet gjør det naturlig å plassere atkomst og parkering delvis i barnehagens underetasje. Atkomsten til planområdet som i dag er fra Rykkinnveien foreslås endret til en privat avkjørsel fra Paal Bergs vei. Eksisterende Rykkinnvei foreslås stengt med bom ved barnehagen for å hindre gjennomkjøring i det eksisterende villaområde. All parkering med unntak for gjesteparkering legges i garasjekjellere under den nye bebyggelsen. For å sikre allmenhetens adgang til områdets grøntarealer også i fremtiden foreslås disse regulert til uteopphold med begrensning for oppsetting av gjerder. 2

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Kapittel 1. Bakgrunn 2. Planstatus og rammebetingelser 3. Beskrivelse av planområdet 4. Beskrivelse av planforslaget 5. Planforslagets virkninger for omgivelsene 6. Medvirkning/forhåndsuttalelser Eksisterende situasjon Fremtidig situasjon ved full utbygging i henhold til planforslaget 3

1. BAKGRUNN Sakens forhistorie Det har tidigere vært behandlet flere forslag til utbygging av Rykkinnveien 100 hvor Helseheimen ligger, inkludert de to tomtene i nordvestre hjørne av planområdet. Det sistnevnte prosjektet var avhengig av at det første var gjennomførbart. Disse ble behandlet i 2003. Siste forslag ble behandlet i 2007. Sak 004/03: Reguleringsforslaget for Helseheimen foreslo en tung utbygging med lavblokker i 3-5 etasjer, til sammen ca. 150 boenheter og ca. 13.900 m² bruksareal. Reguleringsforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn, men ble ikke fremmet under annen gangs behandling. Hovedankepunktene den gang var at allmennyttig formål var for lite, off. vei sør for Helseheimen burde tas ut (men at atkomst til off. bebyggelse i øst ble sikret), den historiske veien ble innregulert og at boligutbyggingen ble redusert vesentlig. Sak 001/03: Prosjektet i nordvest ble heller ikke fremmet ved føstegangsbehandlingen i hovedsak på grunn av for konsentrert bebyggelse i et usentralt og sårbart landskap. Illustrasjonsmaterialet viste konsentrert bebyggelse i form av 4 lavblokker, til sammen ca. 25 leiligheter. Dessuten var prosjektet avhengig av atkomst vist i reguleringsforslaget for Helseheimen. Sak 068/07: Forslaget omfattet også Løvenskiolds eiendom i øst. Planskissene la opp til betydelig boligbebyggelse, 200-230 boenheter, utvidelse av Helseheimen og i et av forslagene nytt sykehjem. Flertallet i Plan- og miljøutvalget ga kun tilslutning til en liten utvidelse av planen, vedtak av 22.03.07: Gjeldende regulering opprettholdes, men en begrenset boligutbygging i sørvest, bolig med service like nordøst for Helseheimen, samt utvidelse og oppgradering av institusjonen, kan aksepteres. Føringene i rådmannens konklusjon forutsettes ivaretatt. Aktuelt reguleringsforslag Eineåsen Eiendom AS har som tiltakshaver engasjert Meinich Arkitekter AS til å utarbeide et detaljreguleringsforslag for utvidelse av Fram Helserehab med ca 2.500 m², etablering av ca 70 omsorgsboliger med til sammen ca 5.500 m² i tilknytning til helsesenteret og en begrenset boligbygging på ca 7.000 m² langs Paal Bergs vei. Målet for plantiltaket er å: utvikle byggeområder for privat tjenesteyting ( herunder utvidelse av eksisterende bygningsmasse for helserehabilitering ) og boliger ( herunder omsorgsboliger og vanlige boliger for salg ). tilrettelegge for trygg og effektiv trafikkavvikling, herunder internveier, gang- /sykkelveier, varelevering og parkeringsløsninger. tilrettelegge for gode utearealer for unge og eldre samt trygge lekearealer for barn. Saksgang hittil 11.09.2008 Informasjonsmøte for naboer, velforeninger og interesserte på Fram Helserehab der den første planskissen ble fremlagt. 05.11.2008 Brev med justert planskisse sendt til dem som deltok på informasjonsmøtet 11.09.08. 05.11.2008 Reguleringsforespørsel med skisseforslag sendt Bærum kommune. 01.04.2009 4

Rådmannens innstilling vedr reguleringsforespørselen oversendt Plan- og miljøutvalget. 30.04.2009 Plan og miljøutvalgets prinsippvedtak vedr reguleringsforespørselen. 24.11.2009 Forslagstiller møter Plan- og miljøavdelingen der resultatet av avholdt arkitektkonkurranse om nye omsorgsboliger og tilbygg til institusjonen ble presentert. 28.01.2010 Anmodning om oppstartsmøte vedlagt beskrivelse og illustrasjoner sendt Bærum kommune. 08.04.2010 Referat fra oppstartsmøte 18.06.2010 Forslag til planprogram oversendt Bærum kommune for utleggelse til offentlig ettersyn. 20.06.2010 Kunngjøringsannonse i Asker og Bærum Budstikke samtidig med varslingsbrev til naboer, berørte og offentlige etater vedr. detaljregulering av eiendommen. Planprogrammet ble samtidig annonsert utlagt til offentlig ettersyn i 8 uker frem til 20.08.2010. 18.11.2010 Forslag til planprogram justert for innkomne bemerkninge, oversendt kommunen for fastsetting. 15.12.2010 Rådmannens innstilling om fastsetting av planprogrammet. 20.01.2011 Plan- og miljøutvalget fatter vedtak om fastsetting av planprogrammet. 02.02.2011 Formannskapet fatter vedtak om fastsetting av planprogrammet. 20.02.2011 Informasjonsside på internett om planleggingen åpnet for publikum. 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, fastsatt av MD 20.08.93 tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Lav parkeringsdekning ved god kollektivdekning. Det vektlegges løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter, hvilket innebærer økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder, og at utbyggingshensyn kan tillegges større vekt enn vernehensyn. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, fastsatt av MD 20.09.95, skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet og avsettes tilstrekkelige arealer for barnehager. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal eller dersom omdisponering av areal egnet for lek og opphold fører til at hensyn i forhold til at det finnes arealer i nærmiljøet som er store nok og egner seg for lek og opphold ikke kan ivaretas i forhold til dagens eller fremtidens behov. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, fastsatt av MD 25.05.2009 innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Følgende skal etterstrebes: a) I byer og tettsteder planlegges ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i 5

kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. b) Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. c) Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. d) Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. e) Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. f) Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Akershus fylkesplan / fylkesdelplaner Fylkesplanen har ikke konkrete føringer for planområdet. Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus omtaler i generelle former de tema som behandles i Bærum kommuneplan og kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø 2010-2020, samt de arkeologiske registreringer som er utført i planområdet høsten 2010. Gjeldende kommuneplan Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Det aktuelle planområdet er avsatt til øvrige eksisterende boligområder m.v. (kategori 3) (ca 45.5 daa). Årsaken til at delen av planområdet som består av kategori 3 øvrige eksisterende boligområder m.v., er fordi institusjoner o.l. fikk kategori 3 i sist revidering av kommuneplanen. Det samme gjelder området helt nordvest da en ikke har tatt stilling til hvilken utbyggingstype som kan aksepteres eller om utbygging er egnet i det hele tatt. I dag er de to parsellene i nordvest registrert med fritidshus/sommerhus. Gjeldende regulering for Sjømennenes Helseheim med turvei langs Paal Bergs vei, ble vedtatt 25.08.82. Hoveddelen av området ca 43,3 daa er regulert til allmennyttig formål privat institusjon. 6

Nordre del av eiendommen på ca 40 daa er regulert til friluftsområde som del av Marka. Området helt i nordvest er uregulert. I søndre del, langs Paal Bergs vei, er det en regulert turvei som del av en planlagt forbindelse mellom Gommerud og Rykkinnveien. Turveien er ikke opparbeidet. Deler av området i sørvest ble 19.02.1992 omregulert til 9 frittliggende eneboliger. Status for gjeldende regulering av området. Innenfor planområdet vises reguleringsplan for Sjømennenes Helseheim med turvei langs Paal Bergs vei vedtatt godkjent 25.08.82 (plan nr. 1980-26). Resterende del av planområdet er uregulert. Reguleringsplan for Sjømennenes Helseheim med turvei langs Paal Bergs vei Hoveddelen av området er regulert til allmennyttig formål privat institusjon. Nordre del av området er regulert til friluftsområde som i dag omfattes av Marka. Søndre del, langs Paal Bergs vei, er det innregulert turveiforbindelse som er en del av en planlagt forbindelse mellom Gommerud og Rykkinnveien. Turveien er fremdeles ikke opparbeidet. Deler av planen i sørvest har i ettertid blitt omregulert til 9 frittliggende eneboliger. Reguleringsplanen for Del av Sjømennenes Helseheim (plan nr. 1992-47) ble vedtatt godkjent 19.02.92. Det fradelte areal ble den gang vurdert å ha en beliggenhet som ville være helt avgrenset fra de utomhusarealer som naturlig ble benyttet av Helseheimen. Reguleringsplan for Sjømennenes Helseheim av 25.08.82 (Plan nr. 1980-26). 7

I forbindelse med dette planarbeidet ble det i reguleringsplanen til Sjømennenes Helseheim fjernet følgende setning i bestemmelse 3: Eiendommen tillates bebygget ytterligere med inntil 600 m² grunnareal i maksimalt 4 etasjer. Vedtaket ble den gang gjort av hovedutvalget for tekniske tjenester 28.01.92, og behandlet som mindre vesentlig endring. Det forelå bekreftelse fra Sjømennenes Helseheim på at nevnte kunne slettes under forutsetning av at foreliggende plan lot seg gjennomføre. Det er ingen nærmere begrunnelser for opphevelsen, bortsett fra at eiendommen hadde planer om bygging av personalboliger, men som i ettertid ikke ble vist seg å være behov for. Den sørvestre delen av eiendommen ble altså i stedet regulert og solgt som småhusbebyggelse (9 eneboliger). Planen åpner derfor ikke opp for mer institusjonsbebyggelse enn dagens. Det ble for øvrig påpekt at dersom Helseheimen imidlertid ønsket utvidelse måtte Rykkinnveien fram til Busoppveien utvides med 8 m regulert bredde. Relevante politiske vedtak Formannskapets vedtak av 16.01.08 vedrørende fastsettelse av planprogram til kommuneplanens arealdel 2008-2020 signaliserer at kommunen ønsker en betydelig dempet boligvekst i Bærum utenom Fornebu-området. Fellesforslag fra Venstre, Høyre og Krf vedtok blant annet følgende endringer: Kommunen legger opp til en balansert utvikling i arealstrategien for perioden 2008 til 2020, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika-Vøyenenga. Måltallet på maksimalt 800 boenheter skal være inklusive Fornebu. Utbyggingsprosjekter kan gjennomføres når så vel kommunaløkonomiske og trafikale forhold tillater det. Det innebærer en vesentlig dempet befolkningsvekst i Bærum utenom Fornebu-området. Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder, gode biologiske ferdselsårer mellom fjorden og marka, og et mangfold av små trivelige lokalsentre. Aktuelle politiske vedtak Plan- og miljøutvalget gjorde 30. 04. 2009 følgende vedtak i sak 094/09 Rykkinnveien 100-Eineåsen- Prinsippavklaring etter Plan- og bygningsloven 30 1.ledd.: 1. Gjeldende formål opprettholdes, men det aksepteres en skånsom tilpasset utvidelse av helsesenteret inntil 2.500 m² samt utbygging av inntil 70 omsorgsboliger i tilknytning til helsesenteret. (Enstemmig vedtatt) 2. En begrenset boligbebyggelse langs Paal Bergs vei vurderes i det videre arbeid. (Vedtatt med 4 mot 1 stemme (V)) Plan- og miljøutvalget gjorde 20.01.2011 følgende enstemmige vedtak i sak 002/11 Rykkinnveien 100- Fastsetting av Planprogram: 1. Planprogram, dokument 1107843, fastsettes som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning. 2. Reguleringsplanen utarbeides med hovedformål offentlig og/eller privat tjenesteyting. Saken sendes formannskapet. Formannskapet gjorde 02.02.2011 følgende enstemmige vedtak i sak 011/11 Rykkinnveien 100 Fastsetting av Planprogram: 1. Planprogram, dokument 1107843, fastsettes som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning. 2. Reguleringsplanen utarbeides med hovedformål offentlig og/eller privat tjenesteyting. 3. I bestemmelser og ved avtaler/vedtekter må det sikres at boligene er knyttet til alder og/eller nærmere angitte pleiebehov etter skriftlig samtykke med kommunen. 4. reguleringsplanen er avhengig av avtale om offentlig/privat samarbeid med tinglyst heftelse, og kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen. 8

