SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE

Beredskapsplanverkets delplan 2.9 Smittevernplan for Bergen kommune SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Vedtatt av Bergen bystyre mandag 9. desember 2002. Revidert 15.12.2012 0

... OVERORDNET - GJELDER FOR HELE KOMMUNEKONSERNET.... 0 1... 0 1.1 SAMMENDRAG:... 0 1.2 DEFINISJONER.... 5 2 MÅL... 6 2.1 HOVEDMÅL... 6 2.2 DELMÅL... 6 2.3 HVA PLANEN INNBEFATTER... 6 2.4 HVA SOM SKAL SIKRES... 7 3 LOVGRUNNLAG.... 7 4 ORGANISERING... 8 4.1 GRUNNPRINSIPPER... 8 4.2 LEDELSE... 8 5 KOMMUNENS OPPGAVER... 9 6 KOMMUNELEGENS OPPGAVER.... 13 7 PERSONELL OG MATERIELL... 13 7.1 PRØVETAKING... 14 7.2 VAKSINER... 14 7.3 DESINFEKSJONSMIDDEL/ ROTTEGIFT... 15 7.4 LOKALER FOR ISOLERING... 15 8 OVERSIKT OG TILSYN.... 15 8.1 SMITTEVERNOVERLEGEN SKAL:... 15 8.2 MATTILSYNET... 16 8.3 AVD. FOR MILJØRETTET HELSEVERN... 16 8.4 VETERINÆRINSTITUTTET... 16 8.5 DISTRIKTSVETERINÆREN... 16 8.6 VANNVERKSEIERE/ DRIVERE... 17 8.7 EIERE AV BADEANLEGG... 17 8.8 AVFALLSHÅNDTERING... 17 9 FOREBYGGING.... 17 9.1 VAKSINASJON... 17 9.2 PRØVETAKING... 20 9.3 TUBERKULOSEKONTROLL... 21 9.4 FORBUD MOT UTFØRING AV ARBEID... 21 9.5 MØTEFORBUD, STENGING, BEGRENSNING, ISOLERING OG SMITTESANERING... 21 9.6 NÆRINGSMIDDELKONTROLL... 21 9.7 DRIKKEVANN HYGIENE... 22 9.8 BASSENG OG FRILUFTSBAD... 22 9.9 AVFALLSHÅNDTERING... 22 9.10 KLOAKKSLAMHÅNDTERING. SLAM.... 22 9.11 KONTROLL AV SYKE DYR... 22 9.12 SKADEDYRKONTROLL... 23 10 DIAGNOSTIKK... 23 10.1 I PRIMÆRTJENESTEN... 23 10.2 I SYKEHUS... 23 10.3 I TUBERKULOSEPOLIKLINIKKEN... 23 10.4 SPESIELLE FAREGRUPPER... 23 10.5 OPPKLARING AV UTBRUDD MED NÆRINGSMIDDEL- ELLER VANNBÅRET SYKDOM 23 10.6 OVERVÅKING AV DYR OG FJÆRKRE... 23 10.7 SKADEDYRKONTROLL... 24 11 MELDING... 24 12 BEHANDLING / TILTAK... 24 12.1 INGEN BEHANDLING... 24 12.2 MEDIKAMENTELL BEHANDLING... 24 12.3 ISOLERING... 25 12.4 ANDRE TILTAK... 25 13 INFORMASJON... 25 13.1 PUBLIKUM GENERELT... 26 13.2 SÆRSKILTE GRUPPER... 26 13.3 HJELPEPERSONELL... 26 13.4 MASSEMEDIA... 26 14 ADMINISTRATIVE FORHOLD... 26 14.1 REVISJON... 26 15 OPERATIV DEL... 27 15.1 INNLEDNING... 27 15.2 ORGANISERING... 28 15.3 OPPGAVE... 30 16 HELSEPERSONELLETS OPPGAVER 31 16.1 VAKSINASJON... 32 16.2 SIKRING/ DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN 32 16.3 MØTEFORBUD... 32 16.4 NÆRINGSMIDDELBÅRNE INFEKSJONER. 32 16.5 BEHANDLING HJEMME... 33 16.6 BEHANDLING I SYKEHUS... 33 16.7 BEHANDLING I ALTERNATIVE LOKALER 33 16.8 TILGANG PÅ ANTIBIOTIKA O.A LEGEMIDLER... 33 16.9 TVANGSUNDERSØKELSE OG ISOLERING 33 16.10 INFORMASJON... 33 16.11 SAMARBEID MED ANDRE MYNDIGHETER 33 16.12 NORMALISERING... 34 0

Vedleggene Vedlegg 1: Infeksjonssykdommer i Bergen Til revisjon Vedlegg 2: MSIS meldesystemet/varsling Vedlegg 3: Risiko Vedlegg 4: Diarésykdommer Vedlegg 5: Hepatitt A Vedlegg 6: Hepatitt B Vedlegg 7: Hepatitt C Vedlegg 8: HIV infeksjoner i første linjen Vedlegg 9: Influensa og influensalignende sykdom Vedlegg 10: Kikhoste Vedlegg 11: Meningokokksykdommen Vedlegg 12: Pneumokokksykdom Vedlegg 12b: Vaksinering av barn mot invasiv pneumokokksykdom Vedlegg 13: Tuberkulose Vedlegg 14: Stikkskader Vedlegg 15: Fastleger i Bergen Vedlegg 16: Helsestasjoner og jordmortjeneste Vedlegg 17: Alders og sykehjem i Bergen Vedlegg 18: Apotek i Bergen Vedlegg 19: Infeksjonsberedskapsplan for Helse-Bergen Til revisjon Vedlegg 20: Utbruddshåndtering Vedlegg 21: Bedriftshelsetjenester Til revisjon Vedlegg 22: Firma som driver skadedyrbekjempelse Vedlegg 23: Giardiasis Vedlegg 24: Det kommunale smittevern, oversikt Vedlegg 25: Legionellose Vedlegg 26: MRSA kontroll ved sykehjemspasienter fra utlandet Vedlegg 27: Bittskader Til revisjon Vedlegg 28: Fugleinfluensa Vedlegg 29: Firma som driver HMS tjenester i Bergen Vedlegg 30: Reisemedisinske tjenester i Bergen Til revisjon Vedlegg 31: Helsevernetaten Vedlegg 32: Avklaring av donorstatus Vedlegg 33: Massevaksinasjon Til revisjon Vedlegg 34: Handlingsplan for massevaksinasjon Vedlegg 35: Håndtering av smittsom sykdom til Bergen havn Vedlegg 36: Håndtering av smittsom sykdom til Bergen lufthavn Vedlegg 37: Seksuelt overførte infeksjoner, SOI Vedlegg 38: Godkjente gulfeber vaksinatører 0

