Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 24.09.2009 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
SAKSLISTE: Saksnr 42/2009 Godkjenning av protokoll 43/2009 Meldinger 35/2009 Utvikling kommunale avgifter 36/2009 Kommunalt tilskudd til barnehager 37/2009 Statusrapport Høvik skole 38/2009 Arbeidsledighet ved utgangen av august 2009 44/2009 2. tertialrapport 2009 (Dokument i egen forsendelse) 45/2009 Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Eksisterende fylkeveger i Buskerud.Høringsuttalelse 46/2009 Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Nye fylkesveger i Buskerud.Høringsuttalelse 47/2009 Søknad om ekstrabevilgning til benkevarmere i Frogner kirke 48/2009 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager/ bruk av skjønnsmidler 2009 49/2009 Invitasjon til deltagelse i kollektivselskap for Buskerud
42/2009 Godkjenning av protokoll
43/2009 Meldinger
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/3592 Saksbehandler: Anita Pøhner 37/2009 Miljøutvalget 22.09.2009 35/2009 Formannskapet 24.09.2009 Kommunestyret Utvikling kommunale avgifter Det har den siste tiden vært oppslag i media om nivået på kommunale avgifter. Alle kommunale gebyrer og avgiftssatser i Lier kommune for 2009 ble vedtatt av kommunestyret 9. desember 2008 ved behandling av budsjett og handlingsprogram. Kommunen har blitt spesielt omtalt pga stor økning i vannavgiften fra 2008 til 2009. Vi ønsker derfor å redegjøre for denne økningen, men vi vil også illustrere utviklingen i de resterende huseieravgiftene som feie-, avløps og renovasjonsavgiften. Vann- og avløpsavgiften Lier Kommune henter sin vannforsyning gjennom Glitrevannverket IKS som eies av kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker og Røyken. Glitrevannverket står for vannforsyningen i hele Lier Kommune, med unntak av Nordal vannverk som forsynes fra egen borebrønn. Dette vannverket eies og driftes av Lier Kommune. Vannverket legges ned når Nordalprosjektet står ferdig i 2010. Sylling og Tronstad forsynes med vann fra Holsfjorden. Eies av Glitrevannverket IKS, les mer på: www.glitre.no Lier Kommune har sammen med 8 andre kommuner i drammensregionen inngått et samarbeid (Godt Vann Drammensregionen) for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering. I dag er over 40 prosent av drikkevannet på aveie før det kommer fram til innbyggerne. Et av hovedmålene i samarbeidsprosjektet er å redusere vann på avveie ned til 30 prosent fram mot 2020. Dette skal skje gjennom systematisk lekkasjesøk, reparasjon, fornying av vannledningsnettet, samt bedre styring av vanntrykket. Les mer på www.godtvann.no Det har i media vært stort fokus på den kraftige økningen i vannprisene i Lier Kommune. Vi innser at en slik vesentlig økning i vannprisene burde vært varslet bedre selv om det har vært omtalt på våre hjemmesider ved to anledninger. Vi ønsker at forbrukeren skal ha en korrekt forventning til nivået på vannavgiften. Det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Gebyrene skal følge
selvkostprinsippet. Dette betyr at kommunen fastsetter gebyret på bakgrunn av et overslag over antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader. Med andre ord er det forbrukeren som betaler alle kostnader knyttet til vannforsyningen, og det er kommunens oppgave å innkreve og forvalte anleggene. Kommunen ønsker å gjøre dette til det beste for forbrukeren - best mulig kvalitet for lavest mulige kostnad. Beregningen av vann- og avløpsavgiften foregår i oktober året før den gjøres gjeldende. Dersom selvkostregnskapet viser underskudd når status er gjort opp for hele året, overføres dette til budsjettet året etter. Blir det overskudd overføres det til et fond som kommer forbrukerne til gode ved lavere priser de neste 3-5 år. Det er nettopp dette kravet til å bruke opp fond innen 5 år som var årsaken til at prisene ble satt ned fra 2007 til 2008. Overskuddsfondet hadde midler som var eldre enn 5 år. I 2009 måtte vi sette opp prisene da vi ikke hadde like store fond til disposisjon, samt at vi har foretatt vesentlige investeringer som vi har begynt å avskrive. Effekten av prisoppgangen blir derfor unormalt stor, og vi har stor forståelse for at det fra forbruker stilles spørsmål til dette. Vannavgiften ble i mai kontrollregnet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra forbrukere, både private og bedrifter. Resultatet av kontrollregningen ble det samme som da vi regnet avgiften i oktober, med unntak av endrede forhold i rentemarkedet. Vi ønsker å illustrere Lier Kommunes vann- og avløpsprisutviklingen de siste 4 årene sammenlignet med kommunene i gruppe 13*, og en sammenligning av årets vann- og avløpspriser i Lier Kommunes med de andre kommunene i GVD-samarbeidet. Gruppe 13 er en samling av kommuner SSB mener vi er sammenlignbare med. Vurderingskriteriene for å havne i samme gruppe er folkemengde, bundne kostnader pr. innbygger og frie disponible inntekter pr. innbygger.
Prisutvikling vann- og avløpsgebyr: Gj. snitt grp 13 er ikke tilgjengelig i Kostra for år 2009 Som vi ser av illustrasjonen har vi vanligvis høyere avgifter på vann og avløp enn snittet i gruppe 13. I 2008 satte vi prisen ned, og låg under snittet i gruppe 13.
Vann- og avløpsavgifter 2009 i GVD-kommunenen: Sammenligningen med de andre kommunene i GVD samarbeidet viser at Lier kommune kommer godt ut i prissammenligningen for 2009. Bare Øvre-Eiker har lavere vann- og avløpsavgifter enn Lier. Som nevnt tidligere fører investeringer i vann- og avløpssystemet til høyere priser. Investeringene aktiveres i regnskapet og avskrives over 40 år Behovet for investeringer innen vann og avløp er store. Investeringsprosjekter har i hovedsak kommet gjennom gjeldene temaplan avløp. Lier kommune de siste årene gjennomført store omfattende saneringsprosjekter. Her nevnes sanering Lierstranda/Vitbank, Sørumlia og Frognerlia. I 2009 startes to store saneringsprosjekter. Det er sanering av eksisterende bebyggelse Hasselbakken og sanering Lierbyen. Et av våre større gjennomførte prosjekter er RGA-prosjektet som er bygging av reservevannledning mellom Asker og Drammen. Både Asker og Drammensregionen har hatt en usikker og til dels meget dårlig reservevannforsyning, som ikke har tilfredsstilt drikkevannsforskriftens krav til vannforsyning. Glitre og Holsfjorden fungerer nå som gjensidige reservekilder for hverandre. Ved uforutsette hendelser sikrer denne ledningen vannforsyningen til Lier, samt gjør det vesentlig lettere å foreta planlagte ombygginger og utbedringer på hovedvannforsyningen. Det er fortsatt stort behov for nye investeringer og utbedringer innefor vann og avløp, som medfører at gebyrene vil stige de neste årene. Rentenivået trekker for tiden noe i motsatt retning slik at reduserte kapitalkostnader kan dempe prisveksten noe. Nødvendige investeringer angis i temaplaner, og temaplan for avløp skal være revidert og politisk behandlet i løpet av 2009. Vi må ta opp til vurdering avløpsforhold Sylling/Tronstad og avgi en forstudie vedrørende Linnes RA. Det er utarbeidet en ny felles hovedplan for vann og avløp i GVD. Denne er ute på høring i disse dager, og behandles politisk i okt/nov 2009.