5. For å sikre at vedtekter og erklæringer tinglyses, skal det inntas en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. En slik bestemmelse skal fastsettes ved at det utarbeides en utbyggingsavtale parallelt med planarbeidet. Øvrige rammebetingelser Forslagsstiller har i samarbeide med Akershus Fylkeskommune oppfyllt undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Pågående planarbeid Forslagsstiller har ikke kjennskap til at det foregår annet planarbeide i nærområdet. 3. PLANOMRÅDET Planforslaget omfatter arealet mellom Paal Bergs vei og Eineåsen, en sørvendt skråning med helling mellom ca. 1:2 og 1:7, brattest i nord. Planområdet omfatter ikke arealer nord for markagrensen. Dette er tatt ut som følge av innspill fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Nordre del av planområdet er bratt, mens terrenget flater noe ut nærmere Paal Bergs vei. Deler av området sør for Helseheimen er parkmessig opparbeidet, ellers består området i det alt vesentlige av blandet skog. Eiendomsforhold Gnr. 94/23 eies av Eineåsen Eiendom AS, ca. 72,928 daa, hvorav ca 43,203 daa inngår i planforslaget. Del av gnr 94/69, turvei langs Paal Bergs vei ca. 1,4 daa eies av Bærum kommune. Eksisterende institusjon har i lengre tid vært leid ut til en privat institusjon. I dag driftes institusjonen av Fram helserab AS, som tidligere het Sjømennenes Helseheims Rehabiliteringssenter AS. Fram helserehab AS er plassert i den offentlige spesialisthelsetjenesten med Helse Sør-øst RHF som avtalepartner. Både Fram helserehab AS og Eineåsen Eiendom AS er eid av SAM Holding AS. Familien Mellemberg v/ Svein Arild og Ellen Mellemberg, samt døtrene Kristin Mellemberg og Lise Mellemberg, er eneeier i alle disse selskapene. 9

Beliggenhet, størrelse og bruk Planområdet ligger i fallende sydvendt terreng ved Eineåsen nord for Paal Bergs vei, med meget gode sol og utsiktsforhold. Området avgrenses i syd av Paal Bergs vei, i øst av regulert skoletomt, i nord av markagrensen og i vest av eldre eneboligbebyggelse. Området som inngår i detaljreguleringsforslaget er gnr. 94/23 ca 43.203 m2, pluss del av gnr. 94/69 ca 2.303 m² for regulert turvei langs Paal Bergs vei. Til sammen 45.506 m2 Området med påstående bebyggelse med et bruksareal på 4.900 m2 (tidligere Helseheimen) nyttes i dag av Fram Helserehab til helserehabilitering for ca 52 døgnbrukere og ca 20 dagpasienter til sammen ca 72 brukere og ca 50 ansatte. Omkringliggende områder/strøkets karakter Strøket utgjør en sydvendt, delvis bebygget overgangssone mellom bebyggelsen i Rykkinnområde og Marka. Arealene vest for planområdet er bebygget med småhus med atkomst fra Rykkinnveien som også fungerer som atkomst for Fram Helserehab. Den andre siden av Paal Bergs vei, syd for planområdet, er bebygget med rekkehus i 2 etasjer. Arealene øst bratte sydvente skrenter. for planområdet er ubebygget og skogkledd og i nord ligger marka med Eineåsen med Trafikk Planområdet har adkomst via Rykkinnveien. Rykkinnveien er en blindvei som stopper ved Helsesenteret. Veien går 470 meter gjennom et eneboligområde hvor det er fartssone 30 km/t og fartshumper. Veien er ca. 3,5 meter bred og stiger mot plan-området. Rykkinnveien har flere adkomster til eneboligene langs veien, men ikke fortau. Området oppleves som stille og rolig. Det finns totalt 20 p-plasser ved helseheimens hovedinngang, hvorav 1 er avsatt for funksjonshemmede. Varelevering skjer også ved hovedinngangen. Sør for planområdet går Paal Bergs vei (fv 602). Denne har tofelts vei med kjørebanebredde på 6,5 meter og fortau på søndre side som er 2,5 meter bredt. Fartsgrensen er 50 km/t. Det er godt med gangveier i nærområdet og en regulert turvei går gjennom tomta langs Paal Bergs vei. Bærum kommune har utarbeidet en strategi for hovedsykkelveinettet i kommunen. Planområdet ligger drøye 1 km nord for hovedsykkelveinettet. Trafikkgrunnlag Trafikktall for Paal Bergs vei og en del av Rykkinnveien er hentet fra Bærum kommunes kartportal. Det foreligger også en trafikktelling fra 2007 i krysset mellom Paal Bergs vei og Munins vei som ligger ved Rykkinn kjøpesenter. Fra trafikktellingen ble det beregnet at ÅDT i Paal Bergs vei nord for kjøpesenteret var 3800 kjøretøy/døgn, dette viser godt samsvar med trafikktallene fra Bærum kommune. Kart som viser ÅDT i Paal Bergs vei og en del av Rykkinnveien 10

