PILOTen Hadeland Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling En delpilot knyttet til den nasjonale piloten «Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene», initiert av Fylkesmannen i Oppland Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Dato Versjon Dokument/Endring 4. juni 2015 160 Endelig besluttet versjon 160 14. august 2015 170 Oppdatert kap 5.2 og 6 8. januar 2016 180 Oppdatert etter justeringer i styringsgruppen 11. desember 2015
1. Bakgrunn og rammer Fylkesmannen i Oppland har etablert et nasjonalt pilotprosjekt med bakgrunn i følgende formål: Kommunereformen som motor for utvikling og innovasjon i kommunene. I styringsgruppemøte for nasjonal pilot 19. januar 2015 ble planer og føringer gjennomgått. Dialog og avklaringer i og etter dette møtet danner grunnlaget for prosjektbeskrivelsen for Gran og Lunners delpilot, som ble lagt fram for den samme styringsgruppa 22. juni 2015. 1.1 Fylkesmannens premisser Bakgrunn Fra Fylkesmannens side gis det i mange sammenhenger uttrykk for et behov for å utvikle innovasjonsevnen i kommunene. Fylkesmannen har i sin prosjektbeskrivelse uttrykt at formålet er gjennom et nytt, langsiktig og forpliktende partnerskap mellom kommunene, næringslivet og forskningsintensive kunnskapsmiljøer i Oppland, ha Norges mest innovative offentlige sektor innen 8 år. Dette baserer seg på en grunnleggende hypotese om at den optimale kommunestrukturen understøtter en bærekraftig samfunnsutvikling. Videre gis det uttrykk for at det overordnede spørsmålet er hvordan stat, region, kommune, næringsliv, organisasjoner og frivillig sektor kan samspille. Det legges vekt på erfaringer fra innovasjonsarbeid i næringsliv og kompetansemiljøer, med særlig vekt på følgende: Bevisstgjøring av framtidsutfordringer Forskningsdrevet innovasjon Ledelse av omstillingsprosesser Involvering av og med kompetente medarbeidere Bruk av teknologiske verktøy for produktivitetsforbedringer Forutsetninger Arbeidet med nasjonal PILOT i Oppland bygger på følgende forutsetninger: Se på hvordan erfaringene fra innovasjonsarbeid innen næringslivet kan overføres til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Dette krever identifisering av kompetansebehov, rolleavklaringer og samarbeidsmodeller. Skape framtidige strukturer som sikrer god og effektiv drift av kommunen som tjenesteprodusent, myndighetsutøver, demokrati og folkestyre. Se muligheter og verdiskapingspotensial i tjeneste- og produktinnovasjon som sentrale drivere. Ta utgangspunkt i offentlig sektors egenart og grunnleggende verdier som demokrati, transparens og åpenhet i beslutninger. Fremme likebehandling, rettssikkerhet og demokratiske prinsipper for deltakelse og medvirkning. Fylkesmannen gir uttrykk for at PILOTen skal sees i sammenheng med deltakelse på Innovasjonsskolen (HIL), hvor både Gran og Lunner har deltakere. Dette blir å betrakte som en interaktiv læringsarena, basert på en åpenhets- og delingskultur. Rammer Fylkesmannens prosjektplan angir prosjektperioden fra prekvalifisering av delpiloter ved årsskiftet 2014/2015, forberedelse og gjennomføring i 2015 og 2016, samt rapportering og erfaringsspredning i begynnelsen av 2017. Finansiering av den nasjonale piloten bygger på midler fra KMD, Fylkesmannen i Oppland og innsats fra de ulike aktørene. Dette fordrer også en egeninnsats fra kommunenes side. I nasjonale piloten har Fylkesmannen knyttet til seg sentrale kompetansemiljøer i Oppland. Disse har blitt fordelt på de ulike delpilotene. For Gran og Lunners del blir det mest 2
