Statlige arbeidsplasser til Trøndelag Samlet strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag. Arbeidsgruppe har bestått av : Arild Egge (Nord-Trøndelag fylkeskommune), Tove Gaupset (Sør-Trøndelag fylkeskommune), Ragnhild Setsaas (Trondheim kommune) og Susanne Bratli (Steinkjer kommune) Vedtatt i Trøndelagsrådets AU 09.09.2016 Strategien bygger på en gjennomgang av suksessfaktorer knyttet til tidligere utflyttinger av statlige arbeidsplasser og hvordan Trøndelag svarer opp disse suksessfaktorene. Strategien er konkret og utformet for arbeidet med utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag.
Innhold Innledning... 3 Suksessfaktorer for vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser... 5 Oppsummering:... 7 Hvordan Trøndelag svarer opp suksesskriteriene... 9 Regionalpolitiske føringer for lokaliseringer.... 9 Noen trekk ved Trøndelag:... 10 Regionale tyngdepunkter:... 11 Hvordan Trøndelag matcher kriteriene for vellykka omlokaliseringer:... 14 Konkret forslag til strategi... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2
Innledning Trøndelagsrådets Arbeidsutvalg har i møte 2. juni 2016: bedt om at det blir utarbeidet en samlet strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag. Vedtak TRAU-sak 12-2016 1. Det settes ned en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til en samlet strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag. Den administrative arbeidsgruppa har representanter fra fylkeskommunene, Steinkjer kommune og Trondheim kommune. 2. Trøndelagsrådets AU støtter Steinkjer kommunes arbeid med å få hele eller deler av landbruksdirektoratet til Steinkjer. 3. Arbeidet forankres i fellesnemnda i oktober-møtet. Under behandling av TRAU-sak 13-2016 - Høringsuttalelse lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet ble det vedtatt en tilleggsbestilling til vedtaket i sak 12-2016. Vedtak TRAU-sak 13-2016 2. Det bestilles en utredning som viser hvordan utviklingen vedrørende stabilitet og turnover i arbeidsstokken er før og etter utflytting av statlige arbeidsplasser. Utredningen tas inn i forslag til Samlet strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag. Det ble satt ned en arbeidsgruppe bestående av: Susanne Bratli (Steinkjer kommune), leder, Arild Egge (Nord-Trøndelag fylkeskommune), Tove Gaupset (Sør-Trøndelag fylkeskommune), og Ragnhild Setsaas (Trondheim kommune) Bakgrunnen for at det nå er viktig å være på banen er at flere statlige etater er under omdanning noe som gir staten muligheter for å føre en aktiv politikk på dette området. Også avtalen om nytt inntektssystem for kommunene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som ble inngått i april i år har lagt føringer for dettet arbeidet gjennom følgende: "Lokalisering av statlige arbeidsplasser Avtalepartnerne er enig om at kommunereformen legger til rette for større kompetansemiljøer i hele landet. Arbeidet med å lokalisere nye og eksisterende arbeidsplasser utenfor Oslo skal forsterkes, og en plan for dette utarbeides sammen med Venstre. Lokalisering skal særlig vurderes i nye regionsentre, også utenom de store byene. Avtalepartnerne er enige om at denne planen innen utgangen av 2016 legges frem for Stortinget på egnet måte. Nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser skal som hovedregel plasseres utenfor Oslo." Arbeidsgruppen har i tråd med mandatet avgrenset arbeidet til å gjelde nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser, dvs. når hele eller deler av eksisterende statlige etater/organisasjoner med helt eller delvis nasjonalt ansvar vurderes flyttet ut fra Oslo eller når staten oppretter nye etater/organisasjoner med slikt ansvar, og ikke vurdert mulige statlige arbeidsplasser i forbindelse med oppgaver som kan overføres/plasseres i større fylker/regioner i forbindelse regionreformen. Vi har heller ikke vurdert prinsipielle spørsmål knyttet til hvorvidt enkeltdirektorat/tilsyn bør nedlegges. 3
