Stikkordsmessig "svar" til de fleste av kontrollspørsmål 9 om delegasjon på side 30 i oppgaveheftet Oppgave 1 Delegasjon: kort: tildeling av myndighet til annet organ/person myndighet Gir ikke fra seg egen kompetanse, har fortsatt ansvaret for utøving av kompetansen, kan trekke myndigheten tilbake og det delegerende organ/person kan omgjøre vedtak i den utstrekning en ikke allerede har bundet seg Ekstern delegasjon, et organ, ofte et overordnet organ, vedtar at et annet organ kan og skal fatte beslutninger på organets vegne innenfor et visst myndighetsområde. Det gis altså en fullmakt til å fatte vedtak på vegne av det overordnede organ. (I kommuner skjer delegasjonen typisk ved at kommunestyret vedtar at et underordnet folkevalgt organ eller administrasjonssjefen kan og skal treffe beslutninger på kommunestyrets vegne innenfor et bestemt myndighetsområde) Intern delegasjon vil si delegasjon innenfor organet. I staten for eksempel innen et departement eller et direktorat. I kommuner fra rådmannen til andre under ham eller henne i administrasjonen, eller delegasjon fra formannskap eller kommunestyret til ordfører, eller delegasjon til leder eller et arbeidsutvalg i et fast utvalg eller et kommunedelsutvalg. Videredelegering: Den tildelte myndighet delegeres videre nedover i systemet. For eksempel adm. sjefen delegerer den myndighet han eller hun har mottatt videre til helseog sosialsjefen Oppgave 2 Hvorfor har vi delegasjonsregler? Utviklingen i saksmengden - Effektivitetshensyn - nærhetshensyn - I kommuner ønske om at kommunestyret skal kunne konsentrere seg om de overordnede saker; økonomi og planlegging av kommunen på kort og lang sikt og ønske om å involvere flere folkevalgte i lokaldemokratiske beslutninger ved bruk av politiske hjelpeorganer Oppgave 5 a) Foreta en sammenligning av den delegasjonsadgang kommunestyret har etter kommuneloven til de forskjellige typer folkevalgte organer Det rettslige utgangspunkt er at kommunestyret etter eget skjønn kan delegere all beslutningsmyndighet til formannskap, faste utvalg og kommunedelsutvalg såfremt det ikke er delegasjonsforbud jf. koml. 6 sammenholdt med uttrykket "hvor ikke 1
annet følger av lov" benyttet i 8 nr. 3, 10 nr.2 og 12 nr. 3. Det samme gjelder i en parlamentarisk modell til kommunerådet, jf. koml. 20 nr. 3. Adgangen til delegasjon til institusjonsstyrer er langt snevrere jf. koml. 11 nr. 3 (delegasjon til institusjonsstyrer): Et institusjonsstyre kan bare tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Enda snevrere er delegasjonsadgangen til en komité ettter koml. 10 nr. 5 (knyttet til komiteens oppdrag). Disse to typer av organer er heller ikke klassiske politiske organer, skal ikke drive politikk. Kommunestyrekomiteer kan ikke få myndighet selv om de er sentrale politiske organer jf. koml. 10 a. Tanken med disse er å vitalisere arbeidet i kommunestyret ved å avlaste kommunestyret. Kommunestyrekomiteene er en slags arbeidsutvalg som ikke skal bestemme, bare innstille. b) Er det adgang til intern delegasjon i de ulike folkevalgte organene du har sett på under a). Spørsmålet om delegasjon til leder eller arbeidsutvalg avgjøres av organet selv, men kommunestyret kan i kraft av sitt generelle overordningsforhold avskjære/begrense slik delegasjon, jf. for faste utvalg koml. 10 nr. 4 og kommunedelsutvalg koml. 12 nr. 4 (se sluttordene i bestemmelsene) Interndelegasjon i byrådet: koml. 20 nr. 3 andre setning: Adgang til delegasjon i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, i de tilfelle bystyret har fattet vedtak om at den enkelte byråd kan tildeles ledelsesansvar etter 20 nr. 1 andre setning Delegasjonsadgangen er den samme delegasjonsadgang som til leder/arbeidsutvalg for et folkevalgt organ Oppgave 6 a) I hvilken utstrekning kan kommunestyret delegere sin myndighet til administrasjonen i kommuner med styringsformen formannskap? Kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet jf. koml. 23 nr. 4. Kan og delegere i personalsaker: Kommunestyret kan tildele administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jf. koml 24 nr. 1. Vanlig praksis i kommunene, dvs. i realiteten blander ikke de folkevalgte seg inn i administrasjonens håndtering av personalsaker, men de kan gjøre det. 2
