Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering

Like dokumenter
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Valgfaget Reiseliv Friluftsliv i nærområdet

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

UNDERVISNINGFire Prinsipper VFL

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

INFORMASJON OG PEDAGOGISK KARTLEGGING - INNFØRINGSKLASSEN VED ALLANENGEN SKOLE.

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Læreplan i fremmedspråk

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Innhold. Vedlegg

Trafikk på flere språk. Lærerveiledning

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Høring - læreplaner i fremmedspråk

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole

Skolesystemet i Norge

Læreplan i norsk - kompetansemål

Velkommen til Nordstrand skole

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Velkommen til Osloskolen

Referat MØTE EVALUERING VELKOMSTKLASSE STRATEGIEN I ALTA KOMMUNE.

KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

Nordseter skole. Velkommen til Osloskolen!

Valgfaget Innsats for andre

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole.

Valgfag på Levanger ungdomsskole. «Aill ska få sjansen»

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Studieplan 2016/2017

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Norsk 5. kl

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

UNDERVISNINGFire Prinsipper VFL

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Besøksdag og foreldremøte

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

VALGFAG PÅ LEVANGER UNGDOMSSKOLE. «Aill ska få sjansen»

Foreldreundersøkelsen

LESING OG SKRIVING NÅR NORSK ER ANDRESPRÅK

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Antall elever Antall lærere Antall barn i SFO Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Foreldreundersøkelsen

Mål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Førskoledag

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Årsplan i norsk 7. trinn

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Skolen har ca 475 elever fordelt på tre trinn Ca 66 ansatte; pedagoger, vernepleier, miljøarbeidere og assistenter 5 ekstra stillinger; årsak

Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6

UNDERVISNINGFire Prinsipper VFL

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Minoritetsspråklige elevers møte med tekster i ulike sjangere

Studieplan 2017/2018

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Transkript:

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering Informasjon til læreren Inkludering av nyankomne ungdomsskoleelever i den norske skolen Mange kommuner og steder i Norge har den siste tiden tatt imot flyktninger, mindreårige asylsøkere, barn som gjenforenes med sin familie på flukt og arbeidsinnvandrere som søker en bedre tilværelse for seg og sin familie eller som rekrutteres til arbeid i Norge. En stor del av elevene er ungdommer, løsrevet fra sin skolegang i hjemlandet, noen uten skolegang i det hele tatt. De nyankomne ungdomsskoleelevene møter derfor norsk skolekultur, fagkultur og språk i relativt høy alder og har ofte svært ulik bakgrunn seg imellom. Det som er viktig for disse unge er å inkluderes i den norske skolen på en god måte, få god og tilpasset språkopplæring og integreres i fagopplæring så raskt som mulig. Et godt skolemiljø er derfor svært viktig. I et inkluderingsarbeid ved den enkelte skole er det viktig at alle deltar; elevene, lærerne, ledelsen og de nyankomne. Her vil vi forsøke å belyse hvordan nyankomne elever og elever i valgfaget Innsats for andre kan samarbeide på viktige områder i skolen. Språk, fag og inkludering For å lykkes med integrering av nyankomne elever i norsk skole bør arbeid med språk og fag, samt å inkludere elevene i det sosiale i og utenfor skolen, gå hånd i hånd. Mange får sin første språkopplæring i innføringstilbud i en viss periode før de integreres i ordinært fagtilbud ved skolen. Det bør arbeides gjennomgående med ordforråd, begreper og bakgrunnskunnskap både i innføringstilbudet og i fagopplæringen. Arbeid med læringsstrategier og systematisk oppfølging av om eleven forstår det faglige innholdet, gjerne på elevens morsmål, er svært viktig. Og kanskje det viktigste for læring: at eleven får delta i læringsarbeidet og sin egen språkutvikling ved at det tilrettelegges for muntlig aktivitet store deler av dagen. I mye av dette arbeidet kan elever i valgfaget Innsats for andre delta, og på den måten bidra til å hjelpe andre til selv å utvise gode holdninger og lære om inkludering av nyankomne elever Nedenfor følger syv undervisningsopplegg med følgende temaer: 1. Fadderordning (inkludering) 2. Bruk av skolegården (inkludering) 3. Årets tema (inkludering) 4. Lesing og bakgrunnskunnskap 5. Teaterforestilling (muntlige ferdigheter)

