Rå dmånnens forslåg. Budsjett 2016 REVIDERING AV ØKONOMIPLAN Toppen i Namdalen. Namsskogan kommune

Transkript

1 Rå dmånnens forslåg Budsjett 2016 REVIDERING AV ØKONOMIPLAN Toppen i Namdalen Namsskogan kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Organisering Plan og styringssystem Analyser... 9 Økonomi Kommunebarometeret Adm., styring og fellesutgifter Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Økonomi Økonomisk handlingsrom Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Administrasjon og ledelse Politikk Rådmann Økonomi IN-Lønn Bibliotek Renhold NAV Oppvekst

3 Familiesenteret Barnevern og PPT Barnehage Grunnskole Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT Voksenopplæring Helse og omsorg Institusjonsbasert omsorg Hjemmebasert omsorg Fysioterapitjenesten Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege Samfunnsutvikling Kommunalteknikk Brann og feiing Plan og utvikling Næring Jordbruk og skogbruk Kultur

4 1 Innledning Rådmann legger med dette frem forslag til Budsjett 2016, med en revidering av gjeldende økonomiplan Budsjettet gir en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver for Økonomiplanen er revidert i tråd med endringene i budsjettet og nye tiltak i planperioden. Et realistisk og gjennomarbeidet budsjett reduserer risiko og bygger opp under balanse mellom tilgang på, og bruk av midler. Langsiktig planlegging og langsiktig politisk forutsigbarhet er svært viktig. I juni 2015 ble det for første gang lagt det frem et eget dokument til politisk behandling hvor langsiktige mål og utfordringer ble drøftet særskilt og adskilt fra den årlige budsjettbehandlingen. Dette har gitt rådmannen økt forutsigbarhet og økt mulighet for å lage et gjennomarbeidet årsbudsjett for Gjennom god økonomiplanleggingen kan ressursene anvendes så effektivt som mulig, og styrker derved muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer. Langsiktige mål og utfordringer kan ikke løses på ett år, men må planlegges, gjennomføres, evalueres og følges opp over tid. Samtidig må det planlegges for at tiltak som vedtas i årsbudsjettet ikke undergraver den økonomiske balansen på lengre sikt. Mangel på slik planlegging har ført til for varierende resultater på økonomi og tjenesteleveranse over tid i Namsskogan kommune. Etter omfattende omstilling og rydding i organisasjon og budsjett, har Namsskogan kommune nå styring med utviklingen og ligger i forkant av utfordringene. Med et bra netto driftsoverskudd i 2014 og en forventning om netto driftsoverskudd også i 2015, ligger det an til at soliditeten i virksomheten er vesentlig styrket. Fondsoppbygningen er allikevel fortsatt for liten og det må være en klart mål å øke denne i kommende år. Namsskogan kommune er sårbar for endringer med hensyn til økonomi og drift, og må fortsatt omstille organisasjonen til lavere aktivitet på enkelte områder og mindre inntekter i kommende år. Det innføres fra 2016 et målesystem basert på vedtatte overordnede mål og forslag på nye mål, som er satt inn i et målekart. Her defineres det klart hva som er målsetningen og hvilke forventninger som ønskes oppnådd. 3

5 Målekartet som ligger i dokumentet må ansees som en oppstart og vil naturlig måtte justeres og evalueres ved kommende årsbudsjettbehandlinger og årsavslutninger. Her vil det også være naturlig å se om flere måleindikatorer skal inn, og eller om noen skal tas ut. Det er et ønske om å innføre flere brukerundersøkelser på flere av tjenesteområdene i løpet av året. Langsiktig økonomiplanlegging er krevende, men nødvendig, for å etablere et godt grunnlag for lokalt politisk handlingsrom og et godt tjenestetilbud i kommunen over tid. Dette sikrer både balanse i kommunens økonomi og det reduserer usikkerhet. Som budsjett og økonomiplanen viser vil de kommende årene fortsatt preges av omstilling og endring i organisasjonen. Det er allikevel slik at det er funnet rom for mange nye satsninger i perioden og særlig pekes det på at kommunen i løpet av perioden vil ha et nytt omsorgssenter i full drift. Dette vil gi bedre kvalitet på tjenesten og bedre arbeidsmiljø for ansatte. I løpet av 2016 skal kommunereformen finne sin form og dette vil naturlig være høyt på dagsorden blant ansatte og folkevalgte. Uansett resultat av reformen vil ikke dagens organisering være mulig på lang sikt, da Namsskogan kommune ikke kan stå alene med alle de lovpålagte oppgavene som kommunen skal utføre i fremtiden. Kommunen vil måtte finne samarbeidsløsninger utover dagens samarbeid, uavhengig om man velger selvstendighetslinjen eller sammenslåing med gode naboer, noe som vil føre til endringer i organisering og oppgaveløsninger. Det er krevende å se år frem i tid, men det er i det perspektivet kommunereformen må sees og finne sin endelige form. Namsskogan 2.november 2015 Endre Skjervø Rådmann 4

