Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020

2013 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Høringsfrist 28.02.13 Planstatus: Temaplan Komité for barn og unge Hamar kommune 29.01.2013

2 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Forord Hamar kommune har startet arbeidet med å planlegge utviklingen av barnehagesektoren i Hamar frem mot 2020. Det er komité for barn og unge som har ansvaret for arbeidet med planen. Komiteen består av folkevalgte fra ulike politiske partier. Kommunens administrasjon hjelper komiteen med fakta og informasjon. Komité for barn og unge skal legge frem sitt forslag til plan for kommunestyret i juni 2013. Det er kommunestyret som til slutt bestemmer hvordan vi skal utvikle barnehagesektoren i Hamar. Men kommunestyret trenger hjelp av innbyggerne til å ta gode valg for byen. Hamar kommune ønsker derfor bred medvirkning i arbeidet med å utvikle denne viktige sektoren for Hamars yngste innbyggere og deres foreldre. Med dette dokumentet ønsker vi å informere om formålet med planen, og samtidig invitere til medvirkning tidlig i prosessen før selve planen blir vedtatt. I dette dokumentet beskriver vi de viktigste spørsmålene som barnehageplanen må forsøke å svare på, og hvilke temaer planen kommer til å inneholde. Vi sier også noe om hvilke alternativer kommunen har å velge mellom. Hvis du ønsker å gi svar på konkrete spørsmål som stilles i dette dokumentet eller har andre innspill til barnehageplanen, hører vi gjerne fra deg. Skriv til oss og send ditt bidrag til: Hamar kommune v/komité for barn og unge Postboks 4063 2306 Hamar eller på e-post til: postmottak@hamar.kommune.no FRIST FOR TILBAKEMELDING: Torsdag 28.02.2013

Formål med planarbeidet 3 Innhold 1 Formål med planarbeidet... 4 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål... 5 2.1 Utfordringer... 5 2.2 Problemstillinger... 5 3 Organisering av planarbeidet... 7 3.1 Politisk organisering... 7 3.2 Administrativ organisering... 7 4 Medvirkning... 8 5 Fremdrift... 9 6 Rammebetingelser og forutsetninger... 10 6.1 Nasjonale rammer og føringer... 10 6.1.1 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 10 6.1.2 St. meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen... 10 6.1.3 NOU 2012:1: Til barnas beste... 10 6.2 Hamar kommunes rammer og føringer... 10 6.2.1 Handlings- og økonomiplan 2013-2016... 10 6.2.2 Andre kommunale planer og føringer... 11 7 Utdyping av temaer og problemstillinger... 12 7.1 Barnehagens samfunnsmandat og satsingsområder i Hamar... 12 7.1.1 Felles faglige satsingsområder?... 12 7.1.2 Barn med spesielle behov... 12 7.1.3 Minoritetsspråklige barn... 12 7.1.4 Effektiv drift... 13 7.1.5 Kvalitet og tjenestetilbud... 13 7.1.6 Uteområder... 15 7.2 Behov og kapasitet... 15 7.3 Barnehagestruktur... 17 7.3.1 Kommunalt eller privat eierskap?... 17 7.3.2 Størrelse og organisasjonsstruktur... 18 7.3.3 Inntaksrutiner... 18 7.3.4 Åpningstider... 18 7.3.5 Beliggenhet... 18 7.4 Kompetanse, rekruttering, bemanning... 18

4 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 1 Formål med planarbeidet Hamar kommune har som mål å være sentrum i det mest attraktive boområdet i Innlandet. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at flere skal velge å bosette seg i Hamar. Målet er 1-1,5 % flere hamarsinger hvert år. Bedre vei (fire felt på E6) og jernbane (dobbeltspor) mellom Hamar og Oslo kan medføre at flere velger å bosette seg i regionen. Samtidig forventer vi at innvandringen vil fortsette å øke. Barnehageplass til alle som ønsker det er et politisk mål for Hamar kommune. Statistisk sentralbyrå antar at det vil bli ca. 400 flere barn i alderen 0-6 år i Hamar innen 2020. Når vi ser på den utviklingen som skjer i og rundt Hamar, både av boligbygging og næringsutvikling, tror vi at det vil bli enda mer innflytting enn antatt. Barnefamilier som ønsker å slå seg ned i området, er opptatt av hvor og når de kan få barnehageplass. Strategi- og utviklingsplanen for barnehagesektoren skal svare på hvordan Hamar kommune skal møte veksten i antall barnehagebarn frem mot 2020. Kommunestyret har gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet vedtatt at det også skal foretas en effektivisering av barnehagedriften. Barnehageplanen skal foreslå løsninger for slik effektivisering.