aktuelt å samarbeide med Høgskolen i Lillehammer (HIL) og Sintef Raufoss Manufacturing (SRM). Høgskolen i Gjøvik (HIG) er også en ønsket samarbeidspartner. 1.2 Kommunenes forståelse og forutsetninger Fokus Delpiloten har fått navnet «PILOTen Hadeland» (Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling). Navnet skal gjenspeile en tydelig retning i forhold til læring, utforsking og gjennomføring av innovasjonsaktiviteter. Figur 1 Skisse for hvordan PILOTen Hadeland kan fremme innovasjon i kommunene PILOTen vil etablere delprosjekter innenfor områdene politikerrollen, organisasjonsutvikling/ledelse og helse/omsorg, som vil jobbe innovativt i forhold til et overordnet målbilde. Kontekst Skissen for PILOTen Hadeland bygger på erkjennelsen av at uansett beslutning i kommunereformprosessen, vil kommunene gjennomgå endringer som i praksis vil være irreversible. PILOTen Hadeland handler om praktisk innovativ læring og tjenesteutvikling. Dette betyr at kommunene gjennom PILOTens aktiviteter lærer av hverandre, utforsker sammen og gjennomfører innovasjon og utviklingsaktiviteter. Det er også viktig å se på hvordan kompetansemiljøene som er knyttet til vår delpilot kan bidra til å berike prosessene. Her ser vi mange muligheter. De ulike kompetansemiljøene kan bidra med kompetanseheving, veiledning, aksjonsforskning og som sparringspartnere. Andre samarbeidspartnere kan kobles til tjenesteutvikling, hvor samskaping og brukermedvirkning står sentralt. Gran og Lunner kommuner ønsker i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland, tilknyttede kompetansemiljøer og samarbeidspartnere å benytte den muligheten PILOTen Hadeland gir. Tilnærming Fokusområdene beskriver hvordan PILOTen skal bidra til en bedre kommune gjennom innovasjon. PILOTen legger KS sin 3N-definisjon av innovasjon til grunn: nytt, nyttig og nyttiggjort. Sammen finner vi utviklingsområder hvor vi lærer og utforsker. Deretter utvikler og tester vi valgte tiltak. Dette danner grunnlaget for ny praksis. I følge KS, er det noen karakteristikker som kjennetegner kommuner som er dyktige på innovasjon. Disse suksesskriteriene legger vi til grunn i videre beskrivelse og arbeid med PILOTen: Inngår i (stadig) nye samarbeidskonstellasjoner Endrer folkevalgtrollen i retning av «innovasjonspolitikere» Samskaping og samproduksjon med borgerne Får tak i ekstra ressurser 3
Stjeler med stolthet og lærer av andre Bruker ny teknologi offensivt til å innovere tjenester Håndterer eksperimentering og feiling Trekker inn FoU og kompetansemiljøer Helhetlig innovasjonsstrategi/-plan PILOTen Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling Gjennom PILOTen vil kommunene skape en helhet av tidligere, pågående og nye prosesser. Med det menes at vi må sørge for at prosesser, som er påbegynt, kommer til gjennomføring og gis et konkret resultat. Av langsiktige overordnede og sektorovergripende utviklingsprosesser som vi tar med oss inn i PILOTen, nevnes spesielt: Kommunereform (utrednings- og beslutningsprosess) LEA N (forbedrings og fornyelsesprosesser i Lunner) Vi i Gran SFI (styring, fornyelse og innovasjon) Innovasjonsskolen (kompetanseheving og utvikling gjennom konkrete case) 2. Mål for PILOTen og delprosjektene PILOTen Hadeland vil konsentrere sin innsats rundt to hovedområder. For det første, teste og utvikle kreative metoder som kan bli en del av kommunenes verktøykasse for utvikling av tjenester. For det andre, sikre at innovasjon er et gjennomgangstema i all strategisk planlegging og veivalg som kommunene står overfor. Dette gjenspeiles i disse overordnede målene (oppdatert pr. 11.12.15): Overordnede mål Utvikle en tydelig innovasjonsstrategi for en fornyet kommune, hvor innovasjon er en del av organisasjonens arbeid Etablere et metodeverk for utvikling av tjenester i en fornyet kommune Finne tiltak som gir økt politisk handlingsrom PILOTen Hadeland vil konsentrere sin aktivitet rundt tre delprosjekter: Politikerrollen Organisasjon og ledelse Helse og omsorg Figur 2 PILOTen Hadeland - overordnet skisse For delpilotene er det etablert effekt- og prosessmål, og disse er grundig beskrevet i gameplan for hver delpilot. Nedenfor følger målsettingene, slik disse er beskrevet initielt i arbeidet. 