Del godene reduserte forskjeller i Norge Stem SV 12. september!
Oppsummering: Slik har SV redusert forskjellene i Norge Et mer rettferdig Norge Den rødgrønne regjeringen har forandret Norge. Europas laveste arbeidsløshet gjennom finanskrisen, nå er vi under gjennomsnittlig arbeidsløshetsnivå i Norge de siste 20 år. Trenden mot stadig økende forskjeller er snudd. I motsetning til landene rundt oss blir forskjellene mellom rike og fattige redusert. Antall fattige er redusert fra 2008 til 2009, men kampen mot fattigdom er et langsiktig arbeid. Norge er det eneste landet i Vest-Europa som har klart å snu trenden og redusere ulikhetene siden 2005. Det er først gang siden 1989 vi har klart å snu denne trenden. Samtidig har inntektsulikhetene økt dramatisk under borgelige regjeringer i Danmark og Sverige. Dette heftet handler om regjeringens politikk for å nå viktige politiske mål for SV som arbeid til alle, rettferdig fordeling og kamp mot fattigdom og hva som er resultatet av denne politikken. Rødgrønn politikk for et mer rettferdig Norge har fire hovedelementer: Rettferdig skattepolitikk Mens Norge før 2006 hadde et skattesystem der de rikeste i praksis betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt, har innføring av utbytteskatt og omlegging av formueskatten ført til at de nå betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. De rike bidrar til fellesskapet som aldri før. Personer med over 3 millioner i inntekt har i gjennomsnitt fått en skatteskjerpelse på rundt 570 000 kroner. De aller rikeste med over 100 millioner i formue har fått økt skatten med over 3 millioner kroner. De som ikke har så mye betaler mindre. I 2005 betalte over 1,2 millioner formueskatt. Nå betaler omtrent 920 000 personer mindre formuesskatt enn i 2005. Fattigdom Etter EUs definisjon har andelen vedvarende fattige i Norge gått ned fra 8,2 prosent av befolkningen i 2006 2008 til 8,1 prosent i 2007 2009. Fra perioden 2004 2006 har det vært en svak økning. Det har også vært en nedgang i andel barn som lever i fattigdom fra 9,6 til 9,1 pst. Antall barn som lever i familier med lav inntekt har allikevel økt til 74 000 i den siste treårsperioden. I 2004 2006 var tallet 67 000. Det skyldes flere forhold, blant annet at sammensetningen av gruppen fattige er i endring. Innvandrerfamilier med barn utgjør en høyere andel av de fattige, mens økte inntekter for trygdede blant annet har ført til færre fattig eldre. Mens de fleste land i Vest-Europa har opplevd en økning i andelen med relativ lavinntekt fra 2005 2009 ligger Norge på omtrent samme nivå og har hatt en liten nedgang de siste to årene. Arbeid Norge har hatt den laveste arbeidsløsheten i Europa under finanskrisen. Arbeidsløsheten i Norge er nå ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. 1. 2. 3. 4. Arbeid til alle. Opprustning av velferdsstaten for å sikre alle barnehage, skolegang, helsetilbud og omsorg etter det behovet den enkelte har. Et mer rettferdig skattesystem der skatt på rikdom i langt større grad legges på de som virkelig er rike, mens småsparere slipper billigere. Satsing på målrettede tiltak som hjelper de fattige. Til sammen har dette gitt et samfunn med mindre forskjeller mellom folk, der barn får komme i barnehage og skole, syke får behandling, og eldre får et godt omsorgstilbud uavhengig av den enkeltes lommebok. Vi har ikke brukt særlig plass på å kommentere andre partiers politikk. Vi kan imidlertid forsikre leserne om at dette heftet ville hatt et helt annet fokus dersom vi hadde hatt en regjering dominert av Fremskrittspartiet og Høyre i de seks siste årene. Kristin Halvorsen Leder 2 3
Hvorfor er økonomisk utjevning viktig? Det er en nær sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit og sosial kapital i et samfunn. SVs kamp for rettferdig fordeling handler ikke om å hindre folk i å bli rike. Det handler om å bevare et samfunn med høy tillit mellom mennesker som gjør det mulig å lykkes med omstilling og opprettholde en sjenerøs velferdsstat. Å øke forskjellene gjennom skattelette til de rike er skadelig for samfunnet, og undergraver den tilliten vi trenger for å bevare den nordiske velferdsmodellen. Denne har vært en suksess som leverer både økonomisk framgang og små økonomiske forskjeller i verdenstoppen. Ulikhetens pris Dødelige klasseforskjeller Forskeren Jon Iver Elstad har forsøkt å teste Wilkinsons teori om at relativ ulikhet fører til et dårligere samfunn på norske forhold. 1 «Kan Wilkinson-teorien gi oss en bedre forståelse av de sosiale og geografiske dødelighetsforskjellene i Norge?» spør Elstad. Likhetsmultiplikatoren At små økonomiske forskjeller og en godt utbygd velferdsstat skaper et samfunn preget av tillit og solidaritet stemmer også godt overens med likhetsstudien til økonomene Erling Barth og Kalle Moene (2010). Her demonstrerer de hvordan små forskjeller og en sterk velferdsstat henger sammen. Resonnementet er at økonomisk likhet mellom velgerne styrker viljen til å støtte en sterk velferdsstat fordi følelsen av felles interesser er sterkere. Dette kaller de likhetsmultiplikatoren. 