Registreringsrapport

2 0 1 2 / 2 1 9 0 9 1 2. m a r s 2 0 1 5 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S o l l i v e i e n s t r e k n i n g S e m s v e i e n - J ø s s u n g v e i e n Asker kommune L a r s S ø g a a r d S ø r e n s e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2012/21909 SOLLIVEGEN STREKNING SEMSVEIEN JØSSUNGVEIEN ASKER ASKER KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 11 JØSSUNG 5 BAKKE 12 BAKKE 3 SOLBERG, 4 RUTHLI 13 HANEVAL VESTRE 2 HANEVAL VESTRE, 29. 16 BERG SØNDRE 7 BERG NEDRE 17 BERG NORDRE 2 BERG NORDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSEN 3.5 & 6.12. 2014 FORARBEID 6 6.5 7.5 2014 & 10.12 2014 REGISTRERING 28,5 11.3 17.3 2015 RAPPORT 16,5 SUM 45 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID 74956 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på de berørte gårdene... 8 Automatisk fredete kulturminner... 10 Gjenstandsfunn... 10 METODE... 11 Maskinell sjakting... 11 UNDERSØKELSEN... 11 Fotoliste... 14 Kartliste... 14 3

Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering til ny sykkelsti langs Solliveien på Jøssung gb.nr 11/5, Bakke gb.nr. 12/3 og 12/4, Haneval vestre gb.nr. 13/2 og 13/29, Berg søndre gb.nr. 16/7 og Berg nordre gb.nr. 17/2 i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Lars Søgaard Sørensen i perioden 6.5.-7.5.2014 og 10.12.2014. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad 749 56 Gra vh aug Autom atisk fred et 1 gr avha ug J erna lde r 16 Ber g s øndr e Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 11 Jøssung 5 Bakke 12 Bakke 3 Solbe rg, 4 Rut hli 13 Hane va l vestre 2 Ha ne val vestre, 29 16 Ber g sønd re 7 Berg ne dre 17 Ber g nord re 2 Berg no rd re Størsteparten av Asker kommune er skogkledd og sterkt kupert i flere geologiske foldninger av skiferberg. Bebyggelsen i kommunen er konsentrert i den østlige delen av kommunen med utsikt over Oslofjorden. Den vestlige delen av kommunen er preget av skog og flere bergåser, herunder Skaugumåsen og Vardåsen. 4

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 1: Planområdets geografiske plassering. 5

Foto 1: Oversiktsfoto av vestlige del av planområdet, sett mot nordøst. Området mellom Asker sentrum og Semsvannet er preget av landbruksarealer og spredte boligfelt. Planområdet langs Solliveien løper nordøst-sørvest i den vestlige del av dette området. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. 6

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Gårdsnavnsbeskrivelse Den opprinnelige form av gårdsnavnet Jøssong kan tenkes å ha vært Hjasavangir; Harevoldene. Navnet har antakelig tidligere vært skrevet med Hj-. Første delen kan ha vært hjasi, som antas å ha vært en sideform av heri; hare. Gården er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1346 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Bakke er utskilt fra prestegårdens jorder nevnes for første gang i skriftlige kilder i Biskop Eystein jordebok, også kjent som «Røde bok» fra omkring år 1400 e.kr. Hanevalgården er nevnt første gang 1330 i DN, men det er vanskelig å vite mer om gårdens alder ut fra navnet i seg selv. Berg nordre og søndre nevnes for første gang i «Røde bok» fra omkring år 1400 e.kr. Utdrag fra Rygh: b.2, s.152 11. Jøssong. Udt. jø2ssång. -- i Hiashunghum DN. IV 243, 1346 i Hioshunghum DN. IV 244, 1346 a Jossondum DN. IV 485, 1396 i Jossongom DN. IV 512, 1399(paat. Hiossungh). Jossem 1578. Jessungh 1617. Jøssung 1723.1/1. Underbrug 1700: Rud. Det samme Navn synes man at have i Hjøsvang i Hafslo, udt. Jøssvongo (Dat. Flt.), skr. i Hiossuangre BK. 38 b, Hiessewang DN. VI 832, 1570 Ogsaa Navnet her i Asker har efter de ældste Vidnesbyrd opr. havt Hj-. 1ste Led turde være det hjasi, man har antaget som Sideform af heri, Hare (jfr. Folkesprogets Jase); den opr. Form kunde isaafald tænkes at have været Hjasavangir, Harevoldene, hvori da 2den Stavelse tidlig maatte være sløifet i Udtalen. At -vangir kunde være gaaet over til -ungar, som man har allerede i de ældste Skriftformer her, var ikke u- tænkeligt. Det er muligt, at Jøssanger, udt. Jøssaang, i Strand i Ryfylke er samme Navn. Den samme Form af Dyrenavnet synes at forekomme i Jasevold, Gaardnavn i Stordalen paa Søndmør. b.2, s.152 12. Bakke. Udt. ba2kke. -- i Bakka RB. 112. Bacher 1723.1/4. Bakki, Bakken. Den største Del af Gaarden har tidligere hørt under GN. 11 og staar nu som Brugs-No. 4-6 der; en anden var længe Underbrug til Præstegaarden, se GN. 1. b.2, s.152 13. 14. Haneval vestre og østre. Udt. ha2nneva. -- a Hanauale DN. V 79, 1330 i Hanaruale DN. IV 297, 1354 299, 1355. Hanaual (Akk.) RB. 246. Hanauala (Akk.; nordre) DN. V 474, 1437 Hanawal DN. V 507, 1440 Hanavoll DN. V 520, 1443 Hannewold St. 1. 1617. (2 Gaarde) 1723.1/1, 1/1. Navnet forekommer ogsaa i Skoger, i Hof i Jarlsberg og i Lardal. Som 7