Utviklingstrekk og hovedspørsmål 5 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål 2.1 Utfordringer Vi ser behov for økt kapasitet i barnehage på grunn av forventet befolkningsøkning. Kommunens økonomi er under press frem mot 2020. Statlig finansiering av barnehage er endret fra øremerkede midler til økt rammetilskudd. Stort søknadspress på barnehager i sentrum, Solvang og på Ridabu. Mangel på ledige tomter til utvidelse og bygging av barnehager. Eldre bygningsmasse (kommunale barnehager): økt behov for rehabilitering og vedlikehold. Universell utforming og lokalenes egnethet i forhold til dagens krav til barnehagedrift. Økning i antall barn med spesielle behov. Økning i antall minoritetsspråklige barn. Foreldrenes forventning om barnehageplass gjennom hele året. Kompetanseheving for å kunne møte nye utfordringer i fremtidens barnehage. Foreldre og ansatte ønsker flere voksne i forhold til antall barn i barnehagen. Foreldre tar ut kortere permisjon og ønsker barnehageplass før barnet fyller ett år. Økt fokus på kvalitet i barnehagene. 2.2 Problemstillinger Hvordan skal vi få plass til flere barn i barnehage i Hamar? Vi vet at det blir flere innbyggere i byen, og det er ikke ledig plass til å ta imot flere barn i de barnehagene vi har. Da kan vi velge å bygge ut de barnehagene vi har der det er mulig, eller vi kan velge å bygge nye eller begge deler. Hvor trenger vi barnehager i Hamar? Det er planlagt store utbyggingsområder flere steder i kommunen. Parallelt med utbygging på Martodden, bygges det nå en ny 4-avdelings barnehage som står ferdig i 2013. På Lund/Vold blir det sannsynligvis behov for en ny barnehage når området blir bygget ut. Her kan det være aktuelt med et samarbeid med Ringsaker kommune. På Ingeberg, Vangseterlia, Slemsrud, Hjellum og Ilseng legges det til rette for utbygging av eneboliger, og vi tror det blir mange barnefamilier i disse områdene. Det har vist seg å være få barnefamilier som flytter inn ved de store leilighetsutbyggingene i sentrum. På Espern vurderes ulike alternativer for å ivareta et eventuelt behov for barnehageplasser. Noen av de eksisterende barnehagene opplever ekstra stor søknadsmengde. Stemmer kartet med terrenget i forhold til behovet? Hvor mange og hvor store barnehager skal vi ha? Barnehager som ligger i gangavstand fra hjemmet eller fra kollektivtransport er bra for miljøet, for folkehelsen og for innbyggere som ikke har egen bil. Da kan det være lurt med flere mindre barnehager. Men store barnehager gir mest effektiv drift for eierne, og dette kan komme i konflikt med ønsket om lokalbarnehagen som du kan gå til. Hvordan skal klare vi å betale for så mange nye barnehageplasser som vi trenger? Hamar ønsker vekst. Dette skaper noen utfordringer, blant annet økt behov for barnehageplasser. Kommunen må sikre at barnehageretten ivaretas i henhold til lovverket. Kommunen har imidlertid et valg i forhold til å kunne tilby barnehageplasser fortløpende gjennom året. Hvem skal eie og drive barnehagene i Hamar? Barnehagene i Hamar eies enten av kommunen, av foreldrene gjennom andelsbarnehager eller av private (ofte aksjeselskap). I dag tilbys 63 % av

6 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 plassene av kommunale barnehager (inkludert Martodden som kommer i 2013), og 37 % tilbys av foreldreeide/private barnehager. Hvordan ønsker vi at fordelingen skal være frem mot 2020? Hvordan skal vi drive de barnehagene vi har mest mulig effektivt? Hamar kommunes økonomi er stram i perioden frem mot 2020. Alle tjenesteområder, også barnehage, må bidra til at kommunen driver effektivt og holder kostnadene på et forsvarlig nivå. Dette har kommunestyret vedtatt i økonomi- og handlingsplanen. Kan vi finne mer effektive måter å drive barnehagene på enn det vi gjør i dag? Kan vi slå sammen enheter under felles ledelse? Kan vi utvide små barnehager slik at vi gjør bedre bruk av ledelsens kapasitet og kompetanse? Hvilken kvalitet skal barnehagene i Hamar ha? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir en del føringer, men det åpnes for lokal tilpasning. Hva skal barnehagene i Hamar være preget av? Er det spesielle fagområder som barnehagene i Hamar skal være gode på? Kvalitet påvirkes også av antall voksne i forhold til antall barn, barnegruppenes størrelse, personalets kompetanse og arbeidsmiljøet. Bygningsmassen i de kommunale barnehagene har en gjennomsnittsalder på 47 år. Er det behov for å gjøre noe med den fysiske kvaliteten ved noen av barnehagene? Hele 17 av de 21 kommunale barnehagebyggene er eldre enn 25 år gamle.

