Rådmannens forslag Økonomiplan Strategidokument 2017-2020
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Organisering... 4 Analyser... 7 Fordeling driftsutgifter 2015... 7 Netto driftsresultat... 7 Kommunebarometeret... 10 Skole... 11 Barnehage... 11 Helse og omsorg... 13 Sosiale tjenester... 17 Kultur... 18 Kommunalteknikk... 21 Økonomi... 22 Økonomisk handlingsrom... 22 Driftsbudsjettet... 23 Investeringsbudsjettet... 28 Finansieringsbehov... 30 Administrasjon og ledelse... 33 Politikk... 34 Rådmann... 34 Økonomi... 35 In lønn... 35 Bibliotek... 35 Renhold... 35 Nav... 35 Oppvekst... 37 Familiesentret... 38 Barnevern og PPT... 38 Barnehage... 39 Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT... 40 Grunnskole... 40 Flyktningetjenesten og voksenopplæring... 41 Helse og omsorg... 43 Hjemmebasert omsorg... 44 Fysioterapitjenesten... 44 Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege... 45 Samfunnsutvikling... 46 Næring... 47 Kommunalteknikk... 47 Brann og feiing... 48 Plan og Utvikling... 48 Jordbruk og skogbruk... 48 Kultur... 48 1
Innledning R ådmannen legger med dette frem forslag til Økonomiplan, Strategidokument 2017 2020. Etter 2 år med omstilling leveres det svært gode økonomiske resultater for driften og det leveres gode tjenester til kommunens innbyggere hver eneste dag. Det er faktisk slik at det leveres bedre tjenester i dag, enn hva kommunen gjorde før omstillingsarbeidet startet opp i 2014. Rådmannen er stolt over kommunens ansatte som har bidratt til denne snuoperasjonen og tatt nødvendig ansvar innenfor sine tjenesteområder. Parallelt med dette er det også en betydelig nedgang i sykefraværet og det gir mange tilleggseffekter i driften, med blant annet lavere kostander på innleie og mer trivsel og stabilitet i tjenesteleveringen. I sum en vinn vinn situasjon for både kommunen, ansatte og mottakere av kommunale tjenester. I 2016 måles kommunens virksomhet etter vedtatte målebarometer. Dette vil gi enda bedre tjenester i fremtiden, men det kan bli nødvendig å justere enkelte indikatorer etter hvert som enhetene høster erfaring med bruken av disse. Det planlegges for innføring av brukerundersøkelser på flere tjenesteområder i løpet av 2016. Namsskogan kommune må ha som klar ambisjon og målsetning å klatre opp på listen i neste års kommunebarometer. Det er ingen grunn til at kommunen skal ligge i nedre del av resultatskalaen og rådmannen mener det er avgjørende viktig at kommunen bruker analysene fra Kostra og kommunebarometeret til å måle og vurdere driften fortløpende og strategisk. Ved å sammenligne seg med nabokommuner og andre sammenlignbare kommuner vil det være lettere å bestemme riktig kurs for virksomheten slik at man oppnår riktig ressursbruk og bedre kvalitet. Dessverre ser det ikke ut til at kommunereformen gir noen endringer i strukturen for verken Namsskogan eller for Indre Namdal som sådan. Den sårbarheten som kommunen har i dag med få ansatte og små brøkstillinger, oppveies bare delvis med et godt interkommunalt samarbeid. I fremtiden vil utfordringene med rekruttering bare forsterke seg, samtidig som prognosene viser at det blir færre i yrkesaktiv alder i forhold til eldre i regionen. Også økonomisk vil det bli utfordrende å drifte på dagens nivå uten å måtte gjøre betydelige endringer i tjenestestrukturen innen oppvekst og helse. Namsskogan kommune må i fremtiden finne nye måter å samarbeide med nabokommunene på slik at tjenstene til innbyggerne sikres med robuste og gode tjenester, uten for mye byråkrati og tunge diskusjoner om fordelingsnøkler ved hver korsveg. Årsmeldingen for 2015 viser at mye er positivt i den løpende driften. Med nytt omsorgssenter på plass i løpet av 2017 ligger også mye til rette for at helse og omsorgstjeneste kan utvikles til å bli 2
enda bedre. I økonomiplanperioden legges det ikke opp til mange nye tiltak, men det er funnet rom for noen nye tiltak innenfor alle rammeområder. Rådmannen mener det er strategisk riktig og viktig at den muligheten som oppstår med bosetting av flyktninger brukes til å få realisert det nye boligfeltet «Skolhaugen». Etter flere år med overkapasitet på boligmarkedet er det nå en mulighet for å bygge boliger nært sentrum, noe som vil styrke grunnlaget for skole, barnehage, idrettshall og svømmehall, i tillegg til bibliotek, butikk, vertshus osv. Det blir viktig å lage gode prosesser når kommunestyret skal vedta ny kommuneplan og tilhørende delplaner. Særlig spennende blir det å se om man evner å lage en næringsplan som blir relevant og som inneholder tiltak som kan omsettes i praksis. Håpet er at en ny næringsplan kan sees i sammenheng, og gjerne i fellesskap, med Røyrvik kommune. En felles næringsplan for Børgefjellregionen ville vært spennende og relevant. Ved at kommunestyret behandler egen sak om økonomiplan i juni hvert år, i tillegg til ordinær budsjettbehandling i desember, blir dette dokumentet mer å betrakte som et strategidokument som gir både administrasjonen og de folkevalgte langt bedre forutsetning for å tenke langsiktig og strategisk for hele planperioden, enn om planen bare blir en framskrivning av hvert års budsjettall. Dette gir bedre tjenester og en bedre økonomikontroll. Dette dokumentet, økonomiplan 2017 2020, skal behandles av kommunestyret den 21.juni og blir det siste kommunestyremøtet undertegne deltar i som rådmann for Namsskogan kommune. Med ny rådmann på plass i løpet av høsten 2016 blir det viktig å bygge på denne økonomiplanen ved utarbeidelsen av budsjett 2017, og revideringen av økonomiplanen. Det vil alltid være rom for omprioritering og det er ønskelig sett fra rådmannens synspunkt at de folkevalgte legger inn sin signatur på en slik plan, men med reell inndekning. Administrasjonen har lagt inn sitt faglige skjønn og nå er det opp til de folkevalgte å legge inn det politiske skjønnet med politiske prioriteringer. Det understrekes at de økonomiske rammene er basert på data fra KS og Fylkesmannen og er beste tilgjengelig anslag. Namsskogan 24.mai 2016 Endre Skjervø Rådmann 3
Organisering Politisk struktur Kommunestyret med 13 medlemmer er øverste politiske organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følge av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet på 5 medlemmer er driftsstyre for kommunen og er i tillegg det faste utvalget for plansaker, fondsstyre for kraftfondet og kommunens klagenemd. Kommunestyret 13 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Klagenemd Administrasjonsutvalg (partssammensatt) Eldrerådet Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funksjonevne Diverse Råd og Utvalg Administrativ struktur Rådmann er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ledergruppe består av 5 ledere som møtes ukentlig. I tillegg er det en utvidet ledergruppe som samles ca. hver femte uke. 4
Rådmann Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Støtte-funksjoner Skole Barnehage Flyktningetjeneste og voksenopplæring PPT Barnevern Ungdomsklubb Musikk og kulturskole Institusjon Hj.tjenester Familiesenter Lege Rehab. Folkehelse Plan og utvikling Kommunalteknikk Brann og feiing Næring Landbruk Kontor og personal Stab Økonomi Kultur NAV Plan og styringssystem Plan og styringssystemet består av kommunens overordnede og politiske vedtatte planverk. Det enkelte års aktivitet er beskrevet i Årshjulets tre hovedbolker; resultatvurdering, strategi og årsbudsjett. Det er en målsetning at styringen av virksomheten skal forenkles og bli mer effektiv, slik at politiske målsetninger og prioriteringer kan styrkes i kommende økonomiplanperiode. Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, plan og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. I kommende planperiode skal kommunens overordnede planer revideres, herunder kommuneplanen. I tillegg skal en rekke øvrige planer revideres og utarbeides, noe som kommunestyret vil få i oppgave å definere i en planstrategi som behandles i 2016. Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsvis budsjettavviksanalyser og årsrapport, som fremmes for politisk behandling. 5
