Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn)

Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2051_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Dan Dyrli Daatland (Emneansvarlig) - Olav Tysdal (Faglærer) - Ketil Knutsen (Faglærer) - Ole Jone Eide (Faglærer) - Lillian Utne Skjæveland (Studiekoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksisansvarlig) Introduksjon Samfunnsfag 2 skal gi økt kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget og åpne for flerfaglig og fagdidaktisk fordypning belyst ved alle samfunnsfagets tre fagområder (historie, samfunnskunnskap, geografi). Emnet omfatter vitenskapelig arbeid med temaer som er relevant for opplæring i samfunnsfag på 5.-10. trinn. I Samfunnsfag 2 skal man kunne gå dypere og mer flerfaglig inn i stoffet enn man kunne i Samfunnsfag 1. Det gjør man gjennom konsentrasjon om tre ulike temaer eller fordypningsområder. Det ene fordypningsområdet er knyttet til debatten om Norge som et flerkulturelt samfunn. Det andre fordypningsområdet gir refleksjon om bruk av læremidler og læringsaktiviteter i hele samfunnsfaget, gir innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk teori, og skal gjøre studentene i stand til på selvstendig grunnlag kunne delta i lokal tilrettelegging av god samfunnsfaglig undervisning. Det tredje fordypningsområdet gir eksempler på undervisning både i elevenes nære og internasjonale miljø, og vektlegger således kunnskap om undervisningsarenaer utenfor klasserommet. Stoffet er med andre ord organisert i tre tilnærmet like store temaer: - migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur - samfunnsfagdidaktiske problemstillinger - samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø Man trenger ikke ha Samfunnsfag1 for å kunne begynne på Samfunnsfag 2. side 1

GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) Læringsutbytte Kunnskap Studenten: - har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid - har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår - har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv - har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene - har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget - har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier - har kunnskap om ungdomstrinnets valgfag og samfunnsfagets rolle i praktisering av disse Ferdigheter Studenten skal kunne: - anvende faglig kunnskap og resultat fra nyere forskning samt kunne delta i relevant utviklingsarbeid i egen institusjon - arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag - anvende sentrale fagdidaktiske metoder og teorier - kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen - beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag - samarbeide med andre aktører lokalt/regionalt - ta initiativ for å utvide skolens internasjonale kontaktflate - tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter - bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier side 2

Generell kompetanse Studenten: - kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis - kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger - kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget Innhold Tema 1: Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur A: Innvandring til Norge; norsk integrasjonspolitikk; det flerkulturelle Norge Emnet vil innledningsvis ha fokus på nordmenn som innvandrere (Amerika), og deres rolle som etnisk gruppe i det nye landet. Dernest flyttes blikket til innvandrere til Norge med tilbakeblikk på tidlig innvandring før man konsenterer seg om den nyere innvandringen. Dette fenomenet blir sett i lys av situasjonen til flyktninger generelt og den betydningen globaliseringen har for menneskers flyttemønstre. Til slutt: se nærmere på hvordan veien inn i det norske samfunnet har vært for de forskjellige innvandrergruppene. B: Norsk/nordisk/europeisk utvandringshistorie: Emnet tar utgangspunkt i fenomenet migrasjon og innledes med en gjennomgang av noen sentrale begreper. Hva er migrasjon? Migrasjonstypologi og -teorier/modeller. Hva er de viktigste kildene i migrasjonsforskningen. Teorien blir utdypet ved hjelp av empirisk materiale fra europeisk-, nordisk- og norsk emigrasjonshistorie på 18- og 1900 tallet. Hva kjennetegnet den oversjøiske masseutvandringen fra Europa? Hvordan passer Norden og Norge inn i dette bildet - likheter og ulikheter? For begge temaene nevnt ovenfor: - drøfte hvilke utfordringer som ligger i et såkalt flerkulturelt samfunn, f.eks sett i forhold til ytringsfrihet og rasisme - vurdere hvordan innvandring og integrering påvirker dagens skole - analysere den nyere innvandringen til Norge isolert, men også i forhold til norsk-amerikanske og europeiske erfaringer - gjøre rede for utvalgte teorier og begreper og bruke disse til å belyse migrasjonshistorisk empiri side 3

GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) - beskrive og forklare den demografiske utviklingen i Norge, Norden og Europa - presentere de viktigste kjennetegn ved utvandringen til Amerika - beskrive norsk-amerikaneres bosettingsmønster i USA, og diskutere deres rolle som etnisk gruppe i USA, samt trekke lærdom av dette for å forstå etnisitet i dagens Norge - hjelpe elever til å finne fram til vandring/flytting i egen familie - formidle en empatisk holdning til elevene overfor mennesker som har måttet flytte fra kjente forhold til et nytt liv i et fremmed land Tema 2: Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger Her gis rom for refleksjon og fordypning i sentrale fagdidaktiske områder. Flere av disse har vært berørt tidligere i gjennomgang av undervisningstemaer i de ulike delene av samfunnsfaget (f.eks i Samfunnsfag 1 eller andre deler av Samfunnsfag 2). Men det vil være behov for å knytte undervisningen tettere til en mer forpliktende drøfting av profesjonsferdigheter særlig relevante for samfunnsfaglæreren. I undervisningen vil man gjøre bruk av workshop og seminar for bedre å legge tilrette for studentaktivitet. Temaer for slik drøfting kan være: bruk av fortellingen i samfunnsfaget; samfunnsfag og museet/lokalhistorien; lærebok og lærebokanalyse; kildebruk - både digitale og analoge; visuelle metoder; prosjektarbeid og ekskursjon som arbeidsformer. Innenfor nyere samfunnfagdidaktisk teori vil man legge størst vekt på historiedidaktikk. Utover de rent fagdidaktiske drøftinger blir det arbeidet for å dyktiggjøre studentene til å: - planlegge og gjennomføre ekskursjon i samfunnsfaglige emner - gjøre rede for nyere litteratur om didaktiske utfordringer i samfunnsfaget - se sammenheng mellom læreplanen i samfunnsfag og tilrettelegging for undervisning i samfunnsfag - kunne plassere samfunnsfaget inn i en større historisk og samfunnsmessig sammenheng - analysere, tolke og anvende kilder for å svare på en problemstilling og tilrettelegge for kildegranskning i undervisningen - vise kjennskap til og kunne anvende relevante læremidler (herunder nye lærebøker, internett, og digitale læremidler) - bruke fortellingen i undervisningen og gjennomføre undervisningsmetoden storyline - samarbeide med andre studenter om løsing av felles oppgaver knyttet til fagdidaktiske problemstillinger side 4

Tema 3: Samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø Dette temaet har to komponenter som vil bli belyst fra alle fagets hovedområder: historie, geografi, samfunnskunnskap, og som dessuten har en innretning som skal være kompetansehevende i to av ungdomstrinnet nye valgfag: "Forskning i praksis" og "Internsjonale kontakter". Valgfagstilbudet "Forskning i praksis" Ved bruk av kilder i samfunnsfagets nære miljø skal elever kunne trenes i å delta i forskningspregete aktiviteter i samarbeid institusjoner som muséer, arkiver, informasjonssentra o.l. Elevene skal oppmuntres til å stille spørsmål og vise nysgjerrighet, og skal gjennom systematisering av funn og registrering kunne se nye sammenhenger. Valgfagstilbudet "Internasjonale kontakter" Elever skal oppmuntres til deltagelse i skolens internasjonale prosjekter (f eks Comenius, Nordpluss) eller annen utadrettet virksomhet og derved kunne ha direkte kontakt med elever i andre land. Elevene skal oppmuntres til å reflektere over egne erfaringer og utvikle respekt og toleranse for grupper med ulike levesett og kulturer. Aktivitetene i temaet kan naturlig deles inn slik: - Bruk av muséer og andre kulturinstitusjoner; bruk av lokale kilder Muséer har en mangeårig praksis for formidling mot skolene gjennom bruk av utdannete museumspedagoger. Med lokale kilder vil vi forstå en vid portefølje av spor som aktører i samfunnet har etterlatt seg. Arkeologiske og forhistoriske spor er det mange av i Rogaland, og utgravinger finner sted hvert år. Skriftlige kilder kan være folketellinger, kirkebøker,m brev, bilder, kart som åpner for kunnskap om tilflytting, familiestørrelser, bo- og helseforhold og navneskikker. I dag er store deler av dette kildetilfanget digitalisert (Digitalarkivet). Ved siden av skriftlige kilder, vil det være naturlig å gå inn på kulturminner fra ulike perioder: bygninger, kommunikasjoner, minnesmerker. - Internasjonale kontakter Det er forventet at alle skoler skal ha en internasjonal virksomhet, men det varierer i høy grad hvorledes dette praktiseres. Studenter vil i undervisningen bli gjort kjent med vellykkete skoleprosjekter i regionen, gjennom besøk til skolen og samtale med involverte lærere og elever. I kontakten med skoler i andre land forventes at norske elever skal ha en oppfatning av side 5

GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) egen kultur og historie, og ha evne til å formidle dette til andre. Arbeidsformer Individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, drøftinger i plenum og ekskursjoner vil være aktuelle arbeidsformer. Praksis Praksis skal være en viktig del av undervisningen i samfunnsfag. Utgangspunktet er at studenter får undervise i samfunnsfag i sin praksis. Studentene skal i forbindelse med sin praksisperiode i vår-semesteret i annet år ha forberedt et opplegg for sin undervisning i forståelse med aktuell praksisskole. Faglærer ved UiS blir orientert om dette, og vil i sitt prakisbesøk forholde seg til det forberedte opplegget. Overordnet praksis-tema for år 3 er "Skolen som organisasjont". Studenten skal kunne samarbeide med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Det betyr å kunne samarbeide med lokalmiljøet og ha syn for endring og utvikling i skolen. Studenten skal kjenne skolens organisasjon og det profesjonelle fellesskapet i denne organisasjonen. Slik kompetanse kan bl.a. øves gjennom deltakelse i lokalt læreplanarbeid og aktiv bruk av undervisningsmuligheter utenfor klasserommet, f.eks. gjennom kjennskap til bruk av muséer, arkiver, minnesmerker og annet lokalt og regionalt kunnskapstilfang. Læringsutbytte med særlig relevans for samfunnsfaget: - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan gjøre aktiv bruk av læringsarenaer utenfor skolen, slik som muséer, arkiver, lokale/reginale ekskursjonsmål, og være i stand til å utvikle varige samarbeidsrelasjoner som styrker slik virksomhet - kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv side 6

- kan øke forståelsen hos elevene om migrasjon og interkulturelle relasjoner, og kjenne til norsk integrasjonspolitikk Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering M. eksamen(er) og s. eksamen(er) Vekt Hjelpemidler Skriftlig prøve 1/2 Ingen hjelpemidler tillatt. Muntlig prøve 1/2 Ingen hjelpemidler tillatt. Den muntlige prøven er på 30-40 minutter. Skriftlig og muntlig eksamen gjennomføres ved slutten av kurset. Det kan gis oppgaver fra alle tre navngitte del-emner av studiet (Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur; Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger; Undervisning i elevenes nærmiljø. Karakterskala er vanlig A-E for bestått vurdering. Krav til å melde seg opp til eksamen er deltagelse i obligatoriske arbeider og innlevering av skriftlige arbeidskrav (se nedenfor). Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Innlevert skriftlig oppgave (såkalt arbeidskrav) i hvert av de temaene. Minst to av de tilsammen tre skriftlige oppgavene skal være individuelle. Lengde: 1600-2400 ord for hver innlevering. Arbeidene vurderes til bestått/ikke bestått. 1-3 studiebesøk eller ekskursjoner for hvert av de tre beskrevne temaene. Forberedelse og gjennomføring av ekskursjoner er obligatorisk. Studiebesøk/ekskursjoner vil være av to slag: (a) som innslag i vanlig undervisning (1-4 timer) (b) som heldagsekskursjon Forberedelse og gjennomføring av praksis er obligatorisk. side 7

GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) Felles for obligatoriske aktiviteter er at de vurderes som særlig viktige for å utvikle studentens profesjonskompetanse. I øvrig undervisning kreves 80% frammøte i tråd med generelle retningslinjer for lærererutdanningen. Dette er begrunnet med at den også bidrag vesentlig til utviklingen av studentens studiekompetanse. Åpen for G-GLU5-10 Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur For hvert av de tre flerfaglige temaene har man 600-700 siders pensum. Det vil bli gitt nærmere orientering før studiestart. Migrasjon og interkulturelle relasjone - integrasjon og flerkultur Bøker Kjeldstadli, Knut (red.). Norsk innvandringshistorie. Oslo. Pax Forlag 2003. Bind 3. (Kap 5, 6, 9, 10, 13, 14, 15, 16, 17 og avslutning.) (ca 200 s.) Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie, Det norske Samlaget, 2006 Kompendium 1: - Eriksen, T. H., og Sørheim, T.A.: Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal akademisk 2006. S. 267-280. - Fuglerud, Ø.: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2001. S. 143-166. side 8