1 Overordnet - gjelder for hele kommunekonsernet. 1.1 Sammendrag: Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr.55, 7-1 pålegger kommunen å utarbeide kommunal smittevernplan. Smittevernansvarlig kommunelege har etter 7-2 ansvar for å utarbeide et forslag til en slik plan om kommunens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og organisering og ledelse av dette arbeidet. Loven har følgende tre hovedformål: 1. Befolkningen har krav på vern mot smittsomme sykdommer 2. Det pålegges å sette i verk nødvendige, samordnete, smitteverntiltak. 3. Rettssikkerheten til det enkelte individ som omfattes av lovens smitteverntiltak skal i varetas. Kommunen er pålagt en rekke konkrete oppgaver som en del av strategien: Epidemiologisk oversikt over smittsomme sykdommer i kommunen Drive opplysning, gi råd og veiledning om smittsomme sykdommer Sørge for at individuelle forebyggende tiltak blir satt i verk Sørge for andre tiltak pålagt i loven. Befolkningen har rett til forbyggende smittevern. I lovens 7-2, første ledd heter det at kommunestyret skal utpeke en kommunelege med ansvar for de lovmessige pålagte smittevernoppgaver. I Bergen er det Smittevernoverlegen, som er faglig leder for kontor med ansvar for byomfattende smittevern. Smittevernoverlegen har foruten planleggingsansvar, ansvar for praktisk utforming og iverksetting av de oppgaver kommunen etter loven er pålagt. Etter 7-3 skulle tidligere Fylkeskommunen, nå helseregion Vest utpeke en sykehuslege som, sammen med kommunelegen, kan gjøre vedtak etter 4-2 og 5-8. Denne legen er pr i dag Per Espen Akselsen, avd. for sikkerhet og smittevern, stedfortreder Dorothea Hagen Oma samme avdeling, Haukeland universitetssykehus. Bergen kommune har gjennom Smittevernkontoret et nært samarbeid med avdeling for sikkerhet og smittevern, Haukeland universitetssykehus. En rekke forskrifter er hjemlet i loven. Noen av disse pålegger kommunen praktiske oppgaver innen infeksjonsvernet. Tuberkuloseforskriften gir grunnlaget for tiltak innen tuberkulosekontrollen Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger alle helseinstitusjoner, inkludert sykehjem å ha program for kontroll av infeksjoner blant beboere og ansatte. Forskrift om antibiotika resistente bakterier stiller krav om forhåndsundersøkelse av personer som skal arbeide innen helseinstitusjoner. MSIS- og tubertkuloseregisterforskriften pålegger alle leger å varsle og melde diagnostiserte og mistenkte tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Sykepleiere har rapporteringsplikt. 0

Forskrift om miljørettet helsevern krever prosedyrer for smitteutredning og oppsporing av legionella Forskrift om hygieniske forhold om bord i fartøyer medfører krav om bidrag i til smitteoppsporing i forbindelse med utbrudd om bord i fartøyer som kommer til havn i Bergen. Planen peker på saksområder hvor kommunen pålegges oppgaver med hjemmel i disse forskriftene. De prinsipielle oppgavene i Smittevernplanen er følgende: 1. Infeksjonsepidemiologisk overvåking 2. Å verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer og avfall 3. Å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer 4. Å forebygge spredning av smittsomme sykdommer, både innen risikogrupper og innen befolkningen generelt, gjennom informasjon, vaksinasjon, smitteoppsporing og kontroll. 5. Opprettholde en stående beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer. 6. Gi oversikt over instanser og personer som arbeider med smittevernet innen kommune og relevante samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Punkt 1 ovenfor er en forutsetning for punkt 2-4. Oversikt over kommunens infeksjonsepidemiologiske status finnes på http://www.msis.no/ Men økt reising kan medføre import av allmennfarlige, smittsomme sykdommer hvor det vil kunne kreves stor innsats å håndtere utbruddet. Et pandemisk utbrudd av influensa kan medføre stor sykdomsforekomst i befolkningen, kanskje opp til 30-60 %, og, som følge av dette, lammelse av en del samfunnsmessige funksjoner, økt antall sykehusinnleggelser og dødsfall. Oppbygningen av planen er i hovedsak basert på statens mal for smittevernplaner. Del en gir nødvendige definisjoner og beskriver regelverket. Del to beskriver normalsituasjonen, del tre beredskapssituasjoner. I del fire er det tatt med en rekke vedlegg som bør ha relevans for brukere av planen. I disse vedleggene gis også en elektronisk link til tilsvarende kapittel i Smittevernboka for de somønsker mer utførlig lesning. Utkastet til Smittevernplanen har vært til høring i bydelene, i Byrådsavdeling for helse og sosial og hos Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Fra gruppen ledende helsesøstre kom der viktige innspill som har blitt innarbeidet i planen, likeledes fra bydelsoverleger og Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Arbeidet med planen har hovedsakelig vært enmannsoppgave, men det har vært gitt verdifulle innspill fra leger ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland og Haraldsplass sykehus, fylkeslegen i Hordaland, Helga Arianson, kommunelege 1 Harald Aasen, leder for etat for helsetjenester Ingvar Tveit, gruppen ledende helsesøstre i Bergen, bydelsoverlegene og staben ved Smittevernkontoret har bidratt til konstruktive diskusjoner om enkeltpunkter i planen. 3