Organisering av planarbeidet 7 3 Organisering av planarbeidet 3.1 Politisk organisering Formannskapet er oppdragsgiver for planarbeidet, som er forankret i kommuneplanens samfunnsdel (handlingsdelen). Komité for barn og unge fikk i oppdrag av formannskapet 27.06.2012 (sak 266/12) å lage en strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020 med fokus på følgende temaer: 1. Barnehagens samfunnsmandat og satsningsområder i Hamar 2. Kvalitet 3. Rammebetingelser 4. Behov og kapasitet 5. Barnehagestruktur 6. Kompetanse, rekruttering, bemanning 7. Konsekvenser av NOU 2012:1 Til barnas beste 8. Handlingsdel med mål og tiltak frem mot 2020 Som en del av arbeidet med planen skal det fremskaffes fakta som grunnlag for beslutninger. Arbeidet avsluttes våren 2013 slik at det kan danne grunnlag for behandling av budsjettet for 2014. Medlemmer av komité for barn og unge i perioden 2011-2014 er: Leder Helge Storhaug Ryen (Arbeiderpartiet) Nestleder Egil Reinemo (Kristelig folkeparti) Ida Bøhmer (Arbeiderpartiet) Anne Kristin Sandnes (Arbeiderpartiet) Jøran Folstad (Høyre) Kai Holdnes Jørgensen (Høyre) Liv Gøril Gjendal (By- og bygdelista) 3.2 Administrativ organisering Administrasjonen bistår komité for barn og unge med utredninger og faglig bistand. Arbeidsgruppen består av barnehagesjef Anne D. Bergh, barnehagekonsulent Rikke Sæhlie og rådgiver Siri A. Brandtzæg. I tillegg bidrar følgende enheter med fakta og faglige innspill: Barnehage v/styrerne (kommunale og private) Arealplan Strategiavdelingen Byggesak og oppmåling Teknisk drift og anlegg Økonomiavdelingen Arbeidet skjer også i løpende dialog med avdelingene Opplæring og oppvekst, Barn og familie og Levekår og helse.

8 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 4 Medvirkning Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 er en temaplan og er ikke underlagt plan- og bygningslovens krav om medvirkning på samme måte som en kommunedelplan. Hamar kommune ønsker likevel at Hamars innbyggere og våre ansatte får mulighet til å medvirke i planleggingen for barnehagesektoren. Dette vil vi gjøre på følgende måte: Planprogrammet (dette dokumentet) legges ut til offentlig ettersyn slik at alle som ønsker det kan gi sine innspill. Samarbeidsutvalgene i barnehagene vil bli spesielt invitert til å gi sine kommentarer og innspill til planprogrammet (dette dokumentet). Styrerne i alle barnehagene, både de private og de kommunale, deltar i gruppearbeid om temaer i barnehageplanen ca. en gang i måneden. Hovedtillitsvalgte i barnehagesektoren har månedlige medbestemmelsesmøter med ledelsen, hvor blant annet strategi- og utviklingsplanen for barnehage er tema. Det endelige utkastet til strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker før endelig behandling i Kommunestyret.

Fremdrift 9 5 Fremdrift Arbeidet med planen startet våren 2012, da formannskapet ga komité for barn og unge mandat til å gå i gang med planen. Analysefase Sept - Nov 2012 Designfase Des 2012 - Jan 2013 Utviklingsfase Feb - Mai 2013 Implementering Fra høst 2013 I analysefasen har vi laget et faktagrunnlag og innhentet tall og statistikk som sier noe om dagens situasjon i barnehagesektoren. I denne fasen har komiteen også vært på befaring til et utvalg barnehager, og de har deltatt på et fagseminar om barnehage i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Designfasen starter i desember 2012. I denne fasen trekker vi frem de områdene som planen skal konsentrere seg om. Her sier vi noe om hva planen vil inneholde på et overordnet nivå. Dette oppsummerer vi i det dokumentet du leser nå, og som vi kaller planprogram. Dette dokumentet blir lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Vi inviterer både innbyggere generelt, brukere av barnehagene, ansatte og andre høringsinstanser til å komme med synspunkter og innspill til planen. Parallelt med at planprogrammet ligger ute til høring, begynner vi å jobbe mer detaljert med innholdet i planen. Dette kaller vi utviklingsfasen. Da tar vi stilling til prinsipper og konkrete forslag til løsninger. Det kan for eksempel være barnehagenes størrelse, om de skal drives av private eller av kommunen, hvor vi skal bygge nye barnehager, når de skal bygges etc. Det kan være spesielle prosjekter for å fokusere på ett eller flere fagområder i barnehagene, o.s.v. Komité for barn og unge vil legge frem sitt forslag til plan for formannskapet i slutten av mars. Dette kalles planforslaget. Samtidig vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Da åpner vi igjen for innspill og synspunkter fra alle som ønsker det. De innspillene som kommer blir gjennomgått, og et eventuelt revidert planforslag blir lagt frem for formannskap og kommunestyre for vedtak i juni. Når planen er vedtatt kommer implementeringsfasen. Alle politisk vedtatte planer, inkludert barnehageplanen, blir vurdert i forhold til hvilke tiltak som skal prioriteres i budsjettperioden.