sidste Led ligger det tilsyneladende nærmest at forudsætte váll (Indl. S. 84). Sammensætningen med hani, Hane, i saa mange Tilfælde taler dog imod denne Forklaring og giver Grund til at antage, at -val, skjønt det findes skrevet saaledes allerede i 14de Aarh., er en afslidt Form af vagl m., Hanebjelke, Stang, hvorpaa Hønsene sætte sig op for at sove. Dette Ord bruges ellers oftere i Stedsnavne, om høitliggende Steder (Bd. I S. 208). Havde første Led været váll, skulde man ogsaa i denne Egn have ventet -vaal som Nutidsudtale (jfr. Aker GN. 47). En Del af Haneval-Gaardene her synes at ligge paa en i Dalen udskydende Høide, og der kan den oprindelige Gaards Plads have været. b.2, s.153 16. 17. Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB. 183. Berg 1578. 1617. Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) 1723. 1/1, 1/1. b.2, s.153 16. 17. Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB. 183. Berg 1578. 1617. Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) 1723. 1/1, 1/1. Tidligere funn på de berørte gårdene Planområdet ligger i et landskap med stor kulturhistorisk betydning og det er tidligere registrert både gravhauger, bosetningsspor, veifar og et forsvarsanlegg fra perioden mellom bronsealder og middelalder. Gjenstandsfunn fra området indikerer også at området har vært bebodd og brukt i den yngre delen av steinalderen. 8

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området. 9

Automatisk fredete kulturminner Umiddelbart innen for planområdet mot nordvest ligger en gravhaug, Id 74956, fra jernalderen. Sør for planområdet er det over et større område registrert flere stolpehull, kokegrop og nedgravninger fra perioden fra bronsealder til jernalder. Lengre nord for planområdet er det registrert et gravfelt og et mulig forsvarsanlegg som begge dateres til jernalderen. Deler av en eldre hulvei fra middelalderen er registrert både nord og sør for planområdet. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen 487 35 Gra vfelt J erna lde r 16 Ber g sønd re Ca. 45 0 m eter 549 78 Hul vei Middel alder 12 Bakke Ca. 80 meter 684 12 Fors v ars a nlegg J erna lde r 17 Ber g nord re Ca. 60 0 meter 749 56 Gra vh aug J erna lde r 16 Ber g sønd re Inne nfor plang rensen 790 31 Hul vei Middel alder 11 Jøssong Ca. 30 0 meter 877 61 Bosetningsom råde J erna lde r 13 Hane va ld vestre Ca. 15 0 meter 877 62 Bosetningsom råde J erna lde r 13 Hane va ld vestre Ca. 17 5 meter 877 63 Bosetningsom råde J erna lde r 11 Jøssong Ca. 10 0 meter Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon 12694 En 5 cm. lang Flintflekke, noget tillhugget i Kanterne, dog tilsyneladende ikke til noget bestemt Brug, f. paa Hjøsong i Asker. 14716 Spydspids af Jern fra yngre Jernalder, 32 cm. lang, lig [Rygh fig.522]no. 522 og ligesom denne damasceret næsten i hele Bladets Længde. Bladets største Bredde 4,1 cm. Er temmelig rustet. F. 1887 paa Hjøssong i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt, i en Gravhaug, tilligemed "nogle Potteskaar (vel af et Kleberstenskar) og nogle mindre Spidser". Gave fra Kjøbmand M. Helseth. 14839 Baadformet Stenøxe med Skafthul, ualminnelig stor, (22,8 cm lang). Den har Skaftrør og affladede, lidt indsænkede Sider foran Skafthullet, men derimod ikke ophøiet Midtlinie paa Oversiden. Knoppen i Banen er kun svagt udpræget; Stykkets Krumning efter Længden meget stærk. Overfladen synes at være noget forvitret, da Slibning nu kun sees paa Skaftrørets Underflade. Største Bredde 6,8 cm. F. paa Haneval i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt. Eksempel på steinøks fra Ry g h, 18 86. 10