Det forutsettes at planen, som en del kommunens planhierarki, innarbeides i smittevernarbeidet og revideres etter internkontrollprinsippet. Smittevernansvarlig lege har ansvar for dette. I beredskapsdelen er det underliggende forutsetning at Bergen kommune prioriterer ressurser til smittevernarbeidet og fremskaffer ekstra ressurser når det trengs og situasjonen krever det. For at beredskapen skal fungere i praksis vil det være nødvendig med regelmessige, årlige øvelser. Dette forutsetter igjen at Bergen kommune er villig å legge inn nødvendige midler for å opprettholde en slik beredskap. Bergen den 31.8.2012 Øystein Søbstad Smittevernoverlege Bergen Kommune Forord til revisjon 1 Det har funnet sted store forandringer i kommunen siden den første utgaven av Smittevernplan for Bergen ble vedtatt den 9.desember 2002. Bydelene er nedlagt som administrative enheter og Smittevernet er i den nye Helsevernetaten slått sammen med avdeling for Miljørettet helsevern, Helsetjenesten for Innvandrere og samfunnsmedisinsk avdeling. Smittevernlegen er derved administrativt underlagt leder for Helsevernetaten. Samtidig er smittevernlegen faglig leder for Smittevernet og den derigjennom faglige uavhengighet fastslått. Innen Helseforetaket har det skjedd utskiftninger ved at tidligere smittevernlege prof. dr.med. Aksel Schreiner er erstattet med overlege, dr.med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med. Alfred Halstensen. I media har en rekke trusselbilder vært tegnet. Pandemisk influensa er en gjenganger. I 2003 var det stor internasjonal oppmerksomhet på SARS utbruddet, og det siste året har fugleinfluensa vært et hett tema. I tillegg har byen vært hjemsøkt av et omfattende utbrudd av giardiasis, et av de største vannbårne utbruddene i Norge i moderne tid. Problemer med MRSA har eskalert innen sykjehjemssektoren, både hjemme og i sykehjemmene i Spania. Dette medfører at det har blitt utarbeidet en rekke nye vedlegg med fokus på generell og spesiell beredskap overfor visse agens. Øystein Søbstad Smittevernoverlege Bergen kommune Forord til Revisjon 2 Denne revisjonen har bestått i retting av feil, litt endring av innbyrdes rekkefølge av avsnittene og 3 nye vedlegg. 4

1.2 Definisjoner. Beredskap. Alle praktiske, operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en faresituasjon utvikler seg til en ulykke, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av et ulykkestilfelle. Beredskapsevne. Evne til å kunne fortsette, utvide og om nødvendig omlegge hverdagens aktiviteter for å kunne gi nødvendig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Tiltakene skal være basert på den daglige virksomheten, oppdaterte planer og regelmessige øvelser. Beredskapsplan. En samling av forberedte tiltak som raskt kan iverksettes ved en katastrofeeller krisesituasjon. Helseberedskap. Helseberedskap omfatter beredskap i primærhelsetjenesten og i andrelinjetjenesten (sykehusberedskap) og involverer beredskap innen følgende felt: Ambulansetjenesten Kommunikasjon Næringsmiddel og drikkevann Epidemiologi Infeksjoner Atomulykker Krisepsykiatri Forsyningstjenester Personell. Helseberedskapsplan. En samling planlagte beredskapstiltak som helsetjenesten raskt kan sette i gang i en krise- eller katastrofesituasjon. Målet med planen er å komme over i en arbeidssituasjon som helsetjenesten er vant til å kunne håndtere. Katastrofeledelse. Overordnet administrativ, faglig og teknisk ledelse av virksomheten. Medisinsk katastrofe. En akutt situasjon hvor de lokale, regionale eller nasjonale resursene ikke strekker til, eller ikke kan benyttes fort og/eller effektivt nok, for å hindre eller begrense skadevirkningene på liv eller helse. Det må tas spesielle og raske beslutninger. Den verst tenkelige nasjonale medisinske katastrofe vil være krig. Risiko. Uttrykker faren uønskete hendelser representerer for mennesket, miljøet, økonomiske verdier eller samfunnsviktige funksjoner. En vanlig måte å gradere på er som følger: Lite sannsynlig mindre enn en gang hvert 50. år. Mindre sannsynlig mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50.år. Sannsynlig Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år. Svært sannsynlig oftere enn en gang i året. Aksjonsplan. Den delen av den kommunale smittevernberedskapen som beskriver de tiltak som skal iverksettes ved fare- eller ulykkessituasjoner. 5

Smittsom sykdom Med dette forståes en sykdom eller en smittebærertilstand som er forårsaket av et smittestoff som kan formidle overføring av sykdommen eller smittebærertilstanden blant mennesker. Smittestoff er en samlebetegnelse for ulike typer av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, virus, protozoer, sopp o.l.. Også parasitter som lopper, lus, innvollsormer m.m. regnes som smittestoff etter loven. Det samme gjelder giftstoffer, toxiner, som produseres av mikroorganismer. Smittet person brukes om en person som har en smittsom sykdom, herunder også en smittebærer tilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toxin) fra mikroorganismer og en person som antas å være smittet. Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre særlig hyppig, ha høy dødelighet eller gi alvorlige eller varige skader. Utbrudd av smittsom sykdom har funnet sted når forekomsten av denne sykdommen klart overstiger det forventede antall. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er når utbruddet gjelder en allmennfarlig smittsom sykdom med utpreget spredningstendens og hvis det kreves spesielle tiltak for å bringe utbruddet under kontroll. 2 MÅL 2.1 Hovedmål Å drive smittevernarbeid etter 1 i Smittevernloven både i hverdagens normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. De tre hovedmålene er: Å drive et godt smittevern og hindre forekomst og spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer til, i eller fra befolkningen. Å, i samarbeid med andre myndigheter iverksette nødvendige, samordnete smitteverntiltak Å ivareta det enkelte individ, som blir omfattet av smitteverntiltakene sin rettssikkerhet. 2.2 Delmål Å gi oversikt over tjenesteapparatet og tilgjengelige resurser i det daglige og sikre disse tjenestene slik at håndteringen av risikosituasjoner har sitt utgangspunkt i den daglige tjenesten. 2.3 Hva planen innbefatter Den daglige drift av smittevernarbeidet. Beredskap og håndtering av epidemier. Beredskap og tiltak ved mindre sannsynlige tilstander. Håndtering av spesielle smittsomme sykdommer 6