6 2 Organisering Politisk struktur Kommunestyret med 13 medlemmer er øverste politiske organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følge av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet på 5 medlemmer er driftsstyre for kommunen og er i tillegg det faste utvalget for plansaker, fondsstyre for kraftfondet og kommunens klagenemd. Kommunestyrets sammensetning: 6 Arbeiderpartiet 3 Senterpartiet 2 Sosialistisk Venstreparti 2 Optimum Formannskapets sammensetning 2 Arbeiderpartiet 1 Senterpartiet 1 Sosialistisk Venstreparti 1 Optimum Ordfører Stian Brekkvassmo, Arbeiderpartiet. Varaordfører Odd Inge Myrvold Senterpartiet Kommunestyret 13 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Administrasjonsutvalg Eldrerådet Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funksjonevne Diverse Råd og Utvalg Klagenemd (partssammensatt) 5

7 Rådmann Administrativ struktur Rektor Rådmann er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens operative ledergruppe består av 6 ledere som møtes ukentlig. I tillegg er det en strategisk ledergruppe som består av 14 ledere, som samles ca. hver femte uke. Kommunalsjef Oppvekst + Enhetsleder Institusjon Enhetsleder Hj.tjenester Barnehageleder Enhetsleder Familiesenter Den operative ledergruppen består av Enhetsleder Kommunalteknikk følgende: Rådmann Kontor og Personalsjef Kommunalsjef Økonomisjef Enhetsleder Plan & Utvikling Enhetsleder Institusjonsomsorg Enhetsleder Plan og utvikling Brann og feiing Næringssjef Skogbrukssjef Landbrukssjef Kultursjef Økonomisjef Leder IN-Lønn Kontor og personalsjef NAV Skole Barnehage Familiesenter PPT og Barnevern Ungdomsklubb Musikk og kulturskole Voksenopplæring og flyktninger Institusjon Hj.tjenester Lege Rehab. Folkehelse Plan og utvikling Kommunalteknikk Brann - feiing Næring Landbruk Kontor og personal Stab Økonomi NAV kultur Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Støttefunksjoner Rådmann 6

8 3 Plan og styringssystem Plan og styringssystemet består av kommunens overordnede og politiske vedtatte planverk. Det enkelte års aktivitet er beskrevet i Årshjulets tre hovedbolker; resultatvurdering, strategi og årsbudsjett. Det er en målsetning at styringen av virksomheten skal forenkles og bli mer effektiv, slik at politiske målsetninger og prioriteringer kan styrkes i kommende økonomiplanperiode. Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, plan og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. I kommende planperiode skal kommunens overordnede planer revideres, herunder kommuneplanen. I tillegg skal en rekke øvrige planer revideres og utarbeides, noe som kommunestyret vil få i oppgave å definere i en planstrategi som behandles høsten 2015/vinter2016.Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsvis budsjettavviksanalyser og årsrapport, som fremmes for politisk behandling. 7

9 Styringssystem målbare målsetninger satt i system Kommunens system for kvalitetsledelse skal bidra til å sikre god og effektiv styring av enhetene og virksomheten. Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Det innføres med denne økonomiplanen et balansert målesystem i kommunens virksomhet. Dette er basert på følgende prinsipper for styring: Mål og resultatstyring Effektiv gjennomføring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar dette til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen prioriterte områder i kommunen. I tillegg brukes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner, som Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen vil ha fokus på videreutvikling av styringsdata innenfor det enkelte tjenesteområde for å kunne videreutvikle styringssystemet gjennom året og planperioden. Det å analysere usikkerhet og iverksette forbyggende tiltak for å redusere fare for svikt og mangler er viktig. Risikostyring og internkontroll vil bli lettere etter hvert som også datasystemene blir bedre og det er lagt til grunn av det skal skiftes regnskap- og lønnssystem i

10 4 Analyser I utarbeidelsen av budsjettet for 2016 er det brukt samme analysegrunnlag som for utarbeidelsen av økonomiplanen. Her sammenlignet Namsskogan seg med Lierne og Høylandet fra samme region. Videre er fylkesgjennomsnitt, landsgjennomsnitt og kostragruppe 6 med som sammenligningsgrunnlag. I tillegg er Ringebu kommune brukt som referansekommune. Ringebu er ifølge kommunal rapport/kommunebarometret en av de mest sammenlignbare kommunene med Namsskogan. Netto befolkningsutvikling Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Prognose befolkningsutvikling i Namsskogan SSB (MMMH) * Framskrivningene er basert på middels alternativ, med høy innvandring. 9