I kapittel 2 har arbeidsgruppen vurdert hva som er suksessfaktorer for vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser. For å belyse dette er det benyttet eksisterende kunnskap/forskning på området. I denne sammenheng har utvalget også gått gjennom relevant forskning for å undersøke i hvilket omfang det foreligger tilstrekkelig kunnskap om stabilitet og turnover i arbeidsstokken før og etter utflytting av statlige arbeidsplasser. Kapittel 3 er en analyse av i hvilken grad Trøndelag svarer opp suksesskriteriene som er omtalt i kapitlet foran. I kapittel 4 foreslås konkrete forslag til strategier som det bør arbeides videre med. 4
Suksessfaktorer for vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser Det finnes flere rapporter om erfaringer med utflytting av statlige arbeidsplasser. I denne sammenheng henter vi ut konklusjonene som handler om hva som er suksesskriterier for vellykka utflyttinger av statlige arbeidsplasser. "Flytting av en statsinstitusjon erfaringsbakgrunn og kriterier for lokalisering" (2002), Samfunnsog næringslivsforskning AS (SNF) https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/164783/r17_02.pdf?sequence=1 Denne rapporten ble skrevet på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Bergen næringsråd. Mandatet for prosjektet var å se nærmere på argumentasjonen for utflytting av Konkurransetilsynet fra Oslo, samt fordeler og ulemper ved ulike lokaliseringsalternativer for tilsynet. I rapporten blir det sett på erfaringene fra noen av institusjonene som har blitt flyttet. Det blir også sett på erfaringene fra Sverige med utflytting av statsinstitusjoner. Følgende blir trukket fram som konklusjoner: Koblinger til eksisterende fagmiljø og et godt rekrutteringsgrunnlag er av stor betydning for valg av lokaliseringsalternativ. Samlokalisering mellom utflyttet statlig etat og regional høyskole med matchende faglig profil over tid viser seg å være gunstig. Dette skyldes utviklingen av et nærmest symbiotisk forhold, der statlig etat bidrar til å bygge opp utdanningskapasitet innenfor relevante fagområder, mens høyskolen på sin side bl.a. gir et rekrutteringsgrunnlag for statsinstitusjonen. Videre er selvsagt gode kommunikasjonsmuligheter, spesielt til/fra Oslo, av stor betydning Erfaringene med utflytting av statsinstitusjoner utenfor det sentrale Østlandsområdet er at en stor del av de ansatte ikke vil flytte med. Dette medfører et vesentlig tap av kompetanse og understreker betydningen av å gjøre et riktig lokaliseringsvalg "Evaluering av utflytting av statlig virksomhet. Komparativ analyse" (2009), Asplan Viak/PWC/SINTEF https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/tilsynsevaluering_komparativ.pdf Analysen ble bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å evaluere flyttingen av syv statlige virksomheter ut fra Oslo. Virksomhetene som er omfattet av evalueringen er Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Medietilsynet, Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Post- og teletilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Følgende blir trukket fram som konklusjoner: For å få en rask oppbygging av virksomhetene på et nytt lokaliseringssted er det avgjørende at tilflyttingsregionen har et godt rekrutteringsgrunnlag for den kompetansen som er kritisk for virksomhetene. Det er derfor viktig at evt. nye utflyttinger skjer etter en grundig vurdering av om kompetansemiljøene er direkte relevante for den statlige virksomheten, og at de er nasjonale kompetansesentra. Evalueringen viser at frafallet av medarbeidere er på 75 90 prosent. 5
