Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen

Transkript

1 Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen 1. Melding til Stortinget om trygdeoppgjøret Pensjonistforbundet viser til Prop. 1 S ( ), side 148, Resultatområde 3 Pensjon «Melding om trygdeoppgjøret». Her skriver regjeringen at den «vil legge frem for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2017, jf. behandlingen av dokument 8:96 S ( )». Pensjonistforbundet reagerer på at meldingen om trygdeoppgjøret ikke er lagt frem sammen med statsbudsjettet som vedtatt. Vi vil understreke at det er svært viktig at pensjonistenes inntektssituasjon, utvikling i ytelsene, og fordelingsvirkninger behandles av Stortinget. Det gir ikke en tilfredsstillende behandling av pensjonistenes inntektssituasjon dersom trygdemeldingen legges frem etter at statsbudsjettet er lagt frem. I behandlingen av saken om trygdemeldingen uttrykte flertallet i komiteen bestående av Høyre, Venstre og Frp at: «Denne informasjonen ville etter ny rutine fremmes i Prop. 1 S, men det er fullt gjennomførbart og hensiktsmessig å fremme slik informasjon i egen melding sammen med statsbudsjettet Det forutsettes også at eventuelle forslag fra regjering eller storting om tilleggsbevilgninger mest hensiktsmessig fremmes sammen med slik melding». Det er lang tradisjon for å behandle trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektssituasjon i Stortinget. Vi mener det er et viktig demokratisk prinsipp at det er Stortinget som behandler trygdeoppgjøret. Vi vil også fremheve at Stortinget bør holdes orientert om virkningene av pensjonsreformen for pensjonistenes økonomi. Årets trygdeoppgjør gir en vekst i pensjonene som er 1,67 prosentpoeng lavere enn anslått prisvekst. Denne situasjonen illustrerer hvor viktig det er at Stortinget får trygdeoppgjøret til behandling.

2 En forskyvning av saken i forhold til hva som ble lovet mener vi er et løftebrudd overfor pensjonistene, og vi er bekymret for at dette er et uttrykk for at regjeringen ikke mener at trygdeoppgjøret er en viktig sak. Hvis trygdeoppgjøret og pensjonistenes økonomiske situasjon skal behandles med den tyngde saken fortjener, må meldingen fremmes samtidig med Prop. 1 S, og ikke flere uker senere. Det gir ikke en tilfredsstillende behandling av pensjonistenes inntektssituasjon dersom trygdemeldingen legges frem etter statsbudsjettet. En slik fragmentering vil bety at Stortinget og organisasjonene ikke har full informasjon i budsjettforhandlingene om hvilken politikk som berører pensjonistene, og at man ikke kan føre en like god debatt om politikken som gjelder pensjonistene. Organisasjonene må ha mulighet til å stille spørsmål, komme med synspunkter eller anbefalinger om meldingen når komiteen holder høring om statsbudsjettet. Vi viser spesielt til at flertallet ved komitebehandlingen uttrykte at eventuelle forslag om tilleggsbevilgninger bør fremmes med meldingen. Skal Stortinget ha mulighet til å behandle forslag som gjelder pensjonisters økonomiske situasjon helhetlig, må slike tilleggsbevilgninger fremmes sammen med statsbudsjettet. 2. Forhandlingsmakt Med pensjonsreformen ble det innført nye reguleringsregler som ble nedfelt i lov. Løpende pensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, operasjonalisert ved lønnsvekst minus 0,75 %. Samtidig ble pensjonistenes mulighet til å påvirke inntektsutviklingen innskrenket da forhandlingsretten ble erstattet av den automatiske reguleringen. Pensjonistforbundet mener den rigide reguleringsbestemmelsen må erstattes med reell forhandlingsmakt for pensjonistene. Pensjonistforbundet er Norges største organisasjon for alderspensjonister og trygdede og krever å bli en del av trepartssamarbeidet. Det blir stadig flere eldre i landet som har trygd og pensjon som hovedinntekt. Deres inntekt er allerede vesentlig lavere enn lønnsmottagernes, men pensjonistene står uten samme mulighet som lønnsmottakere til å påvirke egen inntektsutvikling. To utfordringer for den nordiske modellen og trepartssamarbeidet som ofte fremheves, er en voksende andel eldre i befolkningen og økende utgifter til helse- og omsorgstjenester. Pensjonistforbundet bør dermed være en naturlig samarbeidspart i arbeidet med å finne bærekraftige løsninger for økonomien og velferdsstaten. 2.1 Pensjonistforbundet bør delta i Teknisk beregningsutvalg Teknisk beregningsutvalg er en sentral del av det inntektspolitiske samarbeidet og har som mandat å legge til rette for at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles

3 forståelse av situasjonen i økonomien. Utvalget utarbeider tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene og belyser ulike inntektspolitiske spørsmål. I dag sitter hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i utvalget samt representanter fra SSB, Finans- og Arbeidsdepartementet. Vi mener Pensjonistforbundet som Norges største organisasjon for alderspensjonister og trygdede også bør delta i utvalget. Tallgrunnlaget som utarbeides av utvalget er grunnlag for trygdedrøftingene og reguleringen av pensjonene i Folketrygden. For å etterleve intensjonen i avtalen mellom myndighetene og organisasjonene om å sikre felles forståelse om de økonomiske forutsetningene for drøftingene, må Pensjonistforbundet være med i arbeidet som danner grunnlaget for inntektsoppgjørene og trygdedrøftingene. Vi merker oss også at utvalget i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016» av 24. februar i år skriver: Pensjonsreformen og utviklingen ellers på pensjonsområdet med blant annet tiltakende kombinasjon av pensjon og lønn tilsier en bredere beskrivelse av slike inntekter. Utvalget gir i denne rapporten typeeksempler og redegjør for noen av de tilgjengelige dataene på dette området. Utvalget vil i senere rapporter utvikle mer stoff som gir en større grad av parallellitet med de samlede tall som gis for lønnsutviklingen Pensjonistforbundet støtter dette og mener pensjonsreformens betydning for inntektsutviklingen til pensjonistene bør følges tett. Vi ser det imidlertid som en naturlig konsekvens at pensjonistene selv er representert i utvalget. 2.2 Problemer med dagens reguleringsregime Under vil vi argumentere videre for hvorfor forskriftsreguleringen av løpende pensjon med lønnsvekst minus 0,75 % må erstattes med en regulering basert på forhandlinger med et siktemål om å nå en pensjonsvekst om lag på linje med lønnsvekst Kjøpekraftstap I Nasjonalbudsjettet leser vi at det neste år forventes en lønnsvekst på 2,7 prosent, en prisvekst på 2 prosent og en pensjonsvekst på 1,9 prosent. Med disse anslagene vil pensjonistene for tredje år på rad oppleve at pensjonen reguleres lavere enn prisvekst. Trygdeoppgjøret 2016 Trygdeoppgjøret i 2016 ga en årsvekst i pensjonene på 1,73 prosent. Prisveksten for 2016 anslås i Nasjonalbudsjettet til 3,4 prosent. Dette innebærer isolert sett et tap av kjøpekraft for pensjonister på 1,67 prosent i Med en pensjon på kroner blir tapet i kjøpekraft på kroner. Pensjonen måtte ha vært kroner høyere i

4 2016 for at pensjonisten skulle hatt råd til å kjøpe like mye varer og tjenester som i Tabell 1 Realvekst pensjon År Lønnsvekst 2,8 prosent 2,4 prosent 2,7 prosent Prisvekst (KPI) 2,1 prosent 3,4 prosent 2,0 prosent Årsvekst pensjon 1,74 prosent 1,73 prosent 1,9 prosent Realvekst pensjon - 0,36 prosent - 1,67 prosent - 0,1 prosent Pensjonister er en sårbar gruppe når det gjelder utviklingen av kjøpekraft. Pensjonister har generelt sett mindre muligheter enn yrkesaktive til å påvirke eget inntektsnivå når de opplever negative svingninger i kjøpekraften. Pensjonistforbundet vil understreke at det er særdeles viktig å ha et pensjonssystem som sikrer kjøpekraften til pensjonene. Med redusert kjøpekraft svekkes pensjonsløftet, og vi risikerer at tilliten til pensjonssystemet forvitrer Bryter med pensjonsreformens intensjoner De nye reguleringsreglene av løpende pensjoner som ble innført med pensjonsreformen, hadde som mål at pensjonistene skulle sikres en årlig regulering lik et gjennomsnitt av årets lønns- og prisutvikling. Slik ville pensjonistene opprettholde kjøpekraften og i tillegg få kjøpekraftsforbedring tilsvarende halvparten av det de yrkesaktive ville få. Målet ble operasjonalisert ved reguleringsbestemmelser om at pensjon under utbetaling først skulle reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 %. Det ble i behandlingen av den konkrete utformingen av reguleringsprinsippene (Ot.prp.37( )) vist til at gjennomsnittlig reallønnsvekst i perioden hadde vært på omtrent 2 prosent. Med lavere aktivitet i oljeindustrien og det som ser ut til å være både en nasjonal og global nedgang i produktivitetsveksten, kan det se ut til at vi går en tid i møte med lav reallønnsvekst. Det vil sannsynligvis innebære at reguleringsbestemmelsen med en fast fratrekksfaktor på 0,75 ikke vil tjene formålet om

