SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO



Like dokumenter
Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Årsrapport 2011 til Vestnes kommune. fra Helsehuset SALIS AS

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Verneombudsseminar 12.juni Hvordan kan VO benytte BHT?

Full tittel: OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv.

Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Roller i arbeidslivet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift

Presentasjon

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Årsrapport BHT AMU 5. mars 2012

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017

Helse miljø og sikkerhet HMS-styringssystem ved UiO. Verneorganisasjonen. HMS-koordinator for UiO Elisabeth Mona Enhet for HMS og beredskap

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Verneombudssamling 12. juni IA ved UiO. v/personaldirektør Irene Sandlie

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Holmen fjordhotell 18/ KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014

Kravspesifikasjon / tilbudsskjema

Organisasjonsstruktur

«BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen

Bedriftshelsetjenesten

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

NTNU S-sak 50/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

Ski Kommune Saksnr 18/5356 Revised 10/15/ :38:00 AM. Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

BHT s rolle i konfliktsaker

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son oktober 2013

Ansvar og roller i HMS-arbeidet

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

TILSYN - MALVIK KOMMUNE

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Verdal kommune Møteinnkalling

Legeforeningens HMS-kurs

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Universitetet i Oslo EIR

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Rådmannskontorets møterom kl

ARBEIDSMILJØUTVALGET

BHT i allmennpraksis. Rubia Malik

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal

Risikovurdering ved omstilling, «sånn gjør vi det hos oss»

Universitetet i Oslo

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Bedriftshelsetjeneste

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Kapittel 6 - Verneombud

Universitetet i Oslo Organisasjons- og personalavdelingen, HMS-stab Sekretariat for AMU

Overordnet IA-plan

V-sak 6 - side 1 av 15

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Aktivitetsplan for samarbeidet mellom PBL Bedriftshelsetjeneste og Fetsund Barnehage SA for året 2016

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

Godkjent av: <ikke styrt>

Side : 1 av 8 Dato : Utgave : 1. Ledelsens gjennomgang ved IMB 2013 underlag, møtereferat og tiltaksplan

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Helse-, miljø og sikkerhet i praksis!

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Universitetet i Oslo

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Regionale verneombud bidrar til et godt og sikkert arbeidsmiljø!

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

Referat fra møte i sentralt arbeidsmiljøutvalg - 4/2017

Årsrapport 2016 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Roar Fikkan (OPA) SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO Henvisning til lovverk og plandokumenter: Lovgrunnlaget for at UiO skal ha en bedriftshelsetjeneste er: 1.Arbeidsmiljøloven 3-3 krever at arbeidsgiver i utdanningssektoren skal knytte seg til en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. 2.Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste. Hovedproblemstillinger i saken Fra 1. januar 2010 er UiO pålagt å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste. Dette krever en ny organisering av HMS, etablering av en selvstendig BHT-funksjon og instruks som presiserer hvordan UiO ønsker å bruke BHT sett i sammenheng med UiOs øvrige HMS-ressurser. Konsekvenser for økonomi og bemanning: Det er økt ressursbruk gjennom satsning på systematisk HMS-arbeid, større fokus på samordning/koordinering av bestillinger og ressurser. BHT-enheten styrkes noe bemanningsmessig. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Universitetsdirektøren ber styret slutte seg til forslaget om ny organisering av HMS arbeidet ved etablering av en selvstendig enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) og HMS stab, samt at instruks for bedriftshelsetjenesten godkjennes. Vedlegg: 1. Forslag til vedtak om organisering av HMS og BHT-funksjon ved UiO 2. Instruks for BHT Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo

Forslag til vedtak om organisering av HMS og BHT-funksjon ved UiO Bakgrunn Med endringer i regelverket fra 1. januar 2010 er UiO pålagt å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Fram til i dag har BHT-funksjonene vært en integrert del av HMS-seksj onen. Lovgrunnlaget for at UiO skal ha en bedriftshelsetjeneste er: i. Arbeidsmiljøioven 3-3 krever at arbeidsgiver i spesifikke bransjcr skal knytte seg til en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. 2. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste. UiO har i dag en midlertidig godkjent BHT med forbehold om at det utvikles et kvalitetssikringssystem og en kompetanseutviklingspian. Ved vurderingen av opprettelse av BHT har det vært viktig a se på organisasjonens samlede HMS ressurser. Dette skaper et grunnlag for å utnytte kompetanse, ivareta enhetenes behov for assistanse i det systematiske HMS arbeidet. Saksgang Som et ledd i arbeidet med å opprette en bedriftshelsetj eneste for UiO, nedsatte Organisasjons- og personalavdelingen (OPA) en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen leverte sin rapport til OPA 23. april 2010. Rapporten er diskutert i OPAs ledergruppe samt mellom arbeidsgruppen og universitetsledelsen. Rapporten er fremlagt for AMU til orientering 7. juni 2010 samt distribuert til alle fakultet/museer. I møte med universitetsdirektøren i juni 2010 ble det enighet om å gjennomføre en besøksrunde til alle fakultetene og museene for å avklare hvilke ressurser som brukes til systematisk HMS-arbeid, samt for å avdekke hvilke behov for oppfølging og opplæring enhetene har. Besøksrunden ble igangsatt november 2010 og avsluttet desember 2010. Universitetsledelsen, enhetene som hadde bidratt, samt medarbeidere i HMS-stab og BHT fikk ta del i oppsummeringen, samt orientert om funnene. Forslag til organisering ble fremlagt for AMU 17.02.2011. Valg av organisatorisk plassering av BHT-enheten under OPA-direktør eller universitetsdirektør ble kort drøftet. Verneombud har i hele prosessen vært inne både i seksjonsmøter, samt vært orientert av seksjonsleder om de pagaende prosesser. Det er avholdt møte med tjenestemannsorganisasjonene 21.02.2010 hvor de stiller seg positive til ny organisering av HMS i en egen enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) og HMS-stab og tydeliggjøring av skillet mellom disse to funksjonene. Organisasjonene hadde noen konkrete innspill til instruks for BHT, som i hovedsak er hensyntatt.

Forslag til ny organisering HMS seksjonen deles i en selvstendig BHT enhet og en HMS-stabsfunksjon. HMS-stab Premissfunksjonen for systematisk HMS arbeid er delegert til OPA og utøves gjennom HMS-stab. Staben fremmer forslag om strategier, policyer og standarder for det systematiske HMS-arbeidet. Videre skal HMS-stab koordinere og utvikle UiOs HMS systemer og kan formidle oppgaver til BHT som gir operasjonell HMS-støtte i linjen. HMS-stab skal følge opp planer og rapporter for å sammenstille disse på UiO nivå, sjekke ut om planene blir fulgt opp og at arbeidet er dokumentert. Det skal gjennomføre revisjoner som avdekker om rutinene blir fulgt og om de fungerer etter hensikten. HMS stab skal sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas og gjennom kurmskap om regelverket, kunne gi råd i hva som er lovpålagt og bidra til at regelverkskrav følges opp. Regelverkets krav om at arbeidsgiver skal ha en dedikert person til å påse at strålevernslovgivningen følges opp, møtes med en strålevernskoordinator i HMS-stab. BHT BHT skal fokusere på mulig helsetap og forebyggende arbeid. Helhetlige vurderinger av samspill mellom fysiske, kjemiske, psykiske, organisatoriske og sosiale faktorer skal ligge til grunn for BHTs arbeid ved UiO. BHT skal bidra med dokumentasjon og statistikk over hva som påvirker det helsefremmende arbeidsmiljøet ved UiO. Dette skal danne grunnlaget for risikovurderinger og være innspill til prioritering av tiltak. BHTs oppgaver skal gjenspeile overordnet UiO-policy på HMS området. På denne maten skal BHT bidra til at enhetene og UiO når sine mål for det systematiske HMS arbeidet. Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelse fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Det vises for øvrig til instruks for BHT. Organisatorisk plassering Enhet for bedriftshelsetjeneste og HMS-stab er direkte underlagt HR-direktør. Leder for enheten er representert i OPAs ledergruppe. HR-direktør skal, i samråd med leder for BHT og HMS-koordinator for UiO, gjennomgå oppgaver og prioriteringer knyttet til BHT s oppgaver og UiOs systematiske HMS-arbeid som HMS-koordinator har fagansvar for.

Organisering av BHT og HMS-stab HR-direktør HMS-koordinator for UiO Leder BHT Stråleverns koordinator Seniorrådgiver Yrkeshygieniker Fysioterapeut Ergoterapeut Rådgiver y~g ~ 4.c11 ~ ~Rå i~ei~ ~:; ~ ~ organ~atorask ~ ~ arbeidsim 1jø~ ~ :j ~éd~i s~kepiêi~. ~ & ~l :-~ ~ ~ Forslag til vedtak Universitetsdirektøren ber styret slutte seg til forslaget om ny organisering av HMS arbeidet ved etablering av en selvstendig enhet for bedriftshelsetj eneste (BHT) og HMS-stab, samt at instruks for bedriftshelsetj enesten godkjennes. f Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetsdirektør HR-direktør