Renovasjon Lier kommune har lagt alt arbeid med renovasjon til et interkommunalt selskap som heter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapet skal ta hånd om renovasjonsordningen på vegne av kommunen Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) har omtrent 68 000 abonnenter. Selskapet har ansvar for avfallsordningen i de ni eierkommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. RfD er en bestillerorganisasjon. Det betyr for RfD sitt vedkommende at produksjonen er satt ut på offentlig anbud til private aktører. Med produksjon menes i denne sammenheng kjøring av renovasjonbiler, betjening av gjenvinningsstasjoner, ettersyn av returpunkter med mer. Les mer på www.rfd.no Feiing Lier kommune er med i et interkommunalt selskap (IKS), kalt Drammensregionens brannvesen IKS, forkortet DRBV. Selskapet har brannfaglig ansvar for 6 kommuner, Drammen, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Øvre Eiker og Lier. Les mer på www.drbv.no
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/3257 Saksbehandler: Ramune Bakken 82/2009 Tjenesteutvalget 23.09.2009 36/2009 Formannskapet 24.09.2009 Kommunestyret Kommunalt tilskudd til barnehager Etter forespørsel fra ordfører har kommunen utarbeidet en melding som belyser de problemstillinger barnehagene tar opp i sitt brev av 19. mai 2009 til våre politikere.
Spørsmål 1 Vi ønsker en redegjørelse for hvordan politikerne følger opp sitt vedtak om enhetstilskuddprinsippet (full likebehandling)? I 2008 vedtok kommunestyret i sak 2008/2690 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager/ bruk av skjønnsmidler 2008 å tildele kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager som et enhetstilskudd per hele plass i barnehagen. I rundskriv F-07/2009, som barnehagene viser til, står det at Kommunene kan også velge å legge seg generelt på maksimumskravet, det vil si at man uavhengig av barnehagens kostnadsnivå sikrer alle ikkekommunale barnehager det samme offentlige tilskudd som tilsvarende kommunale barnehager får (enhetskostnadsprinsippet). Administrasjonen i Lier kommune har aldri foreslått å tildele tilskudd etter enhetskostnadsprinsippet slik det er beskrevet i rundskrivet F- 07/2009. Vi ser at bruk av begrep enhetskostnadsprinsippet og enhetstilskudd per hele plass i barnehage kan skape misforståelser og feil tolking. På bakgrunn av dette velger vi å tildele kommunalt tilskudd etter stykkprisprinsippet per hele plass i bruk i barnehagen i sak om tildeling av kommunal tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2009. Spørsmål 2 Vi ønsker videre en redegjørelse for hvilken kvalitet politikerne i Lier ønsker i barnehagene i kommunen, både kommunale og de private barnehagene, og hvordan denne kvaliteten eventuelt skal finansieres? Hvordan kan Lier kommune drive sine barnehager til en så lav kostnad? Hvordan skal de private kunne drive barnehage til 85 % av dette? Hvilke utslag gir dette på kvaliteten? Lier kommune har politisk ikke vedtatt noen kriterier for kvalitet for private barnehager i Lier. Brukerundersøkelser viser at kommunale og private barnehager i Lier kommune skårer høyt på brukertilfredshet. Kommunale og private barnehager i Lier deltar i Faglig arena barnehage, hvor alle styrerne møter kommunens administrasjon med ansvar for barnehagene for behandling/diskusjon av aktuelle saker. Barnehagene er også delt inn i 3 mindre nettverk som blant annet kommer med innspill til saker faglig og/eller økonomisk. Regjeringen har høye ambisjoner for barnehagesektoren, og en målsetting om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Alle barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å oppnå dette. En strategi for kompetanseutvikling for 2007 2010 ble utarbeidet. Med bakgrunn i denne strategien har Lier kommune laget en kompetanseutviklingsplan for alle barnehagene i Lier. Fylkesmannen i Buskerud gir støtte til dette arbeidet. Det er for første gang lagt fram en Stortingsmelding nr. 41 2008/2009 Kvalitet i barnehagen av 29 mai 2009. Denne meldingen vil bli satt på dagsordenen framover i Faglig arena barnehage. Lier kommune fører også tilsyn med alle barnehagene i Lier. Dette for blant annet å sikre seg at alle brukerne får et kvalitetsmessig godt tilbud. Når det gjelder spørsmålet om hvordan denne kvaliteten skal finansieres, vises det til handlingsplanprosessen. Rådmannen velger i denne meldingen å belyse økonomien til barnehagene på bakgrunn av regnskapstall fra 2008.
Vi opplever at det er stor variasjon i alt som har med barnehagekostnader og finansiering å gjøre, både mellom kommuner og også internt blant de enkelte barnehagene i samme kommune. De private barnehagenes finansiering bestemmes ut i fra eget kostnadsnivå og kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Bakgrunnen for dette må være at det anses å være noen felles faktorer som påvirker kostnadene til barnehager i samme kommune, enten dette er gjennom politisk fastsatte kriterier eller gjennom lokale markedsforhold som bestemmer lønnsnivå og byggekostnader. I tillegg vil det kommunale tilskuddet i seg selv påvirke kostnadene i de private barnehagene. Kostnadsnivået i private barnehager tilpasses inntektsnivå, som igjen bestemmes av størrelsen på offentlige tilskudd. Tabell 1. Statistikk 2008 Kommunale Private ordinære Private familiebhger Sum kostnader ordinær drift per korr. oppholdstime 37,50 34,84 32,01 Antall korr.oppholdstimer per årsverk 12 860 12 856 13 093 Peronalkostnader per årsverk 392 384 363 457 366 626 Personalkostnadenes andel av sum kostnader 86,7 % 81,6 % 71,1 % Avskrivninger og husleie som andel av sum kostnader 3,7 % 5,4 % 1,9 % Andel barn med behov for særlig tilrettelegging 5,5 % 7,9 % 0,0 % Andel barn som har tilbud om særskilt språkstimulering 0,0 % 5,3 % 0,0 % Andel barn 0-2 år 34,3 % 33,9 % 62,5 % Gjennomsnittlig antall korr. oppholdstimer per bhg 200 064 162 463 20 369 Personalkostnader per korr. oppholdstime 30,5 28,3 28,0 *Datagrunnlaget er regnskap og årsmeldinger for 3 kommunale og 24 private barnehager for 2008 *Vi valgte å utelate de private barnehager som ikke hadde helårsdrift i 2008 En av begrensningene for å sammenligne kommunale og private barnehager i kommunen, er at kommunale og private regnskaper ikke er direkte sammenlignbare. For eksempel er det umulig å skille ut administrasjonskostnader fra øvrige kostnader i private barnehagers regnskaper. Samtidig opplever vi at en del mindre barnehager leverer mangelfulle regnskaper, noe som kompliserer muligheten til å få et fullstendig bilde av situasjonen i barnehagesektoren. Det er likevel noen faktorer som skiller seg tydelig ut og påvirker den økonomiske situasjonen til ikke-kommunale barnehager. Eierform og formål for driften Disse faktorer er ett viktig forhold som trolig har påvirket nivået på tilskuddsbeløpene fra 2004 og framover. Foreldredrevne barnehager og barnehager eid av andelslag hadde minimalt med avlønning til eier (eller generelt lave kapitalkostnader) i sine regnskaper i 2003. Private familiebarnehager har lavere kostnader per korrigert oppholdstime enn ordinære private barnehager, se tabell 1. Mye av dette kan forklares gjennom at de har flere små barn og ingen barn med behov for særskilt tilrettelegging. Familiebarnehagene har naturligvis andre rammer å forholde seg til enn de ordinære barnehager. De har for eksempel flere oppholdstimer per årsverk enn ordinære barnehager. Vi kan ut fra tabell 2 se en tydelig sammenheng mellom eierform og årsresultat for 2008. Tabell 2. Årsresultat for ikke-kommunale barnehager for 2008
