Ukerapport Makro & Renter 11. oktober 2010 Valutakrig? Utviklingen til nå Renten på amerikanske statsobligasjoner fortsatte å falle, gullprisen og globale aksjemarkeder steg vider mens USD svekket seg forrige uke etter at Bank of Japan kuttet renten fra o,1% til et intervall mellom 0 0,1% og annonserte at de vil øke pengemengden. De svake arbeidsmarkedstallene fredag forsterket markedets tro på at Fed vil starte med en ny runde med kvantitative lettelser allerede på neste rentemøte i november. I Europa har avviklingen av likviditetstilførselen til bankene ført til en markert renteoppgang i pengemarkedet. Kina forsøker å få Europa på parti i konflikten med USA ved å tilby seg å kjøpe greske statsobligasjoner i bytte mot at Europa ikke krever at den kinesiske valuta må svekke seg. IMF-møte denne helgen hadde som mål å komme frem til tiltak for å unngå valutakrig mellom land, men de sendte kun ballen videre til G20 møtet i midten av november. Viktige begivenheter denne uken Her hjemme blir det fokus på inflasjonstallene og Norges Bank sin regionale nettverksrapport som kommer på hhv mandag og onsdag. Kjerneinflasjonen er fortsatt under inflasjonsmålet og bidrar til å holde styringsrenten lav. Regionalt nettverk, også kalt Gjedrem sin kriseradar, blir ekstra spennende denne gang etter at DN i sin bedriftsundersøkelse viste et hopp i forventningene forrige måned. Internasjonalt blir dette en relativt rolig uke. Den amerikanske detaljhandelen vil gi oss ny informasjon om BNP-utviklingen i tredje kvartal. Forrige ukes nokså svake arbeidsmarkedstall indikerer at gjeninnhentingen har mistet noe momentum. Vi venter flere uttalelser fra medlemmer av Federal Reserve eller andre angående behovet for en ny runde med kvantitative lettelser. I tillegg vil det bli fokus på amerikansk og kinesisk handelsbalanse med bakgrunn i de siste ukers økende fokus på valutaintervensjoner. Et stort kinesisk overskudd vil føre til ytterligere press på at Kina skal revaluere renminbien. Effektive valutakuser, endring fra januar 2010 (Bank of England indeks) Analytikere: Elisabeth Holvik Sjeføkonom +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@argosec.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker +47 97 04 09 63 christian.bjerknes@argosec.no Kim Evjenth Analysesjef +47 24 14 74 29 kim.evjenth@argosec.no www.argosec.no Kilde: EcoWin, Argo Securities Se viktige opplysninger på siste side.
Valutakrig? Rentekuttet fra Bank of Japan fra o,1% til et intervall mellom 0 0,1% og annonseringen at de vil øke pengemengden har satt ny fart i frykten for valutakrig. Hovedproblemet er at veksten de siste 20 årene i USA har fått god hjelp fra finansiell innovasjon som har drevet omløpshastigheten på penger opp. Når denne nå er tilbake på et normalt nivå fra 1960 1990 vil ikke økonomien lenger få drahjelp herfra. Med rente nær null og lite mulighet for mer finanspolitisk stimuli så er det da kun økt pengemengde og svakere valutakurs som kan gi ny fart til økonomien. Siden økt pengemengde og valutaintervensjoner er to sider av samme sak gir utspill fra Fed smitteeffekt til andre land og vi vil trolig se utspill fra flere land for å svekke valutakursene fremover. Svak vekst gjør at Fed vil starte seddelpressen på nytt De svake arbeidsmarkedstallene fredag var nok en bekreftelse på at veksten i USA er for svak til å få ned arbeidsledigheten. Selv om antall sysselsatte i privat sektor økte var bortfallet av de midlertidige ansatte i forbindelse med en offentlig folketelling så stort at samlet sett falt sysselsetningen med 95 000 personer. Det er økende skepsis til å bruke mer finanspolitisk stimulering, renta er fortsatt nær null og dermed øker presset på Fed for å gå i gang med en ny