11 Økonomi Brutto driftsinntekter per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kommunens inntekter fordelt på innbyggertall Brutto driftsutgifter per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kommunens utgifter fordelt på innbyggertall 10

12 Brutto resultatgrad i Namsskogan * Oversikt over kommunens resultat før ekstraordinære avskrivninger Netto resultatgrad Namsskogan -0,22 3,28 0,52-2,69 4,91 Kostragruppe 06 2,93 2,85 3,3 2,41 1,82 Lierne 3 2,21 4,28 3,2 7,89 Høylandet 3,09-0,56-1,98 3,99 2,51 Fylkessnitt 2,41 1,7 1,26 0,75 0,79 Landssnitt 2,2 1,8 2,58 2,36 0,93 * Oversikt over netto resultat etter avskrivninger 11

13 Kommunebarometeret Kommunebarometret er laget på basis av offisielle tall levert av kommunene til staten. Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå. Det er en rangering ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ikke. Namsskogan kommune er målt til å være den 289ende beste kommune i Korrigert for inntekter plasseres kommunen som nr Rangering kommunebarometer Rangering Rangering etter korrigering for inntekt Plassering i sektorer sammenlignet med alle kommuner Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial 7, Kultur 2, Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2,5 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie 12

14 Plassering i 2015 sammenlignet med utvalgte kommuner Namsskogan Høylandet Lierne Ringebu Adm., styring og fellesutgifter Andel netto driftutgifter til adm, styring og fellesutgifter Namsskogan 16, ,19 13,64 14,79 Kostragruppe 06 15,12 14,25 14,32 13,98 14,65 Lierne 15,45 15,21 14,89 14,67 17,95 Høylandet 14,79 13,46 13,42 12,48 13,45 Ringebu 8,13 8,91 9,11 8,14 7,75 Fylkessnitt 10,51 9,35 9,02 9,01 8,6 Landssnitt 9,45 8,4 8,13 7,9 8,05 * Oversikt over hvor stor del av utgiftene som går til administrasjon, styring og fellesutgifter. 13

15 Oppvekst Brutto driftsutg gr.skole, per elev Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnadene for grunnskole fordelt per elev Lønnsutgifter gr.skoleundervisning per elev Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over lønnskostnadene for grunnskole fordelt per elev 14

16 Brutto driftsutg barnehage per barn Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnadene for barnehage fordelt per barn Antall barn i bhg (korr. for alder) per årsverk 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3, Namsskogan 4,2 5,08 4,54 4,07 4,83 Kostragruppe 06 5,12 5,42 4,93 4,86 4,73 Lierne 6 5,86 5,71 5,85 6,15 Høylandet 5,04 4,96 4,74 4,3 4,17 Ringebu 5,8 6,59 5,59 5,29 5,38 Fylkessnitt 5,48 5,78 5,53 5,5 5,42 Landssnitt 5,64 5,84 5,57 5,46 5,37 * Oversikt over hvor mange barn det er per årsverk i barnehage, korrigert for alder. (Små barn teller mer) 15

17 Helse og omsorg Netto driftsutg per beboer i institusjon Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over netto kostnader til institusjon fordelt per pasient etter at inntekter er fratrukket Brutto driftsutgifter per beboer i institusjon Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnader til institusjon fordelt per pasient før inntekter er fratrukket 16

18 Netto driftsutg helse per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over netto kostnader til helse fordelt per innbygger Brutto driftsutg per mottaker av kjernetj. til hjm.boende Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnader til hjemmeboende brukere av kommunale tjenester fordelt per bruker 17

19 Samfunnsutvikling Netto driftsutgifter brann ulykke per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over netto kostnader til brannvern-tjenesten fordelt per innbygger Netto driftsutg per km kom.vei. Eksl avskrivn Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over netto kostnader til kommunale veier fordelt på antall km. Kom.veg. 18

20 Netto driftsutg til kultur per innbygger Namsskogan Kostragruppe Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Utgifter til kultur fordelt per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Ringebu Fylkessnitt Landssnitt * Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud unge per innbygger 19

21 5 Økonomi Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd/underskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Namsskogan kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 2-3 prosent. Namsskogan kommune oppnådde i 2014 et netto driftsresultat på 4,91 prosent. FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Netto driftsresultat ,5-2,7% 4,9% 1,3% 1,7% 2,2% 3,0% 5,1% Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. Lånegjelden har ligget stabilt de siste årene, men vil øke vesentlig i økonomiplanperioden. FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter Lånegjeld Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I økonomiplanperioden blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Disponible fond (tall i tusen) I tillegg til disponible fond har kommunen en del bundne fond som er knyttet opp mot bestemte formål og vedtekter. 20

