Fagplan for samfunnsfag, trinn Social Sciences, Grade 5-10

Transkript

1 Fagplan for samfunnsfag, trinn Social Sciences, Grade 5-10 Grunnskolelærerutdanning for trinn, fjerde årstrinn 60 ( ) studiepoeng Studiet har en varighet på to semester Studieprogramkode: GLU-ENG/GLU-MAT/GLU-NOR/G5SAM Emnekoder: G5SAM3101 G5SAM3201 G5SAM3300 G5SAM3400 Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 8. august 2014 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 15. januar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...3 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...4 Internasjonalisering...4 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...4 Vurdering...4 Emneplaner...6 Emne 1 Utviklingen av det moderne Norge...6 Emne 2 Det internasjonale samfunn med regionsfordypning...8 Emne 3 Norsk og europeisk eldre historie Emne 4 Globale perspektiver - historie, samfunn og utvikling

3 Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for trinn. Opptakskrav Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse. Innhold og oppbygging Studietilbudet består av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 60 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med to emner om høsten og to emner om våren. Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. e skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen. Arbeids- og undervisningsformer e skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier. Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet. Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag. Flerfaglighet 3

4 For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Studietur Som en integrert del av temaet Regionsfordypning arrangeres en studietur. Målet med studieturen er at studentene skaffer seg dypere innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten og det må tas høyde for at turen går til utlandet. Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering I forbindelse med studietur vektlegges kontakt med og besøk på grunnskoler og institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Vurdering Samlet vurdering Avsluttende karakter i Samfunnsfag for trinn oppnås når alle fire emner er gjennomført og bestått. Emnene vektes likt ved sammenslåing. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. 4

5 Sem. Emnekode og emnenavn Høst G5SAM3101, Utviklingen av det moderne Norge (Norway, Post- Industrialization) Høst G5SAM3201, Det internasjonale samfunn med regionsfordypning (International Studies with Regional Focus) Vår G5SAM3300, Norsk og europeisk eldre historie (Norwegian and European History until the beginning of the 19 th Century) Vår G5SAM3400, Globale perspektiver historie, samfunn og utvikling (History, Society and Development A Global Perspective) 15 Gruppeoppgave og individuell muntlig eksamen 15 Individuell muntlig eksamen med skriftlig forberedelsesdel 15 Individuell digital mappe Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F A-F Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. 5

6 F Ikke bestått Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. 6

7 Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn G5SAM3101 Utviklingen av det moderne Norge Engelsk emnenavn Norway, Post-Industrialization Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk - kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen - har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse - har kunnskap om det norske politiske systemet, rettsvesen og samfunnsøkonomi - har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati og deltakelse - har kunnskap om de historiske forutsetningene for det moderne Norge og utviklingen av det norske demokratiet. - har kunnskap om industrialisering, samt sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø - har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sàpmi - har innsikt i sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge Ferdigheter - kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning - kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse - kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv - kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn - har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget 7

8 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Deltakelse på ekskursjon langs Akerselva - IKT-oppdrag som forarbeid til ekskursjon langs Akerselva - Fordypningsarbeid med selvvalgt problemstilling fra temaet «Det norske politiske systemet» eller «Det flerkulturelle Norge» Vurdering Individuell, skriftlig eksamen over 5 timer med tilgang til egenproduserte notater. Temaer kan hentes fra Emne 1 og 2, med unntak av de delene som er eksaminert i forbindelse med prosjektoppgaven. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart. Det benyttes to interne sensorer og ekstern tilsynssensor. Pensum for Utviklingen av det moderne Norge (totalt 886 sider sider fellespensum) Bruland, K., 1992: Levekår under det industrielle gjennombrudd (20s) Harnæs, Hilde, 1996: flittigere elv finnes ikke i Norge, HiO-notat nr.11(60s) Industrisamfunnet et nytt produksjonssystem og ny teknologi, HiO (106s) Helle m.fl. 2013: Grunnbok i Norges historie - Fra vikingtid til våre dager (200 sider) Frønes, I og Kjølsrud, L (red.), 2010: Det norske samfunn (150s) Rønning, R 2006: Vårt politiske Norge en innføring i stats- og kommunalkunnskap (250s) Eriksen, T og Sajjad, T, 2011: Kulturforskjeller i praksis (100s) Fellespensum for alle 4 emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190s) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 8

9 Emne 2 Emnekode og emnenavn G5SAM3201 Det internasjonale samfunn med regionsfordypning Engelsk emnenavn International Studies with Regional Focus Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk - kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen - har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse - har kunnskap om internasjonal politikk og internasjonale konflikt- og samarbeidslinjer - har innsikt i FN-systemet og arbeid med menneskerettighetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt. - har innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Ferdigheter - kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning - kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse - kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv - kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn - har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse - Deltakelse på studietur. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur skal i stedet for deltakelse skrive en oppgave knyttet til det faglige innholdet i studieturen. Krav til og 9