2.4 Hva som skal sikres Kvalitetssikring på tjenester som innbefatter Rett ressursbruk i gitte situasjoner Intern organisering ansvar-, kompetanse- og myndighetsplassering. rett person på rett plass Lokaler og lokaliteter. Materiell og utstyr. Kvantitet/kapasitet på tjenester som innebærer: Resursdisponering over tid Ekstra dimensjonering av avgjørende yndighet Nøkkelpersonell Lokaler/lokaliteter Materiell og utstyr Samarbeid som tar hensyn til: Forvaltningsnivå Fagområde 3 LOVGRUNNLAG. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Lov av 7.februar 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om Folkehelse FOR 2009-10-02.1229 Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. 1956.07.27 nr. 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer. 1995.01.01 nr. 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. 2003.06.20 nr. 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften). 2003.06.20 nr. 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Forskrift av 1. januar 1995nr 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer. FOR 2009-02-13-205 Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift av 17.juni 2005 om smittevern i helsetjenesten. Forskrift av 30. desember 1994 om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer. Forskrift av 3.april 1998, nr. 327 om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd Forskrift av 12. januar 1995, nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IK- 2595 Forebyggende infeksjonsmedisinsk arbeid ved førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere. IS-1022 Førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere. 7

IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid I helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder nr. 450 IS-1022 Veileder for førstegangs helseundersøkelse for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente MRSA veilederen Smittevern 16 FHI Tuberkuloseveilederen Smittevern 7 FHI http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5565&mainarea_5661=5565: 0:15,1909:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:85749::1:5569:1:::0:0 Som e-bok http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=6034: 0:15,5076:1:0:0:::0:0 Smittevernboka http://www.msis.no/ for å hente nasjonal statistikk på forekomst av meldepliktige infeksjonssykdommer Beredskapsplan for Bergen Kommune av 2000 Plan for helsemessig og sosial beredskap 2010. Beredskapsplan smittsomme sykdommer Haukeland sykehus av 2001 4 ORGANISERING 4.1 Grunnprinsipper Smittevernet er en del av den vanlige, nødvendige kommunale medisinske virksomhet og drives av leger og helsesøstre o.a. sykepleiere. Daglig ansvar og drift gir aksjonskunnskap. Grunnlaget for smittevernet ligger i krav til serveringssteder, forsamlingslokaler, skoler og barnehager i tillegg til oppfylling av forskrifter for avløp, renovasjon, drikkevann-, bassengog badevannskontroll m.m.. Ansvarsprinsippet Nærhetsprinsippet Likhetsprinsippet 4.2 Ledelse 4.2.1 Daglig ansvar Bystyret har det overordnete ansvaret for smittevernet i Bergen kommune. Se også vedlegg 24 Overlegen ved Smittevernkontoret har, etter delegasjon fra Bystyret, det faglige ansvar for det byomfattende smittevernet. Byomfattende smittevern omfatter de oppgaver som er tillagt kommunen og kommunelegen i Smittevernloven 7-1 og 7-2 og for øvrig de oppgaver som er tillagt kommunen i følge Smittevernloven. Smittevernoverlegen har kontor for en del kliniske oppgaver lokalisert på Smittevernkontoret, C. Sundts gate 51, 5004 Bergen. Det er et omfattende samarbeid med andre kommunale og ekstra-kommunale instanser som på ulike måter er involvert i Smittevernet. Se tabell 1 og 2 under kommunal organisering av Smittevernet. Helsestasjonene har ansvar for forebyggende smittevern for barn og unge på bydelsnivå. Fastlegene har ansvar for individuelt forebyggende smittevern for pasientene sine og hjemmetjenestene har ansvaret for den praktiske del av DOTSbehandling for personer med 8

behandlingskrevende tuberkulose og andre pasienter innen omsorgen som har allmennfarlige smittsomme sykdommer, 4.3 Smittesituasjonen i Bergen Befolkningsmessig utgjør Bergen 5 % av Norges befolkning. Dette gjenspeiles i sykdomsincidensene med noen unntak. Antall nyoppdagete tuberkulosetilfeller er noen ganger opp mot 10 % av de nasjonale tall. Dette er en følge av relativt flere asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinvandrere som ofte bringer med ektefeller og barn. Her er hovedutfordringen å få kontakt med alle og få dem inn til den pålagte Tb kontrollen. Oversendelse av helsedokumentasjon når folk flytter til andre mottak i andre kommuner utgjør et betydelig ekstraarbeid spesialt fordi det kan være vanskelig å finne og beholde kontakt når det flyttes flere ganger. Språklig kompetanse og kommunikasjon er stikkord her. Antall seksuelt overførte infeksjoner, SOI, har de siste årene vært økende. Spesielt gjelder dette klamydiaincidensen blant unge i alderen 15-24 år. Årsaken til dette er ukjent, men løsningen må være bedre informasjon og økt kondombruk. Den lunkne holdningen til kondombruk regnes også for å være en av årsakene til at det i Bergen de siste årene har vært økt forekomst av lokal HIV smitte, hovedsakelig blant MSM. I tillegg kommer altså en relativt stor gruppe av innvandrere som bringer med seg HIV og andre SOI fra land de tidligere har oppholdt seg i. En annen utfordring ved SOI er at Smittevernkontoret bare får avidentifiserte melding slik at det ikke er mulig å forholde seg til enkeltindivider (bortsett fra egne pasienter), men må drive gruppe kommunikasjon når det skal forebygges Et voksende antall daglig injiserende rusbrukere utgjør risikogrupper i mange henseende, men hepatittforekomsten i gruppen krever oppmerksomhet og tiltak. 6-8 % av gruppen er bærere av HBV virus. Over 90 % har spor etter kontakt med HCV virus og av disse har over halvparten aktiv virusinfeksjon, med eller uten symptomer. Slik situasjonen er i dag er det fastlegene som må ta utfordring med oppfølging av denne gruppen. Bergen er en av de største cruiseskiphavnene i Europa. Opp mot 500.000 passasjerer kan besøke Bergen havn årlig. Forekomst av smittsomme sykdommer om bord i slike skip er ikke uvanlig. Oftest dreier det seg om virale og bakterielle gastroenteritter, men det har og forekommet enkelttilfeller av legionella. I forbindelse med epidemisk/pandemiske infeksjoner krever et stort antall barnehagebarn, skolebarn studenter og risikopersoner i syke- og aldershjem strategiske forholdsregler. 5 Kommunens oppgaver 1-1 i Lov om vern mot smittsomme sykdommer: Befolkningen skal være sikret mot av smittsomme sykdommer og overføring av smitte i, til eller fra befolkningen Helsemyndighetene og andre myndigheter skal sette i verk nødvendige smitteverntiltak og samordne sin virksomhet i smittevern arbeidet. 9

Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. Noen pasientrettigheter hjemlet i Smittevernloven 2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer. Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom a) informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder, b) særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning). Er den smittede under 12 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender når det gjelder smittefaren, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning etter første ledd. Er den smittede mellom 12 og 16 år, har både den smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning. Opplysninger må likevel ikke gis til dem som har omsorgen, hvis den smittede eller andre som kjenner den smittedes situasjon har innvendinger mot at dette blir gjort og legen mener at innvendingene bør respekteres. Hovedinnholdet av den informasjon og den personlige smittevernveiledning som legen gir til den smittede, skal føres inn i pasientens journal. 4-2. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil tre uker. Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter 7-3 tredje ledd. Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkesmannen delta i avgjørelsen. Sosial- og helsedirektoratet 1 avgjør klagen når fylkesmannen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen. Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan departementet i forskrift fastsette at det skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta i undervisning Man kan her altså sykemelde med begrunnelse i Smitterisiko, uten at vedkommende trenger være arbeidsufør. 10

6-1. Rett til smittevernhjelp Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a første og annet ledd og 2-1 b første og annet ledd. Den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp som nevnt i dette leddet kan ikke nektes med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte budsjetter. Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til fylkesmannen i fylket hvor han/hun mener feil er begått. Slik klagerett har også pårørende. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen, herunder smittevernhjelp mot andre smittsomme sykdommer. Nødvendig smittevernhjelp er etter denne paragrafen sidestilt med nødvendig helsehjelp. 6-2. Gratis tjenester og tiltak Departementet kan bestemme at tjenester eller tiltak etter loven skal være gratis for den som er i fare for å bli smittet med smittsomme sykdommer, eller som allerede er det. I praksis betyr dette at konsultasjon ved symptomatisk eller mistenkt allmennfarlig smittsom sykdom skal være kostnadsfritt for den det gjelder. For en del tilstander skal også behandlingen være gratis. Pasienter har også plikter: 5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra. Dersom overføringen kan ha skjedd ved miljøsmitte, f.eks. drikkevann, matvarer eller dyr, har vedkommende også plikt til å opplyse om dette. Dessuten har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til kommunelegen. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere. Jf. Svl 2-1, nevnt over. 5-2. Tvungen legeundersøkelse innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen eller eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg undersøke av lege. 11

Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til kortvarig isolering. Slik tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er nødvendig for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen kan skje uten fare. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager. Når det er forsvarlig å foreta legeundersøkelsen uten innleggelse i sykehus ut fra hensynet til den smittede eller dem som skal undersøke, kan undersøkelsen gjøres poliklinisk eller på et annet egnet sted. Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller isoleringen ikke kan gjennomføres. Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemnda, se 7-5, 7-6 og 7-8, etter reglene i 5-5 til 5-7. Se likevel 5-8 om hastevedtak. Det har ikke utsettende virkning dersom vedtaket bringes inn for tingretten. 5-3. Tvungen isolering i sykehus Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført, skal legen, eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg isolere. Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter første ledd og andre tiltak som kan forebygge eller motvirke overføring av sykdommen har vært forsøkt eller det er overveiende sannsynlig at slike tiltak ikke vil føre frem, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til isolering. Slik tvungen isolering kan bare gjennomføres når dette etter en helhetsvurdering er den klart mest forsvarlige løsningen i forhold til faren for smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet. 7-1 i Lov om vern mot smittsomme sykdommer Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling. Andre oppgaver innen smittevernet som følger av loven: Ha oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Gi opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter Smittevernloven eller Kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. 12

6 Kommunelegens oppgaver. Etter 3-5 i KHL skal kommunestyret velge en eller flere leger som skal ha ansvaret for helsetjenesten i kommunen. Innen det kommunale smittevernet i Bergen kommune er denne oppgaven pålagt til Smittevernoverlegen, som er faglig leder ved Smittevernkontoret. Smittevernoverlegens oppgaver, etter 7-2 i Smittevernloven, er: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og veilede dette arbeidet. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre alle andre oppgaver som følger av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Hastevedtak om tvangsdiagnostikk eller tvangsbehandling er en slik oppgave. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 7 Personell og materiell Personell/samarbeidende person/instans Se vedlegg nr. 24 Etat for helsetjenester, organisasjon, personell. Se vedlegg nr. 27 Bergen Legevakt overlege Frank van Betten, Vestre Strømkai 19, 5008 BERGEN, telefon: 55 56 87 00. Praktiserende leger, fastleger se vedlegg 15. Helsestasjoner se vedlegg 16. Alders- og sykehjem, se vedlegg 17. Mattilsynet i Bergen, Leder Aslaug Sandvin, Bontelabo 8 B, 5003 Bergen. Telefon 55 21 58 00 Apotek i Bergen, se eget vedlegg 18. 13