INSTRUKS FOR ENHET FOR BEDRIFTSHELSETJENESTE VED UNIVERSITETET I OSLO Formål Enhet for bedriftshelsetj eneste (BHT) skal bistå Universitetet i Oslo (UiO) i det forebyggende HMS-arbeidet, følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og helsefremmende arbeidsforhold. BHT skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og vemeombud i arbeidet med å nå HMS-målet ved UiO. BHT skal bistå med oppgaver i det omfang som UiO har behov for, og som er definert i UiOs plan for bruk av BHT. Grunnlag Lovgrunnlaget for at UiO skal ha en bedriftshelsetjeneste er: 1. Arbeidsmiljøloven 3-3 krever at arbeidsgiver i spesifikke bransjer skal knytte seg til en bedriftshelsetj eneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. 2. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetj eneste og om godkjenning av bedriftshelsetj eneste. Organisatorisk plassering Enhet for bedriftshelsetjeneste er direkte underlagt HR-direktør. Leder for enheten er representert i OPAs ledergruppe. HR-direktør skal, i samråd med leder for BHT og HMS-koordinator for UiO, gjennomga oppgaver og prioriteringer knyttet til BHTs oppgaver og UiOs systematiske HMS arbeid. Fri og uavhengig stilling I følge arbeidsmiljøloven 3-3 skal BHT ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmal. Informasjon, råd og forslag til tiltak fra BHT skal bygge på en faglig vurdering av arbeidsmilj øforholdene i virksomheten. Selv om BHT primært skal arbeide forebyggende, vil den motta informasjon om den enkelte arbeidstakers helse uten at det foreligger en behandlingssituasjon. Helsepersonell i BHT har de samme rettigheter og plikter som annet helsepersonell, og arbeidstakerne har de samme pasientrettigheter som andre pasienter. Dette innebærer blant annet at helsepersonell i BHT har taushetsplikt og journalplikt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. og Pasientjournalforskriften. Dersom BHT får kjennskap til faktorer i arbeidsmiljøet som antas å ha hatt en negativ virkning pa ansattes helse, skal BHT be om samtykke fra den opplysningene handler om, til å gi informasjonen videre til relevant og ansvarlig mottaker ved UiO. Disse opplysningene skal anonymiseres og være på gruppenivå. Oppgaver BHT oppgaver på årsbasis framkommer i UiOs plan for bruk av BHT. BHT stiller med en representant i AMU. Rolle skal være rådgivende og uten stemmerett i utvalget. Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelse fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmilj øutvalg.

BHT skal bistå med oppgaver ut fra forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent BHT. 4. Arbeidsgivers bruk av bedr~ftshelsetjenesten Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, vemeombud og arbeidsmiljøutvalg. Årspian BHT skal utarbeide årsplan basert på UiOs behov for bistand fra BHT. Årsplanen skal bygge pa årlige møter mellom BHT og fakulteter/muséer ved UiO. Planen skal være basert på en vurdering av risiko og vesentlighet og legges fram for HR-direktør til godkjenning. Forslag om vesentlige endringer skal tas opp med HR-direktør. Rapportering BHT skal dokumentere det arbeidet som utføres for UiO. Dokumenteringen skal gjøres gjennom periodevise meldinger, møtereferater, presentasjon av konkrete resultater fra for eksempel målinger og rapporter. Rapportene legges frem halvårlig for HR-direktør som legger disse frem for universitetsdirektør og AMU til orientering. Rapportene inngar som en del av UiOs systematiske HMS-arbeid. Dersom BHT, utenom de ordinære rapporteringstidspunktene, får kjennskap til forhold som ledelsen bør være kjent med, skal rett ledernivå gjøres kjent med dette sa raskt som mulig. Den samme informasjonen gis parallelt til HR-direktøren. Tjenestekatalog og serviceavtaler Tjenestekatalogen skal vise hvilke tjenester enhetene kan forvente fra BHT. Tjenestekatalogen utarbeides i samråd med ledelsen og faglige ressurser ved UiO og legges fram for AMU til etterretning. Avtale om tjenester eller leveranser som i henhold til årsplanen inngås mellom enheter ved UiO og BHT, skal bygge på en serviceavtale for å sikre størst mulig forutsigbarhet og forpliktelse mellom partene, samt dokumentere denne siden av det systematisk forebyggende HMS-arbeidet i virksomheten. Serviceavtalen er et internt arbeidsdokument og skal være tilgjengelig for bestillerenhet, BHT, HR-direktør og HMS-koordinator ved UiO.