b) Er det noen forskjell på adgangen til delegasjon til folkevalgte organer og til administrasjonen og kan du i så tilfelle forklare hvorfor? Det er mye større adgang til delegasjon til sentrale folkevalgte organer som formannskap, faste utvalg, kommunedelsutvalg og kommuneråd (byråd) i parlamentarismemodellen enn det er adgang til å delegere til rådmannen i formannskapsmodellen. Se ordlyden i bestemmelsene nevnt under svar oppgave 3 a). Begrunnelsen er disse folkevalgte organene har en klar indirekte kobling til kommunevalgresultatet, det er kollegiale og politiske organer som treffer vedtakene, og ikke ansatte Oppgave 8 Kan formannskapet delegere sin myndighet til et fast utvalg? Kommunestyret kan gi formannskapet kompetanse til å videredelegere deler av sin myndighet til et fast utvalg, jf. det står i koml. 8 nr 3 at formannskapet kan få myndighet i "alle saker hvor ikke annet følger av lov" og tilsvarende bestemmelse er også tatt inn i bestemmelsen om faste utvalgs kompetanse. Ingen av bestemmelsene er utformet på en slik måte at de er til hinder for å gi formannskapet en begrenset videredelegeringskompetanse. Se herunder KRD sin uttalelse i et spørsmål om dette i sak nr. 96/769 og læreboka deres s. 152. Har kommunestyret uttrykkelig uttalt at formannskapets myndighet ikke kan delegeres videre kan formannskapet ikke videredelegere myndigheten. Om så ikke er tilfelle oppstår spørsmålet om myndighet kan videredelegeres uten en særskilt bemyndigelse. Overå og Bernt synes i sin kommentarutgave (2014) s. 90 å kreve en ganske klar beslutning for at det skal være adgang til videredelegasjon til et fast utvalg. Et annet synspunkt kan være at delegasjonsvedtaket (til formannskapet) må tolkes og at avgjørelsen av spørsmålet vil være knyttet til momenter som hvor sentralt er formannskapet i kommunens beslutnings- og organisasjonsstruktur, vedtakets art, hvordan kommunestyret tidligere har forholdt seg til formannskapets beslutninger, hva har vært vanlig i kommunen og hva mener kommunestyret i den konkrete saken. Formannskapets lovhjemlede myndighet og plikt til å innstille i forhold til årsbudsjett, økonomiplan og årsregnskap kan aldri delegeres. Oppgave 9 Kan et fast utvalg delegere myndighet til et annet fast utvalg? Kommunestyret kan gi et fast utvalg myndighet i "alle saker hvor ikke annet følger av lov". Det innebærer, jf. svaret på spørsmål 8, at loven åpner for å kunne gi fast utvalg en begrenset kompetanse til å videredelegere sin myndighet til et annet fast utvalg. Dette spørsmålet er ikke omtalt i læreboka deres. Overå og Bernt har i "Kommuneloven med kommentarer" (2011-utgaven) s. 94 gitt uttrykk for at det må være adgang til slik delegasjon forutsatt særskilt bemyndigelse, men at det kanskje 3