10 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 6 Rammebetingelser og forutsetninger 6.1 Nasjonale rammer og føringer 6.1.1 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2011 beskriver barnehagens samfunnsmandat og dens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Rammeplanen gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Danning gjennom omsorg, lek og læring står sentralt. Rammeplanen inneholder syv fagområder. Den enkelte barnehage kan tilpasse disse fagområdene til det enkelte barns, gruppens og det lokale samfunnets interesser. Fagområdene er: 1) Kommunikasjon, språk og tekst 2) Kropp, bevegelse og helse 3) Kunst, kultur og kreativitet 4) Natur, miljø og teknikk 5) Etikk, religion og filosofi 6) Nærmiljø og samfunn 7) Antall, rom og form 6.1.2 St. meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Målet med stortingsmelding nr. 41 er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Stortingsmeldingen har definert tre mål: 1) Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. 2) Styrke barnehagen som læringsarena. 3) Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap. 6.1.3 NOU 2012:1: Til barnas beste I januar 2012 kom NOU 2012:1 Til barnas beste fra det såkalte Øie-utvalget. Utvalget foreslår endringer i barnehageloven. Kompetanse og bemanningsnorm er sentrale områder hvor utvalget foreslår endringer. Utredningen vil inngå i grunnlaget for en ny stortingsmelding om barnehage, som kommer i 2013. Det er for tidlig å si noe om hva som vil bli vedtatt politikk. Hvis NOUens anbefalinger blir videreført i stortingsmeldingen og fulgt opp med endret barnehagelov, vil vi sannsynligvis måtte øke bemanningen/antall pedagoger i barnehagene i Hamar, eventuelle redusere størrelsen på barnehagegruppene. 6.2 Hamar kommunes rammer og føringer 6.2.1 Handlings- og økonomiplan 2013-2016 Ny barnehage på Martodden er under bygging og åpnes for drift i 2013. Det er satt av 45 mill kr i 2014 til bygging av en ny barnehage med plass til ca. 70 barn (i drift fra 2015). Samtidig må de løpende utgiftene reduseres ved å effektivisere driften av eksisterende barnehager (se også avsnitt 7.1.4).

Rammebetingelser og forutsetninger 11 Kommunestyret har vedtatt følgende besparelser og investeringer for barnehage: Økonomiplan 2013 2014 2015 2016 Effektiviseringstiltak -500 000-1 580 000-3 240 000-4 320 000 Investeringer 11 000 000 45 000 000 6.2.2 Andre kommunale planer og føringer Strategi- og utviklingsplan for barnehage må også avstemmes mot følgende: Kommuneplan 2010-2022 (samfunnsdel) Kommuneplan 2011-2022 (arealdel) Planstrategi 2013-2016 Mangfoldsplan 2010-2013 Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling 2013-2016 Temaplaner og fagplaner Barn fra Ankerløkken barnehage

12 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 7 Utdyping av temaer og problemstillinger 7.1 Barnehagens samfunnsmandat og satsingsområder i Hamar Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som, er til barns beste. 1 7.1.1 Felles faglige satsingsområder? Hamar kommune har med utgangspunkt i læreplanen valgt lesing og regning som satsingsområder i grunnskolen, jf. Hamarskolen som merkevare. Strategi for skoleutviklingen 2013-2016. Ønsker Hamar kommune å gjøre tilsvarende for barnehage? Skal vi for eksempel ha en felles satsing på språk, antall/rom/form og kropp/bevegelse/helse i Hamars barnehager, eller er det andre av rammeplanens fagområder som bør fremheves i perioden? 7.1.2 Barn med spesielle behov I de siste årene har det vært et økende antall barn i barnehagene med spesielle behov. Ressursene til disse barna dekker bare halvparten av behovet sett i forhold til barnehagenes søknader om styrket bemanning. Disse barna har, og vil fortsatt ha behov for tjenester fra mange enheter i kommunen. Familien kan være i en sårbar situasjon, og det er ekstra viktig at vi samarbeider godt internt for å ivareta familien på en god måte. Mange barn med funksjonshemminger har en del plasskrevende utstyr. Dette kan gi utfordringer i forhold til de bygningene vi har. Den barnehagen foreldrene ønsker, er ikke nødvendigvis tilrettelagt eller har spesialkompetanse der dette er nødvendig for barnet (for eksempel tegnspråkkompetanse). Foreldre ønsker som oftest en barnehage i nærmiljøet. Det er dermed en forventning om at enhver barnehage skal tilrettelegges for alle barn, uansett funksjonsevne. Innenfor skolesektoren har Hamar kommune valgt å utpeke en barneskole (Lunden) og en ungdomsskole (Ener) som kompetansesentre og spesielt tilrettelagte for barn med omfattende behov for tilpassing og hjelp. Skal Hamar kommune se på muligheten for å gjøre noe tilsvarende innenfor barnehage? Kan vi for eksempel ha en barnehage i hver skolekrets som tilrettelegges spesielt? 7.1.3 Minoritetsspråklige barn Hamar kommunes hovedmål for integreringsarbeid er at: Kommunens innvandrere får språkopplæring, individuelt tilpasset kvalifisering og likeverdige tjenester for å kunne delta i arbeid, utdanning og vil være aktive samfunnsdeltakere. I dag er det 1.450 barn i barnehage. Av disse er det 152 barn som har et annet morsmål enn norsk, de snakker 34 ulike språk, og barna er fordelt på 33 barnehager. Barnehagen er meget viktig for god inkludering og integrering. Vi skal i størst mulig grad gi alle barn et tilbud ut fra sine forutsetninger, uavhengig av språk og kultur. 1 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet 2011, s. 8

