METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen 5 Individuelle samtaler med lærer 5 Mål med opplæringen 6 Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring 6 Erfaringer fra prosjektet 6 Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer 7 Avsluttende kommentarer 8 ISBN 978-82-7724-181-4 Vox, 2013

METODISK VEILEDNING 3 Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere Astrid Arstad, Jon Olav Ringheim og Vibece Moi Selvik, lærere ved Nygård skole i Bergen Bakgrunn Som lærere har vi ofte følt frustrasjon over ikke å nå fram til deltakere som er nybegynnere, særlig på spor 1. Vi ønsket en bedre og mer likeverdig dialog med deltakerne. En dialog som kunne gi oss mer informasjon om deres bakgrunn og erfaringer. Dette var bakgrunnen for at vi skole året 2011/12 gjennomførte prosjektet Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere på Nygård skole. I prosjektet prøvde vi ut en modell der spor 2-deltakere som kunne en del norsk, samarbeidet med nybegynnere på spor 1. 41 deltakere på spor 1 og 2 deltok i samarbeidet. Spor 1-deltakerne var nybegynnere, mens spor 2-deltakerne var mellom nivå A1 og A2 i norsk. Språkene som var representert var arabisk, dari, karen (burmesisk), kunama, kurdisk (sorani og badini), somali, thai og tigrinja. Samarbeidet pågikk i et skoleår, fra august 2011 til juni 2012 og tre norsklærere var med i prosjektet. Organisering Skolens administrasjon satte sammen klasser som gjorde prosjektet mulig. Det vil si at de sørget for at klassene hadde deltakere med de samme morsmålene. I noen tilfeller var det ikke mulig å finne spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med samme morsmål, men fordi mange av deltakerne var flerspråklige, ble det likevel mulig å sette deltakere sammen i grupper der de kunne kommunisere med hverandre på et felles språk. Med unntak av én deltaker fra Burma fikk alle spor 1-deltakere forklaringer på et språk de forsto. Timeplan Mandag (kl. 8.30 12) Tirsdag fredag (kl. 8.30 12) Prosjektdag Spor 1-deltakere og spor 2-deltakere med felles språk samarbeidet i morsmålsgrupper og var i felles klasse. Undervisning i ordinære klasser Spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne jobbet videre med temaet fra prosjektdagen. Deltakerne jobbet med domener fra læreplanen, men brukte morsmålet sitt i utviklingen av både språklige og samfunnsfaglige emner. De jobbet i morsmålsgrupper hele dagen. Deltakerne jobbet tidvis i morsmålsgrupper, men ikke hele skoledagen. Hver mandag jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med felles språk sammen i grupper (morsmålsgrupper). Spor 1-deltakerne fikk oversettelseshjelp og forklaringer av spor 2-deltakerne. Spor 2-deltakerne svarte på spørsmål eller formidlet spørsmål til norsklæreren, og spor 1-deltakerne fikk svar som de kunne forstå. Resten av uken fikk deltakerne norskopplæring i ordinære klasser, men også i de ordinære klassene fikk deltakerne mulighet til å bruke morsmålet sitt.

