Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger

Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger Pål S. Lillevold PÅL S. LILLEVOLD er aktuar og daglig leder i Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS med aktuar embetseksamen fra 1976. Samtidig har han undervisning ved aktuarutdannelsen i statistikk og forsikringsmatematikk på Universitetet i Oslo. Han er også medlem i flere offentlig oppnevnte utvalg som har utredet pensjonsog forsikringsspørsmål, og er hyppig benyttet som foredragsholder. E-post: Pal.lillevold@aktuarene.no Vi kan snart markere 10-årsjubileet for en grunnleggende reform av tjenestepensjonssystemet for privat sektor som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2001. På 10-årsdagen iverksettes reformert alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning for privat sektor, og tjenestepensjonene må tilpasses dette nye pensjonslandskapet. PÅL S. LILLEVOLD 1 Innledning 2001-reformen innebar for det første at regelverket for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger ble endret på mange punkter. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger hadde inntil da vært praktisk talt enerådende i det norske pensjonsmarkedet. Det andre vesentlige forholdet i reformen var at det ble åpnet opp for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. En viktig presisering er at det i og for seg aldri var noe absolutt påbud om at ytelsesbasert tjenestepensjon skulle være det eneste tillatte alternativ. «Påbudet» var indirekte gjennom skattelovgivningen, ved at det bare var for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger at foretakene hadde rett til skattefradrag for innbetalte premier. 2001-reformen omfattet nettopp slike «skattegodkjente» pensjonsordninger, og etablerte «konkurransemessig nøytralitet» mellom de to pensjonssystemer ved at foretakenes innbetaling også til innskuddsbasert pensjonsordning ble gjort fradragsberettiget. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er karakterisert ved at pensjonsløftet overfor medlemmene består i at fremtidige pensjonsytelser er eksplisitt spesifisert. Typisk stipuleres pensjonsytelsen i forhold til tidligere lønn og i forhold til hvor lenge man har vært ansatt i bedriften man blir pensjonert fra. I motsetning til dette tar pensjonsplanen i en innskuddsbasert pensjonsordning utgangspunkt i et årlig pensjonsinnskudd for UNIVERSITETSFORLAGET PRAKTISK ØKONOMI & FINANS VOL. 26 4-2010 19

hvert enkelt medlem. Regelverket fastsetter hvor stort pensjonsinnskuddet skal være, men det er ikke forhåndsbestemt hvilken avkastning som skal godskrives pensjonskapitalen som samles opp over tid. Dermed kan man heller ikke forhåndsbestemme hvor stor den fremtidige pensjonsytelsen vil bli. Produksjonsprosessen ved å tilvirke en pensjon som er finansiert og sikret ved sparing og fondsopplegg kan kort beskrives slik: Premieinnbetalinger + Avkastning = Pensjonsutbetalinger Hvilken avkastning som oppnås på pensjonssparingen knytter det seg stor usikkerhet til. I det ytelsesbaserte pensjonssystemet, hvor man tar utgangspunkt i hvor mye pensjon som skal komme ut av produksjonsprosessen, må lav avkastning motsvares av tilsvarende høyere premieinnbetalinger og omvendt. Avkastningsrisikoen forplanter seg altså som en risiko for størrelsen av nødvendig premieinnbetaling over tid. For innskuddsbaserte pensjonsordninger, hvor innbetalingene er forhåndsbestemt, forplanter usikker avkastning seg over i usikker pensjon. Den grunnleggende forskjell i fordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstager av økonomisk risiko vedrørende pensjonsbeløpets størrelse på den ene side og kostnaden ved å innfri pensjonsløftet på den annen side kan sjablongmessig illustreres som i Tabell 1. Tabell 1 Risikoforhold ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjonsordning Ytelsesbasert Innskuddsbasert Pensjon for arbeidstager Kjent Ukjent Kostnad for foretak Ukjent Kjent Hovedfokus for denne artikkelen er å beskrive og sammenligne grunnleggende økonomiske forhold i ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon. Som en innledning til dette vil vi gi en kort beskrivelse av de siste 10 års utvikling, etter at de første innskuddsordningene så dagens lys. Avslutningsvis vil vi knytte noen kommentarer til utfordringer som bedriftene og pensjonsordningene står overfor når de nå skal gjennom nødvendig tilpasning til reformert alderspensjon og ny AFP-ordning, og peke på noen veier videre for et fremtidig tjenestepensjonssystem. 