Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er de viktigste prioriteringene innen melkeproduksjonen. Som bakgrunn for vår uttalelse inviteres regionene til å komme med sine innspill. Som de fleste er kjent med, har vi fått en ny borgerlig regjering. Notatet vil derfor starte med enkelte utdrag fra den nye regjeringsplattformen hva angår vår sektor. Utdrag fra regjeringsplattformen «Jord- og skogbruk Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Høyre og Fremskrittpartiet vil arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven. Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes. Regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket, og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet, jf samarbeidsavtalen. Norske matprodusenter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og produksjon. Landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Beitedyr bidrar positivt til å opprettholde kulturlandskapet. Landbruket viderefører lange mattradisjoner, og skal ha som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. Norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det vil styrke kapitalsituasjonen, øke omsetningen og bedre rekrutteringen. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis. I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres. Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Regjeringen vil: Forenkle støttestrukturen. Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. 1
Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving. Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning. Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket. Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.» Faktadelen med utdrag fra regjeringsplattformen gir mange nye signal om framtidig landbrukspolitikk. TINE er i sin strategi opptatt av en norsk melkeproduksjon som er tilpasset markedsbehov og et landbruk over hele landet. Sett i lys av dette og den den siterte regjeringsplatformen: Hva skal til for at vi fortsatt kan regne med en melkeproduksjon på dagens nivå og fordeling over landet tilnærmet som i dag? Markedsregulering Regjeringen ønsker å gjøre markedsregulatorordningene mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene Markedsregulering i melkesektoren består blant annet av lagerhold, styring av osteproduksjon til perioder med mye melk, produksjon av pulver i overskuddsuker og i enkelte situasjoner å eksportere overskuddsfraksjoner. Balanserte markeder gir bedre økonomi og større forutsigbarhet både for bonde og forbruker. Kostnadene ved dette fordeles på all produksjon gjennom omsetningsavgiften som innbetales av melkeprodusentene. Hva er deres syn på at samvirke har markedsreguleringsansvaret? Hvordan bør TINE forholde seg til endringsforslag på dette området?hvilke muligheter og utfordringer finnes knyttet til eventuelle endringer i markedsregulseringsansvaret? 2
Prioritere melk I jordbruksoppgjøret i 2013 prioriterte faglaga særlig korn og storfekjøttproduksjon. TINE har en klar målsetting om at melk må prioriteres ved årets forhandlinger. Dette er viktig både av hensyn til økonomien hos den enkelte bonde, men vel så viktig for å sikre tilførsel av nok melk for å dekke markedet. En vesentlig del av inntektsveksten i melkeproduksjonen de siste årene har kommet i form av økte målpriser. Fra 2005 til 2013 er målprisen på melk økt med 1,23 kr pr liter. Av dette kom 23 øre ved jordbruksoppgjøret i 2013. Økte priser på norsk melk svekker melkas konkurransekraft i forhold til andre produkter og bidrar til å gjøre det mer lønnsomt å importere melkeprodukt. De siste åra har vi sett en betydelig økning i importen av melkeprodukt. Den nye regjeringen sier at «hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres.». Dette innebærer usikkerhet om hvordan importvernet for melkeprodukt skal utformes framover. Hvordan skal TINE balansere ønsket om økt melkepris opp mot behovet for å opprettholde et høyt salg av norske melkeprodukt? Regjeringen vil innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Hvilke endringer mener dere bør gjennomføres for å oppnå dette? Regjeringen har et ønske om å forenkle støtteordningene og vri støtteordningene mot mer produksjonsdrivende støtte. Hvilke synspunkter har dere på struktur og geografi i dagens virkemiddelbruk opp mot denne målsettinga? Investeringer fond skatt En undersøkelse foretatt av TINE høsten 2012 viste at om lag 30% svarer at de er usikre eller at det ikke vil være melk på bruket om 5 år. Andelen øker til nærmere 50% om 10 år. Dette betyr at vi må forvente en fortsatt stor nedgang i antall melkeproduksjonsbruk. En annen undersøkelse viser at nær halvparten av de som svarte hadde begrensninger i driftsbygningen som den viktigste årsaken til at produksjonen ikke kunne økes. Samlet sett er det et betydelig investeringsbehov i norsk melkeproduksjon i årene framover Hvordan kan en best stimulere til økte investeringer i melkeproduksjon? Kvoteordning 3
Kvoteordningen er et viktig element i markedsreguleringen for melk. Den bidrar til å sikre et tilførselsvolum av melk som er i samsvar med forventet behov slik at prisen kan holdes opp. Regjeringen har varslet at de ønsker å gjennomgå kvoteordningen. De sier «Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis. I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» Hvordan mener dere TINE bør stille seg til forslag om endringer i kvoteregelverket? Har dere forslag til endringer i kvoteregelverket som kan styrke melkeproduksjonen? Spesielt om geit Vi har fortsatt et betydelig overskudd av geitemelk. Konsernstyret har drøftet markedsbalansen for geitemelk i 2014. Konsernstyret har anbefalt at forholdstallet for disponibel kvote i 2014 settes til det samme som for 2013 slik at disponibel kvote beholdes uendret mellom disse to årene. Det er videre et klart signal til avtalepartene at kvote som selges gjennom den statlige oppkjøpsordningen i 2014 ikke videreselges. Har dere innspill til forbedring av markedsbalanse og økonomi i geiteholdet? Økologi Jordbruksavtalen legger opp til en offensiv satsing på økologisk landbruk. Stolteberg II regjeringa hadde en målsetting om 15 % økologisk produksjon innen 2020. Ny regjering har ikke signalisert noe i sin regjeringsplattform knyttet til økologisk produksjon. De politiske signaler er utydelige bærekraftig utvikling kontra politisk styring av marked er sentralt i spørsmålstillingen. TINE opplever en svak øking i anvendelsesgraden for økologisk melk. Så langt i 2013 ser det ut til at om lag 43% av innveid melk anvendes til økologiske produkter. Dette er 5% mer enn i 2012. Likevel har TINE til tross for økt anvendelsesgrad, en stor reserve av økologisk melk. Ubalansen mellom produksjon og etterspørsel påfører TINE Råvare merkostnader, et tap som må dekkes opp av alle melkeprodusentene. Dette er årsaken til at TINE har valgt å redusere merprisen med 10 øre fra 1. januar 2014 4
Er det tiltak knyttet til virkemiddelbruken for økologisk melk over jordbruksavtalen som TINE bør spilles inn? Andre innspill I jordbruksoppgjøret fastsettes en rekke av rammevilkårene for jordbruket. Regionene inviteres til å komme med andre innspilli forhold til jordbruksavtalen som ikke er tatt opp i dette notatet. 5
Tabeller 6
7
8