- Gullestad, M: Det motsatte av å være neger : Hvordan et omstridt ord speiler mange menneskers bilde av Norge. P2 akademiet / Kulturredaksjonen NRK P2, nr. XXIX, 2004, s. 145-155. - Kjeldstadli, Knut (red.): Norsk innvandringshistorie. Oslo. Pax Forlag 2003. Bind 1 (innledning) og bind 2, kap 8. - Lovoll, O.: Innfridde løfter. Vett og viten 1999. s. 9-14, 32-53. - Innvandrernes demografi og levekår. SSB rapporter 2007/24, s. 180-183. (Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger). Kompendium 2: - Baines, Dudley: Emigration from Europe 1815-1930. Cambridge Univ. Press 1995 (1991), s.1-10. (9 s.) - Fuglerud, Øyvind: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2001, s. 9-33. (22 s.) - Lovoll, Odd S.: Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Universitetsforlaget, 1997 (1983), s. 14-39. (26 s.) - Norborg, Lars-Arne: «Det sterke Europa 1815-1870», s. 9-67. i Helle, K, (red.): - Aschehougs verdenshistorie, bind 11. Oslo 1986. (58 s.) - Norman, Hans og Runblom, Harald: Transatlantic Connections. Nordic Migration to the New World after 1800. Norwegian University Press, 1987, s. 3-4, 24-91. (69 s.) - Pryce, W.T.R. & Drake, M. «Studying migration» in Studying Family and Community History, 19th and 20th Centuries, Vol 2, ed. Pryce, W.T.R, Cambridge Univ. Press, 1994, s. 5-27 (22 s.) - Seip, Anne Lise «Nasjonen bygges 1830-1870» i Helle, K, (red.): Aschehougs verdenshistorie, bind 8, s. 76-91 Oslo 1986. (15 s.) Kompendier (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus) Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger Lund, Erik (2011) Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo. Universitetsforlaget Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (red) (2010): Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget. Ikke side 12-32, 93-148 side 9

GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) Koritzinsky, Theo (2008): Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget. Samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø Bøker Frøiland, Merete: Mange erfaringer i mange rom, Abstrakt forlag, 2010, 175 s (45 sider brukes ikke). Kompendium: - Enerstvedt, Åse; Barn, unge og museum, Norsk Kulturråd, 1997, s. 18-26, 33-57, 78-97; 55 s. - Bøe, J. B. Å lese fortiden. Historiebruk og historiedidaktikk, Høyskoleforlaget, 2006, Kap 4; 30 s. - Anne Eriksen: kap 8, 10, 11 i Det var noe annet under krigen, ca 35 s, Pax 1995, tils 35 s. - Digitalarkivet (pedaogigsk materiale), ca 35 s. - "Mot et urbanisert land: 1920-2000" i Norsk byhistorie, Pax 2006, utdrag 60 s. Mindre utdrag også fra "Den eksplosive byutviklingen 1830-1920". - Arkeologi/historie/geografi i Rogaland. Utdrag knyttet til aktuelle delprosjekter: 100 s. - Håndbok - Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringen, SiU, Bergen 2011, 45 s - Ut i verden Informasjonshefte om internasjonalisering i grunnopplæringen, SIU, Bergen, 2011, 46 s - Veiledning for grunnskole http://www.siu.no/nor/grunnskole-og-barnehage/veiledning-for-grunnskolen - Veiledning for videregående skole http://www.siu.no/nor/videregaaende-opplaering/veiledning-for-videregaaende-opplaering - Prosjekteksempler - skoleverket (fyldig omtale av prosjekter) http://www.siu.no/nor/globalmeny/om-siu/prosjekt - Prosjektkatalog https://espresso.siu.no/projects/ - Utdrag fra utvalgte enkeltprosjekter (Rogaland) side 10

- Språklig og kulturelt mangfold - en ressurs i opplæringen. Ideer til å synliggjøre og anerkjenne språklig og kulturelt mangfold, NAFOs Idéehefte, Utdanningsdirektoratet, Oslo 2009, 47 s - St.meld. nr. 14 (2008-2009), Innst. S. nr. 202 (2008-2009) Kompendier (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus) side 11