Samarbeid -Bufetat og Bodø kommune

Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.01.2014 5038/2014 2011/6054 024 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/3 Komitè for levekår 30.01.2014 Samarbeid -Bufetat og Bodø kommune Forslag til vedtak 1. Bodø kommune ber om at KS tar opp saken med nasjonale myndigheter. 2. Gjennomføringen til ny oppgavefordeling utsettes til disse drøftingene er gjennomført. 3. Dersom endringene opprettholdes må den kommunale barneverntjenesten styrkes gjennom statlige overføringer. Sammendrag Flere og mer omfattende lovpålagte oppgaver blir overført fra statlig barnevern (Bufetat) til kommunalt barnevern. Dette stiller barneverntjenesten i kommunene i særdeles vanskelig situasjon. Barneverntjenesten kommer i en presset situasjon ved at en overtar krevende ansvarsområder og oppgaver uten at det følger ressurser med. Disse oppgavene har kommunen i dag ikke ressurser til å følge opp. Saksopplysninger Bufetat region nord skal gjennomføre en omfattende omstilling i løpet av 2014 og 2015, hvor 110 årsverk er vedtatt omstilt. Dette vil blant annet bety omstrukturering av tiltaksapparatet til færre enheter, nedjustering av antall plasser ved enkelte institusjoner, effektivisering av turnusordninger og reduksjon i antall årsverk i fagteam og fosterhjemtjenesten. Regjeringens Barnevernsløft fra 2010 og endringer i barnevernloven i 2013 har medført et klarere skille mellom statlige og kommunale barnevernsoppgaver, samt endring i økonomiske rammebetingelser. Bufetat, region nord, har hatt en kraftig aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på over 46 % de siste fem årene, samtidig som det meldte budsjettet for 2015 er på samme nivå som i 2011. Dette medfører at kjerneoppgavene til det statlige barnevernet som er institusjonsdrift og fosterhjemsrekruttering prioriteres. Omstillingen startet i 2012 med en gradvis avvikling av hjelpetiltak. Bufetat skal gi et tilbud til barn og unge som ikke kan bo hjemme, noe som medfører en nedbygging av hjelpetiltak og ikke lovpålagte oppgaver i tråd med overordnede styringssignaler. Region nord er tildelt omstillingsmidler på barnevern i 2014, som ikke vil bli videreført i budsjett for 2015. Det betyr for 2015 et utgiftsnivå som er betydelig lavere enn i 2014, om lag 65 millioner kroner. I den forbindelse er det utviklet en plan for budsjett i balanse som hadde som mål at det direkte tilbudet til barn og unge skulle bli berørt i minst mulig grad. Side134

Følgende er vedtatt: Alta ungdomssenter og Røvika ungdomssenter består som akuttinstitusjoner med 8 plasser hver, dette medfører en reduksjon av 3 plasser ved Røvika ungdomssenter. Storåsen barne- og familiesenter legges ned med 5 plasser, det etableres 5 nye beredskapshjem. Ishavsbyen ungdomssenter og Tromsø ungdomssenter slås sammen og får målgruppe lav risiko atferd med 8 plasser. Lamo ungdomssenter avdeling to legges ned med to plasser. Kvæfjord ungdomssenter øker med to plasser. Ved Sollia barn- og familiesenter, avvikles foreldre/barn avdeling med sine to plasser. Avvikling av familie/nettverksavdelinger i funksjon behandling for ungdom og konvertering av familie/nettverksavdelinger i funksjon for omsorg for ungdom. I tillegg avvikles familie/nettverksavdelinger i funksjon inntak og fosterhjemsrekruttering, akuttinstitusjoner for ungdom. Omfatter 23, 9 årsverk. Regionen jobber videre med samlokalisering og fortetting av eiendomsmassen. Effektivisering av turnus, beste praksis legges til grunn og gir et nedtrekk på 8-11 årsverk. Nedtrekk av stillinger ved fagteam og fosterhjemsrekruttering med totalt 8 årsverk. Dette skal ses i sammenheng med beslutninger som fattes nasjonalt på organisering/endring av inntak og fosterhjemsrekruttering, beste praksis legges til grunn, sammenligning med andre regioner, geografi og barnebefolkning Regionskontoret holder 4 årsverk vakant Vedtaket innebærer en avvikling av 5 institusjonsplasser for barn under 13 år, hvor disse erstattes med beredskapshjem. Institusjonsplasser for ungdom reduseres med 3 plasser. I tillegg avvikles 2 foreldre/barn plasser. Region nord skal ivareta bistandsplikt jf. Barnevernlovens 2-3 og skal, etter anmodning fra kommunen, bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har i Prop. 106 L foreslått at ikke lovpålagte oppgaver på kommunens ansvarsområde over tid skal avvikles. Forslaget innebærer at fagteamenes råd- og veiledningsoppgaver i enkeltsaker begrenses til hva som følger av den lovfestede bistandsplikten. Det samme gjelder enkeltstående utredningsoppdrag for kommunen. Vurderinger Vi har gjentatte ganger opplevd påstander om at reduserte rammer til Bufetat skyldes økte rammer til kommunene. Dette er nå tonet ned. Kommunene opplever stor aktivitetsvekst, og noe økte frie midler og øremerkede tilskudd til bemanning er ikke tilstrekkelig til å fange opp dette. Det er som kjent foretatt harde prioriteringer for å kunne dekke kommunenes del av et samlet ansvar for barnevernet. Økonomisk motivert Dette hadde vært enkelt å forstå om nedbygging av institusjonskapasitet utelukkende var begrunnet i at barn i nord ikke lenger trenger dette tilbudet. Nedbyggingen er i stedet hovedsakelig begrunnet i reduserte økonomiske rammer. Bufetats primære oppgave er rekruttering av fosterhjem og drift av institusjonsplasser. Det er en overordnet faglig vurdering om vedkommende barn bør i fosterhjem, vurdering av egnet familie og hvilken type fosterhjem vanlig/forsterket, eller om institusjon er nødvendig tiltak. Dersom vurderingen tilsier institusjon - som ikke lenger er å oppdrive -, frykter vi at barn blir kasteball mellom fosterhjem som sprekker fordi de ikke makter oppgaven. Eller barn blir sittende Side135