A B C Netto A - B Driftsresultat kapitalkostn. 2008 2008 Årsresultat tatt ut som utbytte Disponering av overskudd avsetning til skatt på overskudd lagt til bhgens egenkapital Eierform Akebakken 651 956 398 915 253 041 253 041 BA Andelslag Bakkeli 102 506 136 140-33 634 BA Andelslag Borge 0 0 0 AS Borgestad -38 369-21 327-17 042 Foreldre Eikenga 55 208 251 556-196 348 BA Andelslag Foss 0 0 0 AS Gullaug 33 583 24 432 9 151 9 151 AS Gunnersbråtan 106 663 121 874-15 211 BA Andelslag Hasselbakken 345 779-54 822 400 601 112 168 288 433 AS Heia 1 077 899 365 535 712 364 199 461 512 903 AS Helgerud 83 025-9 953 92 978 102 861 40 002-49 885 AS Lier natur -81 115 41 903-123 018 BA Andelslag Merikroken 274 298-19 573 293 871 293 871 Sanitetsforening Nedre Stabæk 183 319-11 015 194 334 11 906 182 428 AS Noahs Ark 0 0 0 Norkirken Drammen Nøste -341 695 215 781-557 476 BA Andelslag Regnbuen -82 915-14 507-68 408 Foreldre Tranby 511 023 162 437 348 586 348 586 BA Andelslag Utsikten 137 776 493 385-355 609 BA Andelslag Veslefrikk 1 101 127 612 866 488 261 137 370 350 891 AS Vestre Nøste 11 133 1 927 9 206 9 206 BA Andelslag Filibombombom F 266 758 0 266 758 266 758 Enkeltmannsforetak Haugestad F 466 628-373 467 001 467 001 Enkeltmannsforetak Hennum F 481 348 0 481 348 481 348 Enkeltmannsforetak Mikkel Rev F 29 272-1 807 31 079 1) 31 079 Enkeltmannsforetak Plutten F 340 258 0 340 258 340 258 Enkeltmannsforetak Stustad F 572 877 0 572 877 572 877 Enkeltmannsforetak Trollkroken F 1 415 752 663 1) 663 Enkeltmannsforetak Kløverenga kort -65 503-2 295-63 208 Sanitetsforening Valstadhaug kort -212 142-10 678-201 464 Foreldre Sum 6 012 112 2 681 153 3 330 959 Driftsresultat og årsresultat negativt fortegn viser underskudd Netto kapitalkostnader - netto kapitalinntekter negativt fortegn 1) Arbeidsgodtgjørelse til eiere ble regnskapsført med kr 300 000,- i Mikkel Rev fam.bhg og kr 180 000,- i Trollkroken bhg som en del av kostnad
Personalkostnader Personalkostnadene er den absolutt viktigste kostnadstypen i barnehagene. Personalkostnadene utgjør den største utgiftsposten ved barnehagedrift, omkring 80 % av totale kostnader til ordinær drift, se tabell 1. Det blir dermed også per definisjon slik at de forklaringsvariabler som forklarer forskjeller i personalkostnader blir viktige. Det er tydelig at det er høyere personalkostnader per årsverk i kommunale enn i private barnehager, og i tabellen under ser det ut til at pensjonsdelen av personalkostnadene er en viktig årsak til denne forskjellen. Tabell 3. Personalkostnader i barnehager Herav: År 2008 Personalkostnader Pensjonskostnader Pensjonsandel i % Kommunale barnehager 18 312 552 2 255 578 12,3 Private ordinære bhger 83 280 228 4 175 323 5,0 Private familiebarnehger 1 105 416 0 0,0 Kapitalkostnader Barnehagens kapitalkostnader er i hovedsak kostnader til lokaler. Disse kostnadene finnes i regnskapene enten som avskrivninger og renter, eller som husleie. Ved avskrivning av barnehagebygg i kommunalt regnskap brukes det normalt 40 års levetid. Dette kan avvike fra praksis som blir brukt av private barnehager, hvor avskrivningsprofilen oftest er kortere. På samme måte er heller ikke rentekostnadene direkte tilgjengelige. Vi kan finne renteutgiftene til de private, men vi har ikke informasjon om egenkapitalen. Vi ser av tabellen nedenfor at vi måler svært store forskjeller i kapitalkostnader per barn i barnehager i Lier.
Tabell 4. Kapitalkostnader i barnehager Kapital Antall barn kostnader Kapital Eierform Merknad År 2008 pr 15.12.08 per barn kostnader Avskrivninger Renter Leie lokaler Kommunale Kommune 201 4 179 840 018 449 868 238 950 151 200 1) Akebakken BA Andelslag 52 16 877 877 615 222 000 398 915 256 700 Bakkeli BA Andelslag 48 5 063 243 022 116 138 126 884 0 Borge AS 47 0 0 0 0 0 Borgestad Foreldre 38 7 859 298 654 35 929 0 262 725 Eikenga BA Andelslag 70 6 808 476 555 225 000 251 555 0 Foss AS 59 0 0 0 0 0 Gullaug AS 34 12 016 408 548 200 300 17 508 190 740 Gunnersbråtan BA Andelslag 52 5 169 268 794 146 920 121 874 0 Hasselbakken AS 47 9 550 448 862 75 400-54 822 428 284 Heia AS 82 10 181 834 874 469 339 365 535 0 Helgerud AS 55 15 930 876 166 166 284-10 118 720 000 Lier natur BA Andelslag 34 4 379 148 895 78 792 41 903 28 200 Merikroken Sanitetsforening 30 0 0 0 0 0 Nedre Stabæk AS 47 7 915 371 985 83 000-11 015 300 000 Noahs Ark Norkirken Drammen 75 0 0 0 0 0 Nøste BA Andelslag 80 5 710 456 771 240 990 215 781 0 Regnbuen Foreldre 31 3 125 96 885 4 976-14 507 106 416 Tranby BA Andelslag 91 4 308 392 064 228 502 162 437 1 125 Utsikten BA Andelslag 75 12 300 922 503 429 118 493 385 0 Veslefrikk AS 78 15 588 1 215 892 581 300 612 866 21 726 Vestre Nøste BA Andelslag 17 110 1 870 0 1 870 0 Filibombombom F Enkeltmannsforetak 3 0 0 0 0 0 Haugestad F Enkeltmannsforetak 4-93 -373 0-373 0 Hennum F Enkeltmannsforetak 4 0 0 0 0 0 Mikkel Rev F Enkeltmannsforetak 10 6 233 62 333 28 140-1 807 36 000 Plutten F Enkeltmannsforetak 4 0 0 0 0 0 Stustad F Enkeltmannsforetak 5 0 0 0 0 0 Trollkroken F Enkeltmannsforetak 10 2 475 24 752 0 752 24 000 Kløverenga kort Sanitetsforening 15 1 783 26 739 0-3 261 30 000 Valstadhaug kort Foreldre 20 4 466 89 322 0-10 678 100 000 Sum 1 217 8 542 728 3 332 128 2 704 684 2 505 916 1) I kolone for renter ble det tatt inn andel avskrivninger og leie av indirekte kostnader funksjon 120 og 130 Aldersammensetting av barn i barnehage Vi har laget en oversikt som viser hvordan alderssammensetning til barn i barnehage kan påvirke kostnadsbildet. Private barnehager med stor andel barn under 3 år har gjennomsnittlig kommet ut bedre enn de barnehager som har liten andel barn under 3 år.