4 Nye datasett har gjort det mulig å studere virkningene av inntektsulikhet i velstående land fra 1990-tallet og fremover. I boken «The Spirit Level: Why Equal Societies Almost Always do Better» av Richard Wilkinson og Kate Pickett samles omfattende statistikk fra et tjuetalls rike OECD-land. Statistikken omfatter graden av inntektsforskjeller, og en lang rekke indikatorer for folkehelse og sosiale forhold. På punkt etter punkt viser det seg at de samfunnene som har minst inntektsforskjeller de nordiske landene og Japan klarer seg best. De som har størst forskjeller blant andre USA og Storbritannia klarer seg dårligst. I landene der inntekt - s predningen er stor, stoler folk mindre på hverandre, narkotikamisbruk er mer utbredt, levealderen er kortere, barnedødeligheten er høyere, flere lider av fedme, voldskriminalitet er vanligere, flere sitter i fengsel og den sosiale mobiliteten, sjansen til å få en annen samfunnsposisjon enn sine foreldre, er mindre. Et helt sentralt poeng i studien er at det er de relative inntekts - forskjellene som er problemet, ikke nivået på absolutte fattigdommen. Det overraskende ved studiene er at relative forskjeller i inntekter ser ut til å påvirke samfunnet som helhet og ikke bare de fattiges situasjon. Økt ulikhet skaper er dårligere samfunn for oss alle. Svaret er ja. Elstad finner at høyere regional inntektsulikhet i seg selv virker i retning av høyere dødelighet. I Oslo var effekten særlig tydelig. Resultatene innebærer at Wilkinsons antakelser om at høyere inntektsulikhet vil bidra til et høyere dødelighetsnivå er relevante også i det norske samfunnet. Tillit og økonomisk ulikhet Den samlede norske responsen på terroren har vakt oppsikt internasjonalt. Mye av det skyldes at det norske samfunnet er preget av høy tillit mellom mennesker. En god illustrasjon er at ingen stjal fra gullsmedbutikken i kjøpesenteret Gunerius etter terrorangrepet til tross for at vinduet var knust, slik at man bare kunne ta med seg verdifulle smykker og klokker og gå. Forskerne omtaler gjerne graden av tillit mellom mennesker i et samfunn som sosial kapital. Det er en nær sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit. En bred litteraturgjennomgang slår fast at inntektsulikhet bidrar til å svekke den sosiale kapitalen i et samfunn. 2 Økonomiske kriser med arbeidsløshet og omfattende velferdskutt bidrar også til redusert sosial trygghet og lavere tillit mellom folk. Dette skjedde blant annet i Sverige og Finland under de økonomiske krisene der på 90-tallet. Derfor er det ikke tilfeldig at i de skandinaviske landene har man den høyeste graden av tillit mellom mennesker. En ny bok om sosial kapital i Norge slår fast den generaliserte tilliten i Norden har økt de siste 30 årene, mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA. 3 Høy tillit og en sterk stat er ikke motsetninger, men forsterker hverandre. I den vestlige verden ligger Norden på topp i sin deltakelse i organisasjoner og frivillig arbeid, mens USA ligger nær bunnen. Som Labour-lederen Ed Miliband har formulert det: «A small state will not produce a big society». Forskningen er tydelig på at et samfunn med små økonomiske forskjeller er et bedre samfunn å leve i for alle. Små økonomiske forskjeller gjør det også lettere å opprettholde en generøs velferdsstat fordi folk har tillit til systemet. Økonomisk framgang er avhengig av å kunne flytte arbeidskraft fra arbeidsplasser med lav til høy verdiskapning. Inntektssikring, støtte til omskolering og opplæring, og innflytelse til fagbevegelsen sikrer at omstillinger skjer raskt og smidig. Fører vi en politikk som øker ulikhetene, så er de negative effektene store. Derfor har SV brukt tiden i regjering på å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Resten av denne rapporten dokumenterer hvordan vi har gjort det. 1 Se Jon Ivar Elstad «Er inntektsforskjeller dødelige? Sosial struktur, inntektsulikhet og dødsrisiko i norske regioner», Tidsskrift for velferdsforskning, årgang 13, nr. 4 2010 2 Jordahl, Henrik, Inequality and Trust, IFN Working Paper No. 715, 2007 3 Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard (red), Sosial kapital i Norge, Cappelen Damm Akademisk 2011 4 Barth, Erling and Kalle Moene. The Equality Multiplier. Serie: ESOP Working Paper, June 2010 4 5
Mindre forskjeller Det tar tid å påvise effekten av endringer i regjeringens fordelingspolitikk. Det tar lang tid før vi ser effekten av for eksempel barnehagesatsingen på forskjellsutviklingen. Selv etter skatteendringer tar det noe tid før de får full effekt. I tillegg ligger statistikken på etterskudd fordi det tar tid å registrere de endringene som skjer. Når vi baserer vurderingen av effekten av regjeringens politikk på tall fra 2009, må vi derfor vite at effekten av mange av endringene vi har gjort ikke synes i de tallene. For å beskrive skjevhet i inntektsfordelingen benyttes ofte Gini-indeksen. Lavt tall indikerer jevn inntektsfordeling, mens høyt tall indikerer større inntektsforskjeller. Figur 1 på neste side viser utviklingen i inntektsulikhet målt ved Gini-indeksen for perioden 200 til 2009. Figuren viser en sterk økning i