Rapporten viser også at turnover har vært svært høy i årene etter at virksomhetene ble vedtatt flyttet, men at den etter hvert avtar, jfr. figuren under. Forskerne mener at turnover etter en tid vil stabilisere seg i takt med at virksomhetene blir fullt eller nær fullt oppbemannet. Rapporten peker videre på at det (i 2009) er for tidlig å si hvilket nivå turnoveren vil stabilisere seg på for de ulike virksomhetene. «Det at virksomhetene har vært i en fase med sterk oppbemanning, og at selve flytte- og omstillingsprosessen skaper stor slitasje i organisasjonen, trekker turnover opp. Jo lengre en organisasjon har kommet i omstillingsprosessen jo mindre vil denne effekten være. På den andre siden vil det at en flytter til regioner hvor det er færre alternative jobbmuligheter enn i Oslo, trekke i retning av at en på sikt vil få en lavere turnover på tilflyttingsstedet enn en ved å bli værende i Oslo.» (s. 36) "Regionale arbeidsmarkeder og nasjonale statlige virksomheter" (2012), Asplan Viak https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/rapporter/rapporter_2012/sluttrapport_aspla n.pdf Asplan Viak as var engasjert av KRD til å gjennomføre en utredning av sammenhenger mellom kjennetegn ved virksomheter som er etablert eller relokalisert utenfor Osloområdet og deres krav til kompetanse, og egenskaper ved og utviklingen av regionale arbeidsmarkeder. Følgende blir trukket fram som konklusjoner: Egenskaper ved regionene som utdannings- og forskningsinstitusjoner, flere statlige virksomheter, samt privat næringsliv koblet med funksjonen som regionssenter, er positive for regionale arbeidsmarkeder og rekruttering av kompetansearbeidskraft. Derfor er arbeidsmarkedets størrelse og mangfold viktig. Det å være del av en klynge eller oppleve konkurranse med andre aktører om kompetansearbeidskraft er både positivt og 6
utfordrende. Det er flere aktører som har behov for samme kompetanse, og de kan utfylle hverandre, samtidig som det kan være konkurranse om den samme arbeidskraften. På noe lengre sikt vil mangfoldet gjøre at alle parter tjener på det. Flere aktører og flere arbeidsplasser til ett sted kan være positivt, fordi arbeidsmarkedet blir utvidet og det kan trekke flere par med høyere utdanning til stedene. Regional rekruttering er om lag 70%, det vil si at de som er ansatt i virksomhetene nå, bodde i regionen før tiltredelsen. Dette viser at det er mulig å rekruttere til Statlig forvaltning både i større regioner og i mindre regioner. I mindre regioner er kombinasjon av flere ulike kompetansearbeidsplasser gunstig for rekruttering. Virksomhetslederne opplever at de klarer å rekruttere den arbeidskraften de har behov for. Særlig gjelder det der hvor en har forskningsmiljøer, andre statlige miljøer og utdanningsinstitusjoner. Større regioner som Bergensregionen (Konkurransetilsynet) har et omfattende arbeidsmarked å rekruttere fra. I mindre regioner ser det ut til å være en synergieffekt om det finnes alternative og supplerende miljøer for kompetansearbeidskraft. Steder med et mangfold av offentlige eller private kompetansearbeidsplasser ser ut til å ha en synergieffekt på rekruttering. Alternative arbeidsplasser anses svært viktig for mange. "Lokalisering av statlige arbeidsplasser en kartlegging" (2012), Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) https://www.difi.no/sites/difino/files/difi-rapport-2012-6-lokalisering-av-statlige-virksomheter.pdf Kommunal- og regionaldepartementet ba Difi om å kartlegge og vurdere lokalisering av statlige virksomheter. Målene med prosjektet var å avdekke hvilke forhold som i praksis har hatt betydning for lokaliseringen av statlige arbeidsplasser i perioden 2006 til 2010, og å kartlegge statlige virksomheters erfaringer med spredt/delt lokalisering. Erfaringsinnhentingen ga grunnlag for å trekke fram enkelte forhold som bør vurderes og tas hensyn til når statlige arbeidsplasser skal lokaliseres: Størrelsen på enheten Størrelsen på lokaliseringsstedet God transportinfrastruktur og raske/rimelige reiseruter Gode, relevante utdanningsinstitusjoner i nærheten God fjernledelse God håndtering av kulturforskjeller Gode digitale verktøy for sakshåndtering, samhandling og kommunikasjon Oppsummering: Rapportene viser at det er flere ting som skal være på plass for å få til en vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser. Hvis vi ser bort fra de forutsetningene som handler om interne tiltak (slik som håndtering av kulturforskjeller, personalpolitiske virkemidler, ledelse mm.), står vi igjen med følgende som det er viktig å ta hensyn til i en strategi for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag: muligheter for rekruttering av arbeidskraft med riktig kompetanse God infrastruktur 7