runde med kvantitative lettelser, forenklet kalt QE2. Fed har et todelt mål i dag, de skal både sikre lav inflasjon og samtidig høy vekst for å redusere arbeidsledigheten. Flere i Fed har tatt til orde for å innføre et direkte inflasjonsmål som vi har i Norge. Fordelen med å innføre et slikt direkte inflasjonsmål samtidig som en starter med flere kvantitative lettelser er at det vil kunne bidra til å holde inflasjonsforventningene oppe siden de da vil ha et direkte mål om en gitt prisvekst, for eksempel 2%. Greier en å skape tillit til at prisveksten over tid vil være nær målet vil det bidra til at de reelle lånekostnadene faller siden realrenten er lik nominell rente minus forventet inflasjon. Vi tipper Fed vil annonsere nye kvantitative tiltak allerede i november, og at de vil annonsere et meget høyt beløp eller eventuelt forsikre om at de vil gjøre så mye som nødvendig for å få effekt i markedet. Resultat av en ny runde med kvantitative lettelser Finansmarkedet har allerede priset inn at Fed vil sette i gang med nye kvantitative lettelser på neste rentemøte i november. Det Fed vil gjøre er å kjøpe statsobligasjoner og dermed øke pengemengden tilsvarende beløpet de kjøper statsobligasjoner for. Beløpene det er snakket om er i størrelsesorden USD 1000mrd til USD 2000 mrd. Økt pengemengde vil normalt gi økt aktivitet i økonomien siden lange renter vil falle og det blir mer penger i omløp i økonomien. Problemet er at den såkalte omløpshastigheten på penger har falt kraftig de siste årene, og er nå omtrent tilbake til nivået i perioden fra 1960 1980 (se figur under). Det var i denne perioden Milton Friedman utviklet sine teorier om pengepolitikk hvor han mente at pengemengden påvirker aktiviteten i økonomien på kort sikt og prisnivået på lang sikt, og at det derfor var viktig å styre veksten i pengemengden. Problemet med denne teorien oppsto på 1980 tallet når det faste nivået på pengenes omløpshastighet steg og forstyrret sammenhengen mellom pengemengde og økonomisk vekst og priser. Årsaken til at omløpshastigheten steg var de mange finansielle innovasjoner og økt kapitalstrømmer globalt. Med en lav omløpshastighet er det trolig ikke store problemer forbundet med å øke pengemengden kraftig. Problemet oppstår om omløpshastigheten stiger uten at dette blir fanget opp og hensyntatt i pengepolitiske analyser. Resultatet vil i et slikt scenario kan bli ukontrollerbar inflasjon. Lave renter smitter I en stadig mer sammenvevd verdensøkonomi vil pengepolitikk i ett land få effekt for andre land via kapitalbevegelser. Etter signaler fra Fed om at de vil starte nye kvantitative lettelser har USD svekket seg kraftig som følge av kapitalutgang fra USA (se figur første side). Det er særlig fremvoksende økonomier med flytende valutakurser som opplever kapitalinngang siden vekstpotensialet er langt bedre enn i de modne økonomiene. Ikke bare har fremvoksende økonomier en langt bedre demografisk sammensetning, de har ikke rukket å bygge ut store offentlige sektorer og derigjennom påtatt seg høy statsgjeld. Når land opplever stor kapitalinngang vil valutakursen styrke seg og en får en pengepolitisk innstramming via valutakursen og sentralbankene vil reagere med å sette ned renten, et reaksjonsmønster vi er godt kjent med i Norge. Japan har for tiden den sterkeste valutakursen mot USD på 15 år, til tross for at de har meget Side 2 av 13 11. oktober 2010