Som følge av at Paal Bergs vei inngår i et lukket veisystem vil trafikkmengden avta jo lengre inn i systemet en kjører. Statens Vegvesen (SVV) anslår at ÅDT er omtrent 1000 kjøretøy per døgn rett sør for planområdet. På bakgrunn av at det er kapasitet til totalt 60 inneliggende brukere samtidig per døgn på helsesenteret, og at liggetiden er anslagsvis 3 uker, beregnes trafikken til og fra planområdet å være 60 bilturer per døgn, i dagens situasjon. Kollektivtrafikk Det er to holdeplasser nær planområdet, Rykkinn og Eineåsen Til Rykkinn holdeplass er det ca. 150 meter fra planområdet og ca. 100 meter til Eineåsen holdeplass. Det er bussholdeplasser kun på innsiden av Paal Bergs vei ettersom rutene bare kjører i en retning. Følgende bussruter trafikkerer Paal Bergs vei: 151- Rykkinn ekspress: Rykkinn - Sandvika - Oslo bussterminal - 4 avganger i timen på hverdager i begge retninger 152- Rykkinn ekspress: Rykkinn Kolsås Lysaker - Oslo bussterminal (Pendelrute): Hverdager 18 avganger fra Rykkinn mellom kl.06.00-09.00 og 13 avganger til Rykkinn mellom kl. 15-19. 156 - Ullevål ekspressen: Rykkinn Hamang Majorstuen - Ullevål (Pendelrute): Hverdager 5 avganger fra Rykkinn mellom kl. 06.00 08.00 og 3 avganger til Rykkinn mellom kl. 15-16. 733 - Bekkestua/Snarøya - 1 avgang i timen på hverdager i begge retninger. Trafikksikkerhet Fartssone 30 km/t og fartshumper i nåværende adkomstvei til planområdet sikrer et lavt fartsnivå her. Det ble ved befaring også observert en liten trafikkmengde til og fra området. Ulykkestatistikk fra SVV viser at det har skjedd én alvorlig ulykke i Paal Bergs vei i nærheten av planområdet. Denne skjedde i desember 2004 i svingen ved Anna Kreftings vei. Landskap, vegetasjon Bak dagens institusjon, som ligger på ca. cote 170, stiger terrenget gradvis brattere opp til toppen av første åsrygg på ca. cote + 290. Deler av dette er så bratt at det er mindre større vegetasjon, og et høyt belte langs åsryggen fremstår som en bergvegg. Planområdet går dog ikke høyere enn til ca. cote 185-195, hvor markagrensen ligger. Frem til dette området er det større vegetasjon og slakere terrengstigning, ca 1:3. Foran institusjonene faller landskapet slakere ned til Paal Bergs vei på ca. cote 150. På forsiden er landskapet er det mindre vegetasjon, og mer kultivert landskap. Det er i hele området en blanding mellom løvtrær og bartrær, begge med til dels stor høyder. Vi viser her illustrasjoer fra vinter (2011) da de fleste bygninger ikke vil vises på bilder tatt om sommern: 11

Eksisterende situasjon. Bildet er tatt fra toppen av slalombakken ved Kirkerudbakken Skisenter. Eksist. situasjon. Tatt fra vestsiden av dalen i Gamle Jarenvei, ved Kveise (oppunder Svartoråsen). 12

Biologisk viktig område Eineåsen sydstup Området nord for hovedbygningen består av sørvendt rasmark med svært verdifull varmekjær lauvskog, heriblant grupper av hassel, lind, eik og osp. Her finnes også sjelden og sårbar innsektsfauna bl.a. mange sommerfuglarter som er avhengig av skrenter med varmekjær lauvskog og varmekjær blomsterflora. Rasmarken langs Eineåsen sidestilles i biologisk verdi med verdien av Enli naturreservat som grenser inntil dette biologisk viktige området i vest. En ny kartlegging av biotopen i 2008 har medført en utvidelse av det biologisk viktige området etter at det første gang ble kartlagt i 2001. Utvidelsen gir biotopen en større bredde, noe som medfører at biotopen strekker seg ned til hovedbygningen. Nykartleggingen har også medført en oppgradering av verdien fra viktig til svært viktig dvs. nasjonal verdi (A-verdi). Nasjonalt viktig biologisk område (BVO-A) nord for Sjømennenes helseheim (210) og Enli naturreservat (96). Naturtyperegistreringen for lokalitet nr. 210 er vedlagt saken. 13

Eksisterende bebyggelse og kulturminner Synlige registrerte kulturminner i Bærum kommunes kulturminnearkiv. Kølaveien, en eldre gruvevei som ble benyttet til kjørevei for malm og trekull. Sjømennenes Helseheim er også registrert som kulturminne, i dag kalt FRAM helsereab. Sjømennenes Helseheim nå Fram helserehab, er tegnet av arkitektkontoret Blakstad og Munthe-Kaas som vant en konkurranse i 1947. Anlegget har en enkel og klar funksjonalistisk utforming og sto med sin karakteristiske tverrstilte hovedbygning ferdig i 1951. Bygningsmassen i 2-3 etasjer er godt vedlikeholdt, og rommer i overkant av 5.100 m². Institusjonen ligger markant og monumentalt, mens området rundt ellers preges av småhusbebyggelse. Et vakkert parkanlegg med markante tørrmurer av svær rullestein fra uren ovenfor bygningene beriker anlegget. Tomten er vakkert beliggende under Gommerudåsen vest for Kolsås og nåes i dag gjennom en forlengelse av Rykkinnveien. Utsikten er storslått sydover med Tanumåsen i forgrunnen og videre like til Drøbaksundet. Vestover ser en innover Bærums- og Askeråsene og i øst ligger den ruvende Kolsåstoppen. Kulturminner Det var fra tidligere ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men en ferdselsvei som kan stamme fra 1600-tallet krysser planområdet syd for bebyggelsen og er fortsatt synlig i skogholtet i sørøst. I forbindelse med reguleringsarbeidet har Akershus fylkeskommune gjort en registrering av automatisk fredete kulturminner på eiendommen ved maskinell sjakting av plenen i syd og overflateregistrering og prøvestikking i resten av området (se vedlegg). Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner, en kokegrop og et rydningsfelt. I tillegg ble det registrert to nyere tids kulturminner. Kokegropen ligger 50 meter nord for Paal Bergs vei og 65 meter sørsørvest for hovedbygningen. Det ble tatt ut kullprøve fra strukturen som ved en C-analyse ble datert til førromersk jernalder, med kalibrert datering 380-160 f.kr. Rydningsrøysen /steingjerde ligger rett nord for Paal Bergs vei og 95 meter sørvest for hovedbygningen. C-dateringer av trekullprøver av bjørk fra en av rydningsrøysene (F8) viste at den er fra middelalder. 3 rydningsrøyser fra nyere tid ligger åtte meter nord for Paal Bergs vei og 85 meter sør for hovedbygningen. En rydningsrøys og et veifar ligger 60 meter nord for Paal Bergs vei og 40 meter sørøst for hovedbygningen. Veifaret er av kommunen registrert som kulturminne som kan stamme fra 1600- tallet. Ferdselsveien som krysser deler av planområdet kan være en gruvevei fra man hadde prøvedrift på funn av jernmalm. Alle funnene er gjort innenfor den opprinnelige gnr. 94 Gommerud. Det første leddet i navnet består 14