Helse-Bergen Haukeland universitetssykehus, telefonsentral 55975000 Avdeling for sikkerhet og smittevern, overlege, dr. med Stig Harthug Tuberkulosepoliklinikken, overlege Bernt Bøgvald Aarli Smittevernleger: overlege, dr. med. Per Espen Akselsen og lege Dorothea Hagen Oma, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus, overlege dr. med. Steinar Skrede Bakteriologisk overlege, dr Dag Skutlaberg Virologisk overlege, dr Gro Njølstad Helsetilsynet i Hordaland, telefonsentral 55 57 20 00 Fylkeslege Helga Arianson Fylkesmannens miljøvernavdeling, telefonsentral 5557 2000 Miljøvernleder Terje Aasen Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon sentral 2107 7000 Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin avd. dir. Karin Rønning Vaksineavdelingen avd.dir. Britt Wolden Vaktsentral for utbrudd døgnåpen 22042643 Sosial- og helsedirektoratet Dir. Bjørn Guld vog Statens helsetilsyn, sentralbord 2224 9090 Helse- og omsorgsdepartementet, sentralbord 2224 9090 Materiell 7.1 Prøvetaking 7.1.1 Smittevernkontoret, Bergen Legevakt, legekontor og sykehus har utstyr til å ta prøver av blod, avføring, urin og spytt. 7.1.2 Mattilsynet har utstyr for å ta prøver av næringsmiddel og vann 7.2 Vaksiner 7.2.1 Helsestasjonene har mindre lagre av vaksiner brukt til barnevaksinasjonsprogrammet 7.2.2 Smittevernkontoret og enkelte legekontor og vaksinekontor har mindre lagre av vaksiner brukt til vaksinasjon ved utenlandsreiser 7.2.3 Vaksiner kan rekvireres på resept fra apotek og settes ved legekontor, eller rekvireres fra apoteket ved Folkehelseinstituttet. 14

7.3 Desinfeksjonsmiddel/ rottegift 7.3.1 Legekontor, Smittevernkontoret, apotek, alders- og sykehjem, sykehus og Mattilsynet har desinfeksjonsmiddel 7.3.2 Kommunalteknisk avdeling har desinfeksjonsmiddel for vann og skal skaffe dette når det trengs. 7.3.3 Apotek har Kloramin som brukes til overflatebehandling av rom som har vært brukt til smitteisolering. 7.3.4 Rottegift kan skaffes hos enkelte fargehandlere og firma som fører plantevernmidler. I Bergen fins det enkelte firma som har godkjenning for utrydding av skadedyr. Jfr. vedlegg 7.4 Lokaler for Isolering 7.4.1 Alders- og sykehjem I henhold til krigsberedskapsplanen vil sykehusene ved behov ha hjemmel til å rekvirere inntil 3 sykehjem for isolering av farlig syke pasienter. Det vil kreve flytting av pasienter/beboere. 7.4.2 Ved mangel på rom for isolering på institusjoner er det aktuelt å kohortisolere og omstrukturere romplassering på avdelingene slik at faren for smitteoverføring blir redusert. 7.4.3 Sykehusene. På sengeavdelingene på Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus finnes rom som kan brukes til isolering. 8 Oversikt og tilsyn. 8.1 Smittevernoverlegen skal: Overvåke den epidemiologiske situasjonen bl.a. gjennom MSIS-systemet og meldingssystem for infeksjoner i sykehjemmene Ha oversikt over vaksinasjonsdekningen gjennom rapporter fra helsestasjonene, jfr. årsrapportene Ha oversikt etter forskrift om tuberkulosekontroll I samarbeid med Mattilsynet ha ansvar for undersøkelse av eventuelle bærere/smitteførende personer ved utbrudd med utgangspunkt fra næringsmiddelbedrift, restaurant eller lignende. Ha tilsyn med andre bedrifter som gjennom sin aktivitet kan komme til å spre allmennfarlig smittsom sykdom blant befolkningen. f.eks. skoler som utplasserer elever, piercingsalonger o.a. Ha oversikt og tilsyn med andre risikogrupper hvor det i større grad enn vanlig forekommer allmennfarlig smittsom sykdom. 15

8.2 Mattilsynet Fører tilsyn med næringsmidler og vannkvalitet Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. Vi har også tilsyn med veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter (for eksempel slakteavfall), og med alle som holder dyr (også private). Det er også Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter, og med omsetning av legemidler utenom apotek.. Enkelttilfeller og utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom overført gjennom næringsmiddel håndteres ved samarbeid mellom Smittevernet og Mattilsynet (jf. svl.) 1-2, 4-10) 8.3 Avd. for Miljørettet helsevern Fører kontroll med badevann og basseng. Avdelingen driver arbeid innen Lov om Folkehelse og forskrift om miljørettet helsevern. Smittevernet samarbeider med avdelingen i forbindelse med Legionellatilfeller og smittevern i skoler og barnehager. 8.4 Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet som kjerneområder. Instituttet mottar grunnbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd. Primæroppgavene til Veterinærinstituttet er forskning, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling til myndighetene. Veterinærinstituttet ble etablert i 1891 som et diagnoselaboratorium for dyresykdommer. I mer enn 40 år har instituttet også arbeidet med fiskesykdommer. Fra 1995 har næringsmiddelhygiene og mattrygghet vært et sentralt arbeidsområde for instituttet. I 1990 ble de regionale laboratoriene en del av Veterinærinstituttet, slik at instituttet nå består av et hoved laboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. De viktigste brukerne er Mattilsynet og ulike departementer med underliggende etater. Næringslivet, fra industri og næringer til enkeltmannsforetak, er også en aktuell kundegruppe forutsatt at hensynet til habilitet blir ivaretatt. Dessuten er storsamfunnet en sentral mottaker av informasjon basert på kunnskap og kompetanse ved Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet har dessuten felles prosjekter og samarbeid med en rekke institusjoner i inn- og utland som arbeider innen landbruk, akvakultur, helse og miljø. Norges veterinærhøgskole er en sentral samarbeidspartner. 8.5 Distriktsveterinæren Har forvaltningsmessig ansvar for helsetjenesten for dyr. 16

