Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø



Like dokumenter
Triage i den akuttmedisinske kjede

Mal for den gode epikrise

Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 og 5

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

«EFFEKTIV ORGANISERING AV ØYEBLIKKELIG HJELP TILBUD. HVORDAN HAR «VI GJORT DET I BERGEN FINANSIERINGSMODELLEN. KOBLING MELLOM ORGANISERING OG

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

3 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus i St. Olavs nedslagsfelt (Sør - Trøndelag) Versjon

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner videre arbeid

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Sentral stab Samhandlingsavdelingen

Praksiskonsulentordningen (PKO) i Sykehuset Østfold

Akuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

Erfaringer med RETTS prehospitalt

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet

UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK

Klinisk dokumentasjon

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Operasjonsprosjektene i Arendal

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2012

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Nasjonalt legevaktregister

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Delavtale 4 kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD)

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Hallingtinget

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Samhandlingsreformen i Follo

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Flekkefjord sykehus i fremtiden. Pasientens helsetjeneste 13. februar 2017

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Vedlegg 1: Terminologi i DIPS

Erfaringer etter ett år

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2012

Psykisk helsevern og samhandling med kommunene

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Orkdal Sjukehus St. Olavs Hospital

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Mistanke om snoking i kjernejournal

Akuttkjeden Telemark. «Sammen om Norges beste akuttkjede» Kine Jordbakke Prosjektleder Fastlege og kommuneoverlege i Seljord

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

1. Oversikt over antall ansatte/årsverk ved de forskjellige sykehusene i foretaket fortrinnsvis inndelt i fagområder eller klinikk

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Transkript:

Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer Melding av pasient inn Ønsket informasjon ved henvisning: Hva er viktig, hva er mindre viktig Arbeid med pasientforløp Hva gjør akutt skadepoliklinikk OBS-posten

Organisering av akuttområdet ved SiV Akuttmottaket består av en akuttseksjon og en akuttmedisinsk seksjon. Begge seksjoner ligger i kirurgisk klinikk Akuttmedisinsk seksjon ligger i Anestesiologisk avdeling. Seksjonsleder er Vivvi Bjørnø Eier alle fagsystemene i akuttmottaket Er fagansvarlig for medikamenter, avvik, system og samhandling i akuttmottaket

Fellesfunksjoner ved sykehuset Arbeidssted for flere spesialiteter. Tverrfaglig struktur Arbeid på tvers av profesjoner og fag For å oppnå best mulig behandling, må problemstillingene spisses Styringssystemene og faglig oppfølging er underlagt anestesiologisk avdeling ved avdelingssjef

Henvisning til spesialisthelsetjenesten Viktig: pasienter henvises normalt ikke til sykehuset, men til en konkret del av spesialisthelsetjenesten, f.eks til nevrolog, ortoped eller psykiater Akuttmottaket er ikke ment å være en fremskutt legevakt, men er et sted der de forskjellige spesialiteter kan undersøke og sortere pasienter uten å kompromittere sengeposter eller operasjonsvirksomhet.

Akuttmottaket: Matriseorganisering med fagkonsulenter Helsesekretærer fra kir kontoravdeling Sykepleiere fra kirurgisk sykepleieavdeling Leger fra fagseksjoner(gastrokirurgi, urologi, gynekologi, karkirurgi, ØNH, Øye, Anestesiologi, Kardiologi, nevrologi, diverse medisinske subspesialiteter) Turnusleger Andre: Bioingeniører, radiografer, portører..

Tallgrunnlag for akuttmottaket 2013: 18 829 pasienter inn i akuttmottak Jevn pågang: Spredning 1432 i februar til 1666 i juli I tillegg akutt skadepoliklinikk med ca 11 000 pasienter Ca et traume i døgnet, ca 0,6 medisinske akuttsituasjoner pr døgn inkludert hjertestans

Ca halvparten av pasienten henvises av legevakt eller fastlege Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottaket varierer lite Ortopedi ca 4 timer inkl røntgen Nevrologi ca 150 minutter Medisin 3 t 35 min

Sammensetning innlagte pasienter

Når pasienten henvises Pasienten må (dessverre) meldes både til respektive avdeling og til akuttmottak Årsak: Legen har mye av arbeidet på vakttid andre steder enn i mottaket og må prioritere. Akuttmottaket har begrenset med behandlingsplasser og må av og til rydde plass til neste pasient Unntak: Pasienter til skadepoliklinikken Fordi: skadepol er bemannet med ortoped frem til kl 22. Denne driver ikke med annen virksomhet ved siden av.

Fra praksisnytt 5-2010 Alle meldinger om innleggelse av øyeblikkelig hjelp-pasienter skal nå meldes sykehusets sentralbord 33 34 20 00. Sentralbordet sørger for at telefonen settes over til aktuell sykehuslege. Dersom man ikke oppnår kontakt med ønsket lege, settes telefonen til AMK eller akuttmottaket alt etter om pasienten trenger ambulansetransport eller ikke. Ved åpenbart alvorlige tilstander som trenger umiddelbar ambulansetransport, ringes 113 først.

Triagesystemer Pasienter som henvises blir triagert ved ankomst sykehuset. Brukes både i ambulansetjenesten og i akuttmottaket Vurdering av pasienten ut fra enten kontaktårsak eller vitalparametre Den vurderingen som gir størst hastegrad gjelder Pasienter kan ikke retriageres uten legevurdering Ved lang ventetid i akuttmottak opptriageres pasienten

Hastegrad

Akutt skadepoliklinikk Er ment å være et utvidet poliklinisk tilbud for pasienter med akutte(under 24 timer gamle) skader Bemannes av ortoped eller turnuslege(natt) Brukes(feilaktig?) også til akutte vurderinger av enkelte kirurgiske tilstander(eks akutt rygg) Overlapper noe med kommunens tilbud om legevakt(eks: Sutur sv småsår) Pasienten kan henvende seg direkte De fleste henvist av legevakt

Akutt skadepoliklinikk Behandler ca 11000 pasienter pr år, dvs 30 pasienter i døgnet i gjennomsnitt Pasienter henvist via legevakt eller fastlege kommer ofte via røntgen God ordning: den som ser pasienten først forordner rtgundersøkelse. Ved funn på rtg henvises pasienten til skadepoliklinikken. Ved negativt funn følges pasienten opp av primærhelsetjenesten Dersom henviser ønsker undersøkelse av ortoped uavhengig av rtg-funn må dette avtales på telefon og skrives på henvisningen.

Melding til akutt skadepoliklinikk Trenger ikke meldes på forhånd Utfordring I: Enkelte ansatte ved legevaktene henviser pasienter direkte til skadepol ved stor pågang på legevakten(uten vurdering eller stillingtagen til rtg) Utfordring II: Skadepoliklinikken er ment for akutte skader som ikke kan vente, ikke for gamle skader eller akutthenvisning til ortoped for andre problemstillinger Utfordring III: Dårlig sortering av pasienter ved skadepoliklinikken. Dersom legevakt eller fastlege mener at pasienten bør prioriteres raskt inn, bør henvisningen merkes med dette.

Effektiv kommunikasjon mellom fastleger, legevakt og sykehus Hvilken informasjon har sykehuset behov for? Mal: Den gode henvisning For et par år siden utarbeidet en arbeidsgruppe med rep fra sentrale klinikker + praksiskonsulentene, og ledet av Irene Jørgensen, forslag til Den gode epikrise og Den gode henvisning. Disse malene ble forsøkt implementert både internt på SiV og hos fastlegene Denne malen gjelder fortsatt

Melding pasienter Bløtkirurgi: Pasienten ønskes meldt til primærvakt (telefon 1101) og til akuttmotaket(telefon 2820). LIS vil gjerne snakke med innleggende lege. Det er sjelden behov for melde pasienten direkte til bakvakt; det gjør LiS ved behov.

Ortopedi: Innleggelse: Pasienten meldes på telefon til primærvakt ortopedi, telefon 3334 6566 Skadepoliklinikk: Pasientene kan møte direkte eller med henvisning fra primærlege

Medisin/Nevrologi: Alle pasienter ønskes innmeldt Dagtid 0800-1530 Seksjonerte vaktcallinger Kveld/Natt/Helg LiS-lege i akuttmottak

Akutt-timer neste dag? Nei, i utgangspunktet ikke. Unntak: Avtalt med primærvakt etter spesielle forløp(dvt) Eventuelt kan dette avtales direkte med primærvakt i hvert enkelt tilfelle. Da kan han/hun videreformidle dette til neste LiS. Pasienten bør også meldes til akuttmottaket slik at de vet om at pasienten kommer på morgenen.

Henvisningsmal Den gode henvisning, beskrevet i KITH, KITH-rapport (ISBN 82-7846-185-6) Diagnose(r) CAVE Familie/sosialt / kommunale tjenester Tidligere sykdommer Aktuell problemstilling Utredningsresultater Ønsket undersøkelse / behandling Legemidler Vurdering av hastegrad Informasjon til pasient / pårørende

Alle innleggelser fra hjemmesykepleie og sykehjem skal gå via lege Konferanseplikt ved enhver innleggelse fra sykehjem. Henvisningsskriv skal alltid følge pasienten. Hvis ikke pasienten har det med seg, kan det fakses til akuttmottaket, faksnummer 33 34 39 31.OBS: Husk å slette personopplysninger. Merk faksen med forbokstaver og kjøn og ring mottak for å fortelle at faksen kommer

Arbeid med pasientforløp Arbeid pågår med de største pasientgruppene og i de gruppene der et strømlinjeformet forløp er viktigst: Brudd i øvre femurende Sepsis Hjerneslag Brystsmerter Akutt abdomen Mål: Korte ned oppholdstiden i akuttmottaket og bedre beslutningsprosessen

OBS-posten Behandler 600 pasienter i året Har 13 senger 8 medisinske 5 kirurgiske Fleksibel løsning Pasienter som ikke kan avklares i akuttmottaket Pasienter som trenger kortvarig observasjon(under 12 timer)

Bruk av OBS-posten Ortopedi: Hovedsakelig commotio cerebri som skal observeres 6 timer Enkelte pasienter med akutt ryggproblematikk Medisin Brystsmerter uten EKG-forandringer Uspesifisert funksjonssvikt Synkope Mindre alvorlige intoksikasjoner Kirurgi: Akutt abdomen for avklaring Nyre/gallestein Anale plager/blødning Nevrologi: TIA