svak vekst og den sterke JPY rammer eksportsektoren hardt. Bank of Japan annonserte derfor i forrige uke at de kuttet renten fra 0,1% til et intervall mellom 0 0,1% - samtidig som de annonserte at de vil øke pengemengden ved å kjøpe statsobligasjoner for om lag USD 60mrd. Beløpet var merkelig lite, og BoJ har ikke intervenert siden 15. september til tross for en vedvarende JPY svekkelse mot USD. Kvantitative lettelser og valutaintervensjoner er to sider av samme sak, og signalene fra Fed om en ny runde med lettelser har ført til spekulasjoner om at flere land vil melde seg på for å unngå å bli sittende igjen med sterk valutakurs. I Europa holder ECB enn så lenge fast på beslutningen om å avvike de ekstraordinære likviditetstiltakene, noe som har ført til en relativt kraftig renteoppgang i pengemarkedet. Resultatet er en sterk Euro, noe som særlig bekymrer vekstlokomotivet Tyskland som er helt avhengig av eksporten for å holde veksten oppe. Den lave veksten kan føre til økt proteksjonisme Den svake veksten øker også presset på politikere for å gjøre noe, og i USA er det tradisjon for å rette blikket mot Kina og kreve at de skal la sin valuta styrke seg. Handelsbalansen mellom Kina og USA og Europa har økt kraftig i Kinas favør i løpet av de siste årene. På G20 møtet i juni i år ble Kina presset til å love å la valutakursen styrke seg. Siden juni har den kinesiske valutaen vært omtrent helt uendret mot USD, noe som har ført til kraftige protester fra USA og trusler om å ilegge Kina importtoll. Kina forsøker å få Europa med på sin side ved å love å kjøpe greske statsobligasjoner i bytte mot at Europa holder sitt marked åpent for Kina og ikke krever at valutakursen skal styrke seg. Helgens møte i IMF ble avsluttet uten noen konkrete tiltak for å unngå en valutakrig, og de sendte kun ballen videre til neste G20 møte i medio november. Valutakrig og proteksjonisme er det verst tenkelige utfallet av krisen, da historien viser at dette gir betydelig svakere vekst og høyere inflasjon. I Norges historie er den desidert høyinflasjonsperioden forbundet med krig og proteksjonisme. Norge kan dessverre komme i fokus siden vi i likhet med Kina har et stort handelsoverskudd som spares i et fond som kun investerer i utlandet. Dermed skjermes den norske valutakursen mot en for rask appresiering som følge av de store eksportinntektene. Effekten av en mulig valutakonflikt på norsk økonomi er imidlertid vanskelig å spå. På den ene siden har vi en bunnsolid økonomi sammenlignet med de fleste andre land, noe som kan gi økt interesse for å investere i Norge. På den andre siden har historien vist at i tider med valutauro så svekker normalt den norske kronen seg siden det er lav likviditet i kronemarkedet og dermed høy risiko forbundet med å investere i NOK. USA, pengenes omløpshastighet (BNP/M2) Kilde: Finansdepartementet, Revidert Nasjonalbudsjett 2010 Side 3 av 13 11. oktober 2010
Norges Bank med forslag for å endre NIBOR renten Som ventet har Norges Bank nå sendt på høring forslag om å bedre NIBOR markedet. Målet er å presse bankene til å holde mindre innskudd i Norges Bank og heller omfordele likviditet seg imellom. Resultatet vil trolig være et noe mindre kredittpåslag på styringsrenten, altså en mindre forskjell mellom NIBOR rentene og styringsrenten. Forslaget går konkret ut på at bankene vil få en kvote på hvor mye penger de kan sette på konto i Norges Bank over natten til den vanlige Foliorenten (også kalt Norges Banks styringsrente). Innskudd over dette vil bli priset til en reserverente som i oppstarten vil være Foliorenten minus 1 %- prosentpoeng. I enkelte tilfeller kan det derfor hende at renten i NIBOR renten kan falle under Foliorenten og dermed altså under Norges Banks styringsrente. Hvilke banker som vil bli omfattet av ordningen er ikke endelig avklart, men de største bankene vil helt klart bli omfattet av ordningen. Størrelsen på kvotene og hvordan kvotene skal beregnes er heller ikke avklart. Vi tipper oppstarten i løpet av andre kvartal neste år vil bli med ganske romslige kvoter