forskjellene under forrige regjering. Siden 2005 har forskjellene blitt vesentlig redusert. Mye av dette skyldes at de rikeste har tilpasset seg endringer i utbytteskatten, men et mer omfordelende skattesystem er også en del av forklaringen. Tiltak som har økt inntektsnivået til de med lavest inntekt, bidrar også. Norge: Annerledeslandet i forskjellsutviklingen Dette bildet styrkes ytterligere når vi sammenligner forskjellsutviklingen i Norge med forskjellsutviklingen i landene rundt oss. Mens Norge har hatt et markant fall i forskjeller, opplever andre land økning eller en stabil utvikling. Dette viser at politiske valg har betydning for samfunnsutviklingen. Resten av kapitlene er en gjennomgang av hvilke politiske valg som har bidratt til at forskjellene i Norge har vist en annen utvikling enn andre europeiske land. Figur 1: Inntektsulikhet målt ved Gini-indeksen for perioden 2000 2009. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 2: Utvikling i inntektsforskjeller i nordiske land, Tyskland, Storbritannia og EU-15-landene, Gini-koeffisient. Kilde: Eurostat og SSB. 6 7
Kraftfull innsats mot arbeidsløshet Arbeid til alle har vært det viktigste målet for regjeringens økonomiske politikk. Å ha en jobb er viktig for den enkeltes økonomi og følelse av mening i livet, og det er et godt utgangspunkt for det sosiale livet utenom jobben. Bekjempelse av arbeidsløshet er også det viktigste for å bekjempe fattigdom. Flere arbeidsløse fører til mange problemer. Folk uten jobb vil få lavere inntekter. Spesielt utsatt er de langtidsarbeidsløse og de som ikke har rett på dagpenger. Vi vet også at risikoen for andre sosiale problemer og helseproblemer øker sterkt for dem som blir arbeidsløse. Fra regjeringsskiftet høsten 2005 og fram til 2007 ble antall arbeidsløse nesten halvert fra 110 000 til rundt 60 000 (SSBs arbeidskraftundersøkelse, AKU), og flere enn noensinne var i jobb. Særlig gledelig var det at mange med dårlig tilknytning til arbeidslivet i denne perioden kom i arbeid. Det gjaldt for eksempel mange innvandrere og yrkeshemmede. Utgiftene til sosialhjelp gikk sterkt ned i denne perioden, noe som viser hvor viktig arbeid er for å redusere fattigdom. Sterkt svekket etterspørsel etter norske eksportvarer og -tjenester i utlandet skapte store problemer for mange eksportbedrifter. Fallende eiendomspriser førte til at bygging av boliger og næringseiendom stoppet nesten helt opp. Arbeidsløsheten økte derfor betydelig til et nivå på drøyt 100 000 tidlig i 2010. Siden har arbeidsløsheten falt igjen. (AKU) Arbeidsløsheten i Norge er nå ett prosentpoeng under gjennomsnittsnivået fra de siste 20 årene, og sammenlignet med andre land ligger vi svært lavt, jf. figur nedenfor. Dette viser hvor vellykket regjeringens politikk for å holde folk i arbeid, har vært. I tillegg bidrar den store offentlige sektoren i Norge til å dempe svingningene i økonomien. Gjennom å finansiere helt sentrale deler av folks liv gjennom fellesskapet, flytter vi risiko fra den enkelte til samfunnet. Mens de som mister jobben i enkelte andre land også mister retten til helsebehandling, ikke har råd til å la ungene fortsette på kostbare privatskoler, og opplever at store deler av pensjonen forsvinner i børsfall, har arbeidsløse i Norge samme rett på helsebehandling som andre, skolen er gratis og folketrygdens pensjoner påvirkes ikke av store svingninger på verdens børser. Dermed fikk ikke krisen like stor effekt hos oss. Figur 3: Harmonisert arbeidsløshetsrate, sesongjustert, mars 2011. Kilde: Eurostat Europas laveste ledighet gjennom finanskrisen Finanskrisen høsten 2008 snudde utviklingen. Krisen ble den alvorligste økonomiske krisen i verden siden 2. verdenskrig, med sterk økning i arbeidsløshet og stort fall i priser på eiendom og aksjer internasjonalt. Rask og kraftfull reaksjon på finanskrisen er en viktig del av forklaringen på dette. 55 milliarder kroner ekstra i krisepakken vinteren 2009 holdt hjulene i gang. Kjernen i tiltakspakken var målrettet innsats mot dem som var hardest rammet av krisen. Vi sørget for at bankene kunne fortsette å låne ut penger til privatpersoner og næringsliv. Det sørget for at høy arbeidsløshet aldri fikk sette seg fast. 8 9
Skatt etter evne et reelt omfordelende skattesystem Et rettferdig skattesystem sikrer at folk betaler skatt etter evne. Det betyr at personer med høy inntekt og formue betaler mer skatt, mens personer med lav inntekt og formue betaler mindre. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1. desil 2. desil 3. desil 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 4. desil 5. desil 6. desil 7. desil 8. desil 9. desil 10. desil Siste 5 prosent Siste 1 prosent Siste 0,1 prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 4: Gjennomsnittlig utlignet skatt som andel av bruttoinntekt. Før SV kom i regjering var beskatningen av inntekt, formue og arv preget av smutthull som medførte at de virkelig rike i stor grad slapp å betale skatt. Vi har innført utbytteskatt, og sørget for at formueskatt og arveavgift i langt større grad betales av reell rikdom. Fra 80-tallet og fram til 2005 har forskjellene i Norge økt. Som følge av omfordelende skatteendringer er denne utviklingen snudd, og forskjellene er nå mindre. Selv om mye er gjort, finns fortsatt smutthull og tilpasningsmuligheter i skattesystemet som svekker den reelle progressiviteten i skattesystemet. Det er en viktig oppgave for SV å tette disse. Samlet fordelingseffekt 2005 2010 I denne perioden har personer med over 3 millioner i inntekt i gjennomsnitt fått en skatteskjerpelse på rundt 570 000 kroner, sammenliknet med 2005-reglene. Endringene i formuesskatten (utenom fjerningen av 80-pst.regelen 1 ) står for rundt 210 000 kroner av dette, noe som viser hvor viktig formuesskatten er i fordelingspolitikken. I tillegg ble fjerningen av 80-prosentregelen alene anslått å øke skatten med over 800 000 kroner for personer med over 100 millioner i formue. Sjøl om denne gruppa ikke er flere enn 900 personer, bidrar de altså med nesten 3,5 milliarder i økte skatteinntekter årlig. Tabell 1: Gjennomsnittlig endring endring i skatt fra 2005 til 2010 i ulike intervaller for nettoformue. 2 2010-kroner. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser. Kroner Nettoformue 2010 Antall Gjennomsnittlig nettoformue i 2010 Skatt i referansesystemet 2010 Endring i skatt i forhold til 2005-regler Virkning av 80-prosentregelen Negativ nettoformue 1 456 600-712 900 99 900-1 400 0 0 500 000 1 419 800 170 900 57 700-1 400 0 500 000 1 mill. 432 300 709 900 90 800-3 300 0 1 mill. 5 mill. 391 400 1 867 600 145 000-300 0 5 mill. 10 mill. 25 300 6 812 300 382 400 39 800 0 10 mill. 50 mill. 14 200 19 240 600 735 600 183 400 0 50 mill. 100 mill. 1 100 67 685 300 1 724 700 712 100 40 000 Over 100 mill. 900 328 940 000 6 009 700 3 058 600 800 000 I alt 3 741 800 286 100 93 900 500 0 Mens Norge før vi fikk en finansminister fra SV i 2006 hadde et skattesystem der de rikeste i praksis betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt, har innføring av utbytteskatt og omlegging av formueskatten ført til at de nå betaler en høyere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. Det framgår av figuren ovenfor. Skatt på reell rikdom formueskatt Norge har vært et skjult skatteparadis for rike mennesker. På papiret har vi hatt tøff beskatning av formue og arv, men en rekke unntak har sørget for hull som har gitt tilnærmet nullskatt for dem som har ønsket å tilpasse seg. Fram til SV kom i regjering har det vært stor forskjell på beskatningen av rikdom, etter hvordan denne er plassert. Hadde du 100 millioner plassert i banken, måtte du betalt millionbeløp i formueskatt, men hadde du plassert det samme beløpet i aksjer, ville du sluppet flere hundre tusen. Hadde du investert i eiendom ville skatten vært enda lavere. Men de fleste med formue på dette nivået betalte ikke formueskatt i det hele tatt. Ved å kombinere bruk av aksjeselskap, eiendomsinvesteringer og låneopptak kunne man relativt enkelt få 100 millioner i reell formue til å bli til null i skattesammenheng. Det har også vært egne ordninger for å sikre at de aller rikeste ikke betaler for mye formueskatt. Den såkalte 80-prosentregelen skulle sikre at man ikke betalte for mye skatt i forhold til inntekt. I 2007 medførte denne regelen at 60 personer med skattemessig formue på over 500 millioner, fikk en samlet skattereduksjon på 440 millioner kroner. Samtidig kunne småsparere med eget hus og noen kroner i banken lett ende opp med å betale betydelige beløp i formueskatt, fordi skatten i utgangspunktet var tøff sjøl for relativt små formuer. Dette rammet særlig eldre mennesker med nedbetalte lån. Dette er det nå blitt store forandringer på. 80-prosentregelen er fjernet. Aksjerabatten er fjernet. Bolig og næringseiendom har fått nye verdsettingssystemer som sørger for en mye klarere sammenheng mellom markedsverdier og ligningsverdier. Parallelt med dette er bunnfradragene økt betydelig. Det meste av de økte inntektene fra dem som ikke lenger kunne komme seg unna beskatning av store formuer, ble brukt til å øke bunnfradragene. Bunnfradraget er mer enn firedoblet for enslige (fra 151 000 til 700 000 kroner) og mer enn nidoblet for ektepar, som fikk dobbelt bunnfradrag fra 2006. Resultatet av omleggingen er en betydelig mer rettferdig formueskatt. I 2005 betalte om lag 1,2 millioner personer formueskatt. I år vil trolig litt over halvparten så mange betale formueskatt, og om lag 900 000 personer betaler mindre formuesskatt i år enn i 2005. I praksis er formueskatten opphevet for småsparere. 1 Virkningen av å fjerne 80-prosentregelen er beregnet på siden av LOTTE i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2009, og kommer i tillegg til skatteendringene som for øvrig er gjengitt i tabellen. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 10 2 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner. 11