2 Utviklingen i tjenestepensjonsmarkedet Ved lovens ikrafttredelse i 2001 var det hos markedsaktørene forventninger til at innskuddspensjoner ville vinne stor utbredelse i løpet av kort tid. Det ble blant annet vist til et stort udekket marked ved at mer enn 60 % av ansatte i privat sektor ikke var dekket av pensjonsordning. Disse optimistiske markedsforventningene viste seg ikke å bli innfridd på kort sikt! I en artikkel i herværende tidsskrift i 2002, skrev jeg følgende om forventninger til den videre utvikling: 20 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS 4-2010

«Pensjonsspørsmål er i sin natur svært langsiktig. Da er det også rimelig å forvente at endringer i markedsstrukturen normalt vil gå gradvis over tid. Et realistisk scenario vil derfor formodentlig være et jevnt tilsig av innskuddsordninger i foretak som tidligere ikke har hatt pensjonsordning og etter hvert også overgang fra ytelsesordninger til innskuddsordninger i et visst omfang.» Denne vurderingen pekte i og for seg i riktig retning, mens tempo ved innføring av og overgang til innskuddsordninger nok ble sterkt undervurdert. Kraften i overgang til innskuddsordninger har vært sterk og økende, og i privat sektor er det nå et klart flertall av arbeidstagerne som er dekket av innskuddsordninger. Ifølge NHO omfatter innskuddsordningene nå 940 tusen arbeidstagere i privat sektor, mens omkring 406 tusen fortsatt er dekket av ytelsesordning. Antallet arbeidstagere som har gått over fra ytelsesbasert til innskuddsbasert anslås til omkring 150 tusen. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2006 har medvirket sterkt til denne utviklingen. OTP er blitt oppfattet som synonymt med innskuddsordning med sparenivå minst 2 % av lønn, og bedrifter som tidligere ikke hadde hatt tjenestepensjonsordning valgte en slik løsning. Utbredelsen av innskuddsordninger gjorde med dette et stort hopp. For bedrifter med ytelsesordning, kan en overgang til innskuddsordning gjøres mer eller mindre gradvis. Mulige overgangsmodeller er: Full avvikling av ytelsesplan. Opptjente rettigheter sikres som individuelle fripoliser. Fremtidig pensjonsopptjening i ny innskuddsplan, både for eksisterende og for nye arbeidstagere. Lukking for opptak av nye medlemmer: Eksisterende ytelsesplan forbeholdes de arbeidstagere som er medlem på konverteringstidspunktet, mens fremtidige arbeidstagere blir medlem av ny innskuddsplan. Arbeidstagerne som er med i ytelsesplanen skal kunne velge å gå over til innskuddsplanen (med endelig virkning!). En modifikasjon er at videreføring av medlemskap i ytelsesordningen forbeholdes de arbeidstagere som er 52 år eller eldre (evt. kan en høyere alder enn 52 år benyttes for konkretisering av dette kriteriet), og da gis ikke adgang til å velge seg over i innskuddsordningen. Et stort antall bedrifter har ytelsesordning som er lukket på en eller annen måte og de må da operere både innskuddsplan og ytelsesplan i parallell. Selv om innskuddsordninger i løpet av kort tid er blitt dominerende målt i antall arbeidstagere som er dekket, så finnes fortsatt det alt vesentligste av opptjente pensjonsrettigheter og oppsamlet pensjonskapital i ytelsesordningene. Dette har sammenheng med at mulig opptjening i en innskuddsordning er begrenset til 10 år i motsetning til ytelsesordningenes lange historie kombinert med det lave sparenivået i OTP-ordningene. 3 Krefter som driver utviklingen I foregående avsnitt er innføring av OTP nevnt som en selvstendig årsak til innskuddsordningenes store og økende utbredelse. Imidlertid er det også uavhengig av OTP vokst frem en økende frustrasjon med det som oppfattes å være høye og økende kostnader og manglende forutsigbarhet i ytelsesordningene. I det følgende utdyper vi hvordan uforutsigbarheten gjør seg gjeldende og hva den skyldes. Ved innfrielse av sine pensjonsforpliktelser overfor arbeidstagerne står bedriftene overfor to ulike kostnadskonsepter: TEMA PENSJONER 21