slik at systemet får en viss overgangsordning. Som vi har skrevet før så er det lite trolig at endring i NIBOR renten i seg selv vil få noen stor effekt på lånerenten til kunder, ettersom det er bankenes innlånskostnad og ikke NIBOR renten som bestemmer bankenes lånekostnader. Går NIBOR påslaget ned kan bankene kompensere dette ved å legge et større påslag på NIBOR renten ut til kundene. For Norges Banks del er trolig motivasjonen en større forutsibarhet for hvordan deres renteendringer slår ut i pengemarkedsrenter, den såkalte transmisjonsmekanismen i pengepolitikken. Skulle NIBOR påslaget reduseres tilbake til det normale faste 0,25 %-poeng påslaget vil en renteendring fra Norges Banks side automatisk følges av en tilsvarende endring i NIBOR renten. Dette var slett ikke tilfellet ved de siste renteendingene fra Norges Bank og for de som husker det så var det en viss bank som gikk hardt ut og reklamerte med at de slett ikke ville gjøre som sentralbanken ville og nektet å sette opp boligrenta selv om Norges Bank satte opp foliorenten nettopp fordi de hadde så billig funding. Uansett så vil ordningen tidligst bli innført i Q2 neste år og da trolig med romslige kvoter. Effekten på pengemarkedet det neste halve året bør derfor være små. Norge, 3m NIBOR spread over Norges Banks foliorente (styringsrenten) Kilde: Ecowin og Argo Secutities Side 4 av 13 11. oktober 2010
Forrige uke Hovedindeksen på Oslo børs steg 1,7 prosent den siste uken. Globale aksjemarkeder blir holdt oppe av forventninger om kvantitative lettelser. Uken var preget av overveiende positive makrosignaler. Oljeprisen er steg fra 83-84 dollar fatet. Euroen har steget fra 7,93 til 8,03, mens dollaren har falt fra 5,88 til 5,81. Positivt - Avtalte boligsalg i USA steg kraftigere enn ventet - Japan satte ned renten til et intervall mellom 0 0,1% og annonserte kvantitative lettelser - Tyske industriordre og tysk industriproduksjon var begge vesentlig bedre enn forventet - Tjeneste-PMI tall slo forventningene i Europa. Det samme gjorde tjeneste-ism i USA - Antall nye arbeidsledige i USA falt til 445.000, det laveste nivået siden juli Nøytralt - Industriordre i USA steg noe mindre enn forventet, men det skyldtes oppjustering av juli-tallene - Uendret rente fra Bank of England og ECB Negativt - ADP-tallet for privat sysselsetting i USA var svakere enn forventet - Skuffende detaljhandel i Europa - Stort fall i britiske boligpriser - Arbeidsmarkedsrapporten i USA svakere enn forventet pga oppsigelser i offentlig sektor, særlig delstatene ISM for tjenestenæringen i USA bedre enn ventet ISM for tjenestenæringen steg fra 51,5 til 53,2. Dette var noe bedre enn ventet og reflekterte blant annet at komponentene for ordreinngang og sysselsetting stiger. Rentemøter: Japan innfører kvantitative lettelser i størrelsesorden et norsk oljefond Den japanske sentralbanken gjør omfattende pengepolitiske tiltak: 1. De senker styringsrenten fra 0,1 prosent til å ligge i intervallet mellom 0 og 0,1 prosent. 2. De binder seg til masten, ved å presisere at renten vil forbli tilnærmet null inntil inflasjonen nærmer seg inflasjonsmålet. For øyeblikket er det deflasjon i Japan. 3. Annonserte kjøp av aktiva for omtrent 35 billioner Yen som tilsvarer bortimot 2500 milliarder NOK altså nesten et helt oljefond. Den engelske sentralbanken derimot holder både styringsrenten og de kvantitative lettelsene uendret på hhv 0,5 prosent og 200 mrd pund, på tross av spekulasjoner om at også de ville annonsere nye runder med kvantitative lettelser. Rentemøtet i Eurosonen inneholdt ingen store endringer. Renten ble holdt uendret på 1 prosent. ECB mener fortsatt at underliggende momentum er positivt og forventer en moderat vekst. Side 5 av 13 11. oktober 2010