METODISK VEILEDNING 4 Tabellen viser hvordan vi organiserte arbeidet med ulike typer emner og oppgaver. I spor 2-klassen Prosjektdagen I spor 1-klassen Oversettelse Samarbeid i grupper eller par: Oversette og forstå ord, fraser og tekster. De kan diskutere om det finnes paralleller mellom norsk og morsmålet deres både på pragmatisk og på semantisk nivå. «Back to back translation»: Først oversetter en deltaker en setning fra norsk til morsmål. Oversettelsen blir gitt til en elev med samme morsmål som oversetter ord eller setningen tilbake til norsk. Etterpå sammenligner deltakerne resultatet med den opprinnelige setningen og diskuterer eventuelle avvik og hva som kan være forklaringen på avvikene. Spor 2-deltakeren leser ord, fraser eller tekster på norsk og oversetter til morsmål. Spor 2-deltakeren leser en setning på norsk, og spor 1-deltakeren oversetter til morsmålet sitt. Spor 2-deltakeren kan på denne måten kontrollere at spor 1-deltakeren har forstått innholdet i setningen, og kan oppklare eventuelle misforståelser. Spor 1-deltakerne kan få hjelp til å finne norske ord og fraser for å uttrykke det de ønsker å formidle. Etter å ha samarbeidet med spor 2-deltakerne fortsetter spor 1-deltakerne å jobbe med de samme ordene, setningene eller frasene. Den beste leseren på hver morsmålsgruppe leser på norsk, og hele gruppen samarbeider om å oversette. Samfunnsfag Deltakerne jobber i morsmålsgrupper og bruker morsmålet sitt for å diskutere og hjelpe hverandre med å forstå temaer og for å diskutere likheter og forskjeller mellom Norge og hjemlandet til deltakerne. Spor 2-deltakerne videreformidler samfunnsfaglige emner til spor 1-deltakerne på morsmålet deres. På denne måten får de informasjon som de ellers ville gått glipp av. Etter at spor 1-deltakerne har jobbet med et tema på morsmål, kan man fortsette med det samme temaet på norsk, men på et mye enklere nivå. Da har de allerede en del forhåndskunnskaper som gjør at det er lettere å jobbe med temaet på norsk. Grammatikk Grammatikkundervisningen har kommunikativt fokus med støtte i bilder og kontekst. Deltakerne bruker morsmålet sitt for å diskutere løsninger på enkle grammatikkoppgaver. Etter å ha etablert en forståelse som egner seg for videreformidling, forklarer spor 2-deltakerne videre til spor 1-deltakerne. Spor 1-deltakerne jobber videre med det grammatiske emnet i egen klasse i morsmålsgrupper. De repeterer oppgavene som de har jobbet med sammen med spor 2-deltakerne, eller de jobber med oppgaver som er like, men har nye ord. Tekstskaping Deltakerne bruker morsmålet sitt for å hjelpe hverandre med å skrive bedre tekster på norsk. Idémyldring: Diskusjon på morsmål i forkant av skrivingen. Etterarbeid: De snakker sammen på morsmål om hvordan de kan forbedre tekstens innhold, oppbygging og grammatikk. Spor 1- og spor 2-deltakerne samarbeider om å skrive tekster som handler om hverdagen deres, eller om emner de har god kjennskap til. Spor 1-deltakerne kan fortelle på morsmål hva som skal stå i teksten, og spor 2-deltakeren skriver dette på norsk. Tekstene som blir produsert i samarbeid med spor 2-deltakerne, utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med temaet i klassen. Læreren kan lese tekstene for deltakerne, og noen tekster kan de prøve å lese alene eller sammen med andre spor 1-deltakere. Læreren kan også bruke tekstene som utgangspunkt for samtale i klassen. Tekstene kan brukes som lesetekster i ordinær klasse eller leses høyt og oversettes til spor 1-deltakere.

METODISK VEILEDNING 5 Andre områder der morsmålet kan være en ressurs Arbeid i morsmålsgrupper uavhengig av nivå Forforståelse Uttale Samtale Ved introduksjon av et nytt tema får ofte deltakerne diskutere på morsmålet sitt først, slik at de kan hente frem sine kunnskaper og erfaringer. Som gruppe greier de å formidle mer til læreren enn de gjør som enkeltindivider. Vi får bedre tilgang til deres erfaringer og behov for ny kunnskap, og de kan lettere forstå temaene vi jobber med, ved at man går fra det kjente til det ukjente. Morsmålsgruppene får uttaleøvinger fra læreren som tar hensyn til forskjeller mellom morsmålet deres og norsk. Læreren hjelper hele gruppen med å uttale ord og lyder som er problematiske. Samtalen foregår i hovedsak på