Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 2

Like dokumenter
1 Geometri R2 Oppgaver

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Test, 1 Geometri. 1.2 Regning med vektorer. X Riktig. X Galt. R2, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen. 1) En vektor har lengde.

1 Geometri R2 Løsninger

Geometri R2, Prøve 2 løsning

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

Løsning eksamen 1T våren 2010

Arbeidsoppgaver i vektorregning

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Geometri R1, Prøve 1 løsning

2 = 4 x = x = 3000 x 5 = = 3125 x = = 5

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 1

( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 2.9 Løsningsforslag til oppgavene i avsnitt Løsningsforslag. a. b.

( ) ( ( ) ) 2.12 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt

R2 - Vektorer Løsningsskisser

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

Eksamen 1T våren 2011

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

Løsningsforslag i matematikk

Innlevering i FORK Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 14.november 2018 kl. 10:30 Antall oppgaver: 13

R2 eksamen høsten 2017 løsningsforslag

Løsning eksamen R1 våren 2009

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

Kompetansemål Geometri, R Vektorer Regning med vektorer... 5 Addisjon av vektorer... 5 Vektordifferanse... 5

Løsningsskisser og kommentarer til endel oppgaver i. kapittel 1.6 og 1.7

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

R2 - Vektorer i rommet

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Eksempelsett R2, 2008

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

Løsningsforslag. Høst Øistein Søvik

R2 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Sammendrag R mai 2009

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

R1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen 1T, Våren 2010

Eksamen R2 høst 2011, løsning

Eksamen våren 2008 Løsninger

Geometri R1. Test, 1 Geometri

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)

Eksamen R2 Høsten 2013 Løsning

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

Eksamen R1 høsten 2014 løsning

Løsningsforslag. a) Løs den lineære likningen (eksakt!) 11,1x 1,3 = 2 7. LF: Vi gjør om desimaltallene til brøker: x =

Løsningsforslag heldagsprøve våren T

Heldagsprøve R

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen R2, Høsten 2015, løsning

R2 2011/12 - Kapittel 2: 19. september 19. oktober 2011

Eksamen R2 vår 2012, løsning

5.4 Konstruksjon med passer og linjal

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

Eksamen høsten 2009 Løsninger

R2 kapittel 8 Eksamenstrening

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 9. desember 2008 Tidspunkt Antall oppgaver 6. Tillatte hjelpemidler Godkjent kalkulator

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014

Løsning eksamen R1 våren 2008

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

R1 eksamen høsten 2015

R2 Eksamen V

R1 eksamen høsten 2015 løsning

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

R2 eksamen våren ( )

Løsningsforslag heldagsprøve 1T DEL 1 OPPGAVE 1. a1) Regn ut

Geometri R1, Prøve 1 løysing

eksamensoppgaver.org 4 oppgave1 a.i) Viharulikheten 2x 4 x + 5 > 0 2(x 2) x + 5 > 0 Sådaserviatløsningenpådenneulikhetenblir

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Avbildninger og symmetri. Caspar forlag, 2. utgave, 2009

Løsningsforslag eksamen 1T våren 2010 DEL 1. Oppgave 1. a) Funksjonen f er gitt ved f x 2x 3. Tegn grafen og finn nullpunktene for f f x 2x 3 Grafen

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

R2 eksamen våren 2018 løsningsforslag

Løsningsforslag eksamen R2

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

MA2401 Geometri Vår 2018

Kapittel 5 - Vektorer - Oppgaver

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

R1 - Eksamen

Løsningsforslag Eksamen 3MX - AA

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Felt i naturen, skalar- og vektorfelt, skalering

oppgave1 a.i) a.ii) 2x 3 = x 3 kvadrerer 2x 3=(x 3) 2 2x 3 = x 2 6x + 9 x 2 8x +12=0 abcformelen x = ( 8) ± ( 8)

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX desember eksamensoppgaver.org

Felt i naturen, skalar- og vektorfelt, skalering

Oppgaver og fasit til seksjon

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 3

Løsningsforslag R1 Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

2 Vektorer. 2.1 Algebraiske operasjoner på vektorer

1T 2014 vår LØSNING ( 3 2 ) 1 1 = x = 5 x = x + c = 16 DEL EN. Oppgave 1: Oppgave 2: Oppgave 3: Oppgave 4: Oppgave 5:

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

Innlevering FO929A - Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Torsdag 25. oktober 2012 kl. 14:30 Antall oppgaver: 16

R1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

DEL 1 Uten hjelpemidler

Transkript:

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R kapittel B. a Da ABC er 90, blir AC + 8. Siden CAE er 90, blir CE + 8 7. b Vinkelen mellom CE og grunnflata blir vinkel ACE. tan ACE som gir at vinkelen blir 4, 7. c Vi kaller midtpunktet på BD for M. Da er AM AC. Vinkelen mellom grunnflata og planet gjennom B, D og E blir da lik vinkel AME. tan AME Da blir vinkelen 4, 8. A.4a AB OB OA [0,, ] [,, 5] [0,, 5] [8,, 4] A.5a Vi lar B x, y, z. AB [x 5, y, z + ] [,, ] Dermed må x 5 og y og z +. Da må x 7 og y 4 og z. Altså har vi B 7, 4,. A.a [, 4, ] [, 5, ] [, 8, ] [, 5, ] [, 8 5, ] [ 4, 7, 5] B.7 Dersom vi bruker vanlig bokstavering, må AD BC. Vi kaller D x, y, z og får [x, y, z] [, 4, ]. Da må x, y 4 og z. Altså har vi D, 4,. B.9 a Dersom [, k, 5] [, 8, 0] må det eksistere et tall t slik at Da får vi [, k, 5] t[, 8, 0] t og k 8t og 5 0t Likningene t og 5 0t gir t, som igjen gir k 8 4 c [k, k, ] [0, 0, 0] A.70a [k, k, ] t[0, 0, 0] k 0t og k 0t og 0t Dermed må t 5, som igjen gir k. Vi sjekker om k passer i den midterste likningen: VS: k 4 HS: 0t 0 5 4 Siden venstre side er lik høyre side, er løsningen altså k. u + + 4 v + 5 + 0 9 u v [,, ] [, 5, 0] + 5 + 0 + 0 + 0 cos u, u v v u v 4 9 Dette gir u, v 5, 4 B.7a [, 4, 