USA Sysselsettingen var svakere enn ventet Arbeidsmarkedsrapporten som kom på fredag var noe svakere enn ventet, men samtidig var den ikke like svak som man kunne frykte på forhånd. Den totale sysselsettingen falt overraskende mye, 77.000 mot et forventet fall på 5.000. Nedgangen skyldes at offentlig sektor nedbemannet med hele 159.000. Midlertidig ansatte i folketellingen stod for en nedbemanning på 77.000, mens nedbemanning i kommunalsysselsetting bidro med 76.000. Nedbemanningen i de lokale myndighetene skyldes antageligvis press for å kutte offentlige underskudd, noe som gir seg utslag i lavere sysselsetting. Det positive med arbeidsmarkedsrapporten var at sysselsettingen i privat sektor fortsatt har et ok momentum. Riktignok kom også den private sysselsettingen noe ned i september, men ikke like mye som fryktet. Samtidig ble augusttallene revidert opp fra 67.000 til 93.000. På tross av nedgangen i sysselsettingen holdt arbeidsledighetsraten seg på 9,6 prosent, mens gjennomsnittlig arbeidsuke og timelønnen var uendret. Gjeninnhentingen i arbeidsmarkedet går sakte, det nærmer seg nok kvantitative lettelser! 500 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400-500 -600-700 -800-900 jan. 09 feb. 09 mar. 09 apr. 09 mai. 09 jun. 09 jul. 09 aug. 09 sep. 09 okt. 09 nov. 09 des. 09 jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 12 10 8 6 4 2 0 jan. 05 mai. 05 sep. 05 jan. 06 mai. 06 sep. 06 jan. 07 mai. 07 sep. 07 jan. 08 mai. 08 sep. 08 jan. 09 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 Sysselsetting privat sektor 1000' Total sysselsetting 1000' (høyre akse) Arbeidsledighet Kilde: Argo Securities & Bloomberg Side 6 av 13 11. oktober 2010
Viktige nøkkeltall denne uken Norge På mandag kommer de norske inflasjonstallene for september. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er fortsatt godt under inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Det er ventet at inflasjonen faller fra 1,4 til 1,3 prosent i september, før den stiger igjen litt mot slutten av året. Dersom ikke inflasjonen etter hvert begynner å stige vil det legge press på å holde renten lav lenger enn det Norges Bank har lagt til grunn i sin referansebane. Regionalt nettverk, også kalt Gjedrems kriseradar, offentliggjøres på onsdag. I forrige regionale nettverksundersøkelse foretatt i våres, ble det rapportert om moderat, men høyere vekst i økonomien. Vi forventer at denne bedringen har fortsatt for økonomien som helhet. Internasjonalt Handelsbalansen til Kina og USA kan øke presset i den pågående valutakonflikten Det er spesielt stor interesse for å følge med på utviklingen i handelsbalansetallene som USA og Kina publiserer denne uken. Som grafen under viser har USA lenge hatt store underskudd på handelsbalansen, mens Kina derimot har hatt store overskudd. Dette er noe av kjernen i valutakonflikten mellom USA og Kina ettersom den kinesiske valutaen renminbien da vanligvis skulle bli sterkere relativt til dollaren. Kina har imidlertid holdt renminbien stabil mot USD. Grafen til høyre viser hvordan utviklingen har vært siden i våres da Kina igjen åpnet opp for og gradvis la renminbien nærme seg en markedspris. Som grafen viser har renminbien steget meget lite i verdi hittil, noe som blant annet skyldes at kineserne fortsatt intervenerer i markedet. Det er ventet at det amerikanske underskuddet i august blir omtrent uendret på 42,8 mrd USD, mens det kinesiske overskuddet i september (Kina rapporterer en måned før USA) forventes å falle fra 20 til 17,3 mrd USD. Handelsbalanse i mrd US dollar og valutakursutvikling 60 40 20 0-20 -40-60 -80 6,85 6,8 6,75 6,7 6,65 6,6 6,55 jan. 00 aug. 00 mar. 01 okt. 01 mai. 02 des. 02 jul. 03 feb. 04 sep. 