1 Premiekostnaden: Nødvendig premie som skal betales til livsforsikringsselskap eller pensjonskasse for at den aktuelle leverandøren skal oppnå tilstrekkelig fondsoppbygging for pådratte pensjonsforpliktelser 2 Regnskapskostnaden: Beregnet kostnad og forpliktelse (med tilhørende notekrav!) som skal resultat- og balanseføres i henhold til NRS6 eller IAS19. 3.1 Ytelsesordningens premiekostnad For premiekostnaden er det i realiteten tale om hvor mye likviditet som fortløpende må tilføres pensjonsordningen. Likviditet har selvsagt en sentral betydning for bedriftenes økonomistyring, men det skal samtidig poengteres at for ytelsesordninger må dette ikke forveksles med den reelle bedriftsøkonomiske kostnad. For innskuddsordninger på den annen side er innskuddsbetaling og kostnad sammenfallende begreper. I de senere år er det mange faktorer som hver for seg og til sammen har ført til stigende nivå og redusert forutsigbarhet i nødvendig premiebetaling til ytelsesordningene. Her skal nevnes: På grunn av vedvarende lavt rentenivå har forsikringsselskapene og pensjonskassene vært nødt til å sette ned kalkylerenten som de benytter ved diskontering av kontantstrømmen av fremtidige pensjonsutbetalinger. Mens kalkylerenten tidligere var 4 %, ble den satt ned til 3 % med virkning fra 2004 for opparbeidelse av nye rettigheter. Avsetningskravene har økt tilsvarende. Finanstilsynet har nylig kommet med pålegg om ytterligere reduksjon av kalkylerenten til 2,5 % for ny opptjening fra og med 2012. Urolige finansmarkeder har resultert i varierende og periodevis lav avkastning hos pensjonsleverandørene. Med ujevn og tidvis svak drahjelp fra finansmarkedet, blir den betalbare premien lite forutsigbar og gjennomgående på et høyere nivå enn forventet. Økt og økende levetid fører til lenger utbetalingstid og økende kostnader for alderspensjon, som må finansieres med høyere premieinnbetaling. Tung finansieringsbyrde nær pensjonsalder: Den årlige premiekostnaden i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan brytes ned i to hovedkomponenter; for det første, kostnaden ved å finansiere nye pensjonsrettigheter som tjenes opp i løpet av året og for det andre, kostnaden ved at tidligere opptjente pensjonsrettigheter skal oppreguleres i takt med økningen i arbeidstagernes lønn. Den sistnevnte komponenten «etterslepseffekten» veier veldig tungt for arbeidstagere nær pensjonsalder, og vil selvsagt være større jo kraftigere lønnsøkningen er. Da finansieringssystemet i ytelsesordningene ble bygget om til såkalt lineær opptjening i 2001, var det en intensjon (og forventning!) at man skulle komme denne etterslepseffekten til livs. Resultatet er riktig nok blitt at effekten er avdempet, men eliminert er den ikke. Den eneste måten å oppnå dette på, vil være å bygge inn forventninger om fremtidig lønnsvekst i finansieringssystemet med derav følgende økt premiebelastning tidligere i karrieren. 3.2 Ytelsesordningens regnskapskostnad Regnskapsmessig rapportering av kostnader og forpliktelser ved bedriftspensjonsordninger er regulert av et omfattende og komplekst regelverk. For ytelsesordninger er det et grunnleggende prinsipp at det skal foretas en selvstendig periodisering av kostnaden ved arbeidstagernes opptjening av pensjon. Denne periodiseringen er løsrevet fra pre- 22 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS 4-2010

miebetalingen, og forskjellen mellom periodisert kostnad og innbetaling skal akkumuleres og balanseføres som pensjonsgjeld (evt. forskuddsbetalt pensjonskostnad hvis det over tid er innbetalt mer enn akkumulert periodisert kostnad noe som nå forekommer bare rent unntaksvis). Selv om grunnprinsippet er enkelt, er det en komplisert detaljrikdom som åpenbarer seg når man går inn i de relevante regnskapsstandardene NRS6 og IAS19 som regulerer området. Grunnlaget for å kreve slik periodisering av pensjonskostnaden løsrevet fra premiebetalingen har vært omstridt, og er det delvis fortsatt. Det er imidlertid hevet over tvil at «gjeldende rettstilstand» som