Styringssystem målbare målsetninger satt i system Kommunens system for kvalitetsledelse skal bidra til å sikre god og effektiv styring av enhetene og virksomheten. Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Det er fra og med 2016 innført et balansert målesystem i kommunens virksomhet. Dette er basert på følgende prinsipper for styring: Mål og resultatstyring Effektiv gjennomføring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar dette til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen prioriterte områder i kommunen. I tillegg brukes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner, som Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Det å analysere usikkerhet og iverksette forbyggende tiltak for å redusere fare for svikt og mangler er viktig. Risikostyring og internkontroll vil bli lettere etter hvert som også datasystemene blir bedre og det er lagt til grunn av det skal skiftes regnskap- og lønnssystem i starten av 2017. 6
Analyser Analysene er i hovedsak hentet fra Kostrarapporter. Vurdering av de enkelte analysene gjøres under hvert enkelt tjenesteområde i den grad det ansees nødvendig. Fordeling driftsutgifter 2015 Sosialtj., og barnevern 4 % Kultur 7 % Adm., styring og fellesutgifter 18 % Barnehage 8 % Pleie og omsorg 39 % Grunnskole 24 % Netto driftsresultat 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunen 0,9-4,8 2,3-1,1-2,6 3,4 10,2 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3-1,6 1,9 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) 7
Brutto resultatgrad 10 8 6 4 2 0-2 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt -4 2011 2012 2013 2014 2015 Netto resultatgrad 14 12 10 8 6 4 2 0-2 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt -4 2011 2012 2013 2014 2015 8
Brutto driftsinntekter per innbygger 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt 2011 2012 2013 2014 2015 Frie inntekter per innbygger 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt 2011 2012 2013 2014 2015 Brutto driftsutgifter per innbygger 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt 2011 2012 2013 2014 2015 9
Kommunebarometeret 10
Skole Netto driftsutgifter grunnskole per elev (tusen kr) 20 18 16 14 12 10 8 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 17 19 18 17 19 Kostragruppe 06 14 15 16 17 17 Lierne 12 13 13 16 17 Høylandet 10 10 11 11 12 Ringebu 11 12 12 12 13 Fylkessnitt 10 11 11 11 11 Landssnitt 10 10 10 11 11 Barnehage Netto driftsutg barnehage per barn i bhg (tusen kr) 190 170 150 130 110 90 70 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 149 172 170 165 172 Kostragruppe 06 128 141 141 156 148 Lierne 116 131 142 133 123 Høylandet 112 136 139 153 160 Ringebu 87 100 119 128 126 Fylkessnitt 111 122 126 137 140 Landssnitt 115 123 128 138 140 11
Antall barn per årsverk i bhg 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 3,31 3,08 2,8 3,5 2,83 Kostragruppe 06 3,59 3,42 3,36 3,28 3,34 Lierne 4,14 4 3,92 4,23 4,07 Høylandet 3,37 3,15 2,89 2,96 2,83 Ringebu 4,67 3,98 3,83 4,17 3,82 Fylkessnitt 3,9 3,86 3,8 3,77 3,67 Landssnitt 3,98 3,92 3,87 3,82 3,8 Antall barn korr for alder per årsverk i bhg 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 5,08 4,54 4,07 4,83 3,83 Kostragruppe 06 5,38 4,95 4,79 4,69 4,81 Lierne 5,86 5,71 5,85 6,15 5,93 Høylandet 4,96 4,74 4,3 4,17 3,91 Ringebu 6,59 5,59 5,29 5,38 5,5 Fylkessnitt 5,78 5,53 5,5 5,42 5,23 Landssnitt 5,84 5,57 5,46 5,37 5,37 12
Helse og omsorg Korr brutto driftsutgifter per mottakere av komm pleie - og omsorgstj. (tusen kr) 400 380 360 340 320 300 280 260 240 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 331 338 360 367 343 Kostragruppe 06 357 380 379 401 391 Lierne 294 301 340 337 350 Høylandet 259 269 266 270 277 Ringebu 279 266 312 296 286 Fylkessnitt 289 323 323 351 344 Landssnitt 330 356 367 392 388 Netto driftsutgifter per mottakere av komm pleie - og omsorgstj (tusen kr) 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 180 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 292 294 316 320 297 Kostragruppe 06 311 338 333 351 336 Lierne 241 251 281 279 285 Høylandet 214 227 195 202 254 Ringebu 249 238 284 286 271 Fylkessnitt 244 269 266 291 285 Landssnitt 295 319 326 347 342 13
Institusjon korr brutto driftsutg institusjon per beboer inst. (tusen kr) 1 500 1 400 1 300 1 200 1 100 1 000 900 800 700 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 1 109 1 026 1 194 1 405 1 333 Kostragruppe 06 962 1 039 1 083 1 171 1 142 Lierne 793 1 014 920 938 989 Høylandet 1 020 1 223 909 950 1 177 Ringebu 801 849 1 040 1 373 Fylkessnitt 861 920 953 981 960 Landssnitt 807 866 910 961 960 Netto driftsutg institusjon per beboer i institusjon ( tusen kr) 1 300 1 200 1 100 1 000 900 800 700 600 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 1 003 916 1 068 1 230 1 164 Kostragruppe 06 824 904 937 1 019 954 Lierne 653 850 764 785 801 Høylandet 827 1 038 750 797 977 Ringebu 684 740 938 1 401 Fylkessnitt 707 764 800 832 813 Landssnitt 735 796 829 875 871 14
Hjemmetjeneste Netto driftsutg per mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende (tusen kr) 230 210 190 170 150 130 110 90 70 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 96 108 97 131 118 Kostragruppe 06 155 172 165 174 173 Lierne 134 138 155 155 161 Høylandet 112 121 117 116 124 Ringebu 151 140 165 192 193 Fylkessnitt 158 174 170 193 189 Landssnitt 179 192 198 212 209 Kommunehelse Netto driftutgift kommunehelse per innbygger (kr) 7 500 6 500 5 500 4 500 3 500 2 500 1 500 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 5 009 5 470 5 222 5 655 5 612 Kostragruppe 06 4 274 4 683 4 668 5 030 5 160 Lierne 4 011 4 499 4 857 5 205 5 017 Høylandet 4 998 5 685 5 778 7 434 6 157 Ringebu 2 705 3 101 3 872 3 563 3 409 Fylkessnitt 2 106 2 263 2 313 2 571 2 586 Landssnitt 1 954 2 083 2 153 2 311 2 357 15
Netto driftsutg diagn, rehab, behandl. per innb. (kr) 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 3 384 3 136 3 398 3 435 3 610 Kostragruppe 06 3 499 3 833 3 765 4 088 4 173 Lierne 2 438 2 742 3 003 3 339 3 321 Høylandet 4 527 4 192 4 828 6 364 5 119 Ringebu 2 499 2 656 3 092 3 062 2 958 Fylkessnitt 1 505 1 548 1 614 1 804 1 831 Landssnitt 1 394 1 458 1 507 1 615 1 636 Netto driftsutg skolehelse og helsestasjon per innb. (kr) 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 568 858 834 927 852 Kostragruppe 06 554 588 643 667 673 Lierne 923 1 030 1 042 995 921 Høylandet 788 880 854 1 017 878 Ringebu 314 586 617 528 Fylkessnitt 468 516 522 571 555 Landssnitt 440 485 496 535 551 16
Sosiale tjenester Korr driftsutg til sosialhjelp per mottaker (tusen kr) 80 70 60 50 40 30 20 10 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 31 43 38 54 45 Kostragruppe 06 24 28 25 31 34 Lierne 41 54 44 48 73 Høylandet 34 59 40 40 32 Ringebu 19 30 41 31 20 Fylkessnitt 35 41 38 37 41 Landssnitt 35 39 38 39 40 Andel sosialhjelpsmottakere av alle innbyggere i kommunene (prosent) 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 2,29 1,66 1,74 1,46 1,85 Kostragruppe 06 2,74 2,59 2,81 2,92 3,05 Lierne 1,42 1,43 1,66 1,51 1,09 Høylandet 1,34 0,71 0,88 0,96 1,36 Ringebu 2,54 2,07 1,56 1,64 1,77 Fylkessnitt 2,23 2,11 2,28 2,43 2,44 Landssnitt 2,42 2,34 2,46 2,52 2,54 17