04 apr. 05 nov. 05 jun. 06 jan. 07 aug. 07 mar. 08 okt. 08 mai. 09 des. 09 jul. 10 14. mai. 21. mai. 28. mai. 4. jun. 11. jun. 18. jun. 25. jun. 2. jul. 9. jul. 16. jul. 23. jul. 30. jul. 6. aug. 13. aug. 20. aug. 27. aug. 3. sep. 10. sep. 17. sep. 24. sep. 1. okt. 8. okt. USA Kina Renminbi/USD Kilde: Argo Securities, Bloomberg USA- Økt sparerate har holdt igjen den amerikanske konsumenten Som grafen under til høyre viser har spareraten steget kraftig i USA som en konsekvens av finanskrisen. Dette har ført til at gjeninnhentingen mistet noe av farten etter at den initiale effekten av lageroppbygging og politiske tiltak har begynt å avta. Likevel ser vi at detaljhandelen har steget jevnt og trutt det siden begynnelsen av 2009, om enn med en moderat takt. Økt sparing har bedret de amerikanske husholdningenes balanser og vil kunne bidra til økt konsum. Spareraten har nå kommet opp på et såpass høyt nivå at vi ikke forventer at den vil stige videre. Siden 1990 har spareraten i gjennomsnitt vært 4,4 prosent, mens den stiger til 5,8 dersom vi tar med 80-tallet i beregningene. Side 7 av 13 11. oktober 2010
Detaljhandel og forbrukertillit i USA. Spareraten (til høyre) 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - feb. 07 apr. 07 jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb. 08 apr. 08 jun. 08 aug. 08 okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 apr. 10 jun. 10 aug. 10 mar. 00 aug. 00 jan. 01 jun. 01 nov. 01 apr. 02 sep. 02 feb. 03 jul. 03 des. 03 mai. 04 okt. 04 mar. 05 aug. 05 jan. 06 jun. 06 nov. 06 apr. 07 sep. 07 feb. 08 jul. 08 des. 08 mai. 09 okt. 09 mar. 10 aug. 10 Prosent Detaljhandel u. motorvogner Michigan indeksen (høyre akse) Sparerate Kilde: Argo Securities, Bloomberg Inflasjonstall og forventninger fra USA Ved siste rentemøte indikerte Federal Reserve at de vil legge mer vekt på inflasjonen. På fredag kommer det tall på både inflasjonsutviklingen og forbrukernes inflasjonsforventninger 12 måneder frem i tid. USA: Kjerneinflasjon og forbrukernes inflasjonsforventninger 12 måneder frem i tid 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50-6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - jan. 05 apr. 05 jul. 05 okt. 05 jan. 06 apr. 06 jul. 06 okt. 06 jan. 07 apr. 07 jul. 07 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 okt. 08 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 jan. 05 apr. 05 jul. 05 okt. 05 jan. 06 apr. 06 jul. 06 okt. 06 jan. 07 apr. 07 jul. 07 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 okt. 08 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 Kjerneinflasjon Forbrukernes inflasjonsforventninger 12 mnd frem i tid Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 8 av 13 11. oktober 2010
Neste ukes makrokalendere Makrokalender Norge Dag Region Tid Indikator Forrige Ventet Man NO 10.00 Inflasjon. KPI-JAE år /år 1,4 % 1,3 % 11/10 PPI år/år 12,9 % Ons NO 10.00 K3, år/år 2,2 % 13/10 14.00 Regionalt nettverk 3/10 Norges Bank Fre NO 10.00 Utenrikshandel med varer, september m/m 20,7 mrd 15/10 Makrokalender internasjonalt Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue Swe 09.30 CPI, September 0.0/0.9 0.6/1.2 12/10 09.30 CPIF, September 0.0/1.4 0.5/1.6 Wed China Exports (YoY), September 34.4% 26.4% 13/10 Imports (YoY), September 35.2% 25.0% US 14.30 Import Price Index, September 0.6/4.1-0.2/3.8 Thu US 14.30 Trade Balance, August -42.8Bn -43.4Bn 14/10 14.30 PPI, September 0.4/3.1 0.2/3.7 14.30 Initial Jobless Claims, October 9 445.000 Fri EMU 11.00 HICP, September 0.2/1.6 0.2/1.8 15/10 US 14.30 CPI, September 0.3/1.1 0.2/1.2 14.30 CPI Ex. Food & Energy, September 0.0/0.9 0.1/0.9 14.30 Advance Retail Sales (MoM), September 0.4% 0.4% 14.30 Retail Sales Less Autos (MoM), September 0.6% 0.3% 14.30 Empire Manufacturing Index, October 4.1 7.0 15.55 Michigan CCI, October 68.2 69.0 Kilde: Bloomberg, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Alle tider er norsk tid. Kilder for anslag: Bloomberg Side 9 av 13 11. oktober 2010