22 Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. For 2016 er nominell vekst på 1,9 mill.kr. for Namsskogan kommune. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst på 3 prosent årlig i økonomiplanperioden Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetalinger. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Namsskogan kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester.» Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Forventet lønns- og prisstigning i 2016 ligger i underkant av 3 prosent. Dette betyr at gebyrendringer under 3 prosent i realiteten betyr reduserte gebyrer, noe som vil være resultatet for flere enkelttjenester. Følgende endringer foreslås for Kommunale boliger og utleie økes med 3% - Abonnement Namsin økes med 3% - Kopieringsavgift økes med 3% - Bygdebøker økes med 3% - Leie av kommunal kulturbygg økes med 3% - Barnehagesatsene justeres i tråd med nasjonale føringer. Søskenmoderasjon endres i tråd med vedtak i Stortinget. - Kostpris økes med 3% - Frokost økes med 3% - Musikkskole og kulturskole økes med 3% - SFO uendret. - Billettpriser svømmehaller økes med 3% - Legetjenestens egenandeler og attesthonorarer regulerestil høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - Medisiner som leveres ut til pasienter kreves 110% inndekning i forhold til apotekernes priser - Influensavaksine, uendret. (kr. 220,- pr. injeksjon) - Lungebetennelsesvaksine, uendret. (kr. 250,- pr. injeksjon) - For øvrige vaksiner betaler bruker for selve vaksinen ved henting. I tillegg tas et gebyr for å utføre vaksineringen på kr. 150,- pr. injeksjon, uendret. - Middag økes med 3% - Frokost og kveldsmat økes med 3% 21

23 - Vask av tøy økes med 10% - Trygghetsalarm økes med 3% - Opphold på sykehjem reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - Hjemmehjelp / praktisk bistand i hjemmet endres slik: Timepris Abonnement pr. mnd. Inntil 2G kr. * kr. * 2G 3G (kr ,- - kr ,-) kr. 120,- kr ,- 3G 4G (kr ,- - kr ,-) kr. 170,- kr ,- 4G 5G (kr ,- - kr ,-) kr. 240,- kr ,- Over 5G (kr ,->) kr. 310,- kr ,- Abonnementsprisen utgjør minimum 10 timer pr. mnd. eller 2,5 timer pr. uke. - Tomteleie og festeavtaler økes med 5% - Landbrukssaker reguleres til høyeste sats i tråd med sentrale bestemmelser - Fellingsavgifter reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - Arbeider etter Matrikkelloven økes med 5% - Saker etter plan og bygningsloven økes med 5% - Vannavgiften økes med 5% - Kloakkavgiften holdes uendret - Tømmegebyr for private slamavskillere økes med 25% - Renovasjonsavgiften holdes uendret - Feieravgiften holdes uendret Eiendomsskatt Etter at kommunestyret vedtok innføring av eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger fra og med 2016, har det blitt utarbeidet grunnlagsmateriale for å kunne innføre den fra Kostandene dekkes ved bruk av kraftfondet i 2015 og i forhold til økonomiplan så foreslås det en reduksjon i årene 2018 og 2019 på henholdsvis 1 og 2 promille. Dvs. at satsen holdes på 5 promille fra og med Det må også påpekes at anslaget fortsatt er noe usikkert og endelig grunnlag vil ikke være klart for 1.kvartal i Det legges til grunn følgende grunnlag / sats for boliger og fritidsboliger promille 2,2 mill.kr promille 2,8 mill.kr promille 2,8 mill.kr promille 2,8 mill.kr. Lønns- og pensjonskostnader Årslønnsveksten for 2014 var 3,1% og forventet årslønnsvekst for 2015 er på 2,7%. Forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden vil være på ca. 3 prosent årlig. De årlige premiene til pensjon har økt betydelig og er en av kommunens største utgiftsposter. Kommunens andel er nå på 18%, mens arbeidstaker har 2% bidrag. Namsskogan kommune har KLP som pensjonsleverandør. 22

24 HOVEDOVERSIKT Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 DRIFT Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tj. som inngår i komm tj.prod. Kjøp av varer/tje. som erstatter komm tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter

25 HOVEDOVERSIKT Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 DRIFT Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTR. Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSM. MER- MINDREFORBRUK Renter og avdragsutgifter RENTER OG AVDRAG Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Renteutgifter Avdragsutgifter Sum brutto renter og avdrag %-vis end. fra året før -4,09% 8,0% 8,2% 2,2% 1,1% Rentekompensasjon Renter bankkonti Sum renteinntekter %-vis end. fra året før -5,4% 12,3% 9,0% 2,4% 1,3% Netto rente- og avdragsutg