Utdyping av temaer og problemstillinger 13 Barnehagen er ofte innvandrerfamiliens første møte med Norge. Personalet har en viktig oppgave også i forhold til foreldrene. Mange barnehager bruker aktivt innvandrerforeldrene som en ressurs i barnehagens arbeid med barnas kulturforståelse. Kommunen mottar i dag ca. 0,5 mill kr i øremerkede midler til morsmålsundervisning som skal fordeles på 34 ulike språk (2012). Midlene brukes til deltidsstillinger som er fast tilknyttet enkelte barnehager. Kan dette løses på en annen måte som kommer alle barnehager til gode? 7.1.4 Effektiv drift Den økonomiske virkeligheten i årene som kommer betyr at også Barnehage må se på muligheter for mer effektiv drift. Bør vi se på muligheter for felles ressurser for barnehager som ligger nær hverandre? Hvor store skal barnehagene være? Er det nye og mer hensiktsmessige måter å organisere driften på? Alternativer: Én ledelse for barnehager som ligger fysisk nær hverandre? Felles ledelse for flere barnehager? Utvide 2- og 3-avdelings barnehager for å få mer effektiv utnyttelse av ledelseskapasitet og kompetanse? Ved nybygg; bygge stort nok til å innlemme eksisterende 2-avdelings barnehager i nye barnehager med flere avdelinger? Legge ned barnehager og selge eksisterende bygningsmasse for å finansiere mer effektive barnehagebygg og driftsformer? Omorganisering av barnehager for å få mer effektiv gruppestørrelse i forhold til bemanning? Skal det innføres minimumsstørrelse på barnehager i kommunen? Annet? 7.1.5 Kvalitet og tjenestetilbud Kvalitet har vært et sentralt tema i barnehageforskning både nasjonalt og internasjonalt de siste årene. For barnehagesektoren i Norge, der både barn og foreldre har en lovfestet rett til medvirkning, kan den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO s definisjon av kvalitet omformuleres slik: Kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov. Både antall barn per voksen og pedagogtetthet er allment akseptert som sentrale faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagen 2. Omsorgs-, leke- og læringsmiljøet er de viktigste innsatsfaktorene på barnehagenivå. I dette inngår personalets kompetanse, barnegruppens størrelse og sammensetning, fysiske rammer som barnehagens lokaler og uteareal, utstyr og materiell. Både det fysiske og det psykososiale miljøet er viktig for resultatene i barnehagen. På nasjonalt nivå er finansiering, lover, forskrifter og avtaleverk viktige rammefaktorer, og på kommunalt nivå er godkjenning, finansiering og tilsyn vesentlige faktorer. 2 OECD 2001; OECD 2006; European Commission 2004; European Commission 2009

14 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Kvaliteten på det som til daglig foregår i barnehagen er avgjørende for hvordan barna trives og utvikler seg i barnehagen. På individnivå handler prosesser om lek, læring, danning og utvikling, og om omsorg, trygghet, involvering og engasjement. På barnehagenivå handler prosesser blant annet om relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte. Den gode barnehagen kjennetegnes også av et godt samarbeid mellom barnehagen og andre instanser som har medansvar for barnas oppvekstmiljø. Strukturelle faktorer i barnehagen Voksentetthet. Pedagogtetthet. Barnegruppens størrelse. Læreplan/rammeplan. Fysisk miljø inne og ute Kontinuerlig kompetanseutvikling er nødvendig for å kunne ta i bruk ny kunnskap på fagområdet og sikre utvikling av barnehagen. Personalets kompetanse og motivasjon betyr svært mye for barnehagens kvalitet 3. Det er viktig at barnehagens ledelse sammen med de ansatte utvikler en arbeidsplass der ansatte trives, er trygge og føler seg ivaretatt og støttet. Forholdet mellom personalet og barna og barnas foreldre påvirker hverandre gjensidig. Foreldrene har en viktig rolle i barnehagen, og involvering av foreldrene påvirker barnehagens kvalitet og kvalitetsarbeid 4. For små barn utgjør hjem og barnehage til sammen helheten i livet deres. Foreldre og personale må samarbeide om den felles omsorgen for barnet, slik at den totalt sett blir god og sammenhengende. Nyere forskningsoversikter over viktige kvalitative faktorer i barnehagetilbud for små barn, fremhever følgende: 1) Nok personale (antall), utdannet personale, små barnegrupper, egnede og velutstyrte lekerom og uteområder. 2) Samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring 5. En internasjonal oversikt over forskning på hva som er god kvalitet i barnehagepedagogikk for barn under to år, peker i samme retning 6. Her fremheves følgende som god kvalitet: God kvaliteten i relasjonen mellom voksne og barn. Barna er i et miljø med lavt stressnivå med én voksen per 3 barn. Gruppene er små med 6 8 barn i hver gruppe. Det er sammenheng mellom pedagogiske prosesser og strukturelle faktorer. Personalet holder seg oppdatert om ny kunnskap på feltet og søker kompetanseutvikling sammen med andre i profesjonen. 3 Elliot 2006 4 OECD 2001; Kvistad og Søbstad 2005 5 Zachrisson m. fl. 2010 6 Dalli m. fl. 2011