6. Gjest i faget Innsats for andre (muntlige ferdigheter) 7. Brevvenner (skriftlige ferdigheter) Kompetansemål (felles for alle oppleggene) fra valgfaget Innsats for andre Planlegging Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kjenne til forutsetninger som ligger til grunn for frivillig arbeid kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante aktører planlegge praktiske tiltak som medfører sosial verdiskaping for valgt målgruppe Praktisk arbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre planlagte tiltak følge etiske retningslinjer og tilpasse kommunikasjon og samhandling til valgt målgruppe presentere og vurdere det frivillige arbeidet ut fra erfaringer og samhandling med målgruppen og relevante aktører Tidsramme: noen timer et helt semester avhengig av opplegget. Trinn: 8.-9. trinn Syv undervisningsopplegg 1. Undervisningsopplegg der inkludering er sentralt - fadderordning I dette undervisningsopplegget forutsettes det at elevene har blitt kjent med hva frivillig arbeid er og med situasjonen på skolen vedrørende nyankomne flyktninger og/eller arbeidsinnvandrere. Lærerne har i valgfaget og andre fag snakket om hvordan man sammen kan jobbe for å få et godt skolemiljø og om inkludering av nye elever i skolen. Planlegging: elevene kartlegger behov for fadderordning, hvor mange elever det gjelder, i hvilke fag og friminutt det skal gjelde, hvilket språk man kan snakke på og hvilke lærere som kan være kontaktpersoner. De planlegger deretter praktiske tiltak som medfører sosial verdiskaping for gruppa: aktiviteter i friminuttene, hjelp med å orientere seg i fritidsaktiviteter etter skolen, invitere hjem, hjelp med fag i timene i innføringstilbudet, hjelp med fag og alt som er skolerelatert ved overføring fra innføringstilbud til ordinære klasser, fadderordning i fag løpende gjennom året, fadderordning i praktiske fag ved skolen, fadderordning på turer, etc.

Praktisk arbeid: elevene gjennomfører planlagte tiltak, tilpasser kommunikasjonen til de nye elevene: via fremmedspråk, ved hjelp av tolk/tospråklig faglærer, ved å bruke ordbok og digitale læringsressurser, ved å forklare nye ord og begreper, etc. Til slutt presenteres fadderordningen for andre grupper ved skolen, f.eks valgfagsgrupper. Lærer og elever vurderer ordningen: de nye elevene kan intervjues om ordningen, valgfagselevene kan fortelle om ordningen og skrive refleksjonsnotat. 2. Undervisningsopplegg der inkludering er i fokus - bruk av skolegården Det å gjøre en innsats for andre i friminutt og etter skoletid passer godt som opplegg i valgfaget Innsats for andre. Elevene kan invitere andre elever ved skolen til ballspill, lek i skolegården og andre uteaktiviteter hele året. Spesielt nyankomne elever til skolen, som enda ikke har utforsket mulighetene uteområdene byr på, vil som regel bli glade for slike aktiviteter. Planlegging: elevene i valgfaget planlegger hvilke aktiviteter de kan gjøre, om det skal være i løpet av skoledagen eller etter skoletid og hvem de skal invitere. Praktisk arbeid: elevene tar kontakt med andre elever gjennom å høre med lærere, sette opp plakater med aktivitetene og tidspunkt rundt om på skolen og gjennomfører aktivitetene. Det er fint om lærer er til stede selv om det er friminutt eller etter skoletid. Arbeidet evalueres gjennom intervju med noen av de som har deltatt og logg. Diskusjoner i etterkant og justering av opplegget hører med. 3. Undervisningsopplegg der inkludering framheves årets tema En innfallsvinkel til valgfaget Innsats for andre er å invitere nyankomne elever på skolen til å delta i et tverrfaglig arbeid om årets tema. Det kan for eksempel være et samarbeid mellom valgfagene Innsats for andre, demokrati i praksis, sal og scene, medier og informasjon, internasjonalt samarbeid, eller andre fag som tilbys ved skolen. Temaet kan være knyttet opp mot utviklingsarbeid ved skolen, som for eksempel: mobbefri skole, inkluderende språk og vennskap, mot internasjonal dag på skolen, etc. Elevene i valgfaget Innsats for andre kan være guider for de nyankomne elevene og vise dem hva som foregår i de forskjellige valgfagene, forklare innhold og praksis og svare på elevenes spørsmål. I tillegg kan valgfagselevene og de nye elevene samarbeide om deres del av prosjektet. Planlegging: valgfagselevene kartlegger og hører med lærere om det er elever som kunne tenke seg å lære mer om valgfagene ved skolen og årets tema. Plan for besøk i de ulike valgfagene settes opp. Praktisk arbeid: elevene i valgfaget Innsats for andre og nyankomne elever i mottaksklasse/innføringstilbud møtes for å bli kjent. Valgfagselevene presenterer årets tema og planen for besøkene i de andre valgfagene. Elevene blir også enige om hva de sammen kan gjøre innen årets tema: lage rollespill, lage veggavis, intervjue elever i de andre valgfagene, intervjue rektor om årets tema, sende brev til biblioteket og etterspørre lettlestbøker om temaet, og lignende. Deretter brukes noen timer på besøk i valgfagene, til