2.1 Politikerrollen Gjennom PILOTen vil Gran og Lunner jobbe med å utvikle politikerrollen i retning av «innovasjonspolitikeren». Det er ønskelig å utfordre de folkevalgtes rolleforståelse knyttet til utvikling av kommunene. Behovet for balanse og kontroll settes opp mot behovet for nyskapning i tjenestene. Lokalpolitikere har selvsagt stor innflytelse, og det er viktig å bruke ressurser, først og fremst i form av tid, på å utvikle politikerrollen. 4
Det stilles spørsmål om «innovasjonspolitikeren» bygger politiske fellesskap for fredning av innovative satsinger. Dette vil det bli sett nærmere på når politikerrollen utforskes og videreutvikles. Mål Gjennom gode prosesser med læring og refleksjon, bevisstgjøre de folkevalgte i forhold til sin rolle som «innovasjonspolitikere» Involvere de folkevalgte i alle faser av arbeidet med en langsiktig innovasjonsstrategi for en fornyet kommune 2.2 Organisasjonsutvikling og ledelse Gjennom PILOTen skal innovasjonsledelse settes på agendaen i alle ledd, fra folkevalgt organ og helt ut til møte med brukerne. For å lykkes med det må vi først bygge felles lederplattform og forståelse for innovasjonsarbeid i praksis. En fornyet kommune handler om å legge til rette for organisasjonsutvikling, hvor styrkene i kommunene videreutvikles. Lederfokuset understøtter dette. I første omgang vil dette bety lederplattform, innovasjonsforståelse, LEAN-arbeid og andre utviklingsaktiviteter. Etablering av ledernettverk som trygger på endringsprosesser og innovasjonsarbeid er en suksessfaktor. Gjennom arbeidet skal lederne i begge kommunene oppleve å kjenne seg igjen, samtidig som de får et utvidet perspektiv. Mål Bygge felles lederplattform med vekt på innovasjonsledelse Drive organisasjonsutvikling hvor styrker fra begge kommuner videreutvikles Etablere ledernettverk som best mulig fremmer innovasjon i en fornyet kommune 2.3 Helse og omsorg Generelt i offentlig sektor er det nå mange virkemidler og aktiviteter som skal stimulere til bruk av teknologi, nyskaping og utvikling/innovasjon av tjenestene i kommunal sektor. Spesielt gjelder dette innenfor helse og omsorg. I tillegg er dette et område hvor Gran og Lunner, gjennom samhandlingsreformen, allerede har samarbeidet mye. Vi ønsker at disse kan gjennomføres i sammenheng med PILOTen. I PILOTen vil det handle om å samle tråder fra det som har skjedd i begge kommuner, lære av det som skjer rundt oss eksternt, slik at vi sammen kan utvikle og skape innovative helse og omsorgstjenester. Siden mye allerede er dokumentert gjennom utredninger, er det kapasitet, innsikt og trygghet for å utvikle tjenesteporteføljen og gjennomføre innovasjonsprosjekter innenfor rammen av PILOTen. Blant annet vil vi se på hvordan SAMVEIS kan nyttes som grunnlag for videreutvikling innenfor fagområdet. Gjennom felles søknader om kompetanse- og innovasjonsmidler, kan det bygges videre på medarbeideres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Mål Utforske muligheter for og utviklingen av helse- og omsorgtjenestene gjennom bruk av teknologi Foreslå utvalgte optimaliserte tjenester, slik at kompetanse, ressurser og brukernes behov balanseres, gjennom innovative løsninger og kreative teknikker Øke medarbeidernes kompetanse i forhold til fornyelse og innovasjon, med vekt på endringsledelse for alle ledere 5