Tabell 5. Oversikt over andel barn under 3 år i barnehager i Lier per 15.12.08. Sum antall 0-2 år 3-6 år Andel barn barn under 3 år i % Positivt årsresultat i 2008 født 2006 og født 2005 og Eierform senere tidligere Kommunale 201 69 132 34,3 Kommune Akebakken 52 22 30 42,3 * BA Andelslag Bakkeli 48 13 35 27,1 BA Andelslag Borge 47 21 26 0 AS Borgestad 38 11 27 28,9 Foreldre Eikenga 70 22 48 31,4 BA Andelslag Foss 59 16 43 0 AS Gullaug 34 11 23 32,4 * AS Gunnersbråtan 52 15 37 28,8 BA Andelslag Hasselbakken 47 31 16 66,0 * AS Heia 82 30 52 36,6 * AS Helgerud 55 16 39 29,1 * AS Lier natur 34 14 20 41,2 BA Andelslag Merikroken 30 8 22 26,7 * Sanitetsforening Nedre Stabæk 47 11 36 23,4 * AS Noahs Ark 75 41 34 0 Norkirken Drammen Nøste 80 24 56 30,0 BA Andelslag Regnbuen 31 9 22 29,0 Foreldre Tranby 91 28 63 30,8 * BA Andelslag Utsikten 75 29 46 38,7 BA Andelslag Veslefrikk 78 31 47 39,7 * AS Vestre Nøste 17 5 12 29,4 * BA Andelslag Filibombombom F 3 3 0 100,0 * Enkeltmannsforetak Haugestad F 4 3 1 75,0 * Enkeltmannsforetak Hennum F 4 4 0 100,0 * Enkeltmannsforetak Mikkel Rev F 10 3 7 30,0 * Enkeltmannsforetak Plutten F 4 4 0 100,0 * Enkeltmannsforetak Stustad F 5 2 3 40,0 * Enkeltmannsforetak Trollkroken F 10 6 4 60,0 * Enkeltmannsforetak Kløverenga kort 15 2 13 13,3 Sanitetsforening Valstadhaug kort 20 5 15 25,0 Foreldre Sum 1 418 509 909 35,9 Dette kan forklares med at det ikke er dobbelt så dyrt å gi plass til et barn i småbarnsavdelingen som et barn i storbarnsavdeling. Det kan dermed tyde på at private barnehager med stor andel barn under 3 år har blitt overfinansiert sammenlignet med de private med liten andel barn under 3 år, og dette kan naturligvis også påvirke kostnadsbildet. Barnehager i dag blir finansiert som om det faktisk er nesten dobbelt så dyrt å gi barnehagetilbud til de minste barna. Telemarksforskning i sine analyser fastslår at småbarn i gjennomsnitt medfører 62 % høyere kostnader enn store barn. Dette skyldes at det er kun pedagognormen som tilsier dobbelt så høye kostnader for barn under 3 år. Endringer i kommunale barnehager Veilederen til beregning av kommunalt tilskudd sier klart at kommunale barnehager, som har startet opp eller lukket i løpet av året, skal holdes utenfor beregningen for kostnadsnivå i kommunale barnehager. Veslefrikk barnehage ble privatisert i løpet av sommeren 2007 og derfor ble både kostnader og antall barn i Veslefrikk barnehage tatt ut av beregningene for kommunalt tilskudd 2008. I kommuner med få kommunale barnehager, slik Lier, kan endringer i løpet av driftsåret gi store utslag selv om barnehagen kun åpner en ny avdeling. Derfor har vi gjort en kontrollberegning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Lier for 2008. I
kontrollberegningen ble det kontrollert om åpning av en ny avdeling i Linnesstranda barnehage kan ha gitt feilaktig lavt beregnede kommunale kostnader og dermed lavere tilskudd til de private barnehager. Som vi vet ble en ny avdeling med 16 barn åpnet i Linnesstranda barnehage i august måned 2007. I opprinnelig beregning for kommunalt tilskudd 2008 ble barnetall per 15.12.07 brukt mens driftsutgifter for første halvår gjenspeilet ikke kostnadsnivå etter åpning av ny avdeling. I kontrollberegningen ble barnetall fra den nye avdelingen tatt ut og driftsutgifter for 2007 estimert ved bruk av regnskap for periode januar juli som ble gjort om til helårsvirkning. Dambråtan og Hennummarka kommunale barnehager hadde et jevnt antall barn i løpet av 2007. Resultat for kontrollberegning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vises i tabell 6: Tabell 6. Kontrollberegnet kommunalt tilskudd 2008 til hver barnehage A B C D Kontrollber. Kommunalt C - B Kommunalt tilskudd iht tilskudd 2008 tilskudd 2008 Etterbetales statens inkl. utbetalt for 2008 Antall barn modell kontrollber. Akebakken 391 196 715 520 715 520 0 Bakkeli 430 139 535 120 535 120 0 Borgestad 388 421 407 040 407 040 0 Dimmi/ Noahs Ark 311 252 999 019 999 019 0 Eikenga 649 407 840 480 840 480 0 Gullaug 134 467 417 200 417 200 0 Gunnersbråtan 719 943 625 600 719 943 94 343 Hasselbakken 415 936 526 000 526 000 0 Heia 970 911 971 034 971 034 0 Helgerud 757 716 637 161 757 716 120 555 Lier natur 437 651 437 600 437 651 51 Merikroken 0 283 707 283 707 0 Nedre Stabæk 428 436 563 000 563 000 0 Nøste 867 326 1 004 000 1 004 000 0 Regnbuen 209 930 351 550 351 550 0 Tranby 1 190 056 1 121 440 1 190 056 68 616 Utsikten 927 719 972 720 972 720 0 Veslefrikk 345 968 978 580 978 580 0 Vestre Nøste 305 785 253 440 305 785 52 345 Borge 469 878 469 878 0 Foss 708 001 708 001 0 Filibombombom F 0 7 319 7 319 0 Haugestad F 8 943 55 760 55 760 0 Heidi's F 8 943 32 526 32 526 0 Hennum F 20 465 55 760 55 760 0 Mikkel Rev F 1 730 113 900 113 900 0 Plutten F 10 390 38 216 38 216 0 Stustad F 47 088 67 376 67 376 0 Trollkroken F 36 564 108 800 108 800 0 Kløverenga kort 0 0 0 0 Valstadhaug kort 31 249 17 377 31 249 13 872 Sum 14 315 124 14 664 906 349 782