26 Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. -BUDSJETTSKJEMA 1A Regnskap Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Budsjett -Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte - skatter Andre generelle - statstilskudd Sum frie disponible - inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisj./andr.fin.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/- - utgifter Dekn tidl års regnskm - merforb Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne - avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra - skjema

27 Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på rammeområdene. HOVEDOVERSIKT 1B Regnskap Budsjett Vedtak i løpende priser TALL I 1000 KRONER Rådmann inkl stabstj. Sentrale styringsorg. og fellesutg Oppvekst Helse og omsorg Samfunnsutvikling Konsesjonskraft Skjønnsmidler Investeringsbudsjettet Hovedoversikt 2A viser bevilgninger i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. HOVEDOVERSIKT 2A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån 214 Avsetninger 214 Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Innt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Komp for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og -332 refusjoner Andre inntekter -385 Sum ekstern finansiering Ovf fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

28 Hovedoversikt 2B viser oversikt over investeringene pr prosjekt HOVEDOVERSIKT 2B Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Oppgr infrastruktur Nødnett Brannpumpe Veivedlikehold Vannproduksjon NSK Leiligh Håpnestunet III Bruvedlikehold Rehab omsorgssenter Helsenett 183 Oppgr. Av lokal IKT infrastr. 320 Oppgradering inv/utstyr 100 barnehage/skole Skifte vinduer Nsk skole 450 Adressering/skilting 200 Namsskogan svømmehall Omlegging servicetjenester 100 Minitraktor/gressklipper 600 Tak Bjhdal gml skole/kap 500 Utskifting lysarmatur gatelys Renovering kloakkp.st Renovering stikkl. K-hus 250 Renovering kloakkledninger Smartboard mellomtrinnet 100 Solavskjerming NSK skole 200 Sum investeringer

29 Finansieringsbehov Investeringer VEDTAK I FASTE PRISER Tall i 1000 kr SUM Investeringsutgifter eks VAR Investeringsutgifter VAR Sum finansieringsbehov Finansiering Kompensasjon merverdiavgift Tilskudd Innt fra salg av anleggsmidler Bruk av investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter Bruk av lån øvrige prosjekter

30 6 Administrasjon og ledelse Området omfatter politisk og administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene, NAV, politisk sekretariat, HR-avdelingen og økonomiavdelingen. I tillegg ligger både næring og kultur innen det samme rammeområdet, men operativt er de omtalt under samfunnsutvikling. Enhetene har ansvar for å tilrettelegge for politisk og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring, analyse og utredningsarbeid, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester. Ansatte og HMS Per er det 99,8 årsverk fordelt på 137 ansatte i Namsskogan kommune. Ved inngangen til 2015 var det i alt 179 ansatte fordelt på 109,04 årsverk. Dvs. at det er foretatt en reell nedbemanning på i alt 9,24 årsverk fordelt på 42 personer i perioden november 2014 til august Dette utgjør ca. 8,5 prosent nedgang i antall årsverk, mens det utgjør over 23 prosent reduksjon av antall arbeidstakere. (Tallene er ikke inkludert tilkallingsvikarer.) Estimert sykefravær i 2015 er 8,2 prosent for hele virksomheten. For 2014 var sykefraværet 11,4 prosent. Årsverkene er fordelt i tabellen i henhold til organisasjonskartet: 29

31 Tiltak innen rammeområde 1. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 1 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Kommunevalg/stortingsvalg Kultursjef Ungdomskonferanse TAB-fond Oppfølging kompetanseplan Sum nye driftstiltak I tillegg kommer økte lånekostnader som følge av økte investeringer Spesifisering driftstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Driftskostnader fra investeringsbudsjettet Mål for tjenesten Målsettinger og hovedstrategier er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel Namsskogan kommune skal være blant de 50 beste kommuner når del gjelder levekår og service til innbyggerne. Strategi 1: Namsskogan kommune skal ha så gode offentlige tjenester at det blir konkurransefortrinn for bosetting og etablering. Strategi 2: Namsskogan kommune skal være innovativ og ta i bruk moderne teknologiske hjelpemidler og arbeidsformer, bl.a. basert på høyhastighets fibernett Strategi 3: Namsskogan kommune skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv og positivt arbeidsmiljø, med klart definerte arbeidsoppgaver. Strategi 4: Namsskogan kommune skal ha et tjenestetilbud som til enhver tid sikrer innbyggerne gode levevilkår. Målsetninger i perioden Sørge for at det blir stilt krav til ledere og ansatte gjennom tydelige mål, arbeidsoppgaver og tilbakemeldinger Ta i bruk teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen, og toveis kommunikasjon i.f.t innbyggerne. 30