av mannsnavnet Gudmund og det siste leddet er rud. Rud betyr rydning i skog og er et navn som blir brukt på gårder som ble ryddet i perioden 1000-1350 eller fra 1600 tallet og yngre. Gommerud er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1666. Sosial infrastruktur Planområdet hører til inntaksområdet til Rykkinn barne- og ungdomsskole, en 3 parallell skole som består av Gommerud skole 1.-4. trinn og Berger skole 5.-10. trinn. Skolen har iflg skolemyndighetene ikke kapasitet til å ta flere elever enn den har i dag og som prognosene viser. Belset skole øst for Paal Bergs vei har god kapasitet til å ta flere elever, men siden dette er en ungdomsskole vil den ikke ha noen betydning for kapasiteten på barnetrinnene på Rykkinn skole. Det er Rykkinn skole som er den naturlige nærskolen for planområdet. I nærområdet syd for Paal Bergs vei ligger Berger svømmehall og Gommerud idrettsanlegg. Vest for planområdet ligger Barnelåven barnehage. Øvrige barnehager i nærområdet er Glitre, Berger og Belset. Privat service finnes i Rykkinn senter ved Munins vei. Offentlig service som bibliotek og grendehus finnes i senterets underetasje. I tilknytning til senteret er det regulert for en fremtidig T-banestasjon. Ved Økriveien i syd, ligger Bryn kirke og kirkegård. Vann og avløp Insititusjonen i planområdet er i tilknyttet direkte til ledningnett i Paal Bergs vei. Her ligger en 500 mm vannledning, 300 mm overvann, og 200 mm spillvann. Det er i dag ført vannledning frem til institusjonen med dimmensjon 150 mm. Overvann og spillvann er begge på 160mm. Bærum kommunes vann- og avløpskart, eksisterende situasjon 15

Barnetråkk Det er gjort henvendelse vedlagt kart over planområdet til områdets skoler, barnehager, idrettslag og speidere med sikte på registrering av eventuell bruk av planområdets utearealer. Ingen av de forespurte bruker parkarealene syd for bebyggelsen. Skolene opplyser at de ikke bruker noen del av området. Speiderne har pr. telefon opplyst at de benytter området nord for bebyggelsen til kveldsorientering. BVIF s langrennsgruppe opplyser at de jevnlig bruker stiene som atkomst til Eineåsenplatået og til langsgående forbindelse øst-vest. Av barnehagene som har besvart henvendelsen opplyser Belset barnehage at de bruker området bak bebyggelsen til turgåing, mens de øvrige opplyser at de ikke bruker denne eiendommen, men steinbruddet lenger øst i Eineåsen. Friluftsliv og rekreasjon Bærum kommunes turvei- og sykkelkart. Turveier vist med grønt, sykkelveier og skoler med rødt Området nord for Paal Bergsvei er et viktig friluftsområde. Her går mange stier opp på Gommerudfjellet og Eineåsen, og området er mye brukt til rekreasjon for alle aldersgrupper. En tidligere gruvevei, trolig fra 1600-tallet, har gått gjennom området på nedsiden av dagens bebyggelsen. Den er registrert som kulturminne og nyttes i dag som tursti. Geotekniske forhold Planområdet har store høydeforskjeller med et forholdsvis sterkt nord/sør-hellende terreng. Deler av område kan ha høy risiko for ras, og med sin beliggenhet og høyde vil området kunne være utsatt for større snømengder. Det foreligger en risikoanalyse fra Norges Geotekniske Institutt vedr. faren for steinskred mot utbyggingsområdet og en rapport vedr. løse steinblokker i uren bak småhusbebyggelsen. Rapportene ble laget i 2008, og begge følger saken som vedlegg. 16

Forslagsstiller har av andre årsaker endret plangrensene i vest slik at gnr. 76/27 og 76/81 som ligger bak småhusbebyggelsen ikke lenger omfattes av planforslaget. Kvartærgeologisk kart fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) viser at området inneholder skredmateriale sentralt i nord, tynne strandavsetninger i sør og bart fjell helt i nord. Oversiktskartlegging av faresone for ras, vist med stiplet rød linje 17

4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsforslagets hovedgrep Det foreslås en utvidelse av eksisterende institusjon, ett område for omsorgsboliger, ett for ordinære boliger, ett for barnehage, romslige grønne uteoppholdsarealer, samt ny adkosmtvei med gatetun/adkomsttorg. Institusjonen tilbygges med ny fløy mot vest, og et mindre tilbygg mot øst. Som følge av behovet for bedre adkomst ombygges institusjonen slik at den får hovedinngang fra øst fremfor vest. Adkomstveien er lagt fra høyeste tilgjengelige punkt i Paal Bergs vei, og frem til hovedinngang (gatetun) fra øst. Området for omsorgsboliger plasseres nært og bak eksisterende bygningsmasse. Barnehage plasseres i planområdets nordvestre hjørne for å ligge nært marka, tydelig definert og adskilt fra øvrige områder. Boligområdet langs Paal Bergs vei er forutsatt for salg på det åpne marked, og vil ha en løsere tilknytning til institusjonen, og er derfor lagt med større avstand fra denne, samt nær eksisterende infrastruktur i Paal Bergsv vei. De enkelte soner er definert som henholdsvis Barnehage (B), Boliger (B1-B3) (omsorg), Tjenesteyting (T) og Boliger (B4, B5). Det er lagt vekt på å bevare et stort grøntareal på tomtens sentrale og mest attraktive del, samt i området langs markagrensen (U1-U3). Planavgrensing Reguleringsforslaget omfatter de deler av gnr. 94 /23 som ligger i byggesonen og de deler av gnr. 94/69 som utgjør regulert turvei mellom Fram helserehab og Paal Bergs vei. Den del av eiendommen (29,725 daa) som ligger innenfor markagrensener ikke medtatt. Tidligere planskisse inkluderte også eiendommene gnr.76 /27 og 76 /81 i vest, men disse er tatt ut av planforslaget. Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert etter Plan- og bygningsloven 12-5 til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg: Tjenesteyting Bolig Uteoppholdsareal 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Veg Gang-/sykkelveg Bebyggelsens og områdets funksjoner Barnehage (B): Som følge av at det foreslås regulert opp til 132 boliger, hvorav ca. halvparten for fritt salg, er det avsatt tomt i områdets nordvestre del for bygging av en toavdelings barnehage. Plasseringen muliggjør at marka kan benyttes direkte av barnehagen. Løsningen er basert på arealer fra kunnskapsdepartementets veildeder F-4225 (2006) (Side 7). Dog med minst mulig bruk av utearealer til parkering og adkomst, som er delvis lagt inn i underetasje under barnehagen da terrengfallet naturlig tillater dette. Barnehagetomten har en variert karakter med flate og skrånende partier. Plasseringen av bygningen kan optimaliseres ved rammesøknad. Helsesenter (T): Eksisterende helsesenter ivaretas og videreføres som et sentralt og markert bygningsvolum som henvender seg mot det store grøntarealet i syd for å markere og opprettholde bygningens monumentale karakter. Helsesenteret foreslås regulert med en ny servicefløy mot vest med behandlingsrom og terapibasseng. Et mindre tilbygg med sengerom foreslås i forlengelsen av hovedbygningen mot øst mens eksisterende bakbygning mot nord rives. Et eget skisseprosjekt fra Arkitektfirmaet Naarud-Stokke-Wiig foreligger for dette. Se vedlegg. Boliger (klausulert for omsorg) (B1 - B3): I nær tilknytning med enkel atkomst til helsesenteret, foreslås 70 nye omsorgsboliger fordelt på 3 bygg i 3 etasjer + sokkeletasje. De er plassert langs med cotene og så lavt i skråningen som mulig, for å minimere inngrep i terreng og fjernvirkning. Parkering og tekniske rom/renovasjon er plassert i den løpende sokkeletasjen under bygningene, som også opptar 18