fast i beredskapshjem grunnet manglende adekvat tilbud. Begge deler er sterkt beklagelig, og Bufetats primære ansvarsområde å sørge for at så ikke skjer. Kommunene er vel vant med å prioritere med trange rammer, men vi kan aldri prioritere bort oppgaver gitt av samfunn og lovgiver. Skaper usikkerhet Kommunene har mottatt informasjon fra media, og etter hvert gjennom en generell orientering av 10.01.2014 (vedlegg 1) og vedtatte omstillinger av 17.01.14 (vedlegg 4) fra Bufetat. Informasjonen samlet er egnet til å skape usikkerhet om vi kan forvente at Bufetat vil kunne fylle sin del av ansvaret for et samlet barnevern. Vi har allerede i dag en situasjon der vi må ta til takke med det som Bufetat til enhver tid har å tilby, og ikke det tilbudet som er nødvendig. Man kutter helt institusjonstilbudet til barn på tross av at vi vet at det finnes barn (under 12år) som har så massive problemer at det er umulig å rekruttere familier som er villige til å ta dem inn som fosterbarn. Dette fører til at staten kun står igjen med private institusjonsplasser som plasseringsalternativ. Dette er kostbare plasser der egenandelen økt betraktelig (fra 17% til 50%) i tillegg til det er varslet økning opp mot 70 % for 2015. Konkret fikk vi i høst en plassering av en 7 år gammel gutt på en privat institusjon på Østlandet som en følge av akkurat dette. Ved bruk av dyre institusjonsplasser står vi i fare for at det er økonomi som vil være utslagsgivende for om barn må flytte eller ikke fordi vi kan oppleve av Bufetat ikke lenger refunderer utgifter ved en plassering dersom de har et ledig tilbud i det statlige systemet barnet må derfor flytte kun av økonomiske hensyn, og risiko på tross av tilknytning. Det er Bufetat som inngår avtaler med institusjonene og som dermed har ansvar til å forhandle endringer i avtalen eller til å sette krav til institusjonen dersom denne ikke lever opp til forventningene. På den annen side blir det vanskeligere å få med representanter fra Bufetat i møter med institusjonene grunnet stort arbeidspress på de som blir igjen, samt økonomiske restriksjoner med tanke på reise o.l. Dette setter kommunen i en vanskelig situasjon i de tilfeller der vi er usikre på om institusjonen leverer de tjenester vi kan forvente fordi vi ikke har makt eller myndighet til og hverken kreve eller forhandle. Alt skal gå igjennom Bufetat, som blir mindre og mindre tilgjengelig. Som en følge av sentralisering kan en anta at tilbudet til Bufetat blir mindre fleksibelt. Det er barn og unge som skal tilpasses systemet. Det er i dag et veldig klart skille mellom adferd og omsorg, dette på tross av at vi vet at mange adferds avvik kommer som en følge av et udekket omsorgsbehov. Ettersom aktiviteten i Bufetat gradvis flyttes inn til etaten og direktoratet blir det tilsvarende vanskelig å få tilgang til de som utøver faget, og dermed også tiltakende vanskelig å få gehør for å se på våre klienter som individer. Bufetat velger å kutte nestlederstillingene ved de institusjoner som opprettholdes. Det er grunn til å anta at kvaliteten vil falle som en følge av dette noe som igjen forringer det tilbudet staten gir til de mest utsatte barn og unge. Parkerer OSO OSO (overordnet samarbeidsorgan) Barnevern kom i gang med formål å fremme godt samarbeid mellom statlig og kommunale barnevernmyndigheter. OSO ble varslet om at en nedbygging av institusjonskapasitet ville komme, men ikke i det omfang vi nå ser. Tydeligere grensesnitt gjennom lovendring i sommer medførte at Bufetat varslet at de faser ut ikke lovpålagte tiltak over en periode på tre år. OSO kunne vært brukt i større grad for å drøfte faglig forsvarlig og nødvendig reduksjon Side136