I motsatt ende av skalaen er forskjellene også merkbare. De aller rikeste med formue over 100 millioner har fått en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på 3,9 mill. kroner fra 2005 til 2010, jf. tabell 4 nedenfor. Det vesentlige av økningen kommer som følge av endringene i formueskatten inkludert virkningen av 80-prosentregelen. Tabell 2 nedenfor viser hvordan formueskatten fordeles på personer med ulikt nivå på nettoformuen. Tabell 3 viser til sammenligning hvordan formuesskatten fordelte seg etter nettoformue i 2005. Siden vi har økt verdsettelsen av formue til mer reelle størrelser etter 2009, er ikke tallene direkte sammenlignbare, men gir allikevel en klar indikasjon på fordelingseffekten av endringene vi har gjort. Skatt på reell rikdom arveavgift Vår omlegging av arveavgiften står i sterk kontrast til den forrige regjeringens passivitet på dette området. Arveavgiften hadde mange av de samme svakhetene som formueskatten, og noen flere. I praksis bidro de gamle arveavgiftsreglene til et mer urettferdig skattesystem, der vanlige mennesker med ordinær arv måtte betale store beløp i arveavgift, mens personer som arvet store verdier betalte lite, og i enkelte tilfeller ingenting, i avgift. Den særskilte verdsettingsrabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler på 70 pst. og lave ligningsverdier på næringseiendommer gjorde det relativt enkelt å redusere arveavgiften ned mot null, til tross for betydelige verdier, ved å tilpasse gjeldsopptak Aksjerabatten i arveavgiften er nå redusert til 40 pst. og begrenset til et avgiftsgrunnlag knyttet til ikke-børsnoterte aksjer på maksimalt 10 mill. kroner pr. mottaker. Arveavgiftssatsene er redusert fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet i arveavgiften er økt fra 250 000 kroner til 470 000 kroner, og innslagspunktet for høy sats er økt fra 550 000 kroner til 800 000 kroner. Endringene i arveavgiften har hatt gode fordelingsvirkninger. Avgiften er blitt lavere for 90 95 pst. av mottakerne som følge av sterkt reduserte avgiftssatser og økte innslagspunkt, mens et lite, velstående mindretall har fått økt arveavgift. Motstandere av innstrammingene i arveavgiften har hevdet at endringene ville gjøre det svært vanskelig for familiebedrifter. Lavere avgiftssatser og en mer sjenerøs rentefri avdragsordning gjør at dette neppe er et stort problem. Nettolettelsene i arveavgiften var 1,4 mrd. kroner i 2009. 4 milliarder i rederiskatt Endringene i rederibeskatningen ble justert etter Høyesteretts avgjørelse om at lovendringen var i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Den justerte overgangsordningen innebærer likevel skatteinntekter fra rederinæringen på om lag 4 mrd. kroner, dersom alle velger den frivillige oppgjørsordningen. For selskaper som ikke benytter seg av overgangsordningen vil skattegjelden bestå. Den samlede skattegjelden utgjør om lag 21 mrd. kroner. Det er ikke vanlig å se på fordelingsmessig betydning av endringer i selskapsbeskatningen, blant annet fordi det er vanskelig å fastlå hvordan endringer i selskapsbeskatningen slår ut i inntektsfordelingen for personer. For rederinæringen er det likevel slik at mange år med skattefavorisering har medført en betydelig formuesoppbygging hos rederienes eiere, og som i gjennomsnitt befinner seg svært høyt i inntekts- og formuesfordelingen. Mange redere er blant Norges rikeste personer. Det er derfor rimelig å legge til grunn at en eventuell fullstendig ettergivelse av de skatteforpliktelsene som var opparbeidet fram til 2007 ville hatt svært uheldige fordelingsvirkninger. Av tekniske grunner er effekten av rederiskatten ikke tatt med i fordelingstabellen ovenfor. Dersom mange velger å innbetale i tråd med overgangsordningen kan det styrke fordelingsprofilen i tabellen ytterligere. Tabell 2: Anslåtte fordelingsvirkninger av formuesskatten i 2011 målt etter nettoformue Tabell 3: Anslåtte fordelingsvirkninger av formuesskatten i 2005 målt etter nettoformue Nettoformue 2011. Kroner Antall personer Formuesskatt. Mill. Kroner Gjennomsnittlig formuesskatt. Kroner Andel av samlet formuesskatt. Pst. Nettoformue 2005. Kroner Antall personer Formuesskatt. Mill. Kroner Gjennomsnittlig formuesskatt. Kroner Andel av samlet formuesskatt. Pst. Negativ nettoformue 1 479 800 0 0 0,0 0 500 000 1 392 600 70 0 0,5 500 000 1 mill. 441 600 340 800 2,6 1 mill. 5 mill. 407 500 4 370 10 700 33,4 5 mill. 10 mill. 26 200 1 660 63 400 12,6 10 mill. 50 mill. 13 800 2 720 197 700 20,8 50 mill. 100 mill. 1 100 830 739 000 6,3 Over 100 mill. 900 3 110 3 609 600 23,7 I ALT 3 763 500 13 110 3 500 100 Negativ nettoformue 1 541 700 20 0 0,2 0 500 000 1 593 400 970 600 11,4 500 000 1 mill. 279 900 1 480 5 300 17,3 1 mill. 5 mill. 176 100 3 000 17 000 35,2 5 mill. 10 mill. 9 900 710 71 300 8,3 10 mill. 50 mill. 6 000 1 200 199 900 14,1 50 mill. 100 mill. 500 350 730 900 4,1 Over 100 mill. 300 810 2 828 200 9,5 I ALT 3 607 800 8 530 2 400 100,0 Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. 12 13
