Klimaråd Sør-Trøndelag Kjetil Bjørklund, KS
Hvorfor er kommunene viktige klimaaktører? «På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester, tjenesteleverandør og lokal koordinator har kommunene i nøkkelrolle i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder» Miljødirektoratet, 2014.
Her kan kommunene bidra mest Areal og transport - Fortetting, knutepunktutvikling, funksjonsblanding, transportinfrastruktur, lavutslippssoner, bilrestriktive tiltak, tilrettelegging for gange og sykkel Ny transportteknologi - El-busser, biogassbusser, el-ferger, el-anleggsmaskiner, ladeinfrastruktur/energistasjoner
Her kan kommunene bidra mest II Avfall, sirkulær økonomi - Kretsløpsbasert avfallsbehandling, materialgjenvinning, energiutnyttelse, produksjon og bruk av biogass Bygg - Utfasing av fossil fyring, energisparing/energiomlegging Landbruk - Rådgivning, tilrettelegging Innkjøp
Hvor bør innsatsen rettes inn? Transport den desidert største utslippskilden som kan påvirkes av kommunene. Er samtidig den raskest voksende utslippskilden. Hvor kan Norge gjøre en forskjell? (Miljødirektoratet) - Storskala elektrifisering av transportmidlene - Bygge framtidens byer og tettsteder - Styrke areal- og transportplanleggingen
Statlig/lokalt/regionalt samarbeid nødvendig «Nesten samtlige tiltak krever forsterket virkemiddelbruk for å utløses» Miljødirektoratet KS: Ordningen med Bymiljøavtaler må forsterkes og omfatte flere byer Må på plass ordninger for storskala innfasing av utslippsfrie transportmidler
Omfattende FoU-program -utslippsreduksjoner Civitas, 2009:1 Klimamål i et kommuneperspektiv Møreforsking, 2009 (arbeidsrapport 240): Nasjonalt fond for lokale klimatiltak et kunnskapsgrunnlag Møreforsking / Høgskulen i Volda, 2009 (notat 14/2009): Nasjonalt fond for lokale klimatiltak samfunnsmessige konsekvenser Civitas, 2009, Nasjonalt fond for lokale klimatiltak, (om KLOKT) Civitas 2009, Nasjonalt fond for lokale klimatiltak sammenligning med svensk modell», Notat (KS). Civitas 2010, KLOKT- klimakutt gjennom lokale tiltak, Notatsamling dokumentasjon av systemarkitektur og sektorvise tiltak, (om KVIKKT) Civitas 2011, Lokale klimatiltak som gir utslippskutt Utprøving og evaluering av beregningsverktøy og resultater. Vurdering av potensial (KS). Civitas, 2011, Verktøy for lokal klima- og energiplanlegging (KS og Enova). Civitas, 2012, notat, Barrierar og hindringar for heilskaplege sektoroverskridande samarbeid. Vestlandsforskning, Civitas og Vista Analyse, 2012 Barrierer for tverrsektorielle klimatiltak Civitas, 2014 - Utredning av behovet for kvantifisering av transporttiltak forslag til løsninger- notat Sintef/NTNU, 2015 - Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM
KS Folkevalgtprogram 2015-19 Alle kommuner og fylkeskommuner tilbys etter valget inntil fire opplæringsdager med gratis folkevalgtprogram. De to første dagene kjerneprogrammet gjennomføres fortrinnsvis så tidlig som mulig etter valget. Ti koordinatorer spredt over landet administrerer folkevalgtprogrammet, og 40 prosessveiledere skal gjennomføre programmet. Opplegget er basert på håndboka Tillit Temaer: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Folkevalgt lederskap Folkevalgt styring og ledelse av kommunen og fylkeskommunen Samspillet med administrasjonen Samhandle med lokalsamfunnet KS-Kommunesektorens Organisasjon http://www.ks.no/globalassets/folkevalgtprogrammet-2015-2019- digital.pdf?id=20279
KIT prosjektet: tallfesting Areal & Transport - hvordan endring i arealbruk og transportsystem påvirker omfang av biltrafikk i byområder Faglig samarbeid mellom KMD, Vegdirektoratet og KS
Samordnet FoU-aktivitet i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet Formålet er å gjennomføre FoUprosjekter for å få fram et data- og metodegrunnlag slik at transportmodeller skal kunne behandle reiser til fots, på sykkel og med kollektivtransport på en mer presis måte både for dagens situasjon og for å vurdere effekt av framtidig utvikling i arealbruk og transportsystem. Det faglige grunnlaget for samarbeidet og de enkelte FoU-aktivitetene er nærmere beskrevet i et eget metodenotat.
