ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Estimering. Målemodellen. Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

STK1100 våren Estimering. Politisk meningsmåling. Svarer til sidene i læreboka. The German tank problem. Måling av lungefunksjon

som vi ønsker å si noe om basert på data Eksempel. Uid-modellen: X1, X ,,,

STK1100 våren Konfidensintevaller

1. Konfidens intervall for

Econ 2130 uke 15 (HG)

Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2016

Econ 2130 uke 19 (HG) Inferens i enkel regresjon og diskrete modeller

Oppgave 1 Det er oppgitt i oppgaveteksten at estimatoren er forventningsrett, så vi vet allerede at E(ˆµ) = µ. Variansen til ˆµ er 2 2 ( )

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Notat 1: Grunnleggende statistikk og introduksjon til økonometri

Oversikt over tester i Econ 2130

Forelesning 25 og 26 Introduksjon til Bayesiansk statistikk

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

Om enkel lineær regresjon II

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

STK1110 høsten Lineær regresjon. Svarer til avsnittene i læreboka (med unntak av stoffet om logistisk regresjon)

Regler om normalfordelingen

Om enkel lineær regresjon II

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk Nov 2001 Oppgave 1 a) Det fins 8 mulige kombinasjoner. Disse finnes ved å utelate ett og ett tall.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

Løsningskisse seminaroppgaver uke 17 ( april)

Oversikt over tester i Econ 2130

Forelesning Punktestimering

Statistikk med anvendelse i økonomi

Om enkel lineær regresjon II

Forelesning 21 og 22 Goodness of fit test and contingency table ( 2 test og krysstabell)

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Analyse av sammenhenger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Forelesning Enveis ANOVA

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

Eksempel 1 - Er gjennomsnittshøyden for kvinner i Norge økende?

Forelesning Ordnings observatorer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

EKSAMEN løsningsforslag

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 29. mai 2007

Hypotesetesting, del 4

OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005

Det ble orientert i plenum under eksamensdagen om følgende endringer i forhold til oppgaven:

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

Løsningsforslag (ST1201/ST , kontinuasjonseksamen) ln L. X i = 2n.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Oversikt over tester i Econ 2130

Seminaroppgaver for uke 13

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Seminaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3))

STK1100 våren 2017 Estimering

TMA4245 Statistikk Eksamen 21. mai 2013

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Enveis variansanalyse (One-way ANOVA, fixed effects model) (Notat til Kap. 12 i Rosner)

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Medisinsk statistikk, del II, vår 2008 KLMED Lineær regresjon, Rosner Regresjon?

Medisinsk statistikk, del II, vår 2009 KLMED 8005

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Innleveringssted: Ekspedisjonen i 12. etasje (mellom ) OG Fronter (innen klokken 15).

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL

(ii) Anta vi vet om en observasjon av X at den ikke er større enn 5. Hva er da sannsynligheten for at den er lik 5? (Hint: Finn PX ( = 5 X 5) ).

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

Mer om Hypotesetesting (kap 5) Student t-fordelingen. Eksamen. Fordelingene blir like ved stor n:

Erling Siring INNHOLD

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Visuell/grafisk presentasjon av data. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Estimering 2. -Konfidensintervall

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Introduksjon til økonometri, kap 8, 9.1 og 9.2. Hva er formålet med økonometri? Utvalgskorrelasjoner To-variabel regresjoner

Econ 2130 uke 13 (HG)

Estimering 1 -Punktestimering

Estimering 1 -Punktestimering

Tors eminente Statistikk notater Revisjon 6

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Hypotesetesting, del 5

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Statistikk og økonomi, våren 2017

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Transkript:

ÅMA0 Sasylghetsregg med statstkk, våre 006 Kp. 5 Estmerg. Målemodelle. Estmerg. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estmerg bomsk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (kp. 5.) 4. Estmere, estmat, estmator 5. Itervallestmerg (kofdestervall) (kp. 5.4) målemodell med a) ormalatakelse og kjet varas, eller med b) ormaltlærmg bomsk modell med ormaltlærmg Estmerg. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estmerg bomsk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (kp. 5.) 4. Estmere, estmat, estmator 5. Itervallestmerg (kofdestervall) (kp. 5.4) målemodell med a) ormalatakelse og kjet varas, eller med b) ormaltlærmg bomsk modell med ormaltlærmg

stkkpr. ormal, 5% Estmerg bomsk modell Dersom v har stuasjoe X~B(, p), og v vet verde på p (og ), ka v berege alle øskede sasylgheter og relaterte størrelser. I prakss er det ofte e eller flere ukjete parametere de sasylghetsmodelle som betraktes. 4 Estmerg bomsk modell I prakss er det ofte e eller flere ukjete parametere de sasylghetsmodelle som betraktes. Eks.: Kvaltetskotroll m/stkkprøver av løpede produksjo. E og ae ehet er defekt; ved ormal drft er 5% defekte ( det lage løp). 5 Estmerg bomsk modell Eks.: Stkkprøver: tlfeldg valgte eheter hver tme; la X være at. defekte stkkpr. r.. Ma ser på X /, for =,,,... 0, 0,0 0,08 0,06 0,04 0,0 0,00 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 6