10 kriterier for godkjenning av denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgaven skal være på ord og forutsetter omlag fire dagsverks arbeid mens studieturen pågår. - Muntlig presentasjon. Hvordan kan aktuelle nyheter brukes i klasserommet? Vurdering Eksamen i emne 2 består av en skriftlig komponent og en muntlig komponent. Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. - Den skriftlige komponenten: Den skriftlige komponenten er et skriftlig gruppearbeid på ord knyttet til studietur. Nærmere beskrivelse av gruppens arbeidsoppgaver og gruppearbeidets innhold vil framkomme i undervisningsplanen. Studenter som ikke kan delta på studieturen får en tilpasset oppgave. - Den muntlige komponenten: Den muntlige komponenten er en individuell muntlig eksamen knyttet til de skriftlige oppgavene. Eksamen avholdes etter innlevering av de skriftlige gruppeoppgavene. Nærmere kriterier for presentasjon og vurdering av skriftlig oppgave og vurderingskriterier for muntlig eksamen blir utformet i samarbeid med studentene. Frister for publisering, tilbakemeldinger, innlevering og presentasjon framgår av semesterplanen som studentene får ved studiestart. Eksamen vurderes av to interne sensorer og er underlagt tilsynssensur. Ved ny/utsatt eksamen må begge komponenter gjennomføres. Av praktiske hensyn vil gruppearbeidet kunne gjennomføres som et individuelt arbeid ved ny/utsatt eksamen. Pensum for Det internasjonale samfunn med regionsfordypning (totalt 1026 sider sider fellespensum) Bergem og Ekeløve-Sløydal (red), 2009: Menneskerettigheter en innføring (250 sider) Lundestad, G., 2010: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (Kap kap 10, 180 sider) Solerød, H., 2010: Mennesker og ressurser (100s). Larsen, A., 2008: En enklere metode (110s) Leira, H., 2007: Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk. NUPI (40 s) UNDP, 2011: Human Development Report Russian Federation. Modernisation and Human Development. (Rapporten tar opp ulike sider av utvikling i Russland. e velger ut ulike deler av denne rapporten på totalt 146 sider) Egge, Å, 1993: Fra Aleksander II til Boris Jeltsin (Ca 200 s). Fellespensum for alle 4 emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190s) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 10

11 Emne 3 Emnekode og emnenavn G5SAM3300 Norsk og europeisk eldre historie Engelsk emnenavn Norwegian and European History until the beginning of the 19 th Century Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, og verden fra antikken til i dag - har kunnskap om de lange linjer i historien, fra elvekulturer til det postindustrielle samfunn - har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår - har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid - har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk - har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier - kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på trinn Ferdigheter - kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier - kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget - kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag - kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer Generell kompetanse - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse - Fagartikkel med selvvalgt problemstilling knyttet til temaet «norsk historie». 11

12 - Fagdidaktisk arbeid knyttet til temaet vurdering. Vurdering Individuell muntlig eksamen med forberedelsestid. e velger oppgave ut fra to oppgitte alternativer og forbereder seg i to timer før eksamen. Temaer kan hentes fra Emne 3 og 4. LK-06 og inntil 30 paginerte sider egenproduserte notater fra forelesninger, seminarer, kollokvier, ekskursjoner og litteraturlesing kan benyttes til forberedelse. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum for Norsk og europeisk eldre historie (totalt 600 sider sider fellespensum) Knutsen, G. W., 2006: Lange linjer i historien. Gyldendal Akademiske forlag (110 s) Helle, K m.fl., 2013: Grunnbok i norsk historie (200 s.), eller Krag, C., 2000: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget. (Må suppleres med stoff om dansketida, f.eks. fra Helle.) (200 s) Marks, R., 2007: Den moderne verdens opprinnelse, Pax (100 s) Fellespensum for alle 4 emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190s) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 12

13 Emne 4 Emnekode og emnenavn G5SAM3400 Globale perspektiver historie, samfunn og utvikling Engelsk emnenavn History, Society and Development A Global Perspective Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt - har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår - har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi - har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen - har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget - har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter - kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper - kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål - kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget - kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier - kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder Generell kompetanse - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse - Individuelt, skriftlig arbeid knyttet til et studie av et land eller en region. - Digital presentasjon i gruppe knyttet til arbeidet med USA 13

14 Vurdering Individuell digital mappe. e leverer tre arbeider til samlet vurdering i en digital mappe. Arbeidene kan ta utgangspunkt i arbeidskrav fra alle fire emnene. Krav til og vurderingskriterier for den digitale mappen gjøres kjent ved starten av studieåret. Den digitale vurderingsmappen vurderes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur. Pensum for Globale perspektiver historie, samfunn og utvikling (totalt 950 sider sider fellespensum) Eriksen, T og Sajjad, T, 2011: Kulturforskjeller i praksis (100 s) Lundestad, G., 2010: Øst, vest, nord, sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget (100 s) Marks, R., 2007: Den moderne verdens opprinnelse, Pax (100 s) Solerød, H., 2010: Mennesker og ressurser, Gyldendal akademisk (100 s) Vilby, K., 2006: Den globale reisen, Universitetsforlaget (250 s) Kompendium om USA (300 s) Clas og Førland: EU Mellomstatlig samarbeid og politisk system, (utvalg) Fellespensum for alle 4 emner: Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (160 s) Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (260 s) Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (190 s) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 14