8.6 Vannverkseiere/ drivere Er pålagt kvalitetssikring etter internkontrollprinsippet. Av dette følger at avvik i vannkvaliteten skal meldes både publikum og tilsynsmyndigheter. 8.7 Eiere av badeanlegg Er i likhet med vannverkseiere pliktig til internkontroll. 8.8 Avfallshåndtering BIR har ansvaret for eksisterende ordning. Der er kildesortering, egne containere for husholdningsavfall, papiravfall og risikoavfall. 9 FOREBYGGING. 9.1 Vaksinasjon 9.1.1 Barn og ungdom Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har ansvaret for vaksiner til barn og ungdom. Dette gjelder programvaksiner. Vaksiner utenom programmet er fastlegens ansvar. Er vaksineringen begrunnet i en reise kan vaksinene kjøpes og settes ved en reisemedisinsk avdeling se vedlegg 28 Helsestasjonene registrerer gitte vaksiner slik at det gir grunnlag for årlig statistikk over vaksinasjonsdekningen (informasjonshjulet i kommunehelsetjenesten). Meningokokkvaksinen (vaksine mot hjernehinnebetennelse) til russen er et frivillig tilbud som implementeres gjennom skolehelsetjenesten. Skoler og barnehager har etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at deres virksomhet drives slik at minst mulig grad av smitte formidles mellom barna. Det forutsettes at de har et internkontrollsystem for det. Tilsynsansvaret ligger her hos Avdeling for Miljørettet helsevern Se Etat for helsetjenester telef 55565200 9.1.2 Særskilt utsatte grupper Etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet skal det gis tilbud om vaksinasjon mot Influensa og pneumokokksykdom til følgende utsatte grupper: Alle over 65 år Personer med kronisk hjerte- og/ eller lungesykdom Personer med nedsatt immunforsvar Personer som har fått fjernet milten eller har ikke fungerende milt. Diabetikere Personer med ekstrem fedme (KMI > 40) De fire nederste gruppene får refundert utgifter til vaksiner av Folketrygden. De to øverste må betale selv. Pneumokokkvaksine kan fås ved legekontor og ved sykehjem. 17

For miltløse barn kan det også være aktuelt med Ekstra Meningokokkvaksine Ekstra HIB vaksine Pneumokokkvaksine (konjugert type) Helsefagstudenter får kollektivt tilbud om gratis vaksine mot hepatitt B. Vaksinering skjer hos fastlege eller vaksinasjonskontor for norske studenter, ved Smittevernkontoret etter avtale med undervisningsinstitusjonene for utenlandsstudenter, 9.1.3 Beboere på sykehjem Sykehjem er pålagt internkontroll etter forskrift om Smittevern i helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten v Helse-Bergen har etter Lov om spesialisthelsestjenester plikt å tilby kommunen hjelp innen dette feltet. Dette vil være et samarbeid mellom. Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, Smittevernkontoret og den enkelte institusjon. 9.1.4 Risikoutsatte enkeltpersoner Personer som utsettes for stikkskader av gjenstander som kan inneholde blod skal ha oppfølging etter spesielle rutiner (se vedlegg 14). Førstehjelp ved Bergen legevakt. Oppfølging skjer her ved Smittevernkontoret. Personer som stikker seg på rustne spiker eller lignende eller bitt av dyr pleier, i tillegg til vurdering av stikkskaden, få påfyllingsdoser av Stivkrampevaksinen 1 dersom det har gått mer enn 10 år siden siste vaksinedose. Slik påfylling gis ved de fleste legekontorer, helsestasjoner, Bergen Legevakt og Smittevernkontoret. Se eget vedlegg, nr. 14 ny om stikkskader 9.1.5 Reisende Det har vært en jevn økning i antall reisende de siste årene. Samtidig er vi. p.g.a. uro i konfliktområder, katastrofeområder og lignende, vitne til historiens største folkevandring. Dette har en betydelig påvirkning på det globale sykdomspanoramaet.. Transporten er ofte så rask at folk i løpet av en sykdom inkubasjonstid kan befinne seg på helt andre steder i verden enn der sykdommen ble overført. Reisende er derfor en meget betydningsfull risikogruppe for overføring av smittsomme sykdommer. Denne pasientgruppen har også rett til nødvendig smittevernhjelp (SML 6-1) Med reisende menes turister, herunder backpackers, forretningsfolk og andre yrkespersoner med ulike oppdrag over kortere eller lengre tid, innvandrere på kortere eller lengre besøk i sitt tidligere hjemland, studenter og lærere ved undervisningsinstitusjoner som reiser(inn og ut og personer) på feltarbeid og som arbeider for humanitære organisasjoner på oppdrag i f.eks. konfliktområder eller lignende. Denne gruppen har behov for reisemedisinsk konsultasjon samt behov for et variert spekter av vaksiner og andre forebyggende tiltak og medisiner f.eks. 1 Forslagsvis kombivaksine DTP+ polio for å vedlikeholde programvaksinene (Repvax, Boostrix polio ) 18