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen av den østlige og sentrale delen av planområdet ble gjennomført i perioden fra 6. mai til 7. mai 2014. Den vestlige delen av planområdet kunne først gjennomføres d. 10. desember 2014. Planområdet følger Solliveien og området veksler mellom dyrket åker, boligtomter og bebyggelse. Der hvor området besto av dyrket åker, ble registreringen gjennomført med maskinell sjakting. Foto 2: Arbeidsfoto av maskinell sjakting på sørsiden av Solliveien. 11

Det ble gravd i alt 6 sjakter med ca. 3 meters bredde og varierende lengde. Disse ble gravd parallelt med veien med sjakt 1 på nordsiden av veien. De øvrige 5 sjaktene ble lagt på sørsiden av veien. Sjaktene ble plassert hvor det var størst potensiale for å påvise arkeologiske strukturer. Matjordslaget hadde en tykkelse mellom 20-35 cm. Undergrunnen besto av homogen, gulbrun sandholdig leire med unntak av den nordøstlige delen av planområdet hvor skiferberget sto i dagen og rett under matjordslaget. Det ble ikke påvist arkeologiske strukturer ved den maskinelle sjaktingen. Været i de to ulike periodene var preget av overskyet vær med lett regn i første periode. I andre periode var været preget av frost og lav sol. Dette var ikke ideelle forhold, men var ikke forstyrrende for gjennomføringen av registreringen. Foto 3: Arbeidsfoto av maskinell sjakting i den sørvestlige del av planområdet. I forbindelse med registreringen ble det foretatt en kontrollregistrering og ny innmåling av gravhaugen, Id 74956, med DPOS-GPS. Oppdatert geometri for gravhaugen ble lagt inn i Riksantikvarens database over kjente kulturminner (Askeladden). Gravhaugen er sirkulær med en diameter på ca. 9 meter og en høyde mellom 1,50 1,75 meter. Haugen fremstår klart markert i landskapet og er bygget opp av stein. Haugen er bevokst med gress og mindre rognetrær. Virker urørt, bortsett fra en mindre grop i nordlige del haugen. 12

So ll iv e i e n s t r e k n ing S e m s v e ie n - J ø s s u n g v e i e n ) Kart 3: Oversiktskart plasseringen av gravde sjakter. 13

Den maskinelle sjaktingen ble gjennomført med en 8 tonn gravemaskin fra Asker Drift. Maskinfører i begge perioder var Kåre S. Fjeldstad, Asker. Sjakter og gravhaugen, Id 74956, ble målt inn med DPOS-GPS av Lars Søgaard Sørensen, Akershus fylkeskommune. Fotoliste Foto 1: Oversiktsfoto av vestlige del av planområdet, sett mot nordøst.... 6 Foto 2: Arbeidsfoto av maskinell sjakting på sørsiden av Solliveien.... 11 Foto 3: Arbeidsfoto av maskinell sjakting i den sørvestlige del av planområdet.... 12 Kartliste Kart 1: Planområdets geografiske plassering.... 5 Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området.... 9 Kart 3: Oversiktskart plasseringen av gravde sjakter.... 13 14