32 Ansatte i Namsskogan kommune skal ha høy etisk bevissthet og gode holdninger Omdømmebygging av Namsskogan kommune som arbeidsplass. Inkluderende arbeidsliv og redusert sykefravær Motivere ansatte til fysisk aktivitet Arbeidsmiljøtiltak som fremmer trivsel, toleranse og samhold på arbeidsplassen. Aktiv rekrutteringspolitikk. Innbyggerne i Namsskogan skal føle tilhørighet og medeierskap til kommunen og vise dette gjennom engasjement og deltakelse i lokalpolitiske prosesser. Kommunen skal ha en aktiv informasjonsstrategi med stor grad av åpenhet og offentlighet. Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Inkluderende arbeidsliv med stort nærvær Trivsel og nærvær Gode arbeidsforhold Nærledelse, aktivitet og deltakelse Sykefravær < 7 % 7,1-9 % >9 % Andel graderte sykmeldinger (med aktivitet) Fornøyde arbeidstakere, målt i score på medarbeiderundersøkelse. Vernerunde gjennomføres årlig på alle enhetene Medarbeidersamtale gjennomføres med alle ansatte årlig Medlemskap i bedriftsidrettslaget 50% 49-35% <35% 4,5 4,4-3,9 < 3,8 100 % % < 89 % 100 % % < 94 % 75 % 74-60% <60 % Deltakelse trim-aktiviteter >60 % 59-40% <39 % Teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen og toveis kommunikasjon Kort saksbehandlingstid Informasjon til innbyggere Omdømme Deltakelse på felles sosiale arrangement >70% 69-55% <54% Forvaltningsmelding ved utsatt saksbehandling 100 % 99-90% < 89% Vedtak i henhold til delegasjon, andel saker avgjort innen 3 uker >85% 84-70% <69% Rangering hjemmeside 6 stjerner 5-4 stjerner <3 stjerner Utgivelse av Namsin regelmessige pr år <7 Positiv omtale i media i løpet av året > < 4 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tilgjengelighet på bibliotek Kvalitet på renholdstjenesten Antall utlån > <3 499 Antall lånere > <149 Antall årlige avvik < >31 31

33 Politikk Namsskogan kommune har ordfører i 100% og varaordfører i 7,5%. Godtgjørelsen er utregnet etter 80% av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. Formannskapet har gjennomsnittlig 10 møter per år og det samme har kommunestyret. Kommunereformen og endelig veivalg for Namsskogan kommune skal ferdigbehandles innen våren For 2016 er det et mål å involvere folkevalgte bedre i beslutningsprosessene. Rådmann Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Rådmann inkludert stabstjeneste skal ha særlig kompetanse på plan-, styrings- og beslutningsprosesser for å kunne utøve gode stabs- og støttefunksjoner, samt sikkerhet og beredskap. Forvaltning av interne tjenester (ressursadministrasjon, postmottak, arkiv, sentralbord, service og informasjon, bibliotektjenester, salg, veiledning og informasjon om saksbehandling samt bidra til kunngjøring og informasjon om nyheter og aktiviteter Ressursen består av 400% stilling som fordeler seg på rådmann, kontor- og personalsjef, konsulent og fire sekretærer. Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Økonomi Økonomikontoret utfører alle oppgaver innenfor fakturering, regnskapsføring, skatteoppkreving og bistand/veiledning til enhetene. I tillegg er økonomikontoret også eiendomsskattekontor. Ressursen består av 280% stilling som fordeler seg på økonomisjef 100%, konsulent 130% og sekretær 50%. Det er fra høsten 2015 økt ressursen på økonomikontoret med 30%. Dette med bakgrunn i at økonomikontoret etter fullmakt fra rådmann, skal ha større fokus på internkontroll. Dette innebærer at enhetene skal følges opp med tanke på at budsjettene overholdes, utgiftene føres der de hører hjemme og at vedtatte reglement innen økonomiområdet følges. Målsetting i perioden er at det blir satt større fokus på internkontroll og utarbeide gode rutiner for internkontroll. Rullering av delegasjonsreglement med oversikt over hvem som har bestillermyndighet, attestasjonsmyndighet og anvisningsmyndighet. Rullering av økonomireglementet og finansreglementet. Nytt økonomisystem inkludert lønn og personal. 32