terrengfall og utgjør et mindre, men plant uteareal nært til bygningene (for bevegelseshemmede). Sokkeletasje og nederste boligetasje ligger mørkt mot terreng i bakkant, og planløses deretter. Den midterste bygningen og de plane utearealene har direkte innvendig atkomst til helsesenterets hovedbygning via en bro over adkomstvei. Alle leiligheter er sydvendt. Boligene er ment å tilbys beboere over 60 år, eller dokumentert pleietrengende, som ønsker å kjøpe egen aldersbolig / omsorgsbolig med mulighet for å motta et hjemmebasert pleie- og omsorgstilbud, og kunne skaffe seg tjenester og service fra Fram Helserehab. Boligene foreslås klausulert for å sikre at de som bor der har et reelt behov for denne type bolig. Bolig (B4 - B5): Langs Paal Bergs vei foreslås ca 7.000 m2 BRA vanlige boliger for salg, for å finansiere en utvikling av institusjonen. Denne arealstørrelsen er en viktig premiss for å kunne gjennomføre planen som helhet. De viste punkthus kan inndeles fra 52 til 70 boliger. De består av tre etasjer + en inntrukket toppetasje, samt garasjekjeller. Parkerings- og utearealsberegningene er basert på en løsning med 62 boliger fordelt på fire bygningsvolumer med mellomliggende grøntdrag. Boligene ligger med nær tilknytning til vei og buss. Utearealer (U1 - U3): Utearealene består i hovedsak av det store sentrale arealet foran institusjonen (U1) på ca. 11.900 m2, samt arealet mot markagrensen, nord for all bebyggelse (U2) på ca. 8.600 m2. Arealet avgrenset av ny adkomstvei (U3) utgjør det siste arealet av vesentlig størrelse og brukbarhet, på ca. 1.800 m2. I arbeidet med planen er det lagt til grunn at det i tråd med kommuneplanens arealdel, bestemmelsenes 9.3, forutsettes avsatt minimum 100m2 uteareal (MUA) pr. boenhet. Arealet skal ikke ha et gjennomsnittlig stigningsforhold over 1:3. Etter en nærmere snittstudie er det klarlagt at områdene U1- U3 tilfredsstiller kravet til stigningsforhold, henholdsvis langs østgrense og midt i området: Av Felt U1 forutsettes 3.500 m2 nærmest institusjonen avsatt til uteareal for denne. Dette kommer i tillegg til fritt areal som ligger innenfor byggeområdet (T). Samlet disponibelt areal for institusjonen etter utbygging vil være ca. 4.000 m2. I samme Felt U1 avsettes øvrig areal på ca. 8.400 m2 som uteareal for boligene i B4-B5. Det utgjør ca. 135 m2 pr. bolig ved 62 boliger. Det forutsettes i tillegg at alle boliger i planområdet har privat uteareal på balkong på minimum 7 m2. Hver bolig her disponerer da 142 m2 uteareal. For omsorgsboligen i felt B1-B3 avsettes felt U2 på 8.670 m2 til uteareal, i tillegg til det areal som finnes innenfor hvert byggeområde, nord for byggrensene (1.750m2). For omsorgsboligene er det derfor samlet disponibelt ca 10.420 m2 nord for bygningene i disse tre byggeområdene. I tillegg kommer plant areal over sokkeletasje med parkering hvor ca. 460 m2 kan regnes som kvalitativt godt uteareal. Medregnet 7 m2 på balkonger i 2. og 3. etasje disponerer de 70 omsorgsboligene ca. 11.200 m2 i uteareale som gir et snitt på ca. 160 m2 uteareal pr. bolig. Felt U3 er foreløpig ikke disponert som uteareal for utbyggingen. For å sikre mest mulig uteareal med best mulig kvalitet er U1 og U2 foreslått regulert som utearel (grønt) fremfor som en del av B1-B3 og B4-B5 med gul farge på plankartet. Utearealet er dog forutsatt både å kunne oppdeles i eiendommer, og medtatt i beregningen som uteareal, sammen med feltene B1- B3. Det foreslås dog restriksjoner for gjerder osv. i bestemmelsene, slik at arealet forblir en mest mulig uberørt sone, henholdsvis som sentralt grønt areal, eller grønn sone inn mot markagrensen. 19