Felles verksted alle FoU og deltakende by/-er 13-14 oktober 2015 2 KS Samordnet FoU-innsats i 2015-16 FoU 1 SVV og KMD 1a) Arealbruk i RTM - SVV - sammenheng mellom reiseatferd og arealbruk/parkering 1.1 Prognoser arealbruk - KMD - bosatte/ansatte/besøk grunnkrets, basert på arealplaner 1b) Sykkel i RTM - SVV - sykkelavstander i modellene - sammenheng: reisemønster og sykkel-attraktivitet 1c) Kollektivkvalitet RTM - SVV - sammenheng: reisemønster og tilbud med høy kvalitet For alle: Metoder for kartlegging og teknisk implementering i RTM Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM - sikre at reiser innen grunnkrets behandles likt med andre reiser - gangavstander i modellene - sammenheng reisemønster og gang-attraktivitet - Metode kartlegging og implementering i RTM FoU 4 KS Samlet forslag til implementering i RTM - endringer i RTM på kort sikt - innspill til neste RVU - FoU-behov, doktorgrad etc? - langsiktig endring RTM FoU 3 KMD Utviklingsarbeid og uttesting i storbyområde Midler til tjenestekjøp mm tildeles by som søker i lag med SVV lokalt a. Innlegging av arealplan i DOM b. kartframstilling av data som benyttes i DOM c. uttesting av endringer i DOM jf. FoU 1 og 2 d. tallfeste trafikkmessige konsekvenser, kjøretøy km, byluft, CO 2 Felles styringsgruppe med sekretariat Koordinert innsats, felles aktiviteter, gjensidige bidrag, oppfølging storby Samordne utlysninger og felles bruk av resultater Andre inviteres med etter behov, f.eks. Miljødirektoratet for utslippstall eller Kartverket for geodata Eksisterende fagfora benyttes der det er tjenlig
Hvorfor er kommunene viktige aktører I klimatilpasningsarbeidet? Innenfor sine geografiske områder har kommunene og fylkeskommunene et helhetlig ansvar i klimatilpasningsarbeidet som lokal og regional myndighet for samfunnsplanlegging, planlegging, beredskap og tjenesteproduksjon. Klimaendringene vil derfor påvirke de fleste sektorer og tjenesteområder som kommunen har ansvar for, slik at kommunene vil stå overfor mange utfordringer I å håndtere konsekvenser av klimaendringene
Her kan kommunen bidra mest? Ansvar for arealplanlegging, bygg, kommunal infrastruktur (vei, vann- og avløp, havner) og beredskap Overvannshåndtering Naturfare: Ny og bygd infrastruktur, bygg og andre installasjoner Sikringstiltak versus gjenoppbygging Kortsiktige (f.eks. kapasitet på avløp) versus langsiktige (endret vannkvalitet) utfordringer
Eksempelsamling og gode råd for klimatilpasning
KS FoU-prosjekter klimatilpasning og naturfare Naturskade i kommunene (2008) Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur (2010-2011). Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning (2012) Utredning om undervisningstilbud i klimatilpasning i Norge (2014) Klimatilpasning og byutvikling dilemmaer og målkonflikt i byutvikling (2015) Føre-var, etter snar eller på stedet hvil? Kostnader ved forebygging versus gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskader (2015)