diskusjoner med elevene der om årets tema og til slutt oppsummeres besøkene i valgfagsgruppa Innsats for andre. Undervisningsopplegget avsluttes med eget arbeid innen årets tema, f.eks veggavis. I vurderingen tas både det avsluttende produktet med, samt måten man har håndtert guideoppdraget på for de nyankomne elevene. En diskusjon om nytten og sosial verdiskaping for målgruppa hører med. 4. Undervisningsopplegg om lesing og bakgrunnskunnskap Her skal elevene i valgfaget Innsats for andre være lesevenner for elevene i innføringsklassen eller andre nyankomne ved skolen som har vært kort tid i ordinære klasser. Lesingen planlegges sammen med lærer, og kan knyttes til norsk, engelsk eller andre fag eleven har. Planlegging: elevene i Innsats for andre kartlegger hvem som er i målgruppa og forhører seg med lærere om det er mulig å få til et samarbeid. Deretter lages en plan for hvilket fag, tekster og når og hvordan lesingen skal foregå. Praktisk gjennomføring: elevene leser sammen og diskuterer teksten. Det kan være å lese dialoger sammen i bøker for nybegynnere i norsk eller engelsk. Det kan være å være modelleser. Innhold og ordforråd bør diskuteres, og elevene bør diskutere prosessen i valgfagsgruppa etter lesingen. Viktige punkter i prosessen tas opp i et refleksjonsnotat, f.eks hva vil det si at dette tiltaket medfører sosial verdiskaping for gruppa, hvordan foregikk kommunikasjonen? Hvordan kan man forklare vanskelige ord i teksten? 5. Undervisningsopplegg der muntlighet er i fokus - teaterforestilling I dette tverrfaglige opplegget står en teaterforestilling i sentrum. Elevene i valgfaget Innsats for andre deltar sammen med elever i valgfaget Sal og scene og med elever fra skolens innføringsklasse. Sal og scene har regien og Innsats for andre er faddere for innføringselevene, men alle har sine selvstendige roller. Temaet for forestillingen kan innlemmes i norsk som andrespråkstimer ved skolen og bearbeides innholdsmessig der. Det samme kan øving av replikker. Planlegging: elevene i de tre fagene møtes og planlegger innhold, roller, regi, kostyme, etc. Elevene i valgfaget Innsats for andre fungerer som faddere for elevene i innføringsklassen i denne prosessen. Elevene i dette valgfaget skal også ivareta innføringselevenes behov for å øve muntlig norsk ved å la dem komme til orde i planleggingsfasen, samt sørge for at alle får en rolle/oppgave der man får brukt norsk muntlig. Det er nødvendig med mange møter i denne fasen. Praktisk arbeid: elevene øver på skuespillet, og innhold og replikker finpusses i norsktimer hvis mulig. Skuespillet framføres for alle/noen elever ved skolen. Vurdering av arbeidet gjøres i det enkelte valgfag, der prosess og framføring teller. I valgfaget Innsats for andre er også måten innføringselevene blir ivaretatt på og får delta et viktig kriterium. Man kan dele vurderingen i fem deler: samarbeid i planleggingsfasen, fordeling av oppgaver på en rettferdig måte sånn at alle får bidra, øvingsfasen, framføringen av skuespillet, samt kommunikasjon og bruk av norsk språk for innføringselevene.