man må etterleve er som anvist i disse standardene. Mange bedrifter opplever at metode og resultater for regnskapsrapporteringen er vanskelige å forholde seg til, og at de operasjonelle sider ved gjennomføring er unødig arbeids- og kostnadskrevende. Mer problematisk har det vært at regnskapskostnadene i de senere år har hatt en klart stigende tendens og har vært lite forutsigbar, og at det er akkumulert pensjonsgjeld av betydelig omfang i bedriftenes balanser (evt. delvis «bortgjemt» som noteopplysning og ikke fullt ut vist i balansen). De underliggende kreftene for denne utviklingen har vært de samme som beskrevet foran under drøftingen om ytelsesordningens premiekostnad; volatilt finansmarked, vedvarende lavt rentenivå kombinert med forventninger om høy lønnsvekst. 3.3 Ytelsesordning vs. innskuddsordning Sett med arbeidsgivers øyne representerer innskuddsordningene en langt enklere verden: Premiebetalingsforpliktelsen er forutsigbar som en prosent av arbeidstagernes lønn til enhver tid, regnskapskostnaden er lik betalt innskudd og det skal ikke foretas noen balanseføring for påløpte pensjonsforpliktelser. Det er en interessant observasjon at for mange foretak som har valgt overgang fra ytelse- til innskuddsordning, så har ønsket om mer forutsigbare pensjonskostnader vært en hovedbegrunnelse. Ambisjon om oppnåelse av systematisk lavere pensjonskostnad, synes ikke å ha vært like sterkt fremme. De maksimalt tillatte innskuddssatsene er imidlertid så vidt lave, at redusert pensjonsnivå og reduserte pensjonskostnader ofte vil bli resultatet. Hvorvidt det er uforutsigbarhet ved premiebetaling eller ved regnskapsrapportering som oppleves som mest problematisk, foreligger det så vidt vites ingen empiri for. Det kan imidlertid være verdt å poengtere at for å oppnå et endelig farvel med ytelsesbasert regnskapsrapportering, så må man gå til fullstendig avvikling av ytelsesordningen og la innskuddsordningen overta all fremtidig pensjonsopptjening både for eksisterende og fremtidige arbeidstagere. Der overgang til innskuddsordning fører til redusert (forventet) pensjonsnivå for eksisterende arbeidstagere, vil det ofte være en aktuell problemstilling å vurdere en eller annen form for kompensasjon for det forventede pensjonstapet. En nærliggende løsning kan være økt lønn. Alternativt kan kompensasjonen utformes som et pensjonsløfte, på en slik måte at arbeidsgiver dekker det som skal til for at arbeidstagerens samlede fremtidige pensjon tilsiktes å bli som hvis ytelsesordningen var blitt opprettholdt. Ved sistnevnte løsning er ytelsesløftet i seg selv opprettholdt, men forpliktelsen består nå i et direkte forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Premiebetalingsforpliktelsen med tilhørende uforutsigbarhet er da opphørt, men for regnskapsrapporteringen vil det fortsatt være ytelsesregimet som gjelder. TEMA PENSJONER 23

4 Hvor mye kan en innskuddsordning gi? Pensjonsbeløpets størrelse i en innskuddsordning avgjøres av innskuddsnivået, lønnsutvikling gjennom hele yrkesaktiv karriere, oppnådd avkastning gjennom hele oppsparingsperioden, oppsparingsperiodens lengde, når pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales. Med så mange faktor som avgjør resultatet, og usikkerheten som knytter seg både til lønnsutvikling og til oppnådd avkastning, vil det mest representative svaret på spørsmålet i overskriften til dette avsnittet kanskje være «det er fullstendig uforutsigbart». En mulig og svært forenklet tilnærming til spørsmålet kan være å regne på noen stiliserte oppsparings- og pensjonsscenarier, og samtidig gjøre sjablongmessige forutsetninger om lønnsutvikling og avkastning. Vi har valgt en slik fremgangsmåte der scenariene og forutsetningene vi har regnet på, er som følger: Innskuddsrater enten 2 % av lønn over 1G 1 (som i obligatorisk tjenestepensjon) eller 5 % av lønn mellom 1G og 6G og 8 % av lønn mellom 6G og 12G (maksimalt tillatt innskuddssats iht. Lov om innskuddspensjon) Lønn hhv. 5G og 12G Alder ved start oppsparing hhv. 30, 35, 40 eller 45 år Pensjonsalder hhv. 62, 65 eller 67 år Garantert livsvarig pensjonsutbetaling, der leverandøren benytter