Erfaringene er at en stor del av de ansatte velger å ikke bli med når statlige arbeidsplasser flyttes ut av Oslo, særlig når de flyttes til steder utenfor det sentrale Østlandsområdet, derfor: Muligheter for rekruttering av arbeidskraft med riktig kompetanse er det viktigste suksesskriteriet for en vellykket utflytting. Dette betyr: Størrelsen på lokaliseringsstedet/regionen må stå i forhold til størrelsen på enheten som skal flyttes ut. Det må være gode, relevante utdanningsinstitusjoner i nærheten. Det gir synergieffekt om det finnes alternative og supplerende miljøer for kompetansearbeidskraft. For mange av de statlige enhetene som kan flyttes ut vil være avhengige av en viss reisevirksomhet. Selv om undersøkelsene viser at gode digitale løsninger kan oppveie for behov om fysiske møter i mange sammenhenger vil det likevel i de fleste tilfeller være behov for fysiske møter, derfor: God infrastruktur et annet viktig suksesskriterie for en vellykket utflytting: Dette betyr: Det må være tilgang til rask og effektiv transport Det må være god digital infrastruktur 8
Hvordan Trøndelag svarer opp suksesskriteriene Hvilke muligheter og fortrinn har så Trøndelag for nye og om-lokaliserte statlige arbeidsplasser? I dette kapitlet gjennomgås regionale føringer og noen trekk ved Trøndelag med relevans for lokaliseringer, samt en oppsummering. Regionalpolitiske føringer for lokaliseringer. Trøndelag ønsker å være attraktiv for innbyggere, næringslivet og besøkende. For å oppnå dette må vi videreutvikle et konkurransedyktig landsdelssenter, attraktive småbyer, og et nettverk av levedyktige tettsteder og grender. Dette framgår i Regional planstrategi 2016-24, som er vedtatt i begge fylkesting. Dokumentet omtaler også en del andre forhold som har betydning for og gir føringer i lokaliseringsspørsmål, bl.a.: Lokalisering viktig for senterutvikling Lokalisering av statlige arbeidsplasser er et virkemiddel i senterutviklingen, som det offentlige kan gjøre noe med. Ulike prosesser med statlig omorganisering påvirker arbeidsplassbalansen gjennom nye funksjonsfordelinger, omflyttinger og grenseendringer. Endringene gjennomføres som sektororienterte prosesser i for eks. vegvesenet, politiet, høgskolen, Innovasjon Norge og helsesektoren. Totalt sett fører dette til en fragmentering som er krevende for en helhetlig regional samfunnsplanlegging og politikkutforming og det representerer drivkrefter som utfordrer en balansert utvikling. Kommune -og regionreformen vil også kunne påvirke arbeidsplassbalansen. Dette er forhold som må vies oppmerksomhet. Både nasjonalt og internasjonalt er det konkurranse om arbeidsplasser, kompetanse og økonomiske ressurser, og i tillegg om gode ideer og teknologisk utvikling. Trøndelag - en «komplett» region Trøndelag kan på mange måter sees som en «komplett» region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser, og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt. Næringsmessig er dette et godt utgangspunkt for å skape et samfunn i god balanse, med bosetting og aktivitet i ulike samfunnstyper rundt om i hele regionen. Om Trøndelag klarer å framstå samlet og samordnet, vil regionen på mange felt ha et godt utgangspunkt. I denne sammenheng har Trondheim, både byen og kompetansemiljøene, en sentral funksjon. For å opprettholde sin styrke trenger Trondheim en samlet regions støtte i konkurranser som foregår på nasjonale og internasjonale arenaer. Da er det en fordel at Trøndelag ikke har en konkurrerende storby. Trondheims posisjon som «landsdelshovedstad» bestrides ikke. Over flere år har det vært en økende erkjennelse av at byens styrke og ulike tilbud er en ressurs for hele regionen. Derimot kan det være en ulempe at det er for svake senter utenfor byen.1 Et balansert regionalt samarbeid forutsetter en viss likevekt mellom aktørene. Småbyenes og distriktenes forhold til storbyen må ikke få preg av ensidig avhengighet. Ingen er tjent med at Trondheim skal betjene hele omlandet i Trøndelag med det meste av det som trengs av service, handel og andre tilbud. Det er derfor nødvendig å sikre et nettverk av attraktive «regionale 9