34 IN-Lønn Etablering av felles lønningskontor for kommunene Namsskogan, Grong, Lierne og Røyrvik ble etablert fra 1. juli Lierne er nå eneste kommune med desentralisert arbeidsplass. Oppgavene er generelle oppgaver innenfor lønnsområde. In Lønn har til sammen 3 årsverk. Hvorav dette utgjør 4 ansatte. 3 av de er samlokalisert på Namsskogan fra 1/8.15 med unntak av den ansatte i Lierne. (0,8 årsverk) Målsetning om samlokalisering av alle ansatte på Namsskogan innen Lønningskontoret vil da framstå som en helhetlig enhet hvor all kompetanse er samlet «under samme tak». Dette vil gjøre at gevinsten ved en samarbeidsløsning vil bli en realitet. Dette vil minske sårbarheten, få klarere ansvarsforhold, felles rutiner og prosedyrer kan utnyttes bedre, samt bedre effektivisering av arbeidet kan oppnås. Bibliotek Bibliotektjenestene er sentralisert til Namsskogan folkebibliotek. Skoleansvarlig og rektor er ansvarlig for skolebibliotekets drift i samarbeid med biblioteksjef. Biblioteket består av 30% biblioteksjef. Biblioteket skal, i tillegg til ordinær bibliotekdrift, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Renhold Totalrenhold av kommunens bygninger (skoler, barnehager, institusjoner, brannstasjon, administrasjonsbygg med mer) på Trones, Brekkvasselv og Namsskogan. I tillegg utføres gjennomført renhold i kommunens utleieboliger samt institusjonens beboelsesrom. Før sommer og høytider gjennomføres ytterligere rengjøring. Enheten har egen faglig leder med fagutdanning. 4,95 årsverk. Tjenesten gjennomgås med sikte på en omorganisering i tråd med tidligere føringer. Sak om konkurranseutsetting av tjenesten vil bli fremmet for kommunestyret. NAV Enheten består av minimumsløsning, og bostøtte og startlån, samt vederlagsordningen. Det er grunn til å anta at det blir endringer i organisering og oppgaveportefølje som følge av pågående reform. 33

35 7 Oppvekst Området oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, familiesenteret, musikk/kulturskolen, ungdomsklubb og samhandling med interkommunalt barnevern og PPT. Nytt for 2016 er at Flyktningetjenesten er lagt til oppvekst. Tiltak innen rammeområde 2. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 2 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER Aktivitetsutstyr uteområde 100 Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole Smartboard på klasserom Videreutdanning for lærere Strukturendring barnehage (nedleggelse av Brekkvasselv) Sum nye driftstiltak Målsetning for 2016 Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdet skal tilrettelegges slik at alle barn og unge blir sett, blir stilt krav til og får oppleve gleden med å lykkes. Barn, unge og deres familier skal gis riktig hjelp og bistand til rett tid og sted, så tidlig som mulig. Bakgrunnen for mål og satsingsområder ligger i lover og forskrifter, nasjonale målsettinger, kommuneplan, årsplaner for skole og barnehage og tilstandsrapporter for skoler og barnehager i Namsskogan. Namsskogan kommune scorer svært dårlig på kommunebarometeret når det gjelder grunnskole og i 2015 havnet kommunen på plass nr. 344 av 428. Her måles skole på kostnad pr. elev, andel lærere uten godkjentutdanning i faget de underviser i, grunnskolepoeng, andel elever med spesialundervisning, resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver m.m. Det er en klar målsetning å forbedre resultatene kraftig i årene som kommer. Utfordringer Namsskogan kommune har over tid brukt mye ressurser på skole og barnehage, uten at dette foreløpig har gitt utslag i gode resultat på avgangskarakterene. Imidlertid kan det se ut som at de siste årenes fokus på tidlig innsats og systematisk utviklingsarbeid har ført til en betydelig forbedring i resultatene på nasjonale prøver, både for 5.trinn og ungdomstrinnet. Fra å være en kommune som over tid skåret lavt på nasjonale prøver, har vi de siste årene opplevd en jevn stigning i resultatene. For skoleåret ser vi resultater som ligger på og over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag i lesing. Avgangskarakterene fra våren 2015 viser også forbedring fra året før. 34