diskonteringsrente 2,5 %, levetidsforutsetninger som for mann iht. tabell K2005/S2020 (+10 %/15 %) og påslag 5 % for dekning av kostnader. Med prising ut fra kvinners levetidsforutsetninger i samme tabell, vil pensjonsdekningen bli redusert med i overkant av 10 %. Lønnsøkning 4,25 % p.a. Avkastning 4,75 % p.a. Årlig pensjonsytelse som prosent av lønn som vi kommer frem til med disse forutsetningene er vist i Tabell 2 Tabell 4 i det følgende. Med lav innskuddssats 2 % vil det ikke være vesentlig forskjell for lønn lik hhv. 5G og 12G, og vi begrenser oss derfor til å vise alternativet 5G for denne innskuddssatsen. Tabell 2 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 2 %/2 %, lønnsnivå 5G Pensjonsalder Start oppsparing 30 35 40 45 62 3,3 % 2,7 % 2,2 % 1,7 % 65 4,0 % 3,4 % 2,8 % 2,2 % 67 4,6 % 3,9 % 3,2 % 2,6 % Tabell 3 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 5 %/8 %, lønnsnivå 5G Pensjonsalder Start oppsparing 30 35 40 45 62 8,2 % 6,9 % 5,5 % 4,2 % 65 10,0 % 8,5 % 7,0 % 5,5 % 67 11,4 % 9,7 % 8,1 % 6,5 % 24 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS 4-2010

Tabell 4 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 5 %/8 %, lønnsnivå 12G Pensjonsalder Start oppsparing 30 35 40 45 62 12,5 % 10,4 % 8,4 % 6,4 % 65 15,2 % 12,9 % 10,6 % 8,4 % 67 17,3 % 14,8 % 12,3 % 9,9 % Den utregnede pensjonsdekningen ligger godt under det en er vant til å se i slike ytelsesordninger som har betydelig utbredelse i praksis. Eksempelvis vil en ytelsesordning (tilpasset gjeldende regelverk i folketrygden) med pensjonsalder 67 år og med stipulert pensjonsnivå 70 % gi en netto pensjonsdekning på omkring 20 % for lønn lik 5G og nær 40 % for lønn lik 12G. Ingen av illustrasjonene som er gjengitt i tabellen er i nærheten av slike pensjonsnivåer. Med gjeldende begrensninger på innskuddssatser må det følgelig svært lange perioder med stabil oppsparing kombinert med svært optimistiske avkastningsforventninger til, for at overpensjonering skal være en aktuell problemstilling. Gitt slike pensjonsnivåer som gjeldende regelverk for ytelsesordninger gir rom for, bør det derfor være godt grunnlag for en betydelig heving av innskuddsordningenes maksimalsatser. 5 Utfordringer for tilpasning til reformert alderspensjon 1. januar 2011 iverksettes en grunnleggende reform for folketrygdens alderspensjon. Noen stikkord for hovedinnholdet i reformen er: Endret beregningsmetode for fremtidig opptjening av pensjonsrettigheter Alle år med pensjonsgivende arbeidsinntekt bidrar til oppbygging av pensjonsrettigheter Levealdersjustering: Kostnaden ved en eventuell økning av alderspensjonisters forventede levetid i fremtiden nøytraliseres ved at årlig pensjonsytelse settes lavere enn hvis slik levetidsøkning ikke finner sted. Pensjonsregulering: Løpende pensjonsutbetaling skal reguleres i samme takt som den årlige gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet redusert med 0,75 %. Fleksibelt pensjonsuttak: Pensjonen kan tas ut valgfritt mellom 62 og 75 år (forutsatt at visse minimumskrav til pensjonsstørrelse er oppfylt), og da slik at årlig pensjonsytelse nødvendigvis blir lavere jo tidligere utbetalingen starter. Videre kan man velge gradert, dvs. helt eller delvis, uttak og uttaksgraden kan også variere over tid. Arbeid og pensjonsuttak kan kombineres fritt. Virkningen av endret beregningsmetode for opptjening av rettigheter, levealdersjustering og pensjonsregulering vil gjøre seg gjeldende gradvis over tid. Innføringen av fleksibelt pensjonsuttak på den annen side virker momentant og med full styrke fra og med 1. januar 2011. Vi går da fra et regime hvor retten til pensjon er knyttet til at man avslutter arbeidsforholdet ved eller etter 67 år, til et regime hvor hovedvilkåret for å kunne ta ut pensjon er at man har fylt 62 år uten at det knyttes noen vilkår til arbeidsaktivitet som sådan. Mens «å avslutte arbeidsforholdet og gå over i pensjo- TEMA PENSJONER 25