norsk, men de kan bruke morsmålet sitt som støtte i tilfeller der samtalen ellers ville brutt sammen. Før samtalen starter, kan man bruke morsmålet til å øve inn nødvendige ord og fraser. Organisering av gruppearbeid på prosjektdagen Tilrettelegging av samarbeid mellom spor 1- og spor 2-deltakere har vært utfordrende fordi nivåforskjellen mellom dem har krevd oppgavetyper som er tilpasset begge nivåer. Innenfor alle oppgavetyper og emner som vi har jobbet med, har læringsmålene og arbeidsformen for spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne vært ulike. Lærerne måtte derfor bruke god tid på å forklare til spor 2-deltakerne hva som var hensikten med samarbeidet, og hvordan deltakerne skulle samarbeide med spor 1-deltakerne. Spor 2-deltakerne måtte forstå både hva de selv skulle lære, og de måtte også forberede seg på hvordan de skulle videreformidle stoffet til spor 1-deltakerne. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet på prosjektdagen, var lærerens rolle stort sett å veilede alle deltakerne og å sørge for at de jobbet på en hensiktsmessig måte. Lærerne opplevde at spor 2-deltakerne var flinke til å samarbeide med spor 1-deltakerne. De veiledet, oversatte, ga forklaringer og svarte på spørsmål som spor 1-deltakerne hadde. Alle deltakerne deltok aktivt i undervisningen. Flere spor 2-deltakere viste seg å være pedagogiske talenter som gled rett inn i rollen som ressurser for spor 1-deltakerne. Først forsikret de seg om at de selv hadde forstått alt riktig, så brukte de god tid på å forklare stoffet og repetere med spor 1-deltakerne. De forsikret seg om at spor 1-deltakerne hadde forstått, før de gikk videre til en ny oppgave. I gruppene som fungerte best, tok spor 2-deltakerne selv initiativ til ulike måter å jobbe med et tema på. Andre grupper var mer avhengige av konkrete oppgaver og trengte tydelige instrukser for hvordan de skulle jobbe med oppgavene. Noen ganger misforsto deltakerne hensikten med aktivitetene. Et eksempel på dette var når en spor 2-deltaker prøvde å lære spor 1-deltakerne norsk, når målet egentlig var å lære om det norske samfunnet på morsmål. Etter hvert som deltakerne ble kjent med arbeidsformene, og lærerne ble flinkere til å formidle målene med aktivitetene, oppsto slike misforståelser sjeldnere. Individuelle samtaler med lærer Alle spor 1-deltakerne har hatt individuelle samtaler med lærer der det ble brukt tolk. Her kunne de formidle sine opplevelser av samarbeidet med spor 2-deltakerne. Én deltaker fortalte læreren at samarbeidet med spor 2-deltakeren ikke var en positiv opplevelse på grunn av negative tilbakemeldinger fra spor 2-deltakeren. Dette førte til at samarbeidet mellom disse deltakerne ble avsluttet. I alle andre tilfeller uttalte spor 1-deltakerne seg svært positivt om samarbeidet med spor 2-deltakerne. De fleste fortalte at de lærte mer i samarbeid med spor 2-deltakerne enn i resten av uken. På prosjektdagen var det mange oppklaringer og små dialoger som bidro til større språklig bevissthet og forståelse av språkarbeidet som ble gjort.

METODISK VEILEDNING 6 Mål med opplæringen Målsetningen med samarbeidet mellom sporene var at spor 1-deltakerne skulle få den første forståelsen av noe, mens spor 2-deltakerne skulle repetere og bygge videre på noe de hadde litt kjennskap til fra før. Tanken har vært at spor 2-deltakerne ved å videreformidle kunnskapen de hadde om et emne på A1-nivå, skulle få en grundigere forståelse som de kunne bygge videre på. Mange spor 2-deltakere fikk frisket opp ting de hadde blitt undervist i før, men hadde glemt. Dette førte forhåpentligvis til at de ble i bedre stand til å ta inn ny kunnskap og huske det de hadde litt kjennskap til fra før, bedre. Deltakerne i spor 2-klassen fikk også være med å vurdere oppgaver og arbeidsmåter og å uttale seg om oppgavene vi brukte i samarbeidet med spor 1-klassen. Utfordringer med morsmålsstøttet opplæring Noen av spor 2-deltakerne har underveis vært litt skeptiske til samarbeidet med spor 1-deltakerne. De var veldig fokuserte på sine egne læringsmål og opptatt av å bli klare til Norskprøve 2 så raskt som mulig. De så ikke alltid at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig bruk av tiden. De var redde for at oppgavene de gjorde sammen