Kontrollberegnet kommunalt tilskudd iht. statens modell for 2008 viser at det er 6 ikkekommunale barnehager som kommer ut med høyere tilskudd enn det de har allerede fått utbetalt for 2008. Rådmannen beklager feilen og vil etterbetale kommunal tilskudd for 2008 til de aktuelle barnehagene med til sammen kr 349 782,-. Utgiften skal dekkes ved hjelp av statlige skjønnsmidler til barnehagesektoren. Vedtaket med dokumentasjon på utregning sendes til barnehagestyrere/eiere. Vi har i denne omgang valgt å ikke kommentere finansieringsnivå for barnehagesektoren i andre kommuner. Vi vet at driftskostnader til kommunale barnehager i forskjellig kommuner blir ført på ulike regnskapsfunksjoner, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom årsverkene i årsmeldingen og hvem som får sin lønn utbetalt over de ulike funksjonene. Et punkt som også kan gjøre dette forvirrende - kostnadsfordeling på regnskapsfunksjon 201, ordinær barnehagedrift, og det som skal føres på funksjon 211, utgifter til barn med behov for særskilt tilrettelegging. Det er imidlertid også viktig å påpeke eventuelle systematiske forskjeller i kapitalkostnader mellom kommuner av ulik størrelse og beliggenhet. For å komme med noen konkrete uttalelser på finansieringsnivå i de forskjellige kommuner, må det gjøres grundige analyser av regnskapsføring av kostnader i de aktuelle kommuner. Vi vil vise til Kostra-tall 2008 sammenlignbare data for kommune GRUPPE13 utarbeidet av budsjettkontoret i Karmøy kommune. Tallene kommer som et vedlegg til denne meldingen. Barnehagesektoren får nye utfordringer knyttet til å lage en modell for fremtidig barnehagefinansiering som er tilpasset en sektor hvor et antall barnehager i perioder har ledig kapasitet. Overkapasitet og reell konkurransesituasjon kan virke positivt på både kostnadsnivå og kvalitet. En ny sentral oppgave for kommunenes rolle som koordinerende barnehagemyndighet, kan bli å styre ledig kapasitet mellom barnehager i kommunen. Slik regelverket fungerer i dag, har kommunen ingen garanti for at en økt finansiering av private barnehager går til å bedre bemanningen, eller å heve lønnsnivået til de ansatte. Vi ser allerede med dagens finansiering at det finnes barnehager hvor overskuddet går til styrking av egenkapitalen eller utbytte. Det kreves trolig lokale forskrifter med strengere normer for bemanning og lønnsnivå (pensjonsordning) for å sikre at tilskudd brukes til disse formålene. Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 57 (2007 2008) Om lov om endringer i barnehageloven at statlig øremerkede barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren og kan utarbeide lokale forskrifter som stiller krav til målrettet bruk av offentlige tilskudd. Inntekter Barnehagenes inntekter består av statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd. Det er kun det kommunale tilskuddet som er tema i denne meldingen, men for å belyse hvilke inntekter en barnehage har å drifte for, så viser vi en oppstilling av hva en hel plass utløser av inntekter i 2009: Private barnehager Kommunale barnehager Under 3 år Over 3 år Under 3 år Over 3 år Statstilskudd 100 270 55 565 90 360 50 525 Foreldrebetaling 25 630 25 630 25 630 25 630 Kommunalt tilskudd 19 500 12 000 Sum inntekter 145 400 93 195 115 990 76 155 De kommunale barnehagene mottar ikke kommunalt tilskudd, men har et driftsbudsjett per virksomhet (vedtas årlig via handlingsprogrammet). Beløpet for kommunalt tilskudd forutsetter at det vedtak i Kommunestyret.
Vedlegg KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2009) Kider: SSB, www.kostra.no, KRD Utarbeidet av budsjettkontoret Karmøy kommune Barnehage C - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 97,4 Lørenskog 94,8 Molde 94 Bodø 93,7 Ski. 93,4 Ullensaker 93,3 Oppegård 93 Tromsø 92,9 Lier 92,8 Hamar 91,4 Lillehammer 91 Haugesund 90,8 Tønsberg 90,6 Steinkjer 90,5 Harstad 90,1 Kongsberg 89,7 Asker 89,4 Rana 89 Gjøvik 88,9 Kristiansand 88,9 Skedsmo 88,9 Kristiansund 88,5 Ålesund 87,7 GRUPPE 13 87,6 Skien 87,1 Bærum 86,6 Porsgrunn 86,4 Ringerike 86,2 Larvik 85,7 Nedre Eiker 85,5 Askøy 85,3 Sandefjord 84,2 Horten 84 Moss 83,8 Arendal 83,3 Drammen 83,1 Fredrikstad 82,1 Sandnes 81,7 Sarpsborg 81,4 Ringsaker 81,1 Karmøy 76,5 Halden C - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 89 Oppegård 73 Ski. 71,1 Horten 70,5 Harstad 60,8 Hamar 59,5 Tønsberg 58,7 Skedsmo 55,3 Lørenskog 51,6 Nedre Eiker 50 Rana 49,7 Bærum 49,6 Moss 49,6 Skien 49,5 Lillehammer 49,5 Kristiansund 49,1 Ringerike 48,5 Tromsø 48 Gjøvik 47,6 Molde 47 Asker 46,4 Larvik 46,3 Drammen 45,7 Ringsaker 44 GRUPPE 13 42,1 Askøy 42,1 Sandnes 40,4 Bodø 40 Porsgrunn 39,2 Kristiansand 34,4 Fredrikstad 31,5 Karmøy 31,4 Arendal 29,9 Sandefjord 29,2 Steinkjer 28,3 Sarpsborg 25,6 Ålesund 24,4 Halden 24,4 Kongsberg 24,4 Ullensaker 14,2 Lier 12,2 Haugesund C - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 87 Skien 75 Haugesund 54 Sarpsborg 54 Steinkjer 53 Sandefjord 52 Fredrikstad 51 Halden 51 Kristiansand 49 Arendal 49 Karmøy 48 Lillehammer 48 Porsgrunn 47 Larvik 47 Ringerike 47 Ullensaker 46 Horten 45 Hamar 45 Kongsberg 44 Asker 44 Kristiansund 43 Bærum 43 Gjøvik 43 GRUPPE 13 43 Tønsberg 42 Bodø 42 Lier 42 Nedre Eiker 42 Ringsaker 41 Askøy 41 Oppegård 41 Ski. 40 Rana 40 Tromsø 40 Ålesund 39 Harstad 39 Lørenskog 39 Sandnes 39 Skedsmo 38 Molde 38 Moss 1 Drammen
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 80/2009 Tjenesteutvalget 23.09.2009 37/2009 Formannskapet 24.09.2009 Statusrapport Høvik skole
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2506 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 38/2009 Formannskapet 24.09.2009 Arbeidsledighet ved utgangen av august 2009 Ledighetstallene for august viser fortsatt en liten økning, sammenlignet med måneden før, men veksten er lavere. I Lier er det en økning fra 308 ved utgangen av juli til 312 ved utgangen av august.
Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten fordelt på kjønn, alder, utdanning, ledighetstid og yrkesfordeling: apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 aug.08 Helt ledige 230 214 256 307 312 154 Kvinner 70 79 105 141 139 56 Menn 160 135 151 166 173 98 19 år og under 10 9 21 17 19 12 20-24 år 13 13 27 31 37 22 25-29 år 28 30 20 37 31 8 30-39 år 77 65 78 84 93 43 40-49 år 50 46 54 76 69 33 50-59 år 35 35 38 38 39 22 60 år og over 17 16 18 24 24 14 230 214 256 307 312 154 Grunnskole 41 34 41 55 44 7 Vgs GK/VKI 47 42 59 57 68 35 Vgs avsluttet utd 67 56 80 92 94 52 Høyere utd inntil 4 år 32 35 36 47 55 27 Høyere utd over 4 år 11 16 9 16 14 5 Ukjent 32 31 31 40 37 28 230 214 256 307 312 154 Under 4 uker ledig 58 73 97 115 85 39 4-7 uker ledig 60 26 45 63 57 25 8-12 uker ledig 35 38 28 41 61 38 13-25 uker ledig 48 49 57 56 70 48 26-39 uker ledig 17 15 14 15 20 1 40-52 uker ledig 3 3 4 6 7 3 53-80 uker ledig 2 3 3 2 3-3 Ledig 81 uker og mer 7 7 8 9 9 3 230 214 256 307 312 154 Ledere 6 5 6 9 5 3 Ingeniør og ikt-fag 12 11 10 15 18 11 Undervisning 2 3 5 8 9 3 Akademiske yrker 5 3 5 5 4 1 Helse, pleie og omsorg 7 12 13 15 19 9 Barne- og ungdomsarb 6 6 8 11 8-7
Meglere og konsulenter 9 12 16 19 16 5 Kontorarbeid 23 20 26 28 36 18 Butikk og salgsarbeid 25 21 30 37 36 18 Jordbr., skogbr og fiske 4 3 3 3 1-3 Bygg og anlegg 45 36 24 25 23 12 Industriarbeid 15 13 21 24 31 13 Reiseliv og transport 18 17 21 22 22 13 Serviceyrker o.a. 17 14 16 24 21 9 Ingen yrkesbakgr oppgitt 36 38 52 62 63 49 230 214 256 307 312 154 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 aug.08 Norge 125 125 169 206 215 128 Innvandrer OECD land 45 38 32 31 30 11 Innvandrer ikke-oecd land 59 49 54 70 66 14 Ukjent 1 2 1 1 1 1 230 214 256 308 312 154
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 44 Saksmappe nr: 2009/3591 Arkiv: Saksbehandler: Kariann Reime Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 108/2009 Planutvalget 22.09.2009 59/2009 Miljøutvalget 22.09.2009 38/2009 Tjenesteutvalget 23.09.2009 44/2009 Formannskapet 24.09.2009 Kommunestyret 2. tertialrapport 2009 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: Driftsbudsjett: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Økte kostnader sosialhjelp 2 850 2. Hjemmetjenesten; tidligere avsatt til dobbeltrom 1 500 2. Frogner sykehjem; dobbeltrom 1 000 2. Liertun sykehjem; dobbeltrom 300 2. Kjøkkenvirksomheten - ramme økes 200 Fellesområdet: 1. Bruk av disp.fond avsatt i 1.tertial 2009 2 850 Sum 4 350 4 350 2. Husbanktilskudd på 5,2 mill kr. avsettes til fond som disponeres i henhold til vedtak i KS sak 43/09. 3. Det søkes kommunalbanken om avdragsfrihet på eksterne lån i 3 år slik at avdragene blir i samsvar med vedtatt budsjett (minimumsavdrag).
Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 2. tertialrapport 2009 Utredning: Det vises til den vedlagte tertialrapporten.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 45 Saksmappe nr: 2009/2922 Arkiv: 124/&13 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2009 Miljøutvalget 22.09.2009 45/2009 Formannskapet 24.09.2009 Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Eksisterende fylkesveger i Buskerud. Høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune mener det er positivt at det er utarbeidet et handlingsprogram for den kommende fireårsperioden. Det gir god oversikt over tilstanden på veinettet slik at man systematisk kan ta fatt på å oppgradere det. Handlingsprogrammet innebærer at forfallet på fylkesveinettet fortsetter med dårligere fremkommelighet og trafikksikkerhet som konsekvens. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at handlingsprogrammet styrkes på følgende punkter Det settes mål for hvordan vedlikeholdsforfallet på fylkeveinettet kan innhentes. Midlene til drift og vedlikehold av fylkesveiene økes til det nivå som Statens vegvesen anbefaler. Midlene til mindre utbedringer økes vesentlig. Handlingsprogrammet innebærer at bygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene i Buskerud stanser nesten helt. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at dette viktige trafikksikkerhetsarbeidet styrkes vesentlig i handlingsprogrammet gjennom Det settes mål for bygging av gang- og sykkelveier med tanke på å få etablert sikre skoleveier i avstand av to km fra skolene innen rimelig tid. Midlene til anlegg av gang- og sykkelveier økes vesentlig. Rådmannens saksutredning: NB: Handlingsprogram for nye fylkesveier (overførte riksveier) behandles i egen sak. Sammendrag: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Eksisterende fylkesveger i Buskerud på høring med uttalelsesfrist 30.09.09. Programmet omfatter de gamle fylkesveiene, i alt ca 1200 km. Programmet behandles i Fylkestinget 15.-16./12.
Forslaget baserer seg på fylkeskommunens vedtatte økonomiplan der det er avsatt 124 mill kr årlig til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveinettet, fordelt med 44 mill kr til investeringer og 80 mill kr til drift og vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet det årlige behovet for vedlikeholdsmidler er 111 mill kr for å unngå ytterligere forfall på veinettet. Det er vedtatt at investeringsmidlene på 44 mill kr årlig skal brukes til å redusere forfallet og øke trafikksikkerheten på fylkesveinettet. Hovedutfordringen som beskrives i forslaget til handlingsprogram er at fylkesveinettet blir underfinansiert slik at forfallet på veinettet øker og det ikke er rom for nødvendige investeringer til utbedringer, nye veier, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak. I Lier innebærer det at trafikksikkerhetstiltak, som å bygge gang- og sykkelveier ved skolene, ikke går videre og at en viktig del av veinettet forfaller. Rådmannen vurderer det som svært uheldig at det ikke er midler til satsing på gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og til å stanse, og reversere, forfallet på fylkesveinettet. Vedlegg: Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Eksisterende fylkesveger i Buskerud. Utredning: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Eksisterende fylkesveger i Buskerud på høring med uttalelsesfrist 30.09.09. Programmet omfatter de gamle fylkesveiene, i alt ca 1200 km. Programmet behandles i Fylkestinget 15.-16./12. I Lier gjelder det følgende veistrekninger: FV 3 Grimsrudveien fra Lahell til Røyken grense FV 16 Drammensveien fra Damtjern til Asker grense FV 18 Tuverudveien fra Linnes til Lierkroa FV 19 Røineveien og Øverskogveien fra Granum til Brygga FV 20 Gunnerudveien, Skjeggeruddalen og Delekantbakken fra Valstad til Delekant FV 21 Vestsideveien fra Lierbyen til Kyllerudkrysset FV 22 St. Hallvards vei og Kjellstadveien fra Huseby til Sandaker FV 23 Kirkeveien og Nøsteveien fra Heggtoppen til Drammen grense FV 38 Løkkebergveien fra Nøsteveien til Drammen grense Handlingsprogrammet skal behandles etter følgende fremdriftsplan: Høringsfrist for kommuner og interesseorganisasjoner 30.september Behandling i fylkesting 15.-16. desember Handlingsprogrammet baserer seg på målene for transportpolitikken slik de er utformet i Nasjonal transportplan, og avveier dem mot regionale mål og utfordringer for fylkesveiene. Fra forslaget til handlingsprogram siteres: Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) den 13. mars 2009. Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene.
Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regionalutvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. I februar 2009 utarbeidet Statens vegvesen et utfordringsnotat om tilstanden på fylkesveinettet i Buskerud. De viktigste utfordringene blir beskrevet som: Hovedutfordringen fremover er at det på den ene side er påkrevd med tilstrekkelige investeringsmidler til dette veinettet slik at behovet for utbedringer og utbygginger kan tilfredsstilles. På den andre side må drift- og vedlikeholdsinnsatsen være høy nok til å ivareta fremkommelighet og sikkerhet, samtidig som vedlikeholdsforfallet tas igjen Tildelingen av drifts- og vedlikeholdsmidler har i en årrekke ligget 30 % lavere enn behovet og det er et oppsamlet vedlikeholdsforfall estimert til 1 460 mill kr Hvert år blir 3-5 personer drept eller hardt skadd på dette veinettet Øke kollektivandelen Oppnå mer gange og sykling. Det er ca 90 km gang- og sykkelvei langs dette veinettet, og utbyggingstakten står ikke i forhold til behovet Utfordringsnotatet ble behandlet av hovedutvalget for samferdselssektoren 3. mars med følgende enstemmige vedtak: 1. Midler til fylkesvegene i perioden 2010 2013 fordeles mellom drift og vedlikehold og investeringer på en slik måte at man prioriterer midler til drift og vedlikehold. 2. De økonomiske bindingene på investeringsbudsjettet (refusjoner og sluttføring avigangsatte prosjekter) beskrevet i kapittel 5.1 oppfylles. 3. Fylkeskommunen støtter anbefalt profil fra Statens vegvesen beskrevet i kapittel i utfordringsnotatet. Hovedsatsing er vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak. 4. Det henvises for øvrig til behandling av budsjett 2010 og fylkeskommunens handlingsprogram 2010 2013 for å avklare økonomiske rammer til fylkesvegnettet i planperioden. I fylkeskommunens vedtatte økonomiplan er det avsatt 124 mill kr årlig til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveinettet, fordelt med 44 mill kr til investeringer og 80 mill kr til drift og vedlikehold. Statens vegvesen har beregnet det årlige behovet for vedlikeholdsmidler er 111 mill kr for å unngå ytterligere forfall på veinettet. Med den gitte økonomiske rammen er det altså satt av 31 mill kr for lite til drift og vedlikehold av dette veinettet årlig. Det er vedtatt at investeringsmidlene på 44 mill kr årlig skal brukes til å redusere forfallet og øke trafikksikkerheten på fylkesveinettet. Midlene fordeles mellom ulike programområder slik: Strekningsvise investeringer. Ikke rom for å prioritere strekningsvise investeringer Mindre utbedringer 96 mill kr i alt i fireårsperioden (ingen i Lier) Gang- og sykkelveier 35 mill kr i alt i fireårsperioden (ingen i Lier), hvorav 8 mill til tiltak i sykkelbyene Kongsberg og Hønefoss
Trafikksikkerhetstiltak 29 mill kr i alt i fireårsperioden. Herav 18 mill til tilskudd og 1 mill avsatt til tiltak på FV 16 på Lierskogen I tillegg er det avsatt mindre beløp til kollektivtiltak, grunnerverv og planlegging. Det foreligger en marginalvurdering der det foreslås tiltak som kan gjennomføres dersom bevilgningene til investeringer økes. Gang- og sykkelvei langs Vestsideveien fra Bergfløtveien til Linjeveien står som prioritet nr. ni på denne lista, som eneste tiltak i Lier. Rådmannens vurdering: Hovedutfordringen som beskrives i forslaget til handlingsprogram er at fylkesveinettet blir underfinansiert slik at forfallet på veinettet øker og det ikke er rom for nødvendige investeringer til utbedringer, nye veier, gang- og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak. I Lier innebærer det at trafikksikkerhetstiltak, som å bygge gang- og sykkelveier ved skolene, ikke går videre og at en viktig del av veinettet forfaller. Det mest bekymringsfulle er at utsiktene til å få bygd gang- og sykkelveier er dårlige. Gangog sykkelveier langs skoleveiene er vurdert som viktige trafikksikkerhetstiltak i Lier kommunes trafikksikkerhetsplan og det er svært uheldig at det ikke blir noen fremdrift i utbygging av dem. I trafikksikkerhetsplanen for Lier er sju av ni prioriterte tiltak på fylkesveinettet gang- og sykkelveier. Trafikksikkerhetsplan for Lier. Prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveiene: Nr. Sted/strekning problembeskrivelse Tiltaksbeskrivelse F1 Fv 23 Nøsteveien ved Sandakerkrysset:. Busstopp Opphøyd gangfelt, nedsatt fartsgrense, busslomme for skolebarn, mye trafikk, stor fart, dårlig sikt F2 Fv 16 Drammensveien, uryddige forhold forbi Statoilstasjonen Gangforbindelse fra Gamle Drammensvei (Innkjøring til Lierskogen sentrum) forbi Statoil til Avstikkeren. L =120 m F3 Fv 21 Vestsideveien, Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Gang-/sykkelvei evt. fortau, L = 1000 F4 Kjellstad, vei fra Rv. 285(Rv. 23)mot Statoil, smalt, Gang-/sykkelforbindelse, L=400 m mye trafikk F5 Kjellstadveien, gammelt brukar hindrer sikt. Fjerne brukaret og rette ut svingen. F6 Fv 23 Nøsteveien: Sandaker Gluggen: Ikke Gang-/sykkelvei, L = 1250 m gangforbindelse F7 Fv 16 Drammensveien, ved Ulvenveien:, uoversiktlig, ikke busslommer, bakketopp Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold F8 Fv 23 Nøsteveien: Liankrysset Lier stadion. Ikke Gang-/sykkelvei, L = 450 m gangforbindelse F9 Fv 21 Vestsideveien v/ Oddevall. Ikke gsforbindelse Gang-/sykkelvei F10 Fv 21 Vestsideveien fra Torstad til Sjåstad. Ikke gs-forbindelse Gang-/sykkelvei Det er også svært uheldig at det ikke er midler til å stanse, og reversere, forfallet på fylkesveinettet. Situasjonen som er beskrevet, med et forfall estimert til 1 460 mill kr på dette veinettet, burde tilsi en ekstra innsats for å stanse videre forfall og utbedre de dårligste strekningene.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 46 Saksmappe nr: 2009/2922 Arkiv: 124/&13 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2009 Miljøutvalget 22.09.2009 46/2009 Formannskapet 24.09.2009 Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Nye fylkesveger i Buskerud. Høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune mener det er positivt at det er utarbeidet et handlingsprogram for den kommende fireårsperioden. Det gir god oversikt over tilstanden på veinettet slik at man systematisk kan ta fatt på å oppgradere det. Det er også positivt at drift og vedlikehold prioriteres med sikte på å stoppe videre forfall på veiene. Lier kommune er tilfreds med at opprusting av RV 285 er prioritert. Dette er en vei med stor trafikk, stor andel tungtransport, og som er skolevei. Handlingsprogrammet innebærer ingen virkelig satsing på gang- og sykkelveier utenom i Kongsberg og Hønefoss. Lier kommune mener det er sterkt beklagelig og ber om at dette viktige trafikksikkerhetsarbeidet styrkes vesentlig i handlingsprogrammet gjennom Det settes mål for bygging av gang- og sykkelveier med tanke på å få etablert sikre skoleveier i avstand av to km fra skolene innen rimelig tid. Midlene til anlegg av gang- og sykkelveier økes vesentlig. Lier kommune ber om at bygging av gang- og sykkelvei, og busslommer langs RV 285 fra Nordal skole til Åmotveien prioriteres i handlingsprogrammet i tråd med prioriteringene i Lier kommune trafikksikkerhetsplan. Lier kommune forutsetter at de nye fylkesveiene følges opp i samsvar med intensjonene i Stortingsmelding nr 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan. Rådmannens saksutredning:
NB: Handlingsprogram for eksisterende fylkesveier behandles i egen sak. Sammendrag: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Nye fylkesveger Buskerud på høring med uttalelsesfrist 30.09.09. Programmet gjelder de riksveiene som blir overført fra staten til fylkeskommunen fra 01.01.10, i alt 610 km. I forslaget til handlingsprogram er den årlige rammen på 278 mill kr lagt til grunn og fordelt med 133 mill kr årlig til drift og vedlikehold av veinettet, og 145 til investeringer. I tillegg til den årlige investeringsrammen på 145 mill er restmidlene fra Kjellstadbommen tatt med i regnestykket, slik at samlet investeringsramme blir 178,5 mill kr årlig. Tiltaksprogrammet fordeler hoveddelen av investeringsmidlene på fire store områder; strekningsvise tiltak (Øvre Sund bru) 222 mill kr, mindre utbedringer 250 mill kr, gang- og sykkelveier 67 mill kr (hvorav 30 til sykkelbyene Kongsberg og Hønefoss) og trafikksikkerhetstiltak 96 mill kr. Rådmannen mener der er positivt at drift og vedlikehold, samt utbedringer på veinettet prioriteres høyt. Rådmannen mener at satsingen på bygging av gang- og sykkelveier er alt for svak og at den må økes vesentlig slik at det innen rimelig tid blir gang- og sykkelvei i en avstand av 2 km fra skole. Rådmannen mener det er positivt at RV 285 Ringeriksveien er foreslått opprustet, og mener at en generell opprusting av veien må kombineres med anlegging av bussholdeplasser langs veien og bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Nordal skole Åmotveien i samsvar med prioritering i Lier kommune trafikksikkerhetsplan. Vedlegg: Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Nye fylkesveger i Buskerud Utredning: Buskerud fylkeskommune har sendt Forslag til handlingsprogram 2010-2013. Nye fylkesveger Buskerud på høring med uttalelsesfrist 30.09.09. Programmet omfatter de riksveiene som blir overført fra staten til fylkeskommunen fra 01.01.10, i alt 610 km i Buskerud. Programmet behandles i Fylkestinget 15.-16. desember. I Lier blir følgende strekninger overført fra riksvei til fylkesvei fra 01.01.10: RV 282 Strandveien, Husebysletta, Lierbakkane og Kirkelina fra Brakerøya til Lyngåskrysset RV 284 Modumveien fra Engerkrysset til Modum grense RV 285 Ringeriksveien fra Kjellstad til Hole grense Stamveiene, i Lier RV 23 Røykenveien og E 18, forblir riksveier. Handlingsprogrammet skal behandles etter følgende fremdriftsplan: Høringsfrist for kommuner og interesseorganisasjoner 30.september Behandling i fylkesting 15.-16. desember Handlingsprogrammet baserer seg på målene for transportpolitikken slik de er utformet i Nasjonal transportplan, og avveier dem mot regionale mål og utfordringer for fylkesveiene.
Fra forslaget til handlingsprogram siteres: Regjeringen la fram stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) den 13. mars 2009. Regjeringen oppsummerte prioriteringene innen vegsektoren slik: En betydelig økning i vedlikeholdet. Et løft i satsingen på store riksveginvesteringer. En ny rentestøtteordning til transporttiltak i fylkene. Økt satsing til rassikringstiltak både på riksvegene og fylkesvegene. Bedre ferjetilbud. En betydelig økning i programområdene for veg. Programområdene er et nytt samlebegrep for utbedringer, trafikksikkerhet, gang- og sykkelveger, miljø m.v. Det overordnede målet for statens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regionalutvikling. Dette er de nasjonale hovedmålene: 1. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. 3. Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. I februar 2009 utarbeidet Statens vegvesen et utfordringsnotat for øvrige riksveier (de overførte riksveiene) i Buskerud. Hensikten med utfordringsnotatet var: Beskrive tilstand, status og utfordringer innenfor ulike tema på det øvrige riksveinettet i Buskerud. Gi bakgrunn og anbefaling for valg av profil. Valgt profil vil danne grunnlag for prioritering av enkelttiltak i handlingsprogrammet. Statens vegvesen peker på er at det er mange og komplekse utfordringer på nytt fylkesveinett i Buskerud, men mener at de to hovedutfordringene er det store vedlikeholdsforfallet på vegnettet og trafikksikkerhetssituasjonen. Tildelingene av drift og vedlikeholdsmidler har over mange år vært for lave i forhold til behovet, noe som har skapt et stort vedlikeholdsforfall på veinettet. Vedlikeholdsforfallet på det nye fylkesveinettet i Buskerud er beregnet til ca.1 mrd. kr. Trafikksikkerhetssituasjonen på det nye fylkesveinettet er bekymringsfull. Hvert har 20-40 personer blitt drept eller hardt skadd på dette veinettet i Buskerud. Det er et mål å få mer kollektivtrafikk og flere gående og syklende i byene. Bussene i Drammensområdet, Kongsberg og Hønefoss har framkommelighetsproblemer i rushtida. Det er satset på å utvikle sykkelnett i byene. Likevel er det store behov for tiltak som fremmer sykling i byene og tettstedene i Buskerud. Det er bygget ca 180 km gang- og sykkelveger langs det nye fylkesvegnettet i Buskerud. Likevel er det et gjenstående behov for å bygge ytterligere 46 km for å få tilfredsstillende skolevegforhold i to km avstand fra skolene. På nytt fylkesvegnett er det behov for flere nye store vegprosjekter/vegutbedringer. Behovet gjelder blant annet RV 319 Svelvikvegen, RV 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, arm av RV 35. gjennom Hønefoss, RV 167 ny Røykenveg og RV 40 Bogstrandhøgda. Prosjektene er kostbare. Statens vegvesen ser derfor ikke at det er mulig å realisere disse prosjektene kun med fylkeskommunale midler. For å få gjennomført prosjektene må det vurderes spleiselag og/eller alternativ finansiering.