Utdyping av temaer og problemstillinger 15 7.1.6 Uteområder I Kommuneplanens arealdel, pkt. 2.08 Arealer for barnehager og skoler heter det: Minste uteoppholdsareal (MUA) for nye heltidsbarnehager skal være minst 100 kvm per barn, men minst 50 kvm der det etter kommunens skjønn er tilstrekkelig adgang til offentlig friområde egnet for leg i direkte tilknytning til barnehagen. Dette bør revurderes i forbindelse med ny barnehageplan. Det formelle kravet er at utearealet skal være minimum 6 ganger godkjent lekeareal inne i barnehagebygget. En barnehage med 420 kvm godkjent lekeareal inne og 76 barn skal dermed ha 420 x 6 = 2520 kvm lekeareal ute, uavhengig av antall barn. I forhold til Hamar kommunes krav skal den samme barnehagen ha et lekeareal ute på 7600 kvm, eventuelt 3800 kvm hvis det er adgang til offentlig friområde egnet for lek. Bør Hamar kommune endre kommuneplanens arealdel i henhold til lov og forskrift om uteområder i barnehage? (Det er ikke realistisk å oppfylle kommuneplanen.) 7.2 Behov og kapasitet Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at antall barn i alderen 0-6 år vil øke med 400 i planperioden 2013-2020. I perioden 2015 til 2020 forventes det særlig en økning i antall treåringer. Hamar kommune har en ambisjon om vekst i henhold til kommuneplanen på 1-1,5 % i året. Følgende vekst i antall førskolebarn er lagt til grunn for økonomi- og handlingsplan for 2013-2016: Tilvekst 2013 2014 2015 2016 Sum 1 % 40 50 30 50 170 1,5 % 70 60 70 100 300 Hamar kommune eier 21 barnehager. 12 av disse vil kunne bygges ut under visse forutsetninger (omregulering, friareal brukt til barnehageformål). Sammen med den nye barnehagen som åpner på Martodden i 2013, anslår vi at kapasiteten kan økes med ca. 230 plasser i dagens kommunale barnehager. Det er stort behov for barnehageplasser i skolekretsene Ridabu, Solvang og Ingeberg. Muligheter for utbygging på Solvang må undersøkes. På Ridabu og Ingeberg kan det være mulig å bygge nye barnehager. Vi anslår at slik utbygging kan gi 188 plasser. Da vil i så fall noen eksisterende barnehager i området være slått sammen med de nye barnehagene. Spørsmål til diskusjon Prestrud: Skal de kommunale barnehagene Jønsrudløkka og Prestrud bygges ut i tillegg til ny kommunal barnehage på Martodden som kommer i 2013? Behov for videre utredning Veksten i barnefamilier antas å komme i andre deler av kommunen. Ny, stor barnehage på Martodden kommer i 2013 og vil dekke behovet i området. Konsekvenser ved utbygging av Vold og eventuelt samarbeid med Ringsaker kommune om barnehageplasser. Arealene til Storhamar barnehage er ønsket av andre aktører til andre formål enn