ikke så praktisk. En eventuell adgangen til videredelegasjon fra et fast utvalg til et annet må komme klart til uttrykk i kommunestyrets delegasjonsvedtak. Oppgave 10 Kan et bydelsutvalg i Oslo delegere myndighet til administrasjonen i bydelen? Ja, jf. koml. 12 nr. 4 Oppgave 12 I noen tilfeller brukes uttrykket «avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering» i kommuneloven som kriterium for delegasjonsadgangen til organet (ene). a) Hvor i loven finner du uttrykket Svar: koml 11 nr. 3 og koml. 27 nr. 1, 3. setn. b) Forklar hva som menes med uttrykket: Svar: Styrets kompetanse er begrenset til spørsmål som knytter seg til selve driften av institusjonen (koml. 11) eller virksomheten (koml. 27). Alle saker som gjelder institusjonen eller virksomheten, dvs. det som naturlig faller inn under ledelsen slik som budsjett, ansettelser, opptak til for eksempel et sykehjem hvis kommunestyret har gitt regler for slikt opptak kan falle innenfor. Nedlegging av institusjonen/virksomheten faller klart utenfor kompetansen. Oppgave 13 Sammenlign kommuneloven 9 nr. 5 og 23 nr. 4, ser du noen likheter /ulikheter mellom reglene? Bestemmelsene åpner opp for å delegere samme type myndighet til hhv. ordfører og rådmann, lovtekstene bruker samme formulering. Forskjellen består i at alle folkevalgte organer kan delegere myndighet til rådmannen. Det er ingen forutsetning at kommunestyret har tatt stilling til videredelegering. jf. formuleringen i nr. 4 "Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. " Bare kommunestyret har slik delegasjonsadgang etter koml. 9 nr. 5 (delegasjon til ordfører). For at andre folkevalgte organer skal kunne delegere til ordfører må de i utgangspunktet ha fått kompetansetildelingskompetanse. Bernt og Overå har i "Kommuneloven med kommentarer" (2014-utgaven) åpnet for at andre folkevalgte organer kan delegere til ordfører uten særskilt bemyndigelse forutsatt at ordfører aksepterer oppdraget fordi andre organer enn kommunestyret ikke har instruksjonsrett 4
i forhold til ordfører, se s. 86. Dette er et standpunkt som kan ha mye for seg. Dette spørsmålet er ikke diskutert i læreboka. Oppgave 14 Kan avgjørelsesmyndighet i mer prinsipielle og politisk kontroversielle spørsmål som større investeringer eller omlegging av virksomheten, delegeres til et styre etter kommuneloven 11? Nei, se ordlyden og svar på spørsmål nr. 12. Oppgave 15 a) Hva menes med hastekompetanse? Med hastekompetanse menes at et annet organ enn det som skulle truffet avgjørelsen treffer vedtak i en sak fordi det haster med å treffe beslutningen. Hastekomptansen kan etter koml. 13 også benyttes i forhold til vedtak der kommunestyret selv skal treffe beslutningen dersom vilkårene for å benytte bestemmelsen er oppfylt. b) Hvilket behov er det for å kunne fatte hastevedtak i en kommune? (Se forarbeidene Ot. prp. nr. 42 (1991-92) s. 84-85 og s. 269) * tiden strekker ikke til for å innkalle organet som egentlig skulle fattet avgjørelsen * bestemmelsen er særlig aktuell der kommunestyret har den egentlige kompetansen * behovet for å benytte bestemmelsen reduseres dess mer kommunestyret har utnyttet adgangen sin til å delegere myndighet * (behovet blir også redusert i følge forarbeidene (Ot. prp. nr. 42 (1991-92) s. 269) dersom adgangen til å avholde fjernmøter utnyttes - adgangen til å benytte fjernmøter kan imidlertid ikke benyttes i forhold til beslutninger som skulle vært avgjort av kommunestyret, jeg føyer også til at det ser ut som adgangen til å bruke fjernmøter benyttes lite.) c) Hvilke organer kan få haste-kompetanse? Formannskapet og faste utvalg i formannskapsformen, kommunerådet og faste utvalg i en parlamentarisk styringsform jf. koml. 13 nr. 1 Tilleggsbemerkning. Ordfører kan ikke få hastekompetanse, men kan få myndighet etter koml. 9 nr. 4 i enkeltsaker eller i ikke- prinsipielle saker. d) hvilke vilkår må være oppfylt for at et organ med hastekompetanse kan treffe et hastevedtak? * "ikke tid til å innkalle organet som skulle tatt avgjørelsen" det betyr fysisk umulig å sammenkalle organet jf. forarbeidene (Ot. prp. nr. 42 (1991-92) s. 269) * det må være "nødvendig" at vedtak treffes raskt 5