6. Undervisningsopplegg der muntlighet er i fokus gjest i faget Innsats for andre I dette undervisningsopplegget inviteres nyankomne elever med lite norskkunnskaper til å være gjester i valgfaget Innsats for andre. Her er målet å få et første innblikk i hvordan fagene på skolen er organisert og prøve å snakke norsk. Lærer og elever i valgfaget må legge opp til oppgaver der de nye elevene får brukt språket. Planlegging: elevene i valgfaget planlegger hvordan de kan innlemme nye elever uten mye norskkunnskaper i de ordinære valgfagstimene. De må planlegge hvordan de skal bli kjent, hvordan elevene kan bidra og prøve seg språklig, samtidig som valgfagselevene gjennomfører sitt prosjekt: f.eks å skape hygge på det lokale aldershjemmet. De nyankomne elevene vil kunne være med i planleggingen av prosjektet, være med å besøke aldershjemmet og være med i diskusjonene etterpå. Det som blir viktig er hvordan kommunikasjonen skal foregå med elever med begrensede norskkunnskaper. Det vil være nødvendig med ordbøker, med digitale læringsressurser, med hjelp av tospråklige personer, og også det å ta noen med for å vise uten å snakke. Det å bli inkludert sosialt i prosessen er viktig, og lærerikt for begge parter. Praktisk arbeid: Parallelt med prosjektet bør det utarbeides oppgaver som gjør at valgfagselevene kan kommunisere med de nye elevene for å bli kjent. Det kan være bli-kjentleker, intervjusituasjoner, memory-spill, etc. Presentasjonen og vurderingen av det frivillige arbeidet kan gjøres skriftlig og i diskusjon i klassen. Samhandling og kommunikasjon er stikkord. Hvis mulig bør de nyankomne elevene si hva som har vært utbyttet av deltagelsen, gjerne via tolk/tospråklig lærer. 7. Undervisningsopplegg der skriftlighet er i fokus brevvenner I dette undervisningsopplegget skal elevene i faget Innsats for andre brevveksle med elever i innføringstilbudet for nyankomne elever ved skolen. Brevvekslingen bør foregå samtidig som det gis skriveopplæring og IKT-opplæring til innføringselevene. Brevvekslingen bør derfor foregå elektronisk via e-post. Elevene i valgfaget kan brevveksle parallelt med andre prosjekter i faget. Temaene bør planlegges av gruppene og inngå i temaene for faget. Planlegging: elevene har et første møte der de blir kjent, forteller om sin bakgrunn og sine interesser, og avtaler hvem som skal skrive med hverandre. De går gjennom temaer og rammer for brevskrivingen. Praktisk arbeid: elevene skriver til hverandre en til to ganger i uka, og møtes en gang i måneden der de gjør noe hyggelig sammen. Ordforråd knyttet til relevante temaer for brevskrivingen, språkstruktur og skriving øves i norsktimene i innføringsklassen, mens elevene i valgfagsklassen får lære om språkbakgrunn til brevvennene og hva det vil si å lære et andrespråk. Elevene i valgfaget presenterer sin brevvenn for de andre i gruppa muntlig, det skrives logg og selve arbeidet presenteres i gruppa ved hjelp av noen punkter, f.eks: hvorfor er brevskrivingen nyttig for innføringselevene? Hva vil det si å skrive på sitt

andrespråk? Hvorfor er denne typen arbeid verdiskapende? Hva er problematisk ved brevvekslingen? Hvordan kan man gå videre for å bli kjent? Og lignende.