36 Samarbeid, samhandling, kompetanse og relasjonsbygging kan være like viktige faktorer som økonomiske ressurser. Det vil være krevende å få ned driftsutgiftene så lenge dagens skolestruktur og barnehagestruktur opprettholdes. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger, og i årene framover vil det bli stadig færre elever/barn å fordele kostnadene på. Forebygging og tidlig innsats forutsetter at det settes inn tilstrekkelig fagkompetanse og ressurser på et tidlig stadium, ofte i et tverrfaglig samarbeid. Språkutvikling og lesing er noe av det viktigste å ha tidlig fokus på. Det er utviklet kartleggingsverktøy og verktøy for å arbeide målrettet med dette både for skole og barnehage. Dette vil bli prioritert, og det legges inn noe økte ressurser på norsk-faget i skolen og ressurser til god pedagogisk bemanning i barnehagene, som har kompetanse til arbeide målrettet med språkutvikling. Hvert år gjennomføres elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn i alle skoler i landet. Elevundersøkelsen gir klare indikasjoner på at utfordringer i elevenes læringsmiljø må ha stort fokus i årene som kommer. Dette går på trivsel, mobbing, motivasjon for læring m.m. 12,5% av elevene i kommunen hadde vedtak om spesialundervisning forrige skoleåret. Et av målene i økonomiplanen er å redusere andel elever som har behov for spesialundervisning til 10%. For å klare dette må barnehagene ha et godt faglig og pedagogisk innhold som gir barna et best mulig grunnlag før skolestart, og skolene må ha nok ressurser til å kunne gi tilpasset opplæring før eleven får så store vansker at det må gis spesialundervisning. Flere elever med ulike utfordringer krever at skolene har tett samarbeid med familiesenteret, PPT, barnevern og helseforetaket. IKT verktøyet er i stadig utvikling og gir svært mange muligheter innenfor spesialundervisning, tilpasset opplæring og varierte undervisningsformer, f.eks. fjernundervisning. Dette forutsetter en satsing på kompetanse og utstyr. Stort frafall i videregående skole er en stor utfordring. Målsetting at alle begynner på videregående skole, og at de aller fleste gjennomfører uten frafall. Dette krever et tett samarbeid mellom kommunen, videregående skole, og næringsliv. Det antas at et godt miljø blant barn og unge vil føre til sterkere identitet og trivsel i heimbygda. Utsiktene til at de kommer tilbake etter endt utdanning er da større. Det er behov for å avsette ressurser til sosiale tiltak og forebygging av mobbing. Entreprenørskap og internasjonal utvekslingsprogram er typiske eksempler på tiltak som bidrar til godt miljø og identitet. Elever med flerspråklig bakgrunn vil normalt ha rett til ekstra oppfølging i norsk. Dette fører til økt behov for ressurser og økt kompetanse. I forbindelse med bosetting av flyktninger, vil det bli flere elever med slike rettigheter og behov. I tillegg har Namsskogan kommune elever med rett til samiskundervisning. Dette forholdene kan føre til høyere kostnad pr.elev. I økonomiplanen er det et mål om at kostnad pr. barn/elev i barnehage og skole skal bli lavere. Dette vil være svært krevende å oppnå med dagens barnehage og skolestruktur og utfordringsbildet er slik det er dag. Kommunestyret vedtok under behandlingen av økonomiplanen i juni 2015 at skolestrukturen skal opprettholdes inntil ny kommunestruktur er vedtatt eller elevtallet blir under 8 elever. For 2016 foreslås det derfor ikke å gjøre noe med skolestrukturen. 35

37 Kommunestyret har vedtatt å bosette 13 flyktninger i For 2016 er det bestemt at det skal bosettes 15 personer, deretter 5 hvert år i planperioden. Det etableres en egen flyktningetjeneste i egenregi høsten Kommunestyret vedtok i juni 2015 også at det ikke skulle foretas noen omstilling eller strukturendring i barnehagene så fremt det ikke fremkommer private alternativer. På grunn av den faktiske situasjonen med behov for å redusere ressursbruken totalt og ikke minst krav til innhold og kvalitet i tjenesten foreslås det nedleggelse av 1 barnehage fra og med høsten Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Kostnad pr. elev i grunnskolen Kostnad pr. barn i barnehagen Forebygging og tidlig innsats God kvalitet i tjenesten Måleindikatorer Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss pr. elev (i tusen) Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage Antall meldinger til barnevern Gjennomsnittlig alder for melding til hjelpeapparat Ungdom i alderen år som bruker ungdomsklubben jevnlig Andel lærere med godkjent utdanning for undervisning Andel ansatte med barnehagelærer/fagbrev bemanning i barnehage Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat < >161 < >181 <1 2-3 >3 <8år 9-11år >12 år > <5 100% 99-90% < 89% >75% 74-60% < 59% Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning God helhet og samhandling Oppfølging rus/psykiatri Andel elever med vedtak om spesialundervisning Andel avgangselever fra grunnskolen som begynner direkte på vgs Andel elever i vgs som fullfører iht.ungdomsretten Gjennomsnitt på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn skal være over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag (over 3 år) Grunnskolepoeng sammenlignet med gjennomsnitt for Nord Trøndelag. Elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Antall band i musikkskolen (samarbeid med Røyrvik) Foreldreoppmøte på tverrfaglige foreldremøter i barnehage og skole iht. plan for forebyggende arbeid barn og unge Sikre behandlingsforløp mellom fastlege/sykehus og kommunal oppfølging. <10% 11-13% >14% 100% 99-90% <90% >80% 79-70% <69% Over På gjennomsnitt Under >4,3 4,2-4,1 <4 over På gj.snitt under >3 2 <1 >70% 69-50% >49% Innen 14 dager Innen 3 uker Innen 4 uker eller mer 36