Rentemarkedet Norge NIBOR renter, nivå og endring Norge swaprenter, nivå og endring Percent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 2,37-0,05 2,44-0,06 2,56 2,69 2,72-0,02-0,08 2,79-0,08 2,94-0,07 3,09-0,06 0,6 0,4 0,2-1E-15-0,2-0,4 Change Percent 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 2,70-0,06 3,05-0,08 3,23 3,39 3,53-0,08-0,08-0,06 3,64 3,74 3,81 3,89 3,96-0,03-0,05 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20 Change 0 1M 2M 3M 4M 5M 6M 9M 12M -0,6-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10-0,25 Forrige ukes endring Fredag, kl. 12:00 Forrige ukes endring Close, fredag Swaprenter Norge, Euro, USA, endring 3M FRA-renter 0,2 6 0,80 0,15 5 0,60 0,1 0,40 Change 0,05 0-0,05-0,1-0,15-0,2 0,01 3 år 5 år 10 år -0,05-0,06-0,08-0,09-0,14-0,14 Percent 4 3 2 1 0 2,56 2,60 2,68 2,78 2,90 3,01-0,06-0,09-0,10-0,09-0,07 jun.10 sep.10 des.10 mar.11 jun.11 sep.11 0,20 0,00-0,20-0,40-0,60-0,80 Change NOK EUR USD Forrige ukes endring Close, fredag 10 års statsobligasjonsrenter Norge 2 og 10 års swaprente og spread Norge 2 og 10 års statsobligasjonsrente 10 års statsobligasjonsrentespread og EUR/NOK Kilde: Argo Securities, FactSet og Reuters Ecowin Side 10 av 13 11. oktober 2010
Valutakurser Euro/NOK USD/NOK Euro/USD SEK/NOK Kilde: Reuters EcoWin Aksjemarkeder Oslo Børs USA og Europa Kilde: Reuters Ecowin Side 11 av 13 11. oktober 2010
Råvarer Olje, Brent Blend Gull Kobber Metallpriser og fraktrater Kilde: Reuters EcoWin Mål på risiko VIX indeks for aksjevolatilitet S&P500 TED spread; spread mellom 3m interbank rente og 3m statssertifikatsrente Kilde: Reuters EcoWin Side 12 av 13 11. oktober 2010
IMPORTANT DISCLOSURES Analyst disclosures Shares held by the analyst(s) and/or close associate in the Company/companies herein: 0 Other material interest (if any): None This report has not been presented to the Company/companies before publication. Argo Securities interests and the Company/Companies herein For important disclosures relating to the companies in this document, please refer to the latest report on each company, available on the Argo Securities equity research website (login required): http://www.argosec.no Supervisory authorities The lead analyst (see front page) is employed by Argo Securities, which is legally responsible for this report and is regulated by: The Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). Argo Securities operates a system of Chinese Walls in order to control the flow of information within the firm; the Research Department is part of this system. The Research Analysts of Argo Securities receive salary, and are members of the Argo Securities bonus pool. Analysts do not receive remuneration linked to the performance of their recommendations. Furthermore their remuneration is not linked to specific Investment Banking projects. Argo Securities Research Department Recommendation definition Our recommendations are based on a twelve-month horizon, and on absolute performance. We apply a three-stage recommendation structure where Buy indicates an expected annualised return of greater than +15%; Neutral, from 0% to +15%; Reduce, less than 0%. Current recommendations of the Research Department: (refers to recommendations published prior to this report) Argo Securities Percent Buy 36% Neutral 27% Reduce 36% Total 100% SRO Equivalent Percent Buy 36% Hold 27% Sell 36% Total 100% Generally, investments in financial instruments involve