Andel barn med undersøkelse eller tiltak av innbyggere 0 til 17 år Barnevern (prosent) 14 12 10 8 6 4 2 0 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt 2011 11,22 9,61 3,04 2,94 6,38 7,63 6,87 2012 11,41 10,4 2,08 3,53 5,45 7,78 6,94 2013 12,5 10,78 3,16 4,59 5,96 8,9 7,25 2014 8,29 10,35 1,74 8,2 6 8,52 7,42 2015 12,12 10,64 3,2 3,56 6,19 8,66 7,58 Kultur Netto driftsutg til kultur per innbygger (kr) 5 200 4 700 4 200 3 700 3 200 2 700 2 200 1 700 1 200 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 4 675 4 530 4 310 4 601 4 276 Kostragruppe 06 2 737 2 900 2 765 2 928 3 010 Lierne 2 338 2 327 2 319 3 166 3 033 Høylandet 2 193 2 144 2 387 2 486 2 422 Ringebu 2 119 2 468 2 488 2 918 2 961 Fylkessnitt 1 600 1 858 1 871 1 940 1 954 Landssnitt 1 742 1 825 1 891 1 978 1 982 18
Netto driftsutg idrett per innbygger (kr) 1 900 1 400 900 400-100 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 1 826 1 839 1 503 1 970 1 783 Kostragruppe 06 210 197 201 208 196 Lierne 0 6-1 377 392 Høylandet 64 75 171 236 250 Ringebu 106 102 132 562 529 Fylkessnitt 159 171 192 200 206 Landssnitt 200 205 210 180 188 Netto driftsutg folkebibliotek per innbygger 800 700 600 500 400 300 200 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 633 593 629 535 369 Kostragruppe 06 492 517 501 500 489 Lierne 687 704 713 706 754 Høylandet 396 406 423 443 415 Ringebu 306 390 383 356 381 Fylkessnitt 270 272 272 274 283 Landssnitt 257 269 266 274 264 19
Netto driftsutg aktivitetstilbud unge per innb (kr) 700 600 500 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 638 666 585 494 501 Kostragruppe 06 216 231 228 223 251 Lierne 57 60 57 61 51 Høylandet 544 471 537 347 405 Ringebu 61 49 121 154 159 Fylkessnitt 153 164 152 145 141 Landssnitt 161 165 164 166 155 Netto driftsutg andre kulturaktiviteter per innb (kr) 1 300 1 100 900 700 500 300 100 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 1 048 1 008 1 146 1 092 1 114 Kostragruppe 06 566 530 480 518 530 Lierne 457 432 509 528 443 Høylandet 555 726 514 685 663 Ringebu 605 863 625 580 460 Fylkessnitt 246 244 248 209 215 Landssnitt 217 226 225 248 246 20
Kommunalteknikk Nto driftsutg per km kommunal vei ekskl avskrivn (tusen kr) 115 105 95 85 75 65 55 45 35 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 67 58 63 45 60 Kostragruppe 06 67 65 71 67 70 Lierne 57 53 62 61 64 Høylandet 90 90 86 68 79 Ringebu 95 84 110 105 75 Fylkessnitt 59 62 65 56 63 Landssnitt 73 75 74 83 84 Netto driftsutg brann ulykke per innbygger (kr) 2 100 1 900 1 700 1 500 1 300 1 100 900 700 500 300 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan 1 751 1 981 1 537 1 677 1 483 Kostragruppe 06 1 125 1 192 1 232 1 472 1 477 Lierne 1 054 1 044 1 066 1 564 1 573 Høylandet 696 678 653 522 1 110 Ringebu 839 921 761 1 114 794 Fylkessnitt 647 674 708 815 753 Landssnitt 642 666 696 746 761 21
Økonomi Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Namsskogan kommune oppnådde i 2015 et netto driftsresultat på 7,85 prosent. Ambisjonsnivået for netto driftsresultat er satt til minimum 2-3 prosent for årene 2017 til 2020. FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Netto driftsresultat 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020-2,7% 4,9% 7,85% 0,29% 1,82% 2,26% 2,96% 3,69% Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. Lånegjelden har ligget stabilt de siste årene, men vil øke vesentlig i økonomiplanperioden. Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter BUDSJETT - ØKONOMIPLAN 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 65 60 61 81 87 93 94 96 Lånegjeld 84798 81348 83 740 105 460 114 360 122 010 124 120 126 230 Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I økonomiplanperioden blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Disponible fond (tall i tusen) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 3 852 4 715 5 848 6 137 7 766 9 976 13 106 17 189 I tillegg til disponible fond har kommunen en del bundne fond som er knyttet opp mot bestemte formål og vedtekter. 22
Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Lønnsvekst 2,5 prosent i økonomiplanperioden Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan 2017 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2020 Skatt og -92 628-96 447-96 247-96 546-96 847-97 147 rammetilskudd Gebyrer og -17 277-16 830-17 050-17 050-17 050-17 050 brukerbetalinger Andre inntekter -17 042-15 991-17 309-17 690-17 301-16 631 Sum driftsinntekter -126 947-129 268-130 606-131 286-131 198-130 828 Lønn og 66 820 75 151 73 607 73 508 72 481 71 305 pensjonskostnader Varer og tjenester 40 196 42 740 43 177 42 920 42 729 42 440 Andre driftsutgifter 11 497 11 051 11 168 11 169 11 156 11 156 Sum driftsutgifter 118 513 128 942 127 952 127 597 126 366 124 901 Brutto driftsresultat -8 433-326 -2 654-3 690-4 832-9 928 Eksterne -693-844 -844-844 -844-844 finansinntekter Eksterne 6 053 7 645 7 967 8 422 8 644 8 787 finansutgifter Resultat eksterne 5 360 6 801 7 123 7 578 7 800 7 943 finansieringstransaksj oner Motpost avskrivninger -6 894-6 894-6 894-6 894-6 894-6 894 Netto driftsresultat -9 968-374 -2 380-2 961-3 880-4 833 Bruk av avsetninger -12 791-3 028-2 362-2 362-2 362-2 362 Avsetninger 12 112 3 402 4 742 5 323 6 243 7 196 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -10 647 0 0 0 0 0 23
Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetalinger. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Namsskogan kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I økonomiplanperioden 2017 2017 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester.» Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Eiendomsskatt Kommunestyret innførte eiendomsskatt for alle eiendommer i Namsskogan kommune med virkning fra 01.01. 2016. Ved forrige revidering av økonomiplan ble det lagt til grunn 4 promille i eiendomsskatt for 2016, med en økning til 5 promille i planperioden. Det foreslås å redusere dette, slik at promillen holdes på 4 promille i hele planperioden for boliger og fritidshus og 7 promille for næring, verker og bruk. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Verker og bruk, næring 17 045 17 000 17 600 17 600 17 600 17 600 Boliger/fritidsboliger 0 2 200 1 100 1 100 1 100 1 100 Sum inntekter 17 045 19 200 18 700 18 700 18 700 18 700 Lønns- og pensjonskostnader Lønnsveksten for 2015 endte på 3,2% og forventet lønnsvekst for 2016 er på 2,4%. Forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden vil være lavere enn den var i 2015 og vil etter all sannsynlighet ligge på samme nivå som i 2016. De årlige premiene til pensjon har økt betydelig og er en av kommunens største utgiftsposter i tillegg til lønnskostnader. Namsskogan kommune har KLP som pensjonsleverandør. 24
Varer og tjenester Budsjettpostene for varer og tjenester er ikke prisjusterte. Renter og avdragsutgifter Signaler fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Forutsetningen om salg av Moeneiendommen og inntekt på 15 millioner kroner er tatt ut av planen og fører til vel 600 000 i økte kapitalkostnader. Dette vil bli omtalt nærmere under revideringen av budsjettet 2016. RENTER OG AVDRAG Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Renteutgifter 1 670 2 426 2 552 2 726 2 798 2 835 Avdragsutgifter 4 383 5 219 5 415 5 696 5 846 5 952 Sum brutto renter og avdrag 6 053 7 645 7 967 8 422 8 644 8 787 %-vis end. fra året før 26,3% 4,2% 5,7% 2,6% 1,6% Rentekompensasjon -378-178 -178-178 -178-178 Renter bankkonti -677-834 -834-834 -834-834 Sum renteinntekter -1 055-1 012-1 012-1 012-1 012-1 012 %-vis end. fra året før 32,7% 4,8% 6,5% 3,0% 1,8% Netto rente- og avdragsutg. 4 998 6 633 6 955 7 410 7 632 7 775 Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd/underskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Namsskogan kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Anbefalt netto driftsresultat er 1,75% av driftsinntektene. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplanperioden 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat -9 968-374 -2 380-2 961-3 880-4 833 Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter 7,85% 0,29% 1,82% 2,26% 2,96% 3,69% 25
Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. HOVEDOVERSIKT 1A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue -45 150-47 261-46 761-46 761-46 761-46 761 Ordinært rammetilskudd -47 478-49 186-49 486-49 786-50 086-50 386 Andre generelle statstilskudd -324-178 -178-178 -178-178 Sum frie disponible innt. -92 952-96 625-96 425-96 725-97 025-97 325 Renteinntekter og utbytte -677-834 -834-834 -834-834 Renteutg, provisjoner og 1 669 2 426 2 552 2 726 2 798 2 835 andre finansutg Avdrag på lån 4 382 5 218 5 415 5 696 5 846 5 952 Netto finansinnt./utgifter 5 378 6 810 7 133 7 588 7 810 7 953 Til bundne avsetninger 5 666 3 113 3 113 3 113 3 113 3 113 Til ubundne avsetninger 6 445 290 1 629 2 210 3 130 4 083 Bruk av tidl års regnskapsm. -4 377 0 0 0 0 0 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger -2 844 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -5 569-3 028-2 362-2 362-2 362-2 362 Netto avsetninger -679 374 2 378 2 960 3 880 4 833 Til fordeling drift -88 256-89 440-86 913-86 177-85 335-84 539 Sum fordelt drift 77 609 89 440 86 913 86 177 85 335 84 539 Regnsk. mindreforbuk -10 647 Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på rammeområdene. HOVEDOVERSIKT 1B Regnskap Budsjett Vedtak i løpende priser TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Råmann inkl 14 927 16 850 16 731 16 700 16 838 16 743 stabstjenestene. Sentrale styringsorganer og fellesutg Oppvekst 23 599 25 785 24 774 24 674 24 474 24 474 Helse og omsorg 28 603 32 573 31 151 30 546 30 046 29 546 Samfunnsutvikling 13 059 15 577 15 602 15 602 15 322 15 122 Konsesjonskraft -2 579-1 345-1 345-1 345-1 345-1 345 Sum fordelt netto til drift 77 609 89 440 86 913 86 177 85 335 84 539 26
Driftstiltak som er lagt inn i økonomiplanperioden Spesifisering driftstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Driftskostnader fra investeringsbudsjettet 320 780 1 000 1 140 Kommunevalg/stortingsvalg 50 120 Økning ordfører/varaordførerlønn 20 40 60 80 Ungdomskonferanse 40 40 40 40 Frivillige lag og foreninger TAB-fond 50 50 50 50 Oppfølging kompetanseplan 100 100 100 100 Omstilling skole -300-300 -300-300 Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole 50 50 50 50 Videreutdanning for lærere 200 200 200 200 Kompetanseheving ansatte i barnehagene 50 50 50 50 Morsmålsassistent barnehage 200 200 200 200 Morsmålsassistent skole 200 200 200 200 Overført fra flyktningetjenesten -400-400 -400-400 Omstilling helse og omsorg -1 000-1 500-2 000-2 500 Aktivitør 300 300 300 300 Kreftsykepleier 200 200 200 200 Livsgledesykehjem 130 150 150 150 Familiesenteret (se omtale under oppvekst) 100 100 100 100 Prosesshjelp til kommuneplan 250 Plansaksbehandling 100 100 100 100 Utstyr teknisk drift 80 Brann og redningstjenesten 300 300 300 300 Reasfaltering kommunale veger 250 250 250 250 Ekstraordinært vedlikehold kommunale boliger 200 200 200 Økt inntekt utleie -220-250 -250-250 Generelt vedlikehold og eiendomsboligmasse 200 200 200 Sum driftstiltak 1 470 1 060 920 60 27
Investeringsbudsjettet Hovedoversikt 2A viser bevilgninger i perioden 2017-2020 og hvordan disse er budsjettert finansiert. HOVEDOVERSIKT 2A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Investeringer i anleggsmidler 7 077 49 320 40 900 7 650 2 110 2 110 Utlån og forskutteringer 1 021 Kjøp av aksjer og andeler 250 318 0 0 0 0 Avdrag på lån 192 Avsetninger 410 Årets finansieringsbehov 8 950 49 638 40 900 7 650 2 110 2 110 Bruk av lånemidler -6 214-21 720-8 900-7 650-2 110-2 110 Innt fra salg av anleggsmidler -160-15 000 Tilskudd til investeringer Komp for merverdiavgift -1 198-9 000-6 400 Mottatte avdrag på utlån og -533-3 600-25 600 refusjoner Andre inntekter -22 Sum ekstern finansiering -8 127 Ovf fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger -823-318 Sum finansiering -8 950-49 638-40 900-7 650-2 110-2 110 28
Hovedoversikt 2B viser oversikt over investeringene pr prosjekt HOVEDOVERSIKT 2B Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1001 Oppgr. infrastuktur 320 1002 Omlegging servicetj. 112 2105 Smartboard mellomtr. 103 2106 Nye møbler NSK skole 105 4000 Nødnett 53 4300 Adressering 85 4430 Traktor/gressklipper 600 4461 Bruvedlikehold 1 516 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 4460 Vegvedlikehold 300 300 300 4500 Vannproduksjon 54 400 100 100 4510 Renov. kloakkp.st. 95 140 140 140 4511 Renov. Kloakkledning 110 110 110 110 110 4701 Solavskj.NSK skole 199 4702 Renovering NSK sv.hall 100 100 4703 Talerstil/streaminguts. 353 7701 Namsskogan omsorgss. 3 695 45 000 32 000 7703 Helsenett 7 NSK skole, skifte vindu 450 Bjørhusdal gml skole/kapell 500 Utskifting lysarmatur gatelys 500 500 500 500 500 Boliger til utleie 5 000 5 000 Inventar/utstyr barnehage 100 Omdisp./omb skoleareal 500 Oppgr. NSK sentrum 500 Oppgr.uteområdes NSK skole 150 Sum investeringer 7 077 49 320 40 900 7 650 2 110 2 110 29
Finansieringsbehov Investeringer VEDTAK I FASTE PRISER Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 SUM Investeringsutgifter eks VAR 40 550 7 300 2 000 2 000 51 850 Investeringsutgifter VAR 350 350 110 110 920 Sum finansieringsbehov 40 900 7 650 2 110 2 110 52 770 Finansiering Kompensasjon merverdiavgift 6 400 Tilskudd 25 600 Innt fra salg av anleggsmidler Bruk av investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter 350 350 110 110 920 Bruk av lån øvrige prosjekter 8 550 7 300 2 000 2 000 19 850 30
31
32
Administrasjon og ledelse Området omfatter politisk og administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene, NAV, politisk sekretariat, HR-avdelingen og økonomiavdelingen. I tillegg ligger både næring og kultur innen det samme rammeområdet, men operativt er de omtalt under samfunnsutvikling. Enhetene har ansvar for å tilrettelegge for politisk og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring, analyse og utredningsarbeid, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester. Tiltak innen rammeområde 1. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 1 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Kapitalkostnader fra investeringsbudsjettet 320 780 1 000 1 140 Folkevalgte 20 40 60 80 Kommunevalg/stortingsvalg 50 120 Ungdomskonferanse 40 40 40 40 Frivillige lag og foreninger - TAB-fond 50 50 50 50 Oppfølging kompetanseplan 100 100 100 100 Sum nye driftstiltak Mål for kommunens drift Målsettinger og hovedstrategier er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel 2011 2021. Namsskogan kommune skal være blant de 50 beste kommuner når del gjelder levekår og service til innbyggerne. Strategi 1: Namsskogan kommune skal ha så gode offentlige tjenester at det blir konkurransefortrinn for bosetting og etablering. Strategi 2: Namsskogan kommune skal være innovativ og ta i bruk moderne teknologiske hjelpemidler og arbeidsformer, bl.a. basert på høyhastighets fibernett Strategi 3: Namsskogan kommune skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv og positivt arbeidsmiljø, med klart definerte arbeidsoppgaver. Strategi 4: Namsskogan kommune skal ha et tjenestetilbud som til enhver tid sikrer innbyggerne gode levevilkår. 33