16 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Spørsmål til diskusjon Ingeberg: Skal det bygges en stor, ny barnehage hvor Ingeberg barnehage og Vestgård familiebarnehage innlemmes? Lunden: Skal barnehagene Skramstad og Slemsrud i Lunden skolekrets bygges ut? Ridabu: Skal det bygges en ny, stor barnehage på Ridabu hvor Åker barnehage innlemmes? Lovisenberg: Skal Lovisenberg kommunale barnehage utvides? Greveløkka: Skal Ankerskogen kommunale barnehage bygges ut? Behov for videre utredning barnehage. Skal arealet til Storhamar barnehage frigjøres til andre formål? Hamar kommune eier tomten som grenser inntil Blåveisen barnehage. Skal Hamar kommune gå i dialog med eier av Blåveisen private barnehage om utvidelse? Mange barnefamilier bosetter seg i området, og nye boligområder er under regulering. Det er behov for å se Ingeberg og Lunden skolekretser under ett m.h.t. barnehager. Det er press på plasser i området og behov for økt kapasitet. Dagens kommunale barnehage kan utvides, men dette forutsetter at offentlig friareal kan brukes til utbyggingsformål. Alternativt bygges det en ny barnehage på Ingeberg. De eksisterende kommunale barnehagene bør da vurderes lagt inn i den nye. En reguleringsplan for Skogsrud og Jevne er under arbeid. Vi forventer økt barnetall i området. Det bør settes av en tomt til 6-avdelings barnehage for videre utvikling av barnehagetilbudet på Ingeberg. Er det mulig å ha en barnehage på østsiden av Gåsbuvegen? Skramstad barnehage kan utvide driften i eksisterende bygg med en avdeling. Slemsrud barnehage kan utvides, men dette bør sees i sammenheng med ny barnehage på Ingeberg. Ridabu er et pressområde for barnehageplass. Det er behov for utvidet kapasitet i området. Dagens kommunale barnehage kan utvides, men dette forutsetter at offentlig friareal i området kan brukes til utbyggingsformål. Alternativt kan det bygges en ny barnehage på Åker. Den eksisterende barnehagen bør da vurderes lagt inn i den nye. Et område sør for Kvennveien nedenfor Åker gård kan være aktuelt for ny barnehage. Området eies av Hamar kommune, og må eventuelt reguleres til barnehageformål. Arbeidet med områdeløft på Hjellum pågår. En reguleringsplan for området med 30 boliger kommer i 2013. I tillegg legges det til rette for ytterligere ca. 45 boliger i forslaget til kommunedelplan for området. Det bør settes av tomt til barnehage når området reguleres. Utvidelse av Lovisenberg kan skje ved å bygge ut eksisterende barnehage, og/eller bygge en ny 2-avdelings barnehage i boligområdet. En ny barnehage i området kan eventuelt vurderes som en del av Lovisenberg barnehage med felles ledelse. For tiden er ikke Greveløkka pressområde i forhold til barnehageplasser. En eventuell utvidelse må sees i sammenheng med utviklingen av sentrumsbarnehagene for øvrig (se Rollsløkken). Ankerskogen barnehage har imidlertid gode uteområder, og kan derfor være aktuell for utbygging.

Utdyping av temaer og problemstillinger 17 Spørsmål til diskusjon Rollsløkken: Skal de kommunale barnehagene Ankerløkken, Hempa og Skjønsberg utvides? Skal tilbudet på Ankerløkken åpen barnehage utvides? Skal det settes av arealer til barnehage på Espern? Ny barnehage ved Ankerskogen videregående skole (Lundbo)? Solvang: Hvordan løse behovet for barnehageplasser i Solvang krets? Storhamar: Skal Brattbakken barnehage utvides, eventuelt brukes til andre formål? Behov for videre utredning Det er press på barnehageplasser i sentrum. Utvidelse av Ankerløkken bør vurderes. Dette forutsetter bruk av kommunal naboeiendom (bolig) og krever omregulering. Sagatun har begrenset inneareal, og utfordringer knyttet til effektiv gruppestørrelse. Sagatun barnehage ligger i en eldre, vernet bygning og kan ikke utvides. Åpen barnehage er en del av Ankerløkken barnehage. Det er et lavterskeltilbud og en viktig møteplass, spesielt for nye innbyggere. Åpen barnehage holder til i leide lokaler, men det er viktig at driften opprettholdes. Utvidelse av Hempa og Skjønsberg forutsetter at offentlig friareal i området kan brukes til utbyggingsformål Det er behov for å øke kapasiteten i området, men det er ikke mulig å utvide Solvang barnehage. Ny barnehage bør prioriteres og utredes. Kan det eventuelt bygges ny barnehage i området ved Ankerskogen videregående skole (Lundbo) som ligger i Rollsløkken krets? Brattbakken barnehage har utfordrende uteområder som vanskelig kan brukes til utbygging. Deler av 2. etasje brukes i dag til bolig. Barnehagens ute- og inneareal er best egnet for de eldste barna. Barnehagedekningen i skolekretsen er god når Martodden står ferdig i 2013. 7.3 Barnehagestruktur 7.3.1 Kommunalt eller privat eierskap? Skal utvidelse og utbygging av nye barnehager skje i kommunal eller privat regi? Hamar kommune har flere valgmuligheter: All kapasitetsøkning i regi av private barnehager, både utvidelse og nybygg All kapasitetsøkning i regi av Hamar kommune, både utvidelse og nybygg Både kommunal og privat utvidelse og utbygging av barnehager for å øke kapasiteten Noen av de private barnehagene har plass til å utvide. Kommunen kan gå i dialog med de private barnehagene i pressområdene om muligheter for utvidelse. Kommunale og private barnehager er likestilte. Tidligere ble tilskuddet fra staten gitt som øremerkede midler til barnehage. Nå kommer statens andel som en del av rammetilskuddet til den enkelte kommune. Det er kommunens folkevalgte som avgjør hvor stor del av rammetilskuddet som skal brukes til barnehage. Hvordan skal barnehage prioriteres i forhold til andre tjenesteområder i Hamar? Driften av kommunale og private barnehager finansieres gjennom foreldrebetaling og statlig rammetilskudd til kommunen. Tilskuddet til private barnehager henger sammen med kostnadsnivået

