Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord Oppdrag: 524445 E8 Nordkjosbotn-Jernberg Del: Støyutredning Dato: 29.06.2012 Skrevet av: Kvalitetskontroll: Geir P. Pedersen Trond Norén Støyutredning Reguleringsplan E8 Nordkjosbotn-Jernberg INNHOLD 1 STØYUTREDNING... 1 2 GENERELT OM STØY... 2 3 AKTUELLE GRENSEVERDIER... 3 4 STØYSONEKART... 3 5 FORUTSETNINGER OG INNDATA... 4 5.1 Programvare... 4 5.2 Trafikkdata... 4 5.3 Beregningspunkter og støyskjermer... 5 6 STØYRESULTATER OG KONKLUSJON... 6 6.1 Støysonekart... 6 6.2 Punktberegning for hus med forslag til støyskjermer... 6 7 KART OG STØYSONER... 8 1 STØYUTREDNING Det er utarbeidet støysonekart i forbindelse med reguleringsplan for E8 Nordkjosbotn- Jernberg. Dette er gjort for å avklare behov for støyskjerm og/eller fasadetiltak i foreslått reguleringsplan. Beregning er gjort i henhold til veileder til MDs støyretningslinje T-1442. Det er beregnet støy fra vegtrafikk i henhold til nordisk beregningsmetode, og det er lagt vekt på støy i oppholdsarealer og i soverom ved dagens boliger. Støyberegningene og rapportering er utarbeidet av Asplan Viak AS ved Geir P. Pedersen. asplanviak.no
2 GENERELT OM STØY Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for ulike typer er kilder og i dette tilfelle vegtrafikk. Reaksjonen på støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen; varighet, styrke, karakter; hyppighet mm) og støykilden. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg. Figuren på siden viser hvilke situasjoner som skaper ulike støynivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer, vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable utendørs støynivåer, grenseverdier for støykrav innendørs i nybygg og for eksisterende bebyggelse ved nytt eller endret veganlegg. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 db(a), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået kan beskrives slik: 2 db(a): opp mot merkbart 3-5 db(a): godt merkbart 5-10 db(a): vesentlig 10 db(a): dobling 2
3 AKTUELLE GRENSEVERDIER I forbindelse med regulering og utbedring av innfartsveg til Nordkjosbotn gjelder grenseverdier for støy fra vegtrafikk ved boligbebyggelse, og utendørs oppholdsareal. Veileder for T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging angir krav til grenseverdier for støy ved etablering av nye boliger, etablering av nye veger, eller ved endring av en eksisterende situasjon, f.eks. økt trafikk. For innendørs oppholdsrom gjelder krav til ekvivalent og maksimalt støynivå i henhold til NS8175 som angitt: NS 8175 Bidragskilde: Vegtrafikk Innendørs støynivå døgngjennomsnitt L pa,eq,24h < 30 db Innendørs støynivå Maksimalverdi: L paf,max < 32 db Der fasade berøres av gul eller rød støysone, må innendørs støynivå utredes nærmere i forbindelse med byggesøknad. Vurdering av støy innendørs vurderes kun verbalt i dette notatet. 4 STØYSONEKART Det er vist støysonekart iht. grenseverdier i T-1442 både før og etter utbedring av E8 med utbedret gang-/ og sykkelveg. Prosjektet viser også punktberegninger med støyverdier for situasjonen før og etter forslag til skjermingstiltak. 3
5 FORUTSETNINGER OG INNDATA 5.1 Programvare For å beregne og presentere støysoner benyttes særskilt programvare utviklet for dette formålet. For dette prosjektet er det valgt i å gjøre bruk av NovaPoint Støy 18.10 for vegtrafikk. NovaPoint Støy er et beregningsprogram som beregner støy fra veg - og jernbanetrafikk. Beregningsmetoden baseres på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy (rev.1996). NovaPoint Støy er tilrettelagt for bruk i forbindelse med støyberegninger på detaljnivå. 5.2 Trafikkdata Det er tatt utgangspunkt i dagens trafikksituasjon og situasjonen når det er fullt utbygd. I modellen er det lagt inn eksisterende bebyggelse i henhold til kartdata fra kommunen og fremtidig situasjon i fra nye planer. Trafikkdata er estimert ut i fra fremtidig trafikkvekst langs E8: ÅDT 3650 Tunge = 475 13 Lette = 3176 87 3650 100 Økning% 2010-2014 2014-2020 2020-30 2030-40 Tunge = 1,7 0,6 0,9 0,9 Lette = 2,1-0,8 0,5 0,5 Tunge= 507 526 575 688 Lette= 3451 3288 3457 3819 ÅDT= 4508 Tabell over trafikkvekst som følge av prosentvis årlig økning. ÅDT er tatt ut fra NVDB (Norsk VegDataBank), antatt årlig økning i trafikk er tatt ut fra retningslinjer for NTP (Nasjonal Transport Plan). Avrunding oppover gir estimerte trafikktall som gitt i tabell nedenfor. Trafikkdata ÅDT 4600 kjt/d Tungtrafikkandel 16 % Hastighet lette/tunge 60 km/t Estimerte trafikktall. 4
For vegnettet er det brukt trafikkfordeling over døgnet: Dag 75 % - Kveld 15 % - Natt 10 % 5.3 Beregningspunkter og støyskjermer Det er definert rutenett med beregningspunkter pr. 15 X 15 m. Hvert beregningspunkt er satt til henholdsvis +2 meter og + 4 meter over bakkenivå. Dette tilsvarer høyder for uteareal og soverom i 2. etasje. 5
6 STØYRESULTATER OG KONKLUSJON 6.1 Støysonekart Med de forutsetninger som ligger i modellen er det utarbeidet støykart for området langs E8. Det er beregnet støy i punkter for høydene +2 og +4 meter over bakkenivå. Støykartene viser(l den ): Gul støysone (55 til 65 db) og rød støysone (>65 db), skal utredes for støytiltak. Øvrige områder (dvs < 55dB), utløser ingen tiltaksplikt. Samtlige 15 registrerte boliger med adkomst fra E8 ligger i gul sone og skal dermed utredes for støytiltak. Se støysonekart i vedlegg. 6.2 Punktberegning for hus med forslag til støyskjermer Støyskjerm har ofte best effekt ved å plassere den nærme støykilde/veg. I forslag til reguleringsplan gjør terreng, avstand til bolig og vertikal plassering av gang-/ sykkelveg det vanskelig å plassere en støyskjerm. Gang-/ sykkelveg er enkelte steder foreslått så høyt at vi foreslår skjerm på skulder til gang-/sykkelveg. Skjerm i grøft mellom veg og gang-/sykkelveg, eller i terreng mot hus, gir ikke god nok reduksjon i støy. Utdrag fra beregning viser nedenfor hvordan plassering av to like høye skjermer gir ulik behov for høyde på skjerm. Vi ser også at vi må foreslå hele 3.0 meters høyde på skjerm her. Profil ca. 1920. Gbr/nr /48. 3.0 m skjerm langs gs veg og på oversiden av gs veg. Det er beregnet støy for støyutsatte boliger i punkter for høydene +1.5 m og +4 m over bakkenivå. +1.5 meter er mer tilpasset reelt uteareal. +2 meter beregnes for å ha større sikkerhetsmargin i overordnet beregning. +1.5 meter over bakkenivå brukes for mer nøyaktige verdier under detaljert utredning. 6
Vår utredning viser at eksisterende bebyggelse i forslag til reguleringsplan ikke utsettes for støy over veiledende grenseverdier med foreslåtte støyskjermer. Se vedlegg for strekning og høyde på skjermer. Det er i denne omgang vist til langsgående tiltak langs etter veg ihht. Vegdirektoratets prioritering av type tiltak langs veg. Alternativt tiltak vil kunne være lokal skjerming ved bolig og fasadetiltak ved eventuelt behov. Dette omfattes ikke i denne omgang fordi det krever befaring og registrering av uteplass og bolig. Hvor vidt langsgående tiltak eller lokale tiltak er mest økonomisk gunstig er det ikke tatt stilling til. Helt sist viser vi punktberegning for 70 km/t. Her ser vi at mange boliger får >55 db. Ytterligere utredning for støytiltak er dermed nødvendig om fartsgrensen økes til 70 km/t. 7
7 KART OG STØYSONER Figur 1. Støysoner, 2 og 4 meter over bakkenivå 8
Figur 2. Støysoner, 2 og 4 meter over bakkenivå 9
Figur 3. Støysoner, 2 og 4 meter over bakkenivå 10
Figur 4. Støysoner. 2 og 4 meter over bakkenivå 11
Figur 5. Støyskjermer og punktberegninger. 1.5 og 4 meter over bakkenivå. 60 km/t. 12
Figur 6. Støyskjermer og punktberegninger. 1.5 og 4 meter over bakkenivå. 60 km/t. 13
Figur 7. Støyskjermer og punktberegninger. 1.5 og 4 meter over bakkenivå. 70 km/t. 14
Figur 8. Støyskjermer og punktberegninger. 1.5 og 4 meter over bakkenivå. 70 km/t. 15
Vedlegg: Begrep Vanlige støyuttrykk og betegnelser Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. 16