Målsetninger i perioden Sørge for at det blir stilt krav til ledere og ansatte gjennom tydelige mål, arbeidsoppgaver og tilbakemeldinger Ta i bruk teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen, og toveis kommunikasjon i.f.t innbyggerne. Ansatte i Namsskogan kommune skal ha høy etisk bevissthet og gode holdninger Omdømmebygging av Namsskogan kommune som arbeidsplass. Inkluderende arbeidsliv og redusert sykefravær Motivere ansatte til fysisk aktivitet Arbeidsmiljøtiltak som fremmer trivsel, toleranse og samhold på arbeidsplassen. Aktiv rekrutteringspolitikk. Innbyggerne i Namsskogan skal føle tilhørighet og medeierskap til kommunen og vise dette gjennom engasjement og deltakelse i lokalpolitiske prosesser. Kommunen skal ha en aktiv informasjonsstrategi med stor grad av åpenhet og offentlighet. Politikk Namsskogan kommune har ordfører i 100% og varaordfører i 7,5%. Godtgjørelsen er utregnet etter 80% av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. Formannskapet har gjennomsnittlig 10 møter per år og det samme har kommunestyret. Det er lagt til grunn at godtgjøringene økes tilsvarende kr 20 000,- årlig i perioden. Rådmann Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Rådmann inkludert stabstjeneste skal ha særlig kompetanse på plan-, styrings- og beslutningsprosesser for å kunne utøve gode stabs- og støttefunksjoner, samt sikkerhet og beredskap. Forvaltning av interne tjenester (ressursadministrasjon, postmottak, arkiv, sentralbord, service og informasjon, bibliotektjenester, salg, veiledning og informasjon om saksbehandling samt bidra til kunngjøring og informasjon om nyheter og aktiviteter Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsrapporter og årsrapport inkl. målebarometer, som alle fremmes for politisk behandling. 34
Økonomi Økonomikontoret utfører alle oppgaver innenfor fakturering, regnskapsføring, skatteoppkreving og bistand/veiledning til enhetene. I tillegg er økonomikontoret også eiendomsskattekontor. Det er økt fokus på internkontroll, noe som innebærer at enhetene følges opp med controllere for at budsjettene overholdes, at utgiftene blir riktig postert og at vedtatte reglement innen økonomiområdet følges. In lønn Felles lønningskontor for kommunene Namsskogan, Grong, Lierne og Røyrvik. Lierne er nå eneste kommune med desentralisert arbeidsplass. Oppgavene er generelle oppgaver innenfor lønnsområdet. Bibliotek Bibliotektjenestene er sentralisert til Namsskogan folkebibliotek. Skoleansvarlig og rektor er ansvarlig for skolebibliotekets drift i samarbeid med biblioteksjef. Biblioteket skal, i tillegg til ordinær bibliotekdrift, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Renhold Totalrenhold av kommunens bygninger (skoler, barnehager, institusjoner, brannstasjon, administrasjonsbygg med mer) på Trones, Brekkvasselv og Namsskogan. I tillegg utføres gjennomført renhold i kommunens utleieboliger samt institusjonens beboelsesrom. Før sommer og høytider gjennomføres ytterligere rengjøring. Enheten overføres i 2016 til kommunalteknikk. Nav Enheten består av minimumsløsning, og bostøtte og startlån, samt vederlagsordningen. 35
Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Inkluderende arbeidsliv med stort nærvær Trivsel og nærvær Gode arbeidsforhold Nærledelse, aktivitet og deltakelse Sykefravær < 7 % 7,1-9 % >9 % Andel graderte sykmeldinger (med aktivitet) Fornøyde arbeidstakere, målt i score på medarbeiderundersøkelse. Vernerunde gjennomføres årlig på alle enhetene Medarbeidersamtale gjennomføres med alle ansatte årlig Medlemskap i bedriftsidrettslaget 50% 49-35% <35% > 4,0 3,9-3,5 < 3,4 100 % 99-90 % < 89 % 100 % 99-95 % < 94 % 75 % 74-60% <60 % Deltakelse trim-aktiviteter >60 % 59-40% <39 % Teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen og toveis kommunikasjon Kort saksbehandlingstid Informasjon til innbyggere Omdømme Deltakelse på felles sosiale arrangement >70% 69-55% <54% Forvaltningsmelding ved utsatt saksbehandling 100 % 99-90% < 89% Vedtak i henhold til delegasjon, andel saker avgjort innen 3 uker >85% 84-70% <69% Rangering hjemmeside 6 stjerner 5-4 stjerner <3 stjerner Utgivelse av Namsin regelmessige pr år 10 9-8 <7 Positiv omtale i media i løpet av året >10 9-5 < 4 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tilgjengelighet på bibliotek Kvalitet på renholdstjenesten Antall utlån >5 000 4 999-3 500 <3 499 Antall lånere >180 179-150 <149 Antall årlige avvik <15 16-30 >31 36
Oppvekst Området oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, familiesenteret, musikk/kulturskolen, ungdomsklubb og samhandling med interkommunalt barnevern og PPT, Flyktningetjeneste og voksenopplæring. Tiltak innen rammeområde 2. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 2 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Omstilling skole -300-300 -300-300 Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole 50 50 50 50 Smartboard på klasserom 100 Videreutdanning for lærere 200 200 200 200 Kompetansehevning ansatte i bhg. 50 50 50 50 Morsmålsassistent bhg. 200 200 200 200 Morsmålsassisten skole 200 200 200 200 Sum nye driftstiltak Målsetning i perioden Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdet skal tilrettelegges slik at alle barn og unge blir sett, blir stilt krav til og får oppleve gleden med å lykkes. Barn, unge og deres familier skal gis riktig hjelp og bistand til rett tid og sted, så tidlig som mulig. Bakgrunnen for mål og satsingsområder ligger i lover og forskrifter, nasjonale målsettinger, kommuneplan, årsplaner for skole og barnehage og tilstandsrapporter for skoler og barnehager i Namsskogan. Det er en klar målsetning å forbedre resultatene kraftig i årene som kommer. Utfordringer Namsskogan kommune har over tid brukt mye ressurser på skole og barnehage, uten at dette foreløpig har gitt utslag i gode resultat på avgangskarakterene. Imidlertid kan det se ut som at de siste årenes fokus på tidlig innsats og systematisk utviklingsarbeid har ført til en forbedring i resultatene. Samarbeid, samhandling, kompetanse og relasjonsbygging kan være like viktige faktorer som økonomiske ressurser. Det vil være krevende å få ned driftsutgiftene så lenge dagens skolestruktur og barnehagestruktur opprettholdes. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger, og i årene framover vil det bli stadig færre elever/barn å fordele kostnadene på. 37
Forebygging og tidlig innsats forutsetter at det settes inn tilstrekkelig fagkompetanse og ressurser på et tidlig stadium, ofte i et tverrfaglig samarbeid. Språkutvikling og lesing er noe av det viktigste å ha tidlig fokus på. Det er utviklet kartleggingsverktøy og verktøy for å arbeide målrettet med dette både for skole og barnehage. Flere elever med ulike utfordringer krever at skolene har tett samarbeid med familiesenteret, PPT, barnevern og helseforetaket. Det antas at et godt miljø blant barn og unge vil føre til sterkere identitet og trivsel i heimbygda. Utsiktene til at de kommer tilbake etter endt utdanning er da større. Det er behov for å avsette ressurser til sosiale tiltak og forebygging av mobbing. Entreprenørskap og internasjonal utvekslingsprogram er typiske eksempler på tiltak som bidrar til godt miljø og identitet. Elever med flerspråklig bakgrunn vil normalt ha rett til ekstra oppfølging i norsk. Dette fører til økt behov for ressurser og økt kompetanse. I forbindelse med bosetting av flyktninger, vil det bli flere elever med slike rettigheter og behov. I økonomiplanen er det et mål om at kostnad pr. barn/elev i barnehage og skole skal bli lavere. Dette vil være svært krevende å oppnå med dagens barnehage- og skolestruktur. Kommunestyret har tidligere vedtatt at skolestrukturen skal opprettholdes inntil ny kommunestruktur er vedtatt eller elevtallet blir under 8 elever. Kommunestyret har også tidligere vedtatt at det ikke skal foretas noen strukturendring i barnehagene. På grunn av