5 på sikt å treffe et gjennomsnitt av lønns og prisvekst, men gi en oppregulering av ytelsen som ligger lavere enn dette. Med anslagene fra nasjonalbudsjettet frem til og med 2018 vil Stortingets intensjon med nye reguleringsregler om å sikre gjennomsnittet av lønns- og prisvekst bli brutt i fem av åtte år etter reformen er innført Muligheten til å drive fordelingspolitikk Det er urovekkende å lese at regjeringen i Prop. 1 S skriver at det er en tendens til økende andel med lavinntekt. Utsatte grupper er yngre som bor alene, enslige forsørgere, barnerike familier, innvandrerbefolkningen og aleneboende minstepensjonister. SSB publiserte 17. oktober en rapport som viser at i tillegg til at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant lavinntektsgruppen er uføre en økende gruppe blant personer med lavinntekt. Pensjonistforbundet har stilt som krav til statsbudsjettet at enslige minstepensjonister må løftes ut av fattigdom. En utredning vi har gjort viser at aleneboende minstepensjonister lever med en samlet inntekt under EUs fattigdomsgrense. En automatisk indeksering av løpende pensjon låser oss til å øke pensjonene med en prosentsats, og trygdeoppgjøret kan dermed ikke brukes til å korrigere sosiale skjevheter. 3. Enslige pensjonister Pensjonistforbundet har stilt som krav til statsbudsjettet at enslige minstepensjonister må løftes ut av fattigdom. En utredning vi gjorde i 2015 viser at aleneboende minstepensjonister lever med en samlet inntekt under EUs fattigdomsgrense. En fersk SSB-rapport publisert 17. oktober 2016 bekrefter at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant lavinntektsgruppen. Rapporten viser også at uføre er en økende gruppe blant personer med lavinntekt. Vi ønsker en årlig opptrapping av minste pensjonsnivå, slik at vi på sikt kan fjerne minstepensjonistene fra fattigdomskategorien. Vi ser de kronene som ble gitt til enslige minstepensjonister i fjorårets budsjett som positivt, men ytterligere løft av minste pensjonsnivå må til. Vi er samtidig skuffet over at enslige minstepensjonister med tjenestepensjon fra offentlig sektor ikke fikk hele økningen på kroner som følge av samordning mellom folketrygden og tjenestepensjonen. Vi mener at et løft av minste pensjonsnivå må gjøres på en måte hvor man unngår samordningsproblematikken. Dette kan for eksempel gjøres ved å øke grunnpensjonen, eller ved å gi et tillegg som ikke er omfattet av samordning.

6 Vi ønsker også å påpeke at kjøpekraftsutviklingen har vært spesielt dårlig for enslige pensjonister med pensjon utover minstepensjon i Vi mener at de foreslåtte skattekuttene i statsbudsjettet 2017 bør droppes. Fellesskapet vil ha større nytte av 5,8 milliarder i inntekter til staten enn ved å gi generelle inntekts- selskaps- og formuesskattereduksjoner. Disse pengene kunne vært bedre anvendt ved å løfte lavinntektsgrupper, enslige pensjonister, og å styrke kommuneøkonomien. Med vennlig hilsen, Harald Olimb Norman Generalsekretær Pensjonistforbundet