Forsterket velferdsstat Bekjempelse av fattigdom handler om å gi barn og unge et utgangspunkt i livet som sikrer dem et godt liv sosialt og økonomisk. Deltakelse i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og de unges sosiale liv er sentrale elementer i dette. Også brede velferdstilbud som helsevesen og trygder bidrar til tryggheten som drar flere med i samfunnet. Sånn henger bekjempelse av fattigdom tett sammen med arbeidet for å redusere forskjeller. Dette er langsiktige tiltak som vi ikke ser resultater av før dagens barn og unge er blitt voksne. Skatt på reell rikdom arveavgift Vår omlegging av arveavgiften står i sterk kontrast til den forrige regjeringens passivitet på dette området. Arveavgiften hadde mange av de samme svakhetene som formueskatten, og noen flere. I praksis bidro de gamle arveavgiftsreglene til et mer urettferdig skattesystem, der vanlige mennesker med ordinær arv måtte betale store beløp i arveavgift, mens personer som arvet store verdier betalte lite, og i enkelte tilfeller ingenting, i avgift. Den særskilte verdsettingsrabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler på 70 pst. og lave ligningsverdier på næringseiendommer gjorde det relativt enkelt å redusere arveavgiften ned mot null, til tross for betydelige verdier, ved å tilpasse gjeldsopptak Aksjerabatten i arveavgiften er nå redusert til 40 pst. og begrenset til et avgiftsgrunnlag knyttet til ikke-børsnoterte aksjer på maksimalt 10 mill. kroner pr. mottaker. Arveavgiftssatsene er redusert fra 8 og 20 pst. til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet i arveavgiften er økt fra 250 000 kroner til 470 000 kroner, og innslagspunktet for høy sats er økt fra 550 000 kroner til 800 000 kroner. Endringene i arveavgiften har hatt gode fordelingsvirkninger. Avgiften er blitt lavere for 90 95 pst. av mottakerne som følge av sterkt reduserte avgiftssatser og økte innslagspunkt, mens et lite, velstående mindretall har fått økt arveavgift. Motstandere av innstrammingene i arveavgiften har hevdet at endringene ville gjøre det svært vanskelig for familiebedrifter. Lavere avgiftssatser og en mer sjenerøs rentefri avdragsordning gjør at dette neppe er et stort problem. Nettolettelsene i arveavgiften var 1,4 mrd. kroner i 2009. 4 milliarder i rederiskatt Endringene i rederibeskatningen ble justert etter Høyesteretts avgjørelse om at lovendringen var i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Den justerte overgangsordningen innebærer likevel skatteinntekter fra rederinæringen på om lag 4 mrd. kroner, dersom alle velger den frivillige oppgjørsordningen. For selskaper som ikke benytter seg av overgangsordningen vil skattegjelden bestå. Den samlede skattegjelden utgjør om lag 21 mrd. kroner. Det er ikke vanlig å se på fordelingsmessig betydning av endringer i selskapsbeskatningen, blant annet fordi det er vanskelig å fastlå hvordan endringer i selskapsbeskatningen slår ut i inntektsfordelingen for personer. For rederinæringen er det likevel slik at mange år med skattefavorisering har medført en betydelig formuesoppbygging hos rederienes eiere, og som i gjennomsnitt befinner seg svært høyt i inntekts- og formuesfordelingen. Mange redere er blant Norges rikeste personer. Det er derfor rimelig å legge til grunn at en eventuell fullstendig ettergivelse av de skatteforpliktelsene som var opparbeidet fram til 2007 ville hatt svært uheldige fordelingsvirkninger. Av tekniske grunner er effekten av rederiskatten ikke tatt med i fordelingstabellen ovenfor. Dersom mange velger å innbetale i tråd med overgangsordningen kan det styrke fordelingsprofilen i tabellen ytterligere. Velferdsstaten er en forsikringsordning der risiko knyttet til sykdom, arbeidsløshet og satsing på utdanning flyttes fra den enkelte til samfunnet. Ved å løse og finansiere sentrale velferdsoppgaver i fellesskap, blir utdanning, barneomsorg, helsevesen og eldreomsorg både bedre og billigere enn om hver enkelt skulle løst dette på egenhånd. Like viktig er det at det gir oss muligheten til å ta mer utdanning og mer risikable karrierevalg, enn vi ville gjort om vi sjøl måtte tatt all risiko. Det har gitt Norge en av verdens høyest utdannede arbeidskraft, og en svært fleksibel økonomi. Og det har gitt oss større sosial mobilitet, der foreldrenes posisjon betyr mindre for barnas muligheter, enn i de fleste andre land. Med SV i regjering er denne linjen forsterket. En voldsom satsing på barnehager har forandret Norge, og er særlig viktig for utsatte barn. Det vil redusere forskjeller og fattigdom på sikt. Satsing på en bedre skole for alle, med særlig fokus på arbeidet for å begrense frafallet i videregående skole inngår også i den helhetlige innsatsen mot fattigdom. Det gjør også et helsevesen som gir tilbud til alle som trenger det, med sterkere fokus på forebygging, en arbeidsmarkedspolitikk som får mange i jobb og en styrket kommuneøkonomi som gir kommunene handlefrihet når de skal hjelpe barn som er i en vanskelig situasjon. Barnehageløftet: Angrep på årsaken til fattigdom Fattigdom og sosiale problemer går i arv. Hver fjerde 20-åring som vokste opp i en familie som mottok sosialhjelp i 1994 endte selv opp som sosialhjelpsmottakere ti år etter (Kristoffersen og Clausen 2009). Mennesker som mottar sosialhjelp tidlig i livsløpet blir ofte gjengangere i systemet (Lorentzen og Nilsen 2008). Den langsiktige bekjempelsen av fattigdom handler derfor om å bryte dette mønsteret gjennom satsing på barnas humankapital. Dette er blant annet understreket av Fordelingsutvalget