Dette for at eksisterende vegetasjon og biologi endres minst mulig. Formålsgrensen for det gule byggeområdene i B1 - B3 er begrenset til 10 meter utenfor byggegrensen mot nord, kun for å gi rom for terrengbearbeiding / justering mot bygningen, samt skråningsutslag i byggeperioden. Barnehagen (B) disponerer i planforslaget et uteareal på 2.176 m2, inkl bygningens areal. I tilegg til de over nevnte utearealer er det verdifullt for utbyggngen at marka ligger inntil planområdet, og at dagens eiendom også omfatter et større areal i marka. Gårdsrom og gatetun: Området mellom institusjonen og de foreslåtte omsorgsboligene forutsettes opparbeidet til positive og mer urbane uterom, hver med sin karakter, henholdsvis øst og vest for institusjonens tverrstilte fløy, hvor hovedinngangen ligger. Uterommene vil være en kontrast til planområdets store arealer med uberørt natur. Arealet rett utenfor inngangen til institusjonen forutsettes opparbeidet som et gatetun, hvor biltrafikk og hastighet skal være på fotgjengernes premisser. Mot de to uterommene ligger også innganger og adkomst til omsorgsboligene, og garasjeanleggene. Omsorgsboligene vil ha trinnfritt hoved-inngangsforhold gjennom sokkeletasjen frem til heis og trapperommene. Sokkeletasjen som utgjøres av garasjeanleggene forutsettes utvendig og innvendig utført med materialer av høy kvalitet, og med tiltalende belysning, omramninger, gjennomgang osv. Omrsorgsboligenes trapperom vil også være tilgjengelig fra uteareal og utvendige trapper i etasjen over, men dette er sekundære innganger. Arealoversikt Planområdets totale areal er 45.506 m2. Arealer (over bakken, eksl. parkering): AREAL FELT BYA (ink. balk) BRA Barnehage (Felt B) 2.176 m2 215 m2 376 m2 Institusjon eksisterende, inkl ombygging. (Felt T) 4.583 m2 1.056 m2 3.445 m2 Institusjon utvidelse (Felt T) 1.042 m2 2.517 m2 Omsorgsboliger 21 stk. (Felt B1) 2.650 m2 623 m2 1.523 m2 Omsorgsboliger 24 stk. (Felt B2) 2.244 m2 753 m2 1.848 m2 Omsorgsboliger 25 stk. (Felt B3) 1.932 m2 623 m2 1.840 m2 Boliger 31 stk. (Felt B4) 2.202 m2 1.112 m2 3.338 m2 Boliger 31 stk. (Felt B5) 2.712 m2 1.112 m2 3.338 m2 Utearealer (U1) 11.904 m2 Utearealer (U2) 8.669 m2 Utearealer (U3) 1.806 m2 Totalt: 6.536 m2 18.225 m2 Under bakken; parkeringsetasjer / boder: Omsorgsboliger 70 stk. (Felt B1-B3) 2.665 m2 2.858 m2 Boliger 62 stk. (Felt B4-B5) 2.973 m2 2.770 m2 Bevaringsverdier Planforslaget forutsetter riving av eksisterende bakbygning, som er et absolutt behov for å revitalisere institusjonen. Etasjehøyder og bredde på bakbygningen lar seg vanskelig forene med nye krav. Institusjonen foreslås derimot bevart utvendig og vernes med hensynsone på plankartet. Den tillegges et tilbygg i form av ny servicefløy mot vest med behandlingsrom og terapibasseng. Kravene til rasjonell drift og løpende endringer forhindrer mulig vern av innvendige arealer. Forslagsstiller har under saksforberedelsen invitert Akershus fylkes- og Bærum kommunes kulturmyndigheter til møte og befaring på eksisterende bebyggelse og orientert om de endringer planforslaget vil innebære. Etter dette møte 10.03.11 der kulturmyndighetene ga uttrykk for skepsis i tråd med de innsendte forhåndsuttalelser, har forslagstiller bearbeidet prosjektet så langt man føler det er mulig. Det er gjort følgende endringer i planforslaget: 20

Tilbygget mot vest har fått et annet fasadeuttrykk, hvor inntrykket av store glassflater er redusert. Fasadeutformingen er formet mer lik eksisterende bygning, dvs. med murverk hvor vinduene er hull i fasade, fremfor en kontinuerlig glassfasade. Taket på tilbygget mot vest er gjort mindre ekspressivt i form (Flatt fremfor V-formet). Det er også senket noe. Tilbygg mot øst er redusert i høyde. Boligbygg i B1 er senket ca. 2 meter for å bedre terrentilpasningen. Kølaveien er en eldre gruvevei som ble benyttet til kjørevei for malm og trekull, registrert som kulturminner i Bærum kommunes kulturminnearkiv. Veien er markert på kommunale digitale kart og det er forelsått en 5 meter bred hensynssone med denne plasseringen for å ivareta veien. Det tillates at ny adkomstvei på ett sted krysser den gamle veien. Estetisk redegjørelse Utbyggingen vist i planforslaget utgjør samlet opp mot ca. 16.000 m2 BRA over bakken i form av ny bebyggelse. Denne er forsøkt formet og plassert så skånsomt som mulig i forhold til fjernvirkning, eksisterende verneverdige bygning, og utearealenes form, vegetasjon og brukbarhet. Barnehage og ny bebyggelse bak institusjoen (B + B1-B3) er forutsatt med mørkere fasadematerialer og mer i ett med terreng og vegetasjon enn eksisterende institusjon. Den er lagt langs kotene i terrenget, og kun foreslått i tre etasjer + sokkeletasje. Dette for at institusjonen i forgrunnen skal kunne fremstå som like monumental og karaktersterk som i dag. På grunn av terrenget stigning nordover er allikevel gesimser foreslått noe over mønet på institusjonen, dog med flate tak. Garasjeanleggene utgjør en sokkeletasje og bidrar til å oppta terrengforskjeller, på samme måte som man ser på baksiden av institusjonen i dag. Dette demper høydevirkningen. Kravet til mange leiligheter og store volumer er søkt dempet ved å dele hver av de tre store bygningskroppene med et mellombygg, slik at man får en takt av seks kortere volumer, selv om infrastruktur med heis og birom kun er tredelt. Tilbyggene til institusjonen vil i større grad formes som en del av denne og støtte opp om dennes markante holdning. De skal fortinnsvis formes med et moderne formspråk som tydeliggjør forkjellen mellom opprinnelig bygg og senere endringer, men allikevel kunne utgjøre en samlet helhet. Tilbyggene underordnes opprinnelig bygning mht. høyder. På tomtens mest sentrale og attraktive del bevares et stort sydvendt uteareal(felt U1 og U3). Dette er tenkt som et sluttet uterom, i større grad enn U2 som i realiteten vil være en utvidelse av marka, slik det fungerer i dag. Alle uterom tenkes fritt tilgjengelig for almenheten. Boligene i Felt B4-B5 lengst syd i planområdet er ment å fremstå som frittstående punkthus som danner en rekke i søndre del av området. De skaper sammen med institusjonen på motsatt side, en tydelig definisjon av uterommet i Felt U1. Oppdelingen av volumene er ment å gi vesentlig kortere fasadelengder enn blokker/terrassehus syd for planområdet på motsatt side av Paal Bergs vei (som er fire etasjer i forkant), og vil således kunne være en overgang mellom disse og tilstøtende villaområde hvor dimensjonene er mindre. Gesimshøyder (fra +163,5 til +165) ligger godt under institusjonenes inngangsetasje på kote ca. + 170. Boligene langs Paal Bergs vei vil således ikke hindre utsikten over landskapet i syd fra hovedbygningens mange etasjer. Grad av utnytting Planområdets terrengfall er en utfordring mht. å beskrive/styre områdets beregnede utnyttelse. Som følge av at bebygd areal (BYA) som mest brukt metode i nyere planer, har vi anvendt dette. BYA er i bestemmelsene brukt sammen med etasjetall og cotehøyder for definisjon av målbart/ ikke målbart areal. Styrende for foreslått utnyttelse er planutvalgets vedtak 30.04.09 om 70 omsorgsboliger, og 2.500 m2 utvidelse av institusjonen. I tillegg er det forutsatt for boligene i Feltene B4-B5 et behov for 7.000 m2 BRA, som en følge av en helhet i bakgrunnen og økonomien for reguleringsforslaget. Denne utyttelsen er i planforslaget søkt definert via BYA. 21