nistenes rekker ved fylte 67 år» vil være en passende beskrivelse av hvordan folketrygdens alderspensjon er innrettet i dag, så kan den nye utformingen beskrives som «adgang til å begynne å tære på pensjonsbeholdningen ved eller etter 62 år». Tjenestepensjonsordningene både de innskuddsbaserte og de ytelsesbaserte har fastsatt pensjonsalder lik 67 år (bortsett fra enkelte særlige yrker med lavere pensjonsalder, som vi ikke går nærmere inn på her). For at tjenestepensjonsordningene skal virke fornuftig og formålstjenlig i samspill med folketrygden, er det åpenbart at tilsvarende fleksibilitet bør innføres også her. Dette er ivaretatt som en del av Banklovkommisjonens foreslåtte «hurtigtiltak» for tilpasning av tjenestepensjonsregelverket til reformert alderspensjon i folketrygden (NOU 2010:6). Også for AFP i privat sektor iverksettes en grunnleggende endring 1. januar 2011. AFP har inntil nå vært et instrument for tidligpensjonering mellom 62 og 67 år, og gitt en utbetaling på nivå med folketrygdens alderspensjon frem til 67 år. For rett til AFP har det vært et vilkår at arbeidsforholdet for det alt vesentligste avsluttes, evt. nedtrappes ved uttak av gradert AFP. Ny AFP gir i stedet rett til en livsvarig ytelse med tilsvarende valgfrihet og fleksibilitet for uttaket som i folketrygden. Avhengig av hvor mange år man har vært yrkesaktiv og tjent opp pensjon og når AFP tas ut, vil den årlige utbetalingen typisk kunne være av størrelsesorden 10 % av tidligere inntekt (likevel vesentlig lavere for de aller første årskullene, hvor det gjelder særlige avkortningsbestemmelser i en overgangsfase). For bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen i privat sektor er det åpenbart at man må se over og tilpasse tjenestepensjonsordningen til introduksjon av en ny livsvarig alderspensjon på et så høyt nivå. 6 Et utvidet tjenestepensjonsunivers hybride pensjonsløsninger Om vi velger å klassifisere tjenestepensjonsordninger etter hvordan risikoen ved pensjonsløftet er fordelt, så representerer innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon ytterpunktene på en skala. Slik det er illustrert i Tabell 1 kan ytterpunktene karakteriseres slik: Ytelsesordningen: Pensjonsytelsen er forutsigbar for arbeidstager og arbeidsgiver har all risiko ved innfrielse av pensjonsforpliktelsen Innskuddsordning: Kostnaden ved innfrielse av pensjonsforpliktelsen er forutsigbar for arbeidsgiver og arbeidstager har all risiko ved størrelsen av pensjonsytelsen Mellom disse ytterpunktene kan det tenkes en lang rekke mellomvarianter hybride tjenestepensjoner hvor risikoen fordeles mellom partene på en annen måte enn enten 0 % eller 100 %. Eksempler kan være å skifte fokus fra sluttlønn til lønn over hele yrkesaktiv karriere for ytelsesordinger eller at fordelen ved godt resultat i kapitalforvaltningen deles mellom de to partene. Det norske tjenestepensjonsregelverket legger i svær begrenset grad til rette for hybride pensjonsløsninger. I land som anses å ha et velutviklet tjenestepensjonsmarked finner man innslag av hybride pensjonsløsninger, noe varierende i form og i utforming. I NOU 2009:13 om Brede pensjonsløsninger ble det anbefalt at man åpnet opp for hybride tjenestepensjonsløsninger. Banklovkommisjonen arbeider nå videre med fase II for utforming av et fremtidig tjenestepensjonsregime tilpasset ny folketrygd utover de helt nødvendige «hurtigtiltak». Kommisjonen vil ventelig behandle hybride pensjonsløsninger i sin utredning som er forventet å foreligge i løpet av 2011. 26 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS 4-2010

Ut fra en statisk betraktning er innskuddspensjon det eneste alternativ til ytelsespensjon. I en dynamisk betraktning vil et bredere spekter av alternative pensjonsløsninger kunne bli tilgjengelig. For bedrifter hvor overgang fra ytelsesbasert tjenestepensjon er en aktuell problemstilling, vil et formålstjenlig veikart nå kunne være: Som et strakstiltak å se over pensjonsordningens ambisjonsnivå i lys av adgang til fleksibelt pensjonsuttak, ny folketrygd og ny AFP (for foretak som er tilsluttet denne ordningen) Avvente en konkret vurdering av hva alternativet til ytelsesbasert skal være, i påvente av et bredere spekter av løsninger som man bør kunne forvente at nytt tjenestepensjonsregelverk vil legge opp til. Note 1 G = folketrygdens grunnbeløp = 75.641 pr. 01.05.2010 TEMA PENSJONER 27