som peker på betydningen av ordninger som sikrer alle, uavhengig av inntekt, tilgang til grunnleggende velferdstilbud som helse, utdanning og trygder. Særlig legger de vekt på betydningen for barn med et vanskelig utgangspunkt i livet å få anledning til å delta i barnehage så tidlig som mulig. Det fører til at tar mer utdanning enn de ellers ville gjort. (NOU 2009:10) Dette er en av grunnene til at regjeringens satsing på barnehager er viktig. Siden 2005 har vi finansiert etableringen av 58 500 nye barnehageplasser, samtidig som foreldrebetalingen er senket med om lag 1000 kroner pr måned. Disse nye plassene blir brukt av barn som ellers ikke ville vært i barnehage. Det er sannsynlig at mange av disse var barn som var i risikosonen for å gjøre livsvalg som kan gi et liv i fattigdom. Derfor er barnehagesatsingen noe av det viktigste regjeringen har gjort for å bekjempe fattigdom på lang sikt. 14 15
Bekjempelse av fattigdom Målrettede tiltak for å øke inntekten til dem som har minst bidrar til å gjøre livet lettere i dag. I noen tilfeller er det strid mellom de kortsiktige og langsiktige målene, for eksempel når høye trygder gjør at man ikke tjener på å jobbe. SV arbeider for en helhetlig fattigdomspolitikk der vi unngår at tiltak som hjelper folk med dårlig råd i dag, hindrer langsiktig fattigdomsbekjempelse. Derfor trenger vi en økonomisk politikk som gir lav arbeidsløshet og en velferdsstat som sikrer alle tilgang til utdanning, helsetilbud og et trygdesystem som fanger opp dem som ikke kan jobbe. Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplanen mot fattigdom som ble etablert av Bondevik-regjeringen, består av målrettede tiltak for å hjelpe personer med lav inntekt. Den er videreført og styrket med kvalifiseringsprogram for utsatte grupper og styrking av bostøtten som sentrale elementer. Andre viktige tiltak er blant annet målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, en styrking av oppfølgingstjenester i bolig og andre tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, tiltak for rusmiddelavhengige, tiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for ungdom i risikosonen, tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, herunder tiltak for å forbedre kvaliteten på ungdomstrinnet, økning av satsene i sosialhjelpen og styrking av frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. I tillegg har minsteytelsene for arbeidsavklaringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere blitt betydelig økt under denne regjeringen, til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I 2011 tilsvarer dette i underkant av 160 000 kroner. Også minstepensjonen til enslige pensjonister har blitt økt fra 1,79 til 2 G. Med dagens grunnbeløp betyr det at minste pensjonsnivå er 16 600 kroner høyere enn den ellers ville vært. Dette kommer i tillegg til den ordinære økningen tilsvarende lønnsveksten som også har vært betydelig. Minstepensjonen for enslige er siden 2005 økt fra 108 852 kroner til 157 639 kroner. Regjeringen har i perioden lagt fram en pensjonsreform og en uførereform, som skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte. Sentrale mål for begge reformer er å stimulere til arbeid, ved å innføre fleksible ordninger som gjør det lettere å kombinere arbeid med pensjon og uføretrygd. Utvidelse av bostøtteordningen Bostøtten er et viktig virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft i 2009. Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte, med unntak av studenter og militært og sivilt tjenestepliktige som har egne ordninger. Utbetalingene av ordinær bostøtte har økt fra 2 054 mill. kroner i 2005 til 3 450 mill. kroner i 2011, tilsvarende en reell økning på 47 prosent. 24 000 nye husstander så langt har fått bostøtte som følge av utvidelsen, mange av disse aleneboende med lav inntekt. Det ventes at rundt 35 000 nye husstander vil komme inn når endringene har fått full effekt. Alle undersøkelser viser at bostøtten svært målrettet gir økte inntekter til husstander med lav inntekt. Gjennomsnittlig utbetalt bostøtte har fra juni 2009 til juni 2011 økt med 7 prosent, og med 18 prosent for flerpersonshusholdninger (deriblant barnefamilier). I mars 2011 fikk alle mottakere av bostøtte en ekstra utbetaling som hjelp til å dekke høye energi utgifter til oppvarming av boligen etter den kalde vinteren. Det ble i alt utbetalt 319 mill. kroner til 24 900 husstander. Fra 1. juli 2011 ble boutgiftstakene (maksimale godkjente boutgifter) økt for husstander med mer enn én person. Økningen er størst for store husstander. For eksempel økte taket for en familie på to med 1 500 kroner, fra 64 000 til 65 500 kroner, og taket for en barnefamilie på fem med 9 000 kroner, fra 70 000 til 79 000 kroner. For dem som bor i Oslo, ble taket økt med ytterligere 2 000 kroner. Kvalifiseringsprogram og kvalifiserings Stønad Kvalifiseringsprogrammet er en ordning for personer med liten arbeidsevne og som ikke har vesentlige ytelser i folketrygden. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Siden starten har mer enn 15 000 deltatt i kvalifiseringsprogrammet, og av disse har nærmere 5000 fullført. Av de som har fullført var 44 prosent i en arbeidsretta aktivitet, hvorav 31 pst. i fast arbeid (Langeng og Dehli 2011). Dette er i stor grad personer som uten et slikt program vil være avhengige av økonomisk sosialhjelp. Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til kvalifiseringsstønad. Stønadene er en standardisert ytelse på et nivå som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende minste pensjonsnivå, drøyt 13 000 kroner pr måned. Personer under 25 år får 2/3 av stønadsbeløpet. Det gis i tillegg et barnetillegg. Kvalifiseringsstønaden innebærer forutsigbarhet og gir stønadsmottakerne mulighet for å planlegge sin økonomi over tid. Stønadsnivået vil i de fleste tilfeller ligger høyere enn for økonomisk sosialhjelp. Antall fattige De nyeste tallene for inntekt og levekår i Norge viser at andelen fattige er på vei nedover. Andelen fattige har gått ned fra 8,2 prosent av befolkningen i 2006 2008 til 8,1 prosent i 2007 2009. I perioden 2004 2006 var andelen 7,9 prosent. Antall barn som lever i familier med lav inntekt over tid har likevel økt til 74 000 i den siste treårsperioden. I 2004 2006 var tallet 67 000. Det skyldes flere forhold, blant annet at sammensetningen av gruppen fattige er i endring. Innvandrerfamilier med barn utgjør en høyere andel av de fattige, mens økte inntekter for trygdede blant annet har ført til færre fattig eldre. Men fra 2008 til 2009 har det vært en nedgang i andelen barn som lever i fattigdom fra 9,6 til 9,1 prosent. 16 17
At-risk-of-poverty rate by gender (Source: SILC) % Total Regjeringens sterke fokus på rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom, har gitt en annen utvikling i vårt land enn i de fleste andre land Legend 8,6 11,7 11,7 13,3 13,3 15,5 8,6 11,7 18,4 26,5 N/A Kilde: Eurostat Figur 5: Andel av befolkningen som lever i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten i sitt land. Exceptions: CZ, MT, HR, FR, SE, CH, LT, NO, HU, BE, IE, RO, ES, BG, DE, SK, DK, GR, IT, PT, UK, CY, PL, EE, LU, SI, AT (2009), TR (2006) Minimum value 8,6 Maximum value 26,5 eu: Not available 16 15 14 13 12 11 10 9 8 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 6: Andel av befolkningen som lever i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten i sitt land i perioden 2005 2009. Kilde: Eurostat Denmark Germany France Netherlands Finland Sweden Iceland Norway Nedgangen i andelen fattige i 2009 skyldes at mange mennesker med lav inntekt har fått bedre økonomi og levestandard. Løftingen av minstepensjonen og de andre lave trygdene kombinert med utvidelse av bostøtteordningen har økt inntekten til store grupper med lave inntekter. Den lave arbeidsløsheten har gjort det mulig for flere å komme i arbeid. Det er den viktigste måten å forhindre fattigdom på. Måling av fattigdom vil alltid ha et element av usikkerhet, både fordi det finnes flere definisjoner på fattigdom og fordi det tar tid før vi ser virkningen av politiske tiltak. Tallene i denne rapporten er basert på EUs definisjon av vedvarende lavinntekt personer som lever i husholdninger med inntekt pr medlem som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i tre påfølgende år hvis ikke noe annet er oppgitt. Dette er den mest brukte definisjonen av fattigdom. Oversikten over andelen med vedvarende lavinntekt er et mål som har betydelig forsinkelse. De nyeste tallene er fra perioden 2007 2009. Siden det også tar tid før flere av tiltakene får full effekt, gir dette bare begrenset informasjon om effekten av regjeringens politikk. Blant landene med færrest fattige Det er stor forskjell i fattigdomssituasjonen mellom land. Figur 5 viser at Norden og Sentral-Europa utpeker seg som områder med lav andel fattige, mens Sør-Europa, Øst-Europa og Storbritannia har høy fattigdomsandel. Ser vi nærmere på de landene det er mest naturlig å sammenligne oss med de nordiske landene, Tyskland, Nederland og Frankrike ser vi at utviklingen har vært forskjellig. Mens de fleste land har opplevd en økning i andelen med relativ lavinntekt fra 2005 2009, har Norge og Frankrike omtrent samme nivå. Vi skal være varsomme med å trekke for tydelige konklusjoner basert på dette, men dette er en indikasjon på at den rødgrønne regjeringens sterke fokus på rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom, har gitt en annen utvikling i vårt land enn i de fleste andre land. 18 19
www.svnorgerundt.no Layout: Grafisk Form Bli med i SVs turnebuss og hør hva Kristin sier om din kommune. Kristin Halvorsen, Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Inga Marte Thorkildsen har vært Norge rundt for å treffe deg og finne ut hva du mener. Bli med SV-laget til din kommune og bli deltager i din egen nettfilm: www.svnorgerundt.no Foto: Paradox Innmelding Du kan sende en SMS med innmelding til 2090, da trekkes automatisk 108 kroner fra din telefonregning eller du kan fylle ut og sende dette kortet. Ja, jeg ønsker medlemskap i SV informasjon om SV informasjon om Sosialistisk Ungdom Navn:... Adresse:... Postnr/Sted:... Sosialistisk Venstreparti Svarsending 1024 0090 Oslo E-post:...