Hjemmel for å stille vilkår om oppmålingsforretning i byggetillatelsen Jørn-Tomas Einstabland Seniorrådgiver FMOA
Pbl. 21-4 sjette ledd Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 33-1 er innbetalt. (621) Videre kan kommunen sette som vilkår at: a) det blir holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for
Eksempler behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for Er det uklart om tiltaket kommer nærmere enn 4 meters grensen? Er det uklart om tiltaket vil overstige utnyttelsesgraden? Hvor stor er tomta egentlig? Kommunens behov for å ajourføre grensekart/matrikkelen er ikke relevant behov Andre eksempler?
Når kan oppmålingsforretning kreves Pbl. 21-4 overskrift: Behandling av søknaden i kommunen når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Vedtak fra FM i Rogaland Dersom kommunen mener at det er behov for å klarlegge grensene, kan de kreve dette under behandlingen av søknaden, ikke som et vilkår i en gitt tillatelse. Se vedtak fra FM i Rogaland 10.06.14 ref: 14/3539: Slik Fylkesmannen forstår bestemmelsen sett i sammenheng med forarbeidene er dette en hjemmel til å kreve oppmålingsforretning som ledd i behandlingen av søknaden. Overskriften i pbl. 21-4 som er "Behandling av søknaden i kommunen" underbygger en slik forståelse av bestemmelsen. Som utgangspunkt kan bygningsmyndighetene ikke stille andre vilkår for å innvilge en søknad enn de som uttrykkelig følger av plan- og bygningslovgivningen. Etter vår vurdering kan det ikke stilles vilkår i selve byggetillatelsen at det må avholdes oppmålingsforretning.
Forarbeidene: Det følger av forarbeidene til plan- og bygningsloven (ot.prp. nr. 45 (2007-2008)) s. 321 at bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å kreve at tiltakshaver sørger for å rekvirere oppmålingsforretning slik at eventuelle uklare grenser som kan ha betydning for søknaden eller for å få gjennomført tiltaket, blir avklart. Framgangsmåten forutsetter imidlertid at partene kommer til enighet om hvor grensen går. Hvis partene ikke kommer til enighet, kan ikke kommunen kreve at det foretas en rettslig avklaring av grenseforløpet, og kommunen må da behandle søknaden med den uklarhet som foreligger, jf. Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) s. 200.
Fremgangsmåten for kommunene SAK 5-4. Opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak. Bla. Tegninger og målsatt situasjonsplan (bokstav m) Kommunen kan derfor si: her er det behov for å klargjøre grensen, her må det avholdes oppmålingsforretning (OF). Tiltakshaver må da rekvirere OF. Ikke tillatt å kreve/vente på dom for grensen, jf. forarb.
Tiltakshaver nekter oppmåling Hva hvis tiltakshaver mener grensen er uproblematisk, og nekter å forholde seg til kravet om OF? Kommunen må da som utgp. Realitetsbehandle søknaden. Se SOM 2011/237: Fylkesmannen har i denne saken avvist den fremsatte søknaden under henvisning til at de privatrettslige forholdene når det gjelder eiendomsgrensen ikke er avklart. Jeg kan ikke se at fylkesmannen har hjemmel til å avvise søknaden på dette grunnlaget. Som det er redegjort for ovenfor, plikter plan- og bygningsmyndighetene å kontrollere om tiltaket er i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Hvorvidt tiltaket vil være nærmere nabogrensen enn fire meter er nettopp et slikt forhold som loven bestemmer at bygningsmyndighetene skal vurdere ved behandlingen av en fremsatt søknad Gi tillatelse eller avslå søknaden
Kan kommunen avvise søknaden? Kan kommunen si: OF ikke avholdt, søknaden anses ikke fullstendig: vi avviser søknaden? Når anses søknaden fullstendig, jf. 21-4? Ved innsendelse av søknaden eller etter ferdig OF? Etter SAK 7-3 kan kommunen forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert. Ergo. kommunen risikerer ikke å tape gebyr uansett tolkning. Adgangen til å avvise realitetsbehandling av søknader er, med unntak av pbl. 21-6 for privatrettslige forhold, ikke nærmere regulert i plan- og bygningsloven eller forvaltningsloven. Problemstillingen er heller ikke videre omtalt i juridisk teori. Sak JDLOV-2005-4106 SOM-2005-390 KMD mener realitetsbehandling. Se prinsipputtalelse av 27.10.14, men åpner opp for avvisning ved større feil eller mangler ved søknaden. Ergo: mulig å avvise etter en konkret vurdering i den enkelte sak.
Oppsummering: Kreve OF ifbm. søknadsprosessen, ikke som vilkår i byggetillatelsen. Kommunens behov for klargjøring av grenser er ikke relevant. Søknaden må som hovedregel realitetsbehandles. Spørsmål? Noen som har erfaring å dele/drøfte? Gebyr for avvisning?