med spor 1-deltakerne, var for lette, og ville heller jobbe med oppgaver som de oppfattet som A2-oppgaver der de kun hadde fokus på sin egen læring. Læreren hadde en åpen dialog med disse deltakerne. De fikk komme med sin skepsis, og de ble tatt på alvor. Det var viktig at spor 2-deltakerne følte at samarbeidet med spor 1-deltakerne var nyttig, for ellers ville motivasjonen for prosjektdagen bli borte. Derfor jobbet spor 1- og spor 2-deltakerne med det samme emnet både i den ordinære undervisningen og på prosjektdagen. Målet til lærerne var at undervisningen på prosjektdagen skulle være en naturlig del av det ukentlige undervisningsopplegget, og at det var en god sammenheng mellom aktivitetene på prosjektdagen og det som skjedde i undervisningen resten av uken. Når spor 2-deltakerne skal oversette ord eller uttrykk, eller videreformidle sine kunnskaper om norsk grammatikk, kan vi aldri være helt sikre på at spor 2-deltakeren kommer med riktige forklaringer. Det er lærerens oppgave å vurdere hvorvidt en deltaker har god nok forståelse av emnet til å videreformidle det til en annen deltaker. Når det gjelder grammatikkundervisningen, er det også viktig å tenke på at både spor 1- og spor 2-deltakere ofte har lite teoretisk kunnskap om grammatikk og et lite utbygd begrepsapparat om dette også på sitt eget morsmål. Derfor er det viktig at grammatikkundervisningen er tilpasset deltakernes forutsetninger og behov. Erfaringer fra prosjektet For lærere på spor 1 er det som tidligere nevnt ofte svært utfordrende å forklare betydningen av ord og uttrykk, enkel grammatikk og å formidle hvordan og hvorfor de jobber med ulike oppgavetyper uten å ha et felles språk med deltakerne. Bilder blir ofte brukt i spor 1-undervisning, men bilder kan tolkes på flere måter og dermed misforstås. Forklaring på morsmål gir en bedre og mer presis forståelse. Spor 1-deltakerne slipper å bruke energi på å lage hypoteser om hva ord betyr, og kan heller bruke energien på å øve inn nye ord og fraser. Alle emner har blitt enklere å gjennomgå ved hjelp av morsmålet, særlig gjelder dette ord som ikke lar seg illustrere med bilder, som for eksempel en del funksjonsord. Ved hjelp av morsmålet kunne vi også gjenomgå samfunnsfaglige emner som det før har vært umulig å undervise i for spor 1-deltakere på nybegynnernivå, for eksempel kommunevalg, selvangivelse og skatt og skolesystemet i Norge. Lærerne opplevde at spor 1-deltakerne i prosjektet jobbet mer selvstendig enn det som tidligere har vært vanlig i spor 1-klasser. Dette kan komme av at de gjennom samarbeidet med spor 2-deltakerne fikk hjelp og forklaringer som gjorde at de forsto mer enn de ellers ville ha gjort. Dette gjaldt både innholdsforståelse av tema og tekster, men også kunnskap om hvordan de

METODISK VEILEDNING 7 skulle jobbe med oppgaver, og hvorfor. Dette kom tydelig fram ved at vi hadde en deltaker som ikke fikk veiledning og forklaringer på morsmålet sitt. Til tross for at denne deltakeren både var en sterk leser og en arbeidsom deltaker, var det utfordrende for lærerne å nå frem med gode nok forklaringer. Lærerne tror at også spor 2-deltakerne har hatt mye nytte av å bruke morsmålet sitt, både gjennom samarbeidet med spor 1-deltakerne og i den ordinære undervisningen. De har fått samarbeide om og diskutert emner på et språk de mestrer godt. Vi tror at samarbeidet i morsmålsgrupper gjorde at de forsto mer enn de ville gjort på egen hånd. Oversettelsesarbeidet gjorde spor 2-deltakerne mer bevisste på at tekster ikke kunne oversettes ord for ord. Når spor 2-deltakerne skulle videreformidle eller oversette innholdet i tekster de hadde lest, kunne de ikke nøye seg med å forstå noe delvis. Lærerne i prosjektet opplevde ofte at deltakerne var svært opptatt av å sikre at de hadde forstått lærestoffet godt når de skulle videreformidle det til andre. Gjennom samarbeidet hadde alle, uavhengig av norsknivå, en sjanse til å komme til orde. Deltakerne fikk mulighet til å kommunisere med lærerne, og lærerne kunne kommunisere med alle deltakerne, ikke bare de som snakket best norsk. Gjennom denne kommunikasjonen fikk vi større innblikk i hva deltakerne kunne, og hva de trengte å lære og ikke minst hva de ønsket å lære. Mange av de voksne deltakerne har mange