18 Planprogram for strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 i kommunale barnehager. Det ligger statlige føringer for hva som skal medregnes i tilskuddet til private barnehager. Ved privat utvidelse eller utbygging er kommunen forpliktet til å dekke kapitalkostnader (beregnet tilskudd) etter statlige regler. Også kapitalkostnader må finansieres innenfor rammetilskuddet til barnehage. Det må en politisk behandling til i hver enkelt sak om utvidelse eller nybygging, hvor kommunestyret blant annet tar stilling til finansiering og eierform. 7.3.2 Størrelse og organisasjonsstruktur Det er fordeler og ulemper med både små og store barnehager. Driftskostnadene kan reduseres ved å samle flere barnehager under samme ledelse. Dette kan for eksempel være aktuelt der hvor flere mindre barnehager ligger nær hverandre, eller av andre grunner egner seg til å sees under ett. Det vil uansett være behov for en stedlig leder i den enkelte barnehage. Når det skal bygges nye barnehager, bør størrelsen vurderes ut fra flere forhold. Gangavstand til og fra boliger og barnehagen som en del av et nærmiljø er positivt. Dette kan tale for en videreføring av dagens barnehagestruktur. Behov varierer imidlertid mye over tid. Større enheter gir normalt mer kostnadseffektiv drift og mer fleksible lokaler som er bedre egnet for formålet. 7.3.3 Inntaksrutiner For en småbarnsfamilie kan kvalitet bety at de får plass i den barnehagen de ønsker når de trenger det, uansett når på året barnet er født. Barn født før 1. september som søker plass ved hovedinntaket med oppstart fra nytt barnehageår, har rett til barnehageplass. Hamar kommune praktiserer løpende opptak så langt plassene rekker. Dette betyr at noen, men ikke alle, får plass i barnehage når de ønsker det. Hvis Hamar kommune vil tilby barnehageplass løpende til alle som ønsker det, viser erfaringstall siste år at det er behov for ca. 80 ledige plasser hver høst. Dette skaper utfordringer, både når det gjelder ledige barnehagelokaler, finansiering og løpende tilsetting av personell. 7.3.4 Åpningstider Nærmere halvparten av barnehagene har åpent fra 07.00 til 16.30. Med bedre tog- og veiforbindelse til Oslo kan det bli flere som velger å pendle. Er det grunn til å se nærmere på barnehagenes åpningstider? Skal det være noen barnehager som har fleksibel åpningstid etter behov? Dette vil gi behov for økt bemanning. 7.3.5 Beliggenhet De fleste ønsker barnehageplass i nærheten av hjemmet. Gangavstand til barnehagen er positivt for folkehelsen. I Sentrum er det generelt kort vei til barnehagene. I områder med spredt bebyggelse er flere avhengige av bil for å komme til og fra arbeidsplass og barnehage. Er det likevel boligområder med lang vei til barnehage hvor det bør legges til rette for et barnehagetilbud? Er det tilfredsstillende å ha barnehagen i skolekretsen? 7.4 Kompetanse, rekruttering, bemanning Hamar kommune opplever at det er god tilgang på kvalifisert personell som søker stillinger i barnehage. Det er et mål både nasjonalt og lokalt å få flere mannlige ansatte i barnehagene. Det er

Utdyping av temaer og problemstillinger 19 stor bevissthet rundt dette ved rekruttering og utvelgelse av kandidater til intervju. Vi erfarer at menn trives bedre og blir lengre i barnehager der det er flere menn som jobber sammen. Med høyskoleutdanning i Hamar har vi god tilgang på førskolelærere. Våre barnehager har en stabil personalbase, og alle stillinger er besatt av kvalifisert personell. Etter- og videreutdanning av personalet er spesielt viktig. Over halvparten av assistentene i Hamars barnehager har fagbrev, og nesten like mange ønsker å ta fagbrev. Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget er et satsingsområde for Hamar. Veksten i befolkningen kommer i stor grad på grunn av innvandring. Språk- og kulturkompetanse i tillegg til pedagogisk/faglig kunnskap, kan bli spesielt viktig fremover (se også punkt 7.1.3). Flere barn enn tidligere trenger litt ekstra tilrettelegging i sin barnehagehverdag. Dette gir også behov for ny kompetanse hos personalet (se også punkt 7.1.2). MERK: Alle bilder er hentet fra kommunens eget bildearkiv og er godkjent for offentlig bruk.