av institusjonskapasiteten. Kommunesektoren kunne i større grad ha stilt seg bak og også forsvart nedbyggingen. Når det gjelder felles utfasing av ikke-pålagte oppgaver, så kunne OSO pekt på hvilke kommuner som kan overta oppgaver i dag og hvilke som bør fases ut over tid. Denne muligheten til styrt endring fikk vi dessverre ikke. Bufetat velger i stedet å gjennomføre omfattende endringer uten dialog med kommunene, enten dette er KS eller OSO som etablert samarbeidsorgan. For Bodø kommune så vil varslede endringer bl.a. kreve at kommunen selv tar ansvar for: Rekruttering av kommunale beredskapshjem for både barn og ungdom Rekruttering av egne fosterhjem i større grad. Gi råd og veiledning til fosterhjem i større grad. Det vil kreve ressurser å forebygge behov for institusjonsplasser og fosterhjem. Økt grad av reisevirksomhet om institusjon er tiltak. Økte ressurser for å veilede til god foreldreadferd. Bygge opp enheter som kan ta hånd om «gråsoneklientene». Konklusjon og anbefaling Enda flere og mer omfattende oppgaver blir overført fra statlig barnevern (Bufetat) til kommunalt barnevern. Kommunen bør bygge opp egen bemannet enhet for å ivareta krevende barn og unge fremfor å måtte plassere i stor avstand fra kommunen, som både vanskeliggjør familiearbeid og er ressurskrevende for personell i forhold til reisetid og overtid. Vi har en gruppe vi omtaler som «gråsoneklienter»; de som mangler omsorgsbase og i tillegg har en eller flere diagnoser. Disse befinner seg i skjæringspunktet mellom barnevernloven og lov om sosiale tjenester. De er for syke til å klare seg selv og befinner seg i dag på institusjoner som ikke nødvendigvis makter å gi adekvat hjelp. Med dagens nedbygging av både institusjonsplasser og bemanning på institusjonene, - i tillegg til økning av egenandel, vil det være av stor økonomisk betydning for kommunen at en selv tar ansvar for disse klientene. I tillegg så trenger vi å bygge kompetanse på området, det gjør vi kun ved å bygge opp små enheter i egen kommune. I Bodø kommune nærmer vi oss åpning av Bodø Foyer som er satt til 5.mai.14. Denne enheten kan styrkes med ekstra bemanning for å ivareta gråsoneklientene. Målet for barneverntjenesten er i utgangspunktet alltid å jobbe slik at barn og unge kan bo hjemme eller flytte hjem igjen. Ressursteamet hadde oppstart 1.9.13. De jobber for å veilede foreldre og derigjennom styrke foreldrekompetansen. De kan bl.a. vise til saker der barn er tilbakeført hjemmet etter å ha vært plassert i beredskapshjem. Gjennom ressursteam har familiene fått omfattende råd og veiledning i hjemmet over tid. Dette er måten vi i større grad ønsker å jobbe på; gi systematisk foreldreveiledning i hjemmet. Ressursteamet kan med økte ressurser både gi veiledning der en står i fare for å måtte plassere, men også gi råd og veiledning i fosterhjem. Bodø kommune er gjennom barneverntjenesten i gang med å utvikle tiltak som med økte ressurser vil kunne avhjelpe et behov som fortsatt vil være til stede selv om Bufetat bygger ned. Side137

Barneverntjenesten vil da ha behov for 1 stilling i omsorgsseksjonen. Hovedoppgave vil være rekruttering og godkjenning av fosterhjem. I tillegg vil tjenesten ha behov for 1 stilling i Ressursteam. Ansvar vil være veiledning av fosterhjem samt veiledning/styrking av foreldre der barn står i fare for å bli plassert. Barneverntjenesten vil ha behov for 2 stillinger i Bodø Foyer for å komme i gang med et tilbud til «gråsoneklientene». Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Omfattende omstilling i Bufetat region Nord 2. Mail Evenesrådmannen 3. Tilsvar fra leder region Nord i Bufetat 4. Vedtatte omstillinger i Bufetat, region Nord budsjett i balanse Side138

Side139

Side140

Side141

Side142

Side143

Side144

Side145

Side146

Side147

Side148

Side149

Side150

Side151

Side152