0, 0,0 0,08 0,06 0,04 0,0 0,00 0, 0,0 0,08 0,06 0,04 0,0 0,00 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 st k kpr. or mal, 5 % st k kpr. or mal, 5 % Estmerg bomsk modell Eks.: I slke stuasjoer er det ofte rmelg å ata: X ~B(, p ); p er å e ukjet parameter (X : tlfeldg varabel) 7 Estmerg bomsk modell Eks.: I slke stuasjoer er det ofte rmelg å ata: X ~B(, p ); p er å e ukjet parameter (X : tlfeldg varabel) p : uderlggede defektsasylghet på det tdspuktet stkkpr. r. blr tatt. p = 0.05: ormalt p > 0.05: kke ormalt, oe har forårsaket økt adel defekte (uormalt stor adel defekte) 8 Estmerg bomsk modell Eksempelet: ma estmerer verde på e ukjet parameter ( e sasylghetsmodell). Geerelle problemstllger hvorda gjøre estmat (grett eks.)? hva med uskkerhet estmatet? hvorda trekke koklusjoer på bakgru av estmatet? (kp. 6) 9

Estmerg bomsk modell s. 79, 80 og 8 otatee : Om estmerg bomsk modell 0 Estmerg bomsk modell Geerelt om estmerg: Estmat (tall) Estmator (tlfeldg varabel) forvetg og varas tl estmator Forvetgsrett estmator Best estmator Estmerg bomsk modell Estmerg av suksessasylghete bomsk modell: X ~ B(,p) Estmator for p : Forevtgsrett : X pˆ = E( pˆ ) = L = p Varas tl estamtor : p( p) Var( pˆ ) = L = 4

Estmerg. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estmerg bomsk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (kp. 5.) 4. Estmere, estmat, estmator 5. Itervallestmerg (kofdestervall) (kp. 5.4) målemodell med a) ormalatakelse og kjet varas, eller med b) ormaltlærmg bomsk modell med ormaltlærmg Målemodelle (kp. 5.) Ofte er stuasjoe at våre data er fra e kotuerlg varabel; f.eks. dataee x, x,..., x er målger av bruddstyrke målger av ph et va målger av blodsukkerhold for e perso... 4 Målemodelle (kp. 5.) Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomstt: 5.7,00 4,00 5,00 6,00 7,00 5 5

Målemodelle (kp. 5.) Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomstt: 5.7 Statstsk takegag: V oppfatter de 0 målgee som utfall av e (kotuerlg) fordelg:,00 4,00 5,00 6,00 7,00 målg x betraktes som utfall av tlfeldg varabel X 6 Målemodelle (kp. 5.) Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomstt: 5.7 Statstsk takegag: V oppfatter de 0 målgee som utfall av e (kotuerlg) fordelg: Målemodelle: målger, x, x,..., x, betraktes som utfall av tlfeldge varable: X, X,..., X, og X, X,..., X atas å være uavhegge og detsk fordelte tlfeldge varable. (Ofte er fordelge tl X ee kotuerlg.),00 4,00 5,00 6,00 7,00 7 Målemodelle (kp. 5.) Målemodelle: Sde X, X,..., X er (atas å være) detsk fordelte, har alle samme forvetg og varas: Forvetg : E(X ) = μ Varas : Var(X ) = σ, for =, K,,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8 6

Målemodelle (kp. 5.) Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; Gjeomstt: 5.7 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Målemodelle, fortolkg: E(X ) = μ : vrkelg ph,00 4,00 5,00 6,00 7,00 Var(X : grad av ) = σ μ tlfeldg varasjo omkrg vrkelg verd 9 Estmerg. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estmerg bomsk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (kp. 5.) 4. Estmere, estmat, estmator 5. Itervallestmerg (kofdestervall) (kp. 5.4) målemodell med a) ormalatakelse og kjet varas, eller med b) ormaltlærmg bomsk modell med ormaltlærmg 0 Ukjete parametere målemodelle: forvetg og varas, μ og σ. Estmatorer: = X = L ( X + + X ) σˆ = S = = ( X X) 7

Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; Gjeomstt: 5.7 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Estmat av forvetg: 5.7 Estmat av varas: {(6.0-5.7) +...+(6.-5.7) }/9 = = 0.90 Eks.: V har gjort =0 målger (x, x,..., x ) av ph Breavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomstt: 5.7 Estmat av forvetg: 5.7 Estmat av varas: {(6.0-5.7) +...+(6.-5.7) }/9 = = 0.90 Obs.: Estmatee er (valge) tall; Estmatoree er tlfeldge varable! Estmatoree og ˆ σ er forvetgsrette: E() = E = = ( X + L+ X ) { E(X ) + L+ E(X )} { μ + L+ μ} = μ = μ = 4 8

Fortolkg av forvetgsretthet? E( ) = μ,00 4,00 5,00 6,00 7,00 μ 5 Varas tl estmatore : Var() = Var ( X + L+ X ) = = { Var(X ) + L+ Var(X )} (kovaraser = 0) = { σ + L+ σ } σ = σ = 6 Estmatore σˆ er forvetgsrett: E = = = ( σˆ ) E ( X X) = L σ 7 9

Geerelt: V har målger, x, x,..., x, og tlhørede tlfeldge varable, X, X,..., X. La θ være e (ukjet) parameter fordelge tl X ee, og θˆ e estmator av θ. V ser θˆ er forvetgsrett for θ, dersom E( θˆ) = θ 8 Geerelt: V har målger, x, x,..., x, og tlhørede tlfeldge varable, X, X,..., X. La θ være e (ukjet) parameter fordelge tl X ee, og θˆ e estmator av θ. V ser θˆ er forvetgsrett for θ, dersom E( θˆ) = θ (Begrepet og defsjoe gjelder kke bare for målemodelle, aturlgvs også for bomsk modell, Possomodell, osv....) 9 Geerelt om best estmator: Dersom v ka velge mellom flere forvetgsrette estmatorer, velger v de med mst varas. 0 0

Det var plalagt 5 målger av ph et bestemt va. 0 målger med bra apparat; 5 målger med reserveapparat (mdre presst). Gj.s. av 0 første: 5.8 Gj.s. av 5 sste : 6. Det var plalagt 5 målger av ph et bestemt va. 0 målger med bra apparat; 5 målger med reserveapparat (mdre presst). Gj.s. av 0 første: 5.8 Gj.s. av 5 sste : 6. Er gjeomsttet (5.8+6.)/ = 6.0 det beste aslaget (estmatet) av vrkelg ph? Det er oppgtt fra målestrumetleveradøre at målger med bra app. har tlh. std.avvk =, og målger med det adre app. har tlh. std.avvk=4. 0 første målger: x,..., x 0 5 sste målger : y,..., y 5

0 første målger: x,..., x 0 ; 5 sste målger : y,..., y 5 ; Metoder: : ( x + y) = = x + y = 6.0 : 5 ( x + L+ x + y + L+ y ) 0 5 = 0 5 x + y = 6.06 5 5 : x 5 + y = 5.86 5 4 ph: 6.0, 6.06 eller 5.86???? Hva skal v rapportere? Hva skal begruelse for valget være? : ( x + y) = 0 5 : ( x + L+ x0 + y + L+ y5) = x + y = 6.06 5 5 5 : = x + y = 6.0 x + y = 5.86 5 5 5 Statstsk aalyse vha. målemodell (x) og estmergsteor! 6

Statstsk aalyse vha. målemodell (x) og estmergsteor! X, K,X 0 ; E(X ) = μ, SD(X ) = (0 uavhegge og detsk fordelte tlf.var.) Y, K,Y 5 ; E(Y ) = μ, SD(X ) = 4 (5 uavhegge og detsk fordelte tlf.var.) 7 X, K, X ; 0 E(X ) = μ, SD(X ) = (0 uavhegge og detsk fordelte tlf.var.) Y, K, Y ; V vl estmere forvetge, estmator! 5 E(Y ) = μ, (5 uavhegge og detsk fordelte tlf.var.) μ, med best SD(X ) = 4 De tre metodee aalyseres som tre estmatorer! 8 5 uavhegge tlfeldge varable: X,..., X 0, Y,..., Y 5 ; Estmatorer: 0 5 5 5 5 5 9

V ka vse at alle tre estmatoree er forvetgsrette. V bør da velge de som har mst varas. V får: 0 5 5 5 5 5 Var Var ( ) ( ) = L = 0.9 = L = 0.40 Var ( ) = L = 0.09 40 Med adre ord: estmator r. er de beste. V bør rapportere (og ha mest tllt tl) resultatet: x 5 + y = 5.86 5 0 5 5 5 5 5 Var( ) = L = 0.9 Var( ) = L = 0.40 Var( ) = L = 0.09 4 Med adre ord: estmator r. er de beste. V bør rapportere (og ha mest tllt tl) resultatet: x 5 + y = 5.86 5 0 5 5 5 5 5 Var( ) = L = 0.9 FORTOLKNING Var( ) = L = 0.40 Var( ) = L = 0.09 4 4