tyngdepunkt»/regionsentra som kan betjene sitt nærmeste omland med spesialbutikker, ulike offentlige tjenester, og andre tilbud som trenger et visst befolkningsmessig grunnlag av en viss størrelse. Noen trekk ved Trøndelag: Oppsummeringen av suksesskriterier for lokalisering viser at det legges stor vekt på muligheter for å rekruttere kompetanse samt transportmuligheter. Nedenfor er angitt noen fakta om tettstedsstruktur, transport, digital infrastruktur og sysselsetting/kompetanse. Tettstedsstruktur: 64% av befolkningen i Trøndelag bor i de 25 største tettstedene. Mange av disse tettstedene er lokalisert rundt Trondheimsfjorden, og på aksen Trondheimsregionen - Steinkjer. 10
Regionale tyngdepunkter: I NIBR-rapporten Regionale tyngdepunkter i Sør-Trøndelag framgår at Orkanger, Hitra/Frøya, Ørland/Bjugn, Oppdal og Røros er/har potensiale for å fungere som selvstendige regionale tyngdepunkt utenfor Trondheimsregionen. Det foreligger så langt ingen tilsvarende rapport for Nord-Trøndelag, men tidligere fylkesplaner har pekt på tettstedene/byene langs aksen fra Stjørdal, Levanger/Verdal, Steinkjer, Namsos, Grong og Kolvereid/Rørvik som regionale sentra i Nord-Trøndelag. Fylkestingene i Trøndelag vedtatt at Steinkjer skal være administrasjonssenteret i et sammenslått Trøndelag og regjeringen har bestemt at hovedsetet for det sammenslåtte fylkesmannsembetet i Trøndelag skal lokaliseres til Steinkjer. Transport: De største tettstedene i Trøndelag har i stor grad nærhet til transport-årer og kollektivtilbud. 11
Pendling: Det er stor grad av pendling i Trøndelag. Figurene nedenfor angir innpendling til Trondheim, Stjørdal og Steinkjer i 2015 fra andre kommuner i distriktet. Pendlertall for Trøndelag viser at det pendles både til og fra mange kommuner. Den største pendlerstrømmen går til og fra Trondheim. Det er netto pendling til Trondheim, Steinkjer, Namsos, Vikna, Hitra, Frøya, Ørland, Røros og Orkdal (flere pendler inn enn ut). (Trøndelag i tall, side 99) 12
Digital infrastruktur: Det er store variasjoner i kvaliteten i bredbåndsdekningen mellom kommunene i Trøndelag, men de aller fleste kommuensentrene er godt dekket. I aksen Trondheim-Namsos har alle kommunene i dekningsgrad på over 70% for 30/5 Mbits bredbånd. Det er kun tre kommunesentre i Trøndelag som pr. i dag mangler tilgang på fiberbredbånd (Roan, Fosnes og Flatanger). Bredbåndsdekningen i begge trøndelagsfylkene ligger noe under snittet for landet. I 2016 er det imidlertid igangsatt prosjekter for å bedre dekningen i de kommunene som har dårligst dekning. (Trøndelag i tall, side 103). Sysselsetting og kompetanse i Trøndelag: Offentlig sektor: I Norge er det om lag 30 % ansatte i offentlig sektor. Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag har henholdsvis 37 % og 35 % ansatte i offentlig sektor, og ligger slik over landssnittet. Vekst i sysselsetting (alle sektorer): Når man ser på absolutte tallene er det klart at Trondheim har en stor andel av veksten i sysselsetting innenfor alle sektorer. Inkluderes Orkdal og de fem største bykommunene i Nord- Trøndelag så er omtrent 90 % av all vekst i sysselsetting innenfor disse kommunene. Sysselsettingen øker slik mest i de største stedene. Vekst i sysselsatte per sektor: Absolutte tall 2005-2015. SSB tabell 07979 og 03324 (2000-2008). Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Landet 41 700 3 002 61 791 121 399 Oslo 13 237 136 6 284 39 061 Trøndelag 5 076 512 7 576 12 777 Sør- Trøndelag 4 165 424 5 332 10 911 Nord- Trøndelag 911 88 2 244 1 866 Trondheim 3 700 339 3 580 9 048 Orkdal 97 17 264 118 Steinkjer 279 95 327 140 Namsos 112-53 247-17 Stjørdal 191 23 380 1 366 Levanger 249-44 528 267 Verdal 30 79 226 392 Trondheims ande 73 % 66 % 47 % 71 % 7 største byers an 92 % 89 % 73 % 89 % Kompetansearbeidsplasser: Det er økt oppmerksomhet omkring betydningen av kompetansearbeidsplasser. I NOU: 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet, er kompetansearbeidsplasser definert til å være spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. Bakgrunnen for den offentlige utredningen var de store strukturelle endringene i arbeidsmarkedet og det faktum at en stor del av veksten i arbeidslivet kommer i spesialiserte, kunnskaps-intensive bransjer i arbeidsmarkedet rundt Oslo. Utvalget bak forslaget hadde som mandat å fremme 13
konkrete forslag til tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplasser og nye statlige arbeidsplasser blir spredd i hele landet. Noen viktige forutsetninger som utvalget har lagt til grunn for å utvikle kompetansearbeidsplasser er: at Norge framstår som attraktivt for kompetanseintensiv aktivitet. velfungerende regionale sentra balanse mellom tilbud og etterspørsel etter mennesker med høyere utdanning. Trøndelag har klare fortrinn når det gjelder kompetansearbeidsplasser. Regionen har en spesielt sterk nasjonal posisjon innen kompetanse, forskning og utvikling. Trøndelagsfylkene sto for 17,4 % av de totale FoU utgiftene i Norge i 2013 (Trøndelag i tall side 76). NTNU og Nord Universitet har totalt ca. 8.500 ansatte i Trøndelag pr. 2016 og det er årlig omkring 40 000 studenter i regionen. Dette er 15 % av studentene i Norge. Samtidig er Trondheim største studiestedet utenom Oslo. Trøndelag bør slik ha god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter mennesker med høy utdanning. Stadig flere har høyere utdanning. Kun Oslo og Akershus har en større andel av befolkningen med høyere utdanning enn Sør-Trøndelag. I et lengre perspektiv har andelen med høyere utdanning steget jevnt i begge trøndelagsfylkene. (Trøndelag i tall, side 38). Kilde: Trøndelag i tall: https://www.stfk.no/no/nyheter-internett/trondelag-i-tall1/ Hvordan Trøndelag matcher kriteriene for vellykka omlokaliseringer: Muligheter for rekruttering av arbeidskraft med riktig kompetanse Størrelsen på lokaliseringsstedet/regionen må stå i forhold til størrelsen på enheten som skal flyttes ut. Det må være gode, relevante utdanningsinstitusjoner i nærheten. Det gir synergieffekt om det finnes alternative og supplerende miljøer for kompetansearbeidskraft; Næringsklynger og kunnskapsklynger i form av fou, statlige etater, næringsliv, regionsenter, nasjonale kompetansesenter. Det finnes steder/regioner av ulik størrelse i Trøndelag NTNU, Nord universitet, andre høgskoler - 40 000 studenter i regionen - Gode utdanningsmuligheter - Antall høyt utdannede i regionen Bredt kompetansemiljø (flere fouinstitusjoner: NTNU, Nord universitet, Sintef, konsulenttjenester og andre fagmiljø) -Trøndelag er størst på forskning utenfor Oslo - flere statlige etater/fagmiljø i nærheten - klynger av næringsliv, f eks industri, havbruk, kulturnæringer, annen forretningsvirksomhet. God infrastruktur 14
Det må være tilgang til rask og effektiv transport Det må være god digital infrastruktur De største tettstedene i Trøndelag har i stor grad nærhet til transport-årer og kollektivtilbud De aller fleste kommunesentrene i Trøndelag Strategi Overordnet strategi for arbeidet med utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag: - Trøndelag skal arbeide offensivt og samlet for flere statlige arbeidsplasser til regionen, ved bruk av kriteriene i denne rapporten, jf tabellen over. - Det avklares på et tidlig tidspunkt hva som er de mest aktuelle lokaliseringsstedene i Trøndelag for den enkelte aktuelle etat/organisasjon ved bruk av kriteriene i denne rapporten, jf tabellen over. - Det er et mål at etablering av statlige arbeidsplasser skal understøtte målet om balansert utvikling i regionen, og mellom Trøndelag og andre regioner. 15