4. Gjennomføring av PILOTen og delprosjektene Både innhold og framdrift i delpiloten (PILOTen Hadeland) er tilpasset kommunereformprosessen. Figur 3 Sammenhengen mellom kommunereformprosessen og oppstart PILOTen Hadeland PILOTen Hadeland vil konsentrere sitt arbeid rundt delprosjektene politikerrollen, organisasjon og ledelse, samt helse og omsorg, som beskrevet over. Arbeidet i delprosjektgruppene vil knyttes opp mot fasene, jfr. figur 4. Når det gjelder fase Gjennomføre i fellesskap er denne ikke detaljert ut for delprosjektene enda, men beskrevet samlet i kapittel 4.4. 4.1 Delprosjekt: Politikerrollen Lære av hverandre Når det gjelder politiske prosesser vil aktivitetene i denne delen av handle om å utfordre rollen som lokalpolitiker. Gjennom å lære av hverandre vil interesse og rom for å sette innovasjon på agendaen utfordres. Tett på et kommunevalg, vil dette fokusområdet først og fremst bestå av at Lunner og Gran utveksler erfaringer rundt folkevalgtopplæringen som gis et nytt kommunestyre. Hvordan kan denne prosessen brukes til å utvikle rollen som folkevalgt og skape et godt innovasjonsklima i det nye kommunestyret? Det er også viktig å etablere gode møteplasser for de som jobber administrativt med dette i begge kommuner. Utforske sammen Det vil bli aktuelt å knytte kontakt med andre miljøer som har gjort spennende grep i forhold til folkevalgtrollen og innovasjon. For eksempel Asker kommunes arbeid med innovasjonsstrategi, hvor det har vært et stort politisk engasjement. I tillegg kan det være interessant å se på erfaringer fra kommunereformen i Danmark, hvor politikerrollen har dreid mer i retning av å ivareta ombudsrollen for befolkningen og gi overordnede føringer. Dette gir politikere som er mindre opptatt av detaljstyring. Det kan være interessant for oss å studere positive og negative erfaringer fra kommunereformen i Danmark. 4.2 Delprosjekt: Organisasjonsutvikling og ledelse Lære av hverandre Dette vil handle om iverksettelse av aktiviteter på ulike nivåer for å bli kjent og utveksle erfaringer. I det ligger også å sammenligne og være nysgjerrig på hvordan hver kommune løser ulike problemstillinger. Målsetningen er å avstemme lederfokus, 6
innovasjonsforståelse, LEAN-arbeid og andre utviklingsaktiviteter. I sammenheng med ledernettverk, vil lederne involveres som en brukergruppe. Utforske sammen For å lykkes med organisasjonsutvikling, bør lederplattformen være felles. Det må derfor gjennom innovativ tankegang etableres ledernettverk og rammer for innovativ tjenesteutvikling. Dette må gjøres i fellesskap med lederne fra begge kommuner. Utforskning vil bestå både av intern læring og refleksjon, og utforskning av hvordan dette har vært løst andre steder. 4.3 Delprosjekt: Helse og omsorg Lære sammen Det vil bli gjennomført aktiviteter som sikrer læring og deling innenfor fagområdene, slik at det legges til rette for felles læring og utforskingsaktiviteter. Dette vil omfatte både ledelsesutfordringer og faglige utfordringer innenfor hele området. Sentrale emner vil være hverdagsrehabilitering og omsorgsteknologi. Utforske sammen Denne fasen vil for Helse og Omsorg handle om både etablere felles referanseverk innenfor innovasjon og tjenesteutvikling. Det er søkt felles om kompetanse- og innovasjonsmidler knyttet til velferdsteknologi. I tillegg har kommunene søkt midler til prosjekter innen hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Eventuelt tilsagn på disse midlene vil dette oss i stand til å forsterke innovasjonsarbeidet innen helse og omsorg betydelig. 4.4 Implementering av PILOTen og delprosjektene Under følger en generell beskrivelse for PILOTen og delprosjektene i forhold til siste fase av PILOTen Hadeland. Konkretiseringen vil følge av detaljplanlegging og etter hvert som arbeidet skrider frem. Denne fasen vil handle om å gjennomføre innovasjons- og utviklingsaktiviteter som grunnlag for å fornye kommunene. Alt som skjer i denne perioden skal resultere i en verktøykasse for hvordan fornye tjenestene og sikre både drift og innovasjon. Helse og omsorg vil være de som hovedsakelig tester ut og etablerer metodeverket for innovativ prosesser. Deltagelse og medvirkning Aktivitetene i PILOTen vil ta utgangspunkt i virksomhetsledernivået. Mellomledere i alle virksomheter vil sees på som en brukergruppe i arbeidet med ledernettverk. Mellomledere fra Helse og omsorg vil bli involvert i de aktivitetene som berører sitt arbeidsområde. I arbeidet med politikerrollen vil politiske deltakere inviteres inn. Det er viktig med et godt samarbeid i medbestemmelsesapparatet i hele prosessen, og de ansattes organisasjoner vil bli inkludert i prosessene der det er naturlig. Partnerskap med næringsliv og kompetansemiljøer En forutsetning for fylkesmannens pilotprosjekt er samarbeid med næringsliv, kompetanseog forskningsmiljøer. For PILOTen Hadeland foreslås følgende ekstern samhandling: HIL er aktuell som veileder knyttet til innovative prosesser. Dette vil i først og fremst handle om arbeid med case knyttet til Innovasjonsskolen. Aksjonsforsking knyttet til delprosjekt «Politikerrollen» er et annet område hvor HIL kan spille en betydelig rolle. Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning av forskningsområdet. Det er viktig å se på innovasjon som en arbeidsform. Når det gjelder veiledning i forhold til tjenesteutvikling og teknologi er PILOTen også interessert i kompetanse fra Arkitektur og designhøykolen i Oslo (AHO) og Høgskolen i 7
Helse og omsorg DELPROSJEKT Organisasjon og ledelse Politikerrollen PILOTen Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling Gjøvik (HIG). Dette ser vi for oss at kan knyttes opp mot samarbeid som HIL har med AHO og HIG. Et viktig stikkord i denne sammenhengen er tjenestedesign. Gjennom arbeidet med PILOTen, vil det være nyttig å ha en sparringspartner som har erfaring fra utvikling og innovasjon på andre arenaer enn offentlig forvaltning. PILOTen kan ha nytte av at SRM har en slags «forstyrrerrolle», da vi vil ha behov for noen som stiller spørsmål ved det vi driver med. Det er også mulig at SRM kan ha en rådgivende rolle i forbindelse med tjenesteutvikling innen Helse og omsorg. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med ulike aktører i næringslivet, avhengig av konkrete behov som dukker opp. Knyttet til tjenesteutvikling innen helse og omsorg, vil det være naturlig å trekke inn flere aktører i et samskapingsperspektiv. Særlig kan dette gjelde et samarbeid med frivilligsentralene i begge kommuner. Informasjonsarbeid, erfaringsdeling og spredning Det er etablert en hjemmeside for kommunereformprosessen. PILOTen vil også nytte denne for informasjon, i tillegg vil det være naturlig at PILOTen settes på dagorden der det er naturlig i begge kommuner. De som jobber operativt med PILOTen vil finne løsninger for elektronisk kommunikasjon og fildeling som fungerer for alle. PILOTen Hadeland kan gi viktig læring for andre. Fylkesmannen har presisert et behov for å dokumentere og beskrive prosessen med det formål og både skape læring, erfaringsutveksling til andre aktører, men også som empiri til videre forskning. Dette vil PILOTen legge til rette for. For å lykkes med dette er det viktig å legge til rette arenaer og plattformer for deling, både underveis og i etterkant av pilotprosjektet. 5. Framdrift 5.1 Aktiviteter, fokusområder og delprosjekt Aktivitetsplanen under viser sammenhengen mellom fokusområdene og delprosjektene for PILOTen Hadeland. AKTIVITET Lære av hverandre Politisk sekretariat/ valg/støttefunksjoner Hva har den andre kommunen å lære av oss? Hva kan vi lære den andre kommunen? Lunner lærer av Gran. Gran lærer av Lunner. Studere hverandres tjenesteyting og grensesnitt. Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring FOKUSOMRÅDE Utforske sammen Opplegg for folkevalgtopplæring, refleksjon rundt politikerrollen. Arena for deling og erfaringsutveksling mellom lokalpolitikere. PILOTen Hadeland formidling av informasjon om prosjektet Endringsledelse og innovasjonsledelse; Bruk av verktøy og kreative metoder. Gjennomføre brukerintervjuer med mellomledere i begge kommuner. Arrangere felles seminar om velferdsteknologi. Høste erfaringer fra SAMVEIS-kommuner m.m. Erfaringsutveksling knyttet til organisering av tjenestene og utvikling av tjenestetilbud. Etablering av felles prosjekt med politisk forankring. Gjennomføre i fellesskap TID Folkevalgt-opplæring Mai-okt 2015 «Innovasjonspolitikeren» Etablere nytt ledernettverk Design og implementering av optimaliserte tjenester på utvalgte områder Velferdsteknologi «Trygg sammen» Nov 2015 febr 2016 April-mai 2015 Medio juni 2015 August/ sept 2015 Juni/des 2015 26. mai 2015 Høst 2015 vår 2016 Høst 2015 vår 2016 8
5.2 Beslutningspunkter og oppfølging Framdriften er samordnet med aktivitetsplanen vår og planen for den nasjonale piloten, se tabellen under. Tabellen viser viktige rapporterings-/beslutningspunkter og aktiviteter i den nasjonale piloten. Styringsgruppa for PILOTen Hadeland har faste møter månedlig, og vil sørge for kontinuerlig oppfølging. 5.3 Milepæler Basert på aktivitetsplanen og beslutningspunktene, har vi satt opp en enkel milepælsplan som beskriver noen viktige mellomlandinger for PILOTen Hadeland. Milepæl Dato Beskrivelse Juni 2015 M1 Endelig godkjenning av av PILOTen Hadeland som del av nasjonal pilot for kommunereformen. Arbeidet i delprosjektgruppene satt i gang. Desember 2015 M2 Etablert verktøykasse for utvikling av tjenester i en fornyet kommune. Desember 2015 M3 Etablert ledernettverk i en fornyet kommune. Februar 2016 M4 Gjennomført folkevalgtopplæring og etablert arena for erfaringsutveksling mellom lokalpolitikere. Juni 2016 M5 Vedtatt innovasjonsstrategi for fornyet kommune. September 2016 M6 Implementert omsorgsprosjektet Trygg sammen. September 2016 M7 Avsluttet delpiloten. 2017 M8 Rapportert og delt erfaringer. 9
6. Økonomi PILOTen Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling Økonomiske rammer og finansiering av PILOTen Hadeland er basert på Fylkesmannens vurdering og tilbakemelding. PILOTen Hadeland har tolket budsjetter i den nasjonale piloten og undersøkt grunnlaget for eget budsjett. Vi har forstått det slik at vi i budsjett og finansiering bør synliggjøre midler som tilfaller vår delpilot, uttak av ressurser fra prosjektpartnerne og kommunenes egeninnsats. I budsjettet for den nasjonale piloten er det tatt høyde for en del fellesaktiviteter og forskning på overordnet nivå. Disse synliggjøres ikke i budsjettet for vår delpilot. I budsjettet vårt er det lagt til grunn et uttak av kompetanseressurser fra deltakende partnere. I tillegg har vi fått tildelt midler til av tilbakeholdte skjønnsmidler og midlene som er spesielt bevilget for den nasjonale piloten fra KMD. Vi har tillatt oss å anmode om en større andel, begrunnet i PILOTens Hadelands kompleksitet og omfang. Realisering av PILOTens målformuleringer skal gi konkrete resultater og erfaringer som vil være overførbare og nyttige for andre kommuner, særlig knyttet til kommunereform og innovasjon. Dette er tall for 2015 som forutsettes fulgt opp med tilsvarende beløp i 2016. Med disse forutsetningene fremkommer følgende budsjett per år: Budsjettpost Forbruk Kommentarer Skjønnsmidler 1.300 Andel av midler for 2015. KMD 50 Andel av KMD-midlene som tilfaller delpilotene HIL 300 Kjøp av tjenester fra HIL, herunder mulighet for bruk av AOH/DOT eller andre parter i forståelse med HIL. HIG 50 Kjøp av tjenester fra HIG, tema velferdsteknologi SRM 50 Kjøp av tjenester fra SRM, forstyrrerrolle KS-K 200 Prosessveiledning, timebasert Kommunene 400 Bruk av egne ressurser i delprosjekter, timebasert Kommunene 350 Verktøykasse, læremidler og digital plattform Sum 1350 1350 Budsjett for bruk av likvide midler Finansiering Kompetansemiljøer 875 Andel av totalt bidrag fra involverte miljøer Egeninnsats 400 400 Bruk av personalressurser i egne kommuner FM egeninnsats 125 Overordnet ledelse av nasjonal pilot og oppfølging av PILOTen Hadeland HIL 300 Veiledning og aksjonsforskning HIG 50 Veiledning innen tjenesteutvikling og teknologi Sykehuset innlandet (SI) 50 Arrangør for erfaringsareana Forsvaret 50 Arrangør for erfaringsarena SRM 100 Oppfølging, erfaringsdeling og «forstyrrerrolle»/uro-agenter KS 200 Ikke endelig avklart Sum 1275 1275 Budsjett for bruk av kompetanseressurser 2625 2625 Totalbudsjett for PILOTen Hadeland 10
7. Organisering PILOTen Praktisk Innovativ Læring Og Tjenesteutvikling Figur 4 Organisering av PILOTen Hadeland Prosjekteier PILOTen Hadeland har utgangspunkt i kommunereformarbeidet for Gran og Lunner kommuner. Det er kommunestyrene i Gran og Lunner som er prosjekteier. Styringsgruppe Styringsgruppa for PILOTen består av ordførerne, 2 politiske folkevalgte fra hver av kommunene, rådmennene og en hovedtillitsvalgt fra hver av kommunene, samt Fylkesmannen. Prosjektleder og prosjektkoordinator deltar i og fremmer saker overfor styringsgruppa. Styringsgruppa har beslutningsmyndighet for forhold som omfattes av mandatet til PILOTen Hadeland. En av rådmennene leder styringsgruppa og en deltar i Fylkesmannens styringsgruppe for den nasjonale piloten. Prosjektleder PILOT Hadeland ledes av prosjektleder som har det koordinerende ansvaret mellom kommunene og arbeidet i de tre delprosjektene. Prosjektleder leder prosjektgruppa og har ansvar for innhold, kvalitet og framdrift i arbeidet. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Prosjektleder deltar i felles møter med de andre delpilotene. Prosjektgruppe Prosjektgruppa består av prosjektleder og prosjektkoordinator. I tillegg stilles stabsressurser til prosjektgruppas disposisjon ved behov. Dette kan for eksempel være informasjonsmedarbeidere, web-publisering og HR-kompetanse. Delprosjekt Hvert delprosjekt har en arbeidsgruppe med en kontaktperson som rapporterer til prosjektleder. Gruppene settes sammen av medarbeidere fra begge kommuner ut fra mandat og oppgaver innenfor delprosjektet. Delprosjektene har ansvar for det utøvende arbeidet i og mellom de to kommunene. Eksterne fagmiljøer PILOT Hadeland ønsker å bruke eksterne fagmiljøer fra offentlig og privat sektor. Disse bidrar med faglig veiledning, aksjonsforskning og som uro-agenter underveis. Valg av fagmiljøer avgjøres av tildelte ressurser. Fagmiljøene er Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, SINTEF Raufoss Manufacturing og KS-Konsulent as. 11