Kjøreadkomst Det foreslås ny privat adkomstvei med fortau fra Paal Bergs vei frem til eksisterende og ny bebyggelse på eiendommen, med unntak for barnehagen i vest som får atkomst fra Rykkinnveien. Veien er lagt høyest mulig i terrenget nær planområdets østre grense for å gi traseen best mulige stigningsforhold, men også for å kunne betjene naboområdet mot øst, dersom dette en gang i fremtiden vil komme til utbygging. Adkomstveien er forutsatt privat, og er regulert som vei langs alle felter for å sørge for adkomst til samtlige dersom planområdet stykkes opp i forskjellige eiendommer. Den er forutsatt opparbeidet som en gjennomgående vei for fleksibilitet ved vedlikehold, utrykkning, brøyting og renovasjon. For ikke å øke dagens trafikkbelastning med gjennomkjøring i villaområdet, foreslås veien stengt med bom mellom barnehagen og institusjonen. Her forutsettes den også skifte status fra offentlig vei til privat adkomstvei. Som privat adkomstvei forutsettes at veien kan gis en utforming også mer i tråd med bruken (ref. gatetun), enn en utførelse etter vanlig veinormal. Det er forutsatt at man i utgangspunktet skal kunne snu på den enkelte eiendom, men det er forutsatt en vendehammer ved institusjonens varemottak for trafikk fra øst. En mindre vendehammer er vist ved innkjøring til barnehage, men større kjøretøy fra vest; som renovasjonsbil, lokal buss, flyttebiler el. forutsettes å kunne kjøre igjennom bommen uten behov for å snu. Gang- sykkelveier Det foreslås turvei med gang - /sykkelvei på nordsiden av Paal Bergs vei forbi planområde, og fortau langs den private atkomstveien opp til eksisterende og ny bebyggelse i planområdet. Fortauet føres til/langs Rykkinnveien til planområdets begrensing i vest. Langs Paal Bergs vei foreslås en 2,5 m bred turvei som del av turveiforbindelsen Gommerud /Rykkinnveien. Det er lagt til rette for to turveier/passasjer gjennom området for adkomst til marka, i tillegg til passasjene mellom byggene i B1-B3. Parkering Parkering i planområdet følger Bærum kommunes gjeldende parkeringsnorm. Felt B: Det er avsatt 6 p-plasser for barnehagen i underetasjen. Felt T: Det er avsatt 40 plasser for institusjonen under B1-B2. 10 stk. under B1 og 30 stk. under B2. Felt B1-B3 har garasjeanlegg under de 70 boligene med 0,4 biler pr.omsorgsbolig = 28 p-plasser. Det er avsatt 10 stk under hver bolig. (Krav: B1= 21 x 0,4 =8,4, B2= 24 x 0,4 =9,6, B3= 25 x 0,4 =10) Felt B4-B5 har garasjeanlegg under de 62 boligene med 1,7 biler pr.bolig = 105 p-plasser. (Vist 110) Det er avsatt kortidsparkering ved institusjonen og ved Felt B5 på til sammen 6 p-plasser. Grønnstruktur Grøntstrukturen i området ivaretas ved at den nye boligbebyggelsen legges i en begrenset bredde langs Paal Bergs vei. Hoveddelen av den eksisterende parken opp mot helseheimen reguleres til uteoppholdsareal for alle brukere. Parken tillates ikke inngjerdet. Den gamle registrerte Kølaveien som krysser området, og som vi oppfatter sammenfaller med dagens tursti, opprettholdes for almenheten slik som i dag. Den skogbevokste skråningen ovenfor de nye omsorgsboligene reguleres til uteoppholdsareal med adgang for alle brukere og forbud mot inngjerding. Byggegrensen for omsorgsboligene legges i nedre grense for det registrerte biologiske mangfoldsområde som dermed gis muligheter for å utvikle seg naturlig slik registreringsrapportene anbefaler. De mest brukte stiene /løypene under Eineåsen opprettholdes og vil ikke bli berørt av reguleringsforslaget. Universell utforming Hele reguleringsforslaget har som intensjon å muliggjøre en oppgradering og utvidelse av selve institusjonen. Dette er et krav for videre drift. Så langt det lar seg gjøre vil denne oppgraderes til dagens standard for universell utforming og sykehjem/sykehus. Alle nye bygninger vil utføres med tanke på UU, og vil minst oppfylle alle gjeldende forskriftskrav, inkl. Bærum kommunes veileder for UU. Omsorgsboligene forutsettes med løsninger utover vanlig UU, for å kunne ivareta forventet bruk. Det vil dog være en avveining slik at disse også vil fremstå som en vanlig bolig, fremfor med for mye sykehjemspreg. 22