malariatabletter, i h.h.t. retningslinjer fra Folkehelseinstituttet. (tiltak.)noen av disse vaksinene, f.eks. gulfeber, er obligatorisk for innreisetillatelse i visse land. Bare enkelte kontorer har tillatelse fra SHT å sette gulfebervaksine. (Etter rundskriv fra høst-00 er det Smittevernoverlegen som er blitt tillagt denne myndigheten). Disse kontorene står som representant for norske helsemyndigheter og regnes å ha full kompetanse i reisemedisinsk konsultasjonstjeneste. Følgende kontorer i Bergen kommune har lov til å sette gul feber vaksine: Se vedlegg nr. 38 Tilbudet om reisevaksiner i Bergen kommune ivaretas enten ved kommunens smittevernkontor, private reiseklinikker eller fastlegekontorer. 9.1.6 Utlendinger Innvandrere, dvs. flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere, studenter og lærere ved høyskoler og universitet, familiegjenforente, setter i stadig større grad preg på det infeksjonsmedisinske sykdomspanoramaet både her til lands og andre steder i verden. Gruppen utlendinger innbefatter i denne sammenheng enhver person med utenlandsk opprinnelse som skal oppholde seg i Norge mer enn 3 måneder. Dette inkluderer også adoptivbarn fra utlandet. Statens helsetilsyn, SHT, har utgitt en veileder (IS 1022) i førstegangs helseundersøkelse av nyankomne, flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. Av departementsvedtak av 23.04.63 er tuberkulosekontroll obligatorisk for alle i denne gruppe. 9.1.7 Spesielle yrkesgrupper Enkelte yrkesgrupper er gjennom sitt arbeid til tider utsatt for spesifikke allmennfarlige smittsomme sykdommer. Her kan nevnes: Yrkesgruppe Renovasjons arbeidere/rørleggere Helsepersonell Lærere Parkarbeidere Politi, fengselsansatte Tollere Tabell 1 Anbefalte vaksiner til visse yrkesgrupper Sykdom Hepatitt A, polio Hepatitt B/Tbc/ grunnvaksiner Tbc DT, hepatitt B HBV HAV, HBV, grunnvaksiner Ofte får arbeidstakerne dekket utgiftene til vaksinering (jf. Kap.2 i AML). Lærere og helsepersonell samt spesifikke risikogrupper får gratis tb kontroll etter Tuberkuloseforskriftene kapittel 2. Vaksinering kan skje hos bedriftshelsetjenesten eller etter avtale med Smittevernkontoret. 9.1.8 Rusmisbrukere Antall injiserende rusmisbrukere i Bergen er jevnt økende Gruppen rusmisbrukere utgjør en særlig risikogruppe for formidling av infeksjonssykdommer. Dette henger sammen med begreper som risikomiljø, 19

risikoadferd og manglende egenomsorg/ egenansvarsevne typisk for personer innen denne gruppen. I 1999 var det en hepatitt A epidemi endemisk i narkomiljøet. Vanligvis er det en overhyppighet av hepatitt B i denne gruppen, blodformidlet eller seksuelt overført. Men fremfor alt dette er det påfallende at ca. 90 % av de injiserende synes å være smittet med hepatitt Cv disse har velhalvparten aktiv virusinfeksjon. I tillegg til hepatittene er der en overhyppighet i rusmiljøet av tuberkulose, pneumonier, diaresykdommer og diverse hudinfeksjoner, ofte gule stafylokokker. Denne gruppen har egen legetjeneste som har et nært samarbeid med STRAXhuset. Tidligere rusmisbrukere som har vært rusfri i mer enn et år kan henvises infeksjonsmedisinsk poliklinikk for forsøksvis behandling for hepatitt B og/eller C. Se vedlegg 5, 6 og 7 om hepatitter. Det bør vurderes om personer innen denne gruppen bør få tilbud om risikovaksinering i forbindelse med influensautbrudd 9.2 Prøvetaking 9.2.1 Prøver av personer som mistenkes smittet Den som kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom har både rett og Plikt til å bli undersøkt hos lege for dette (svl 5-1). Legen har på sin side plikt til å undersøke og drive miljøoppsporing for å finne smittekilden. I sjeldne tilfeller kan det skje at smittede motsetter seg undersøkelse og behandling. I slike tilfeller kan det bli aktuelt med vedtak om tvangsundersøkelse etter 5-2 i Smittevernloven. 9.2.2 Bioterror Trusler om bioterror er en politisak, men forutsetter i kompliserte tilfeller et nært samarbeid, mellom politi, helsevern, brannvesen og sykehus i tråd med nasjonale føringer. Evaluering av helserisiko ved fremsatte bioterrortrusler er en oppgave for Smittevernkontoret på dagtid, Bergen Legevakt på kveldstid. 9.2.3 Prøver av næringsmiddel / vann / badevann Eiere/drivere badeanlegg, vannverk og næringsmiddelbedrifter er pålagt internkontroll og kunne dokumentere kvaliteten. Mattilsynet har tilsynsansvar for matvarer, vannforsyning og drikkevann. Avd. for miljørettet helsevern fører tilsyn med badevannskvaliteten. Prøver av dyr 20

Kontroll og prøvetaking av smittede og smitteoverførende dyr er lagt til veterinærmyndighetene. Ved sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker skal dette meldes til smittevernsansvarlig lege ( 4-10 Smittevernloven). 9.2.4 Prøver av kloakkslam BIR tar seg av kloakkslam i Bergen Kommune. 9.2.5 Obduksjon Smittevernlegen kan vedta at avdød person med allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres, jf. 4-5 i Smittevernloven. 9.3 Tuberkulosekontroll Se vedlegg nr. 13. 9.4 Forbud mot utføring av arbeid Person som er smittet av allmennfarlig smittsom sykdom og som gjennom arbeidet sitt kan komme til å smitte andre kan nektes å utføre sitt arbeid hvis det er nødvendig av hensyn til mulig smittespredning. Et slikt vedtak må, hvis vedkommende selv ikke er enig, utføres av smittevernlegen i kommunen og fylkeskommunal smittevernlege ( 4-2 i Smittevernloven). 9.5 Møteforbud, stenging, begrensning, isolering og smittesanering Bystyret og/eller SHdir kan, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført vedta: Forbud mot å møte eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgang hvor mennesker er samlet Stenge virksomheter eller avgrense aktiviteter som samler flere mennesker, for eksempel barnehager, flyplasser, butikker, hotell, vernete bedrifter eller arbeidsplasser Stans eller begrensning i reisevirksomhet til folk Isolering av personer i geografisk avgrenset område eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet opptil 7 dager om gangen Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan gjelde avliving av kjæledyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen uten at kommunestyret har behandlet vedtaket på forhånd. 9.6 Næringsmiddelkontroll Næringsmiddelvirksomheter har plikt til å føre internkontroll. Mattilsynet gir råd og veiledning om dette og fører tilsyn med internkontrollsystemene. Leger har meldeplikt til smittevernlegen hvis de finner mer enn ett tilfelle av mulig næringsmiddelbåren allmennfarlig smittsom sykdom fra samme kilde. 21