NOTAT. Støyutredning. Detaljregulering Kjerrberget, BFK1, B6 og B7 1 STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Litlaberget Utbygningsselskap AS Oppdrag: Kjerrberget - BFK1, B6 og B7 Del: Støyutredning Dato: Skrevet av: Sigbjørn Wik Kvalitetskontroll: Trond Norén Støyutredning Detaljregulering Kjerrberget, BFK1, B6 og B7 INNHOLD 1 STØYUTREDNING GENERELT OM STØY AKTUELLE GRENSEVERDIER STØYSONEKART FORUTSETNINGER OG INNDATA Programvare Trafikkdata Beregningspunkter STØYRESULTATER KART OG STØYSONER STØYUTREDNING Det er utarbeidet støysonekart i forbindelse med detaljregulering av nytt boligfelt Kjerrberget - BFK1, B6 og B7, i henhold til veileder til MDs støyretningslinje T Det er beregnet støy fra vegtrafikk i henhold til nordisk beregningsmetode og det er lagt vekt på støy i oppholdsarealer ved fremtidige boligområder. Støyberegningene og rapportering er utarbeidet av Asplan Viak AS ved Sigbjørn Wik. Asplan Viak AS Østervåg Stavanger - Tlf Faks asplanviak.no

2 2 GENERELT OM STØY Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for ulike typer er kilder og i dette tilfelle vegtrafikk. Reaksjonen på støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen; varighet, styrke, karakter; hyppighet mm) og støykilden. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg. Figuren på siden viser hvilke situasjoner som skaper ulike støynivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller mellom personer, vil andelen av befolkningen som føler seg plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er det utarbeidet både retningslinjer for akseptable utendørs støynivåer, grenseverdier for støykrav innendørs i nybygg og for eksisterende bebyggelse ved nytt eller endret veganlegg. Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3 db(a), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået kan beskrives slik: 2 db(a): opp mot merkbart 3-5 db(a): godt merkbart 5-10 db(a): vesentlig 10 db(a): dobling 3 AKTUELLE GRENSEVERDIER I forbindelse med utbygging av nytt boligfelt Kjerrberget - BFK1, B6 og B7 er det grenseverdier for støy fra vegtrafikk ved boligbebyggelse og utendørs oppholdsareal som er aktuelle. Når det gjelder eksisterende boligbebyggelse, er det veileder for T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging som angir relevante grenseverdier. Dette er angitt ved utdrag nedenfor. 2

3 For utendørs oppholdsarealer ved eksisterende bebyggelser gjelder grenseverdier i henhold til T Grenseverdier benyttes tilsvarende for utendørs oppholdsarealer ved ny bebyggelse. For innendørs oppholdsrom gjelder krav til maksimalt støynivå i henhold til NS8175. NS 8175 Bidragskilde: Vegtrafikk Innendørs støynivå døgngjennomsnitt L pa,eq,24h < 30 db Innendørs støynivå Maksimalverdi: L paf,max < 32 db Der fasade berøres av gul eller rød støysone, må innendørs støynivå utredes nærmere i forbindelse med byggesøknad. Vurdering av støy innendørs vurderes kun verbalt. 4 STØYSONEKART Det er vist støysonekart iht grenseverdier i T-1442 både før og etter utbygging. I dette prosjektet er også beregnede støyverdier for situasjonen før og etter skjermingstiltak vist illustrativt. 5 FORUTSETNINGER OG INNDATA 5.1 Programvare 3

4 For å beregne og presentere støysoner benyttes særskilt programvare utviklet for dette formålet. For dette prosjektet er det valgt i å gjøre bruk av NovaPoint Støy for vegtrafikk. NovaPoint Støy er et beregningsprogram som beregner støy fra veg - og jernbanetrafikk. Beregningsmetoden baseres på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy (rev.1996). NovaPoint Støy er tilrettelagt for å bli benyttet i forbindelse med støyberegninger på detaljnivå. 5.2 Trafikkdata Det er tatt utgangspunkt i dagens trafikksituasjon og situasjonen når det er fult utbygd. I modellen er det lagt inn eksisterende bebyggelse i henhold til kartdata fra kommunen og fremtidig situasjon i gjeldende reguleringsplaner. Trafikkdata er estimert ut i fra antall fremtidige boenheter. Se sone 1 3 i etterfølgende tabell. Med hjelp av følgene metode : Boenhet = bolig for en familie gjelder: Håndbok 146 beskriver 3,5 bilturer per boenhet, men siden Håndbok 017 sidestiller 10 boenheter med ÅDT = 50 så benyttes i høyeste fall 5 per boenhet. fremkommer ÅDT tallene: Antall boenheter * 2 voksne per boenheter(over 18år) * 3,8 turer pr per (RVU 2005) * 80 % bilsjåførandel = turer tur/retur i området (ÅDT). ÅDT tall for sone 4 og 5 er oppgitt i fra Sola kommune. Sone Boenheter Fremtidig ÅDT For Sone inndeling se Kart-00. Trafikkdata Tungtrafikkandel 5 % Hastighet lette/tunge 40 km/t For vegnettet er det valgt følgende trafikkfordeling, fordelt over døgnet: Dag 80 % - Kveld 12 % - Natt 8 % 4

5 5.3 Beregningspunkter Det er definert to rutenett med beregningspunkter pr 10m og hvert beregningspunkt er satt til henholdsvis +2 meter og + 4 meter over bakkenivå. bp (1) =beregningspunkt. 6 STØYRESULTATER Med de forutsetninger som ligger i modellen er det utarbeidet støykart med og uten tiltak med beregningspunkt høyde 2 og 4 meter for utbyggingsområde. Støykartene presenterer ( L den ): Gul støysone (55 til 65 db) og rød støysone (> 65 db), skal utredes for støytiltak. Øvrige områder (dvs < 55dB), utløser ingen tiltaksplikt. Utredningen viser at en del av bebyggelsen i planen som vender ut mot Skadbergvegen og Varabergvegen vil bli meget utsatt for støy, og av den grunn ble de utredet med støytiltak. Det ble sett på fire aktuelle tiltak for å redusere støy nivået til akseptabelt nivå: Tiltak 1:Ved bruk av en 1,8 meters skjerm på ytterkant av gang- og sykkelsti i krysset Skadbergvegen Varabergvegen. Figur 4 og 5. Tiltak 2:Ved bruk av en 1,8 meters skjerm på ytterkant av veibane i krysset Skadbergvegen Varabergvegen. Figur 6 og 7. Tiltak 3:Ved bruk av en 2,5 meters skjerm på ytterkant av veibane i langs krysset Skadbergvegen Varabergvegen Figur 8 og 9. Tiltak 4:Ved bruk av en 2 meters skjerm på ytterkant av veibane langs Skadbergvegen. Figur 10 og 11. Konklusjon I sone 1 og 2 vil det være behov for tiltak på fasaden mot nord på bygg 0006 og Dersom det etableres skjerm med 2 meters høyde langs Skadbergvegen, vil det bare være behov for tiltak på øvre del av fasade. I sone 3 og 4 vil det være behov for skjerm langs Varabergvegen for å tilfredsstille krav for lekeplass. Både skjermingshøyde 1,8 m og 2,5 m, og plassering langs veikant og langs gang- og sykkelveg i friområdet, er tilfredsstillende. Det vil også være behov for tiltak på fasade mot nord på bygg Dersom skjerm langs Skadbergvegen økes fra 1,8 m til 2,5 m vil det bare være behov for tiltak på øvre del av fasade. 5

6 7 KART OG STØYSONER Figur 1 Soneinndeling Figur 2 Uten tiltak, bp(1) 2 meter over bakkenivå 6

7 Figur 3 Uten tiltak, bp(1)4 meter over bakkenivå Figur 4 Tiltak 1,8 m skjerm gang- og sykkelsti, bp(1) 2m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. 7

8 Figur 5 Tiltak 1,8 m skjerm langs gang- og sykkelsti, bp(1) 4m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. Figur 6 Tiltak 1,8 m skjerm langs vegkant, bp(1) 2m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. 8

9 Figur 7 Tiltak 1,8 m skjerm langs vegkant, bp(1) 4m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. Figur 8 Tiltak 2,5 m skjerm langs vegkant, bp(1) 2m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. 9

10 + Figur 9 Tiltak 2,5 m skjerm langs vegkant, bp(1) 4m meter over bakkenivå, sone 3 og 4. Figur 10 Tiltak 2 m skjerm vegkant, bp(1) 2m meter over bakkenivå, sone 1 og 2. 10

11 Figur 11 Tiltak 2 m skjerm vegkant, bp(1) 4m meter over bakkenivå, sone 1 og 2. 11