risks. For specific risks related to our various recommendations, please see the latest relevant reports. The target prices on companies in the Argo Securities Research universe reflect the subjective view of the analyst about the absolute price that shares should trade at, within our twelve-month recommendation horizon. The target price is based on an absolute valuation approach, which is detailed in our research reports. The target price can differ from the absolute valuation, in accordance with the analyst's subjective view on the trading or cyclical patterns for a particular stock, or a possible discount/premium to reflect factors such as market capitalisation, ownership structure and/or changes in the same, and company-specific issues. Standard research disclaimer This report or summary has been prepared by Argo Securities from information obtained from different sources not all of which are controlled by Argo Securities. Such information is believed to be reliable, and although it has not been independently verified Argo Securities has taken all reasonable care to ensure that the information is true and not misleading. Notwithstanding such reasonable efforts, Argo Securities can not guarantee that the information contained in this report or summary is accurate or complete, and Argo Securities assumes no obligation for, and makes no representations with respect to, the accuracy or completeness of the information contained in this report or summary. Argo Securities assumes no obligation to update the information contained in this report or summary to the extent that it is subsequently determined to be false or inaccurate. The analyst(s) who prepared this report or summary certify that: (1) the views expressed accurately reflect the analysts personal views about any and all of the subject securities or issuers; and (2) no part of the research analysts compensation was, is, or will be, directly or indirectly, related to the specific recommendations or views expressed in this report or summary. This report or summary is provided for informational purposes only and under no circumstances is it to be used or considered as an offer to sell, or a solicitation of any offer to buy any securities. This report or summary is prepared for general circulation and general information only. It does not have regard to the specific investment objectives, financial situation or the particular needs of any person who may receive this report or summary. Investors should seek financial advice regarding the appropriateness of investing in any securities or investment strategies discussed or recommended in this report or summary and should understand that statements regarding future prospects may not be realized. Argo Securities may have positions or other interests in the securities that are directly or indirectly subject to this publication. Further information on the securities referred to herein may be obtained from Argo Securities. Performance in the past is not a guide to future performance. Argo Securities accepts no liability whatsoever for any direct or consequential loss arising from the use of this publication or its contents. Investors in the US should be aware that investing in non-us securities involves certain risks. The securities of non-us issuers may not be registered with, or subject to, the current informational reporting and audit standards of the US Securities and Exchange Commission. ) for, or solicit investment banking or other business from, companies mentioned in this publication for investment banking services in the next three months. Argo Securities Olav V's gate 5, Boks 1398 Vika 0114 Oslo, Norway tel: +47 24 14 74 00 Side 13 av 13 11. oktober 2010