erfaringer og kunnskaper som kan være viktige bidrag i undervisningen, men dersom de bare får snakke norsk i klasserommet, blir disse bidragene sterkt preget av den enkeltes norsknivå. For eksempel er det mange av deltakerne som er flinke til å lage mat, mange har en variert yrkesbakgrunn, andre har mye kunnskap om skikker og tradisjoner i sitt eget hjemland og i ulike kulturer. Når de får muligheten til å snakke om emnene på morsmålet sitt, ivaretar man den voksnes behov for å vise hvem de er, og gir dem muligheten til å formidle sine synspunkter og ønsker. Det blir også lagt til rette for kognitiv utvikling innenfor emnene som gjennomgås i undervisningen, som ikke blir begrenset av norskkompetansen. Voksne får reflektere og diskutere som voksne. Det er viktig at deltakerne hele tiden føler at vi som lærere møter dem med respekt og tar deres erfaringer og behov på alvor. Vi har forsøkt å gå fra det kjente (deltakerens egen kultur, egen bakgrunn og eget liv) til det ukjente (norsk språk og kultur) som et prinsipp i undervisningen vår. Når spor 1-deltakerne og spor 2-deltakerne samarbeidet om å skrive tekster, fikk spor 1-deltakerne mange tekster som handlet om dem selv, deres egen bakgrunn og ting som de var opptatt av. Disse tekstene fungerte godt både som lesetekster og som utgangspunkt for samtale i spor 1-klassen. Deltakersamarbeid og bruk av morsmål noen erfaringer For mange av deltakerne var det å bruke morsmålet som en ressurs i innlæringen av et nytt språk en fremmed tanke. I begynnelsen påpekte de at de nesten bare snakket morsmålet sitt hjemme. Derfor ønsket de å bruke tiden på norskkurset til å øve seg på norsk. Morsmålet sitt kunne de jo fra før! Etter hvert som deltakerne kom inn i arbeidsformene og forsto hensikten med å bruke morsmålet, har deltakernes tilbakemeldinger vært positive, og mange har sagt at de både forstår mer og husker bedre.

METODISK VEILEDNING 8 Seremoni i Thailand I Thailand er mange folk buddhister. Munkene er viktige for folk i Thailand. Man har en seremoni for menn eller gutter som skal bli munker. Det er viktig for buddhister at mennene har vært munker. Når en mann blir 20 år, har han munkeseremoni. Han må bo i tempelet i 3 dager før seremonien. Han må barbere hele hodet. Han må ta på seg hvite klær. Han må gå rundt tempelet 3 ganger. Etterpå går han inn i tempelet og tar på seg gule klær. Han har seremoni med munkene inne i tempelet. Etter seremonien blir han munk og bor i tempelet. Tekst produsert på prosjektdagen av thaimorsmålsgruppen. (Emne: viktige seremonier). Avsluttende kommentarer Gjennom å bruke morsmålet fikk alle deltakerne anledning til å komme med tilbakemeldinger på undervisningen. Det hendte flere ganger at deltakere, både på spor 1 og 2, kom med tilbakemeldinger på ting som ikke fungerte optimalt, og de kom selv med forslag til forbedringer. Vi prøvde å legge til rette for en opplæringsmodell der deltakerne var ressurser for hverandre. I en slik modell blir spor 2-deltakerne en ressurs for spor 1-deltakerne, men også i egne klasser kan deltakerne utnytte hverandre som ressurser i større grad dersom de får bruke morsmålet sitt i samarbeid med hverandre. Kommunikasjon med støtte i morsmålet kan gi trygghet i opplæringssituasjonen. Deltakerne kan føle seg sikrere på at de har forstått riktig, dersom de kan diskutere med andre. Når man ikke har forstått undervisningen, føles det bedre å oppdage at det er flere deltakere som synes det er vanskelig. Man slipper å føle seg dum fordi det også er andre som ikke forstår. Både tilbakemeldingene fra deltakerne og lærernes erfaringer fra prosjektet tyder på at mange deltakere har nytte av å bruke morsmålet sitt. Jo mindre norsk deltakerne kan, jo større mener vi at behovet for å bruke morsmålet vil være. Vi tror at alle deltakere har utbytte av å få kommunisere på morsmålet sitt, helt frem til de har et norsknivå som gjør at norsk kan fungere som et presist og effektivt kommunikasjonsredskap. Vår modell var et forsøk på å legge til rette for dette, men det kan gjøres på forskjellige måter ut fra forholdene ved hvert enkelt lærested. Hovedformålet med vår modell var å bidra til økt forståelse og samtidig tilby undervisning som opplevdes som interessant og nyttig for alle deltakerne.