den faktiske situasjonen krav til innhold og kvalitet i tjenesten foreslås det allikevel at en vurderer skole og barnehagestruktur i en egen sak høsten 2016. Det er tidligere synliggjort at dette vil føre til store ressursbesparelser og en bedring i kvalitet på tjenestene. Familiesentret Familiesentret består av jordmor, helsesøster, miljøterapeut og vernepleier. Det vil bli økt behov for helsetjenester til flyktninger, med tilhørende bruk av tolketjenester. Det legges til grunn en økning på kr 100 000,- fra og med 2017 i enheten. Barnevern og PPT Det er et interkommunalt samarbeid på Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten, hvor Grong kommune er vertskommune. Namsskogan har forholdsvis mange elever med behov for spesialundervisning, og kostnad/andel for PPT er forholdsvis høy. Dersom andel elever med behov/rett til spesialundervisning skal kunne bli lavere, må barnehage, skolehelsetjeneste og skolene ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å drive god tilpasset opplæring og forebyggende arbeid. Mange barn i Namsskogan har en så vanskelig hverdag at de har hatt behov for oppfølging fra barnevernstjenesten i deler av livet. Dette vil variere over år, men kommunen ligger høyt. Når barn følges opp av barnevernstjenesten, enten i hjemmet eller ved omsorgsovertakelse, medfører dette kostnader som kommunen ikke bestemmer selv, og kostnadene per barn vedvarer ofte gjennom flere år. 38
Barnehage En av de største utfordringene Namsskogan har er synkende barnetall og svært lave fødselstall. Det er ca. 30 barn med behov for barnehageplass, fordelt på 3 barnehager i 2017, og prognosene viser at en ytterligere nedgang i barnetallet. Det meste av aktiviteten som foregår i en barnehage er regulert i barnehageloven m/forskrifter, rammeplan for barnehage og nasjonale satsingsområder. Forskning viser at opplevelsene og erfaringene barn får i tidlig alder har stor større betydning. Med bakgrunn i dette er det nasjonale fokuset dreid over på innholdet og kvaliteten i barnehage. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at:» Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende». Videre heter det i barnehageloven «barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». Det er det ikke mulig å oppfylle dette med dagens struktur og antall barn. Barnehager med 3-4 ansatte er svært sårbare på flere måter, bla. mht. kompetanseutvikling, sykefravær, objektiv oppfølging av det enkelte barn, språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse hos barna. Det er stor sprik på alder i barnehagen, og forutsetningene for å styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende vil være svært varierende. Det krever god kompetanse på sosial læring og utvikling for at barna skal kunne få det ønskede positive læringsutbyttet av å være i barnehagen. I målebarometeret i budsjett 2016 skal vi måles på brutto driftsutgifter per barn i barnehage. Det er ikke realistisk å klare å nå slike mål uten å gjøre noe med barnehagestruktur. Kostnadene per plass vil øke for hvert år, ettersom det blir færre barn. Dette kommer fram på analysene på netto driftsutgifter barnehage per barn. Det krever en viss grunnbemanning for å drive en barnehage forsvarlig, og pedagogressurs er lovpålagt. Kostnaden med drift av barnehagebyggene er tilnærmet lik om det er 5 eller 18 barn i barnehagen. For å kunne gi tilstrekkelig kvalitet i barnehagetilbudet, må barnehagene ha en faglig kompetent og stabil bemanning, og gode økonomiske vilkår slik at det kan legges til rette for flere treff mellom barna på dagtid og faglige møter på kveldstid for ansatte. Ut ifra ovennevnte at det ikke er forsvarlig å opprettholde dagens struktur. En ny utfordring for barnehagene er flyktninger som kommer til kommunen. Det er barn og familier som verken kan norsk språk og kultur. Barnehagene er nødt til å heve kompetansen på flerkulturelt mangfold og håndtere utfordringene med dette. 39
Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT Musikkskolen samarbeider om tilbudet med musikkskolen i Røyrvik, slik at elevene både i Røyrvik og Namsskogan får mulighet til å lære andre instrumenter enn egne lærekrefter kan tilby. Det er ungdomsklubb hver fredag i skoleåret, og juniorklubb en gang i måneden. I tillegg arrangerer ungdomsklubbleder andre aktiviteter som overnattingstur, tur til VG-lista, juleball etc. MOT arbeider med forebyggende arbeid rette mot ungdom. MOT samarbeider med skole, ungdomsklubb m.fl. Grunnskole Skoletilbudet består i dag av Namsskogan skole, som er en kombinertskole med 84 elever inneværende skoleår, og Trones skole som er en fådelt barneskole med 9 elever. Det er fortsatt fast ansatte lærere som ikke har riktig utdannelse/godkjent lærerutdanning. Det faglige tilbudet vurderes allikevel som forsvarlig, selv om det er en utfordring å dekke nasjonale krav til kompetanse. Prognoser på elevtall for skolene er stabilt på Trones skole ( ca 10 elever), men nedadgående på Namsskogan skole. I perioden fram mot 1920-21 viser prognosen en nedgang på opp mot 20 elever. Det er usikkert i hvilken grad bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger vil påvirke elevtallet positivt. Pr. april 2016 er det totalt 5 barn av flytninger som er bosatt i Namsskogan. Det totale elevtallet på det enkelte klassetrinn vil variere fra 4 til 13 elever. Når elevgruppene blir så små, kan utfordringene bli store, både faglig, sosialt, organisatorisk og økonomisk. I 2015/16 har de 3 elevene på mellomtrinnet på Trones skole hatt en ukentlig skoledag på Namsskogan skole for å kunne delta i større grupper. Forholdsvis mange barn har ulike utfordringer knyttet til egen atferd. Det kan være psykiske forhold eller sviktende sosialt samspill med andre. Samarbeidet med BUP, PPT og Familiesenteret må utvides. Sammenlignet med andre kommuner i regionen og kostragruppe 6, bruker Namsskogan kommune forholdsvis store ressurser til drift av skole og barnehage. Dette skyldes i stor grad at Namsskogan kommune har et desentralisert barnehage og skoletilbud, med relativt få barn i hver barnehage og hver skole Det vil være utfordrende å få ned brutto driftsutgifter slik det skisseres i målesystemet. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger. Det vil i årene fremover bli stadig færre elever å fordele kostnadene på ( gjennomsnitt pr. elev). I tillegg er det i 2015 økende kostnader med kjøp av skoleplass i andre kommuner. Driftsutgiftene for grunnskole i Namsskogan var på topp i 2012 etter å ha økt forholdsvis jevnt i årene før. Tiltak som nedlegging av ungdomstrinnet på Trones, samorganisering SFO/barnehage m.m. har vært medvirkende til at kostnadene har gått ned fra 2012, til tross for innføring av valgfag og timetallsøkning. Kommunebarometret, nasjonale prøver og kartlegginger viser at skolen og elevene oppnår stadig bedre resultater. Det er en bedring på de aller fleste områdene. Fortsatt ligger Namsskogan for lavt på kommunebarometret. Resultatene er viktig å bruke opp mot både elever, foresatte og lærere for å skape grunnlag for forbedringer. 40
Flyktningetjenesten og voksenopplæring Ved utgangen av 2015 var 12 flyktninger fra Syria bosatt i Namsskogan kommune. For 2016 ventes det bosatt 14 nye. For perioden 2017-2020 er det lagt til grunn 10 nye personer årlig. Det er ansatt flyktningkonsulent i full stilling, og totalt er det 130% stilling i Flyktningetjenesten. Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger i 5 år etter bosetting. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. De tre største utfordringene kommunen har er Å skaffe egnede boliger. Å skaffe tilstrekkelig mange og relevante plasser til språkpraksis og arbeidspraksis til flyktninger. At alle involverte tjenester klarer å tilegne seg/opparbeide relevant kompetanse og klare å gi lovpålagte tilbud. Fra januar 2016 har Namsskogan kommune hatt et eget voksenopplæringstilbud lokalisert på Trones skole. Det er tilsatt 2 lærere i til sammen 160% stilling og voksenopplæringen har felles rektor med grunnskolene. Voksenopplæringen har tett samarbeid med flyktningetjenesten, og er en del av introduksjonsprogrammet. Etter hvert som det kommer nye flyktninger som bosettes i kommunen, vil antallet deltakere i voksenopplæringen øke og det kan bli krevende å ha denne tjenesten lokalisert som i dag. Dette må vurderes nøye frem mot revidering av økonomiplanen. Videre må organisering av selve flyktningetjenesten og voksenopplæringen utredes nærmere, og særlig må felles ledelse (enhetsleder) vurderes. 41
Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Kostnad pr. elev i grunnskolen Kostnad pr. barn i barnehagen Forebygging og tidlig innsats God kvalitet i tjenesten Måleindikatorer Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss pr. elev (i tusen) Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage Antall meldinger til barnevern Gjennomsnittlig alder for melding til hjelpeapparat Ungdom i alderen 16-18 år som bruker ungdomsklubben jevnlig Andel lærere med godkjent utdanning for undervisning Andel ansatte med barnehagelærer/fagbrev bemanning i barnehage Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat <150 151-160 >161 <160 161-180 >181 <1 2-3 >3 <8år 9-11år >12 år >10 9-5 <5 100% 99-90% < 89% >75% 74-60% < 59% Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning God helhet og samhandling Oppfølging rus/psykiatri Andel elever med vedtak om spesialundervisning Andel avgangselever fra grunnskolen som begynner direkte på vgs Andel elever i vgs som fullfører iht.ungdomsretten Gjennomsnitt på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn skal være over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag (over 3 år) Grunnskolepoeng sammenlignet med gjennomsnitt for Nord Trøndelag. Elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Antall band i musikkskolen (samarbeid med Røyrvik) Foreldreoppmøte på tverrfaglige foreldremøter i barnehage og skole iht. plan for forebyggende arbeid barn og unge Gjennomføring av helsesirkelsamtaler. 5., 8., 10. klasse, iht. Plan for forebyg. arbeid barn og unge Sikre behandlingsforløp mellom fastlege/sykehus og kommunal oppfølging. <10% 11-13% >14% 100% 99-90% <90% >80% 79-70% <69% Over På gjennomsnitt Under >4,3 4,2-4,1 <4 over På gj.snitt under >3 2 <1 >70% 69-50% >49% >90% 89-60% <59% Innen 14 dager Innen 3 uker Innen 4 uker eller mer 42
Helse og omsorg Området omfatter institusjonsbasert omsorg, hjemmesykepleie, KAD tilbud (kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud) fysioterapi, hjemmehjelp, rehabilitering, avd. for funksjonshemmede, BPA, koordinerende enhet, organisering av tilbudet til Namdal rehabilitering, hjemmehjelp, kjøkken og vaskeritjeneste, samt legetjenesten. Tiltak innen rammeområde 3. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 3 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Omstilling helse og omsorg -1 000-1 500-2 000-2 500 Aktivitør 300 300 300 300 Kreftsykepleier 200 200 200 200 Fysioterapi 60 60 60 60 Livsgledesykehjem 130 150 150 150 Familiesentret (se omtale under oppvekst) 100 100 100 100 Sum nye driftstiltak Målsetninger I perioden Arbeidet med å implementere «Omsorg 2020», og «st.mld. Morgendagens omsorg», «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», inn i kommunens drift fortsetter. Tiltakene vil bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Sertifisering som livsgledesykehjem sluttføres i 2017. Utfordringer Økte krav til kompetanse Rekruttering Folketallsutvikling Bedre inkludering av pårørende i en tidlig fase i et hjelpebehov Legge større vekt på aktivisering, både sosialt og fysisk, og øke oppmerksomheten på brukers sosiale og kulturelle behov. Opprettelse av et dagtilbud til hjemmeboende med demens. Økt fokus på hverdagsrehabilitering, gjennom å systematisere opplysning, råd og veiledning. Gi god lindrende behandling og god omsorg ved livets slutt. Støtte opp om forskningsprosjekt kommunen blir spurt om å delta i, og på denne måten være med på å bidra til utvikling gjennom forskning Økt fleksibilitet mellom boform og tjenetilbud. Tjenestilbudet og ressursinstans knyttes til den enkeltes behov og ikke hvor man bor. Videreutvikle bruken av velferdsteknologi i Institusjonsbasert omsorg 43
Nytt omsorgssenter Det nye omsorgssenteret vil stå klart til drift i løpet av 2017. Dette vil muliggjøre effektiviseringer, og en kvalitetsøkning i hele kjeden. Det er 19 plasser på institusjon, hvorav 6 plasser på dementavdeling og 13 plasser på sykeavdeling. Enhetskostnadene er for høye og skal ned i planperioden. Hjemmebasert omsorg Det er en målsetning å bedre fokus, og tilbud til hjemmeboende som har behov for bistand. Dette vil redusere presset på institusjonsplasser og øke livskvaliteten til brukerne. Når det nye omsorgssentret står klart vil kommunen gi bedre tilbud og flere omsorgsboliger. Fysioterapitjenesten Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sykdom eller skade. 44
Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege Det foreligger en samarbeidsavtale med Grong kommune om legetjenesten. Det er felles IN Legevakt for kommunene Namsskogan, Røyrvik, Grong Lierne og Høylandet fra kl 1530 2300, og LINA vakt Namdal fra kl 23.00 08.00. LINA legevakt omfatter legevaktstjeneste for hele Namdal, og har eksistert over år. Kommuneoverlegen er en ordning som Namsskogan og Grong kommuner deler på. Kommuneoverlegefunksjonen er en sentral og viktig tjeneste i kommunens arbeid innenfor mange fagområder. Herunder viktige lovpålagte og driftsmessige funksjoner. Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat En fremtidsrettet og aktiv pleie- og omsorgstjeneste Sertifisering / godkjenning som Livsgledesykeheim Godkjent 2017 Godkjent 2018 Ikke godkjent Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Rutiner og system på internkontroll Øke frivilligheten i omsorgen I henhold til lovverket 100% 99-90% <89% Avtaler med skole, barnehage, andre frivillige organisasjoner >5 4-3 <2 God økonomistyring Riktig budsjettering Balanse < 0,1-1% underskudd > 1,1% i underskudd Tilgang på kvalifisert personale Antall fagutdannet personale i fast stilling. >91% 90-80% <79 % 45
Samfunnsutvikling Området omfatter tekniske tjenester, brann og feiing, plan og utviklingsenhetene, samt næring, kultur og landbruk. Tiltak innen rammeområde 4. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 4 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Prosesshjelp til kommuneplanen 250 Plansaksbehandling 100 100 100 100 Utstyr teknisk drift 80 Brann og redningstjenesten 300 300 300 300 Reasfaltering kommunale veger 250 250 250 250 Ekstraordinært vedlikehold kommunale boliger 200 200 200 Økt inntekt utleie -220-250 -250-250 Generelt vedlikehold og eiendomsboligmasse 200 200 200 Sum nye driftstiltak Spesifisering investeringstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Bruvedlikehold 1 500 1 500 1 500 1 500 Omsorgssenter 32 000 Avløp 140 140 Vann 100 100 Vei, Strompdalsveien 300 300 Utskifting lysarmatur gatelys 500 500 500 500 Utleieboliger 5 000 5 000 Inventar og utstyr Barnehager 100 Ombygging Namsskogan skole 500 Uteområde Namsskogan skole 150 Oppgradering Namsskogan sentrum 500 Sum nye investeringstiltak 46
Næring Sentrale oppgaver er kommunens førstelinjetjeneste med bistand ovenfor det eksisterende næringsliv og hjelp ovenfor nyetableringer/grundere. Oppgaver for øvrig er forvaltning av kommunale fond og Regionalt Næringsfond Enheten er «samorganisert» med landbruk og kultur som også hver for seg driver med næringsarbeid. Dette for å øke kompetansen totalt sett i kommunen. Målet er å gi god veiledning til næringsaktørene. Det arbeides med å etablere en Næringsforening der hele næringslivet i Namsskogan blir representert. Dette vil være svært positivt for både kommunen og næringslivet. Det skal i planperioden utarbeides en ny strategisk næringsplan for kommunen. Dette blir påstartet i 2016. Kommunestyret vedtok i økonomiplanen at næringsarbeidet skal omstruktureres. Et av mulige tiltak er å søke samarbeid utover kommunegrensen og / eller vurdere samarbeid med profesjonelle aktører. I arbeidet med næringsplan må både næringslivet og kommunestyret involveres tidlig i planfasen. Sentral målsetning er bolyst og økt sysselsetning. Kommunen må arbeide for å forhindre fortsatt nedgang i folketall og øke sysselsetningen i regionen. For å få til dette må kommunen bidra til å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter i regionen, og bidra til flere nyetableringer samtidig som det må arbeide med å få etablerte bedrifter til å etablere seg i kommunen. Det er en klar målsetning å øke bredden på kompetansen og innsatsen på veiledning til nyetablerere og eksisterende næringsliv. Kommunens næringsapparat skal fremstå som kompetent og profesjonell. Kommunen mottar ca. kr. 300.000,- til næringsfondet hvert år, Dette er det en ambisjon om å benytte til gode næringsprosjekt som skaper arbeidsplasser. Når det gjelder kraftfondet mottar kommunen kr.2.750.000,- hvert år i planperioden. Det er en målsetning å øke fondskapitalen i planperioden. Kommunen har nå mottatt oppgjør for forskutterte midler til miljøgate, noe som fører til reduserte kapitalkostnader som tidligere har blitt belastet næringsfondet. Kommunalteknikk Enheten har ansvaret for vann, avløp og renovasjon. Kommunale bygg og eiendommer. Herunder utleieboligene. Veier, bruer og gatelys, samt vaktmestertjenesten i alle bygg. Det er tidligere omtalt spesielt to store utredninger på enheten. Eiendomsforvaltning og VARområdet. Dette er omfattende oppgaver som krever tid og kompetanse, og dette vil nå bli prioritert i 2016/2017 etter at ny enhetsleder er på plass første halvdel av 2016. En utredning på eiendomsforvaltning er tenkt som en total gjennomgang av kommunens boligmasse der man ser på eierforhold kommunalt eie kontra borettslag, leiepriser i forhold til gjengs leie i området, nybygging/salg av boliger, flyktningeboliger osv. En utredning på VAR-området vil medføre revisjon av kommunale forskrifter på avløp og renovasjon. Det er her startet en god prosess på å få oversikt gjennom innføringen av komtek. Låssystemet på kommunehuset er utdatert og mangelfullt. Låssystem i flerbrukshallen er også mangelfullt, det er ingen kontroll på antallet nøkler og følgelig er det liten kontroll på hvem som er benytter anlegget. Tiltaket gjennomføres i 2017. 47
Brann og feiing Enheten driver med forebygging og beredskapsmessige oppgaver knyttet til brann og ulykker, samt feiing og tilsyn. Statlige rammevilkår er varslet endret, både når det gjelder krav og organisering av brann og redningstjenester i kommunene. Det vanskelig å se for seg at kommunen kan oppfylle de kravene som stilles i forhold til utdanning samt at materiellet skal være i orden uten å måtte inngå i et forpliktende samarbeid med andre kommuner. Brannvesenet har ikke har godkjent utdanningskravet i deltidsreformen. Uten en forutsigbarhet og kraftig oppjustering av de økonomiske rammene til brannvesenet vil ikke dette la seg gjennomføre. Kommunestyret skal i løpet av 2016 avklare fremtidig organisering av brannvesenet. Dette fremmes som egen sak. Det er lagt til grunn en økning i rammen på drift, samt en investeringsramme på 1 mill. kr. I 2017. Det er behov for å skifte ut tankbilen etter 20 års tjeneste. På feiersiden er det behov for å videreføre registreringene slik at kommunen kan ta i bruk behovsprøvd feiing fullt ut. Plan og Utvikling Det utføres oppgaver innen plansaker, oppmåling, byggesaker, matrikkel og kartsaker. Motorferdselssaker med hovedvekt på løypenettet ligger i enheten, samt at det utføres oppgaver i forbindelse med ombyggingen av Omsorgssentret. Planlegging av Holmenområdet i sentrum er et eksempel på oppgaver i 2017. Enheten har samarbeid med Grong kommune på digitalt planregister, tegning av arealplaner og saksbehandling av disse. Kommunen har også et samarbeid på oppmålingstjenester i sommerhalvåret, hvor det selges 20% ressurs i perioden. Jordbruk og skogbruk I alt er det ett årsverk i landbruk, fordelt på 50% innen skogbruk og 50% innen jordbruk. Dette i fellesskap med Røyrvik kommune, slik at det totalt er 2 årsverk til tjenestene jord og skog. Enhetene forvalter tilskuddsordningene innen landbruket og er faglige rådgivere overfor næringen. Det er en målsetning å øke veiledningskapasiteten for næringen. Dette må sees i sammenheng med enheten for næring som har de samme utfordringene. Ved å samarbeide vil dette bli bedre. Det er et mål å øke næringsaktiviteten i regionen. Det arbeides derfor målrettet for å bistå i videreutviklingen av eksisterende gårdsbruk. Det er et mål å bli bedre på oppfølging av vilt og viltforvaltning i perioden. Kultur Sentrale oppgaver er kultur, svømmehaller, flerbrukshall og natur og idrett. I tillegg har enheten ansvaret for kulturminnevern, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrig frivillig virksomhet og kulturformidling/kulturarrangement, samt sekretæransvaret for ulike kommunale råd. Kultursjef er også informasjonsansvarlig. 48
Det er et mål å følge opp kommuneplanens vedtatte mål for bolyst, fritid og kultur, herunder å videreføre aktiviteten innen kultur i planperioden totalt sett, med en dreining mot en økning av støtten til lag- og foreninger i perioden. Informasjon ut til kommunens innbyggere skal prioriteres gjennom økt fokus på hjemmesider og sosiale medier. Målebarometer: Fokusmål Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Sentrale utfordringer God Saksbehandling Måleindikatorer Andel av vedtak omgjort av fylkesmannen i prosent av totalt antall vedtak Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat <2% 3-10% >11% Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen >4,5 4,4-4 <3,9 Opplevd tilgjengelighet til saksbehandler >4,5 4,4-4 <3,9 Andel plan og byggesaker som er behandlet innenfor tidsfrister >98% 95-97% <94% Andel matrikkelføringer innenfor gjeldende tidsfrister >98% 95-97% <94% Økt bolyst og økt sysselsetningen Bedre folkehelse og et godt kulturtilbud Attraktiv partner for tilvekst og nyetableringer Full oversikt over utgift/inntekt på VARområde Boligmassen mest mulig utnyttet God standard på bruer Forhindre nedgang i folketall og skape nye arbeidsplasser, samt sikre eksisterende virksomheter. Prosent inndekning av utgifter 100% 99-95% < 94% Prosent utleie av total boligmasse >95% 90-94% <89% Ingen feil i alvorlighetsgrad 4 målt på bæreevne og trafikksikkerhet på bruer <4% 5-10% >11% Nye bedrifter registrert i kommunen > 3 2-1 0 Antall konkurser registrert i kommune 0 1 < 2 Økt lønnsomhet i eksisterende bedrifter. Målt på de 10 største as. >11% 10 5% < 4% Økt aktivitet blant Netto driftsutgifter til innbyggerne aktivitetstilbud for barn og unge >13% 12-10% < 9% Netto driftsutgifter til kultur, andel > 5% 4-4,9% < 3,9% Gode kulturtilbud av budsjettet Andel av elevene som går på kulturskole < 70% 69 50% 49% > Kunne bidra økonomisk til oppstart og utvikling Øke kraftfondet > 10% 9 5% < 4% Arealer og infrastruktur til disposisjon Bredbånd og mobildekning 100% 99-90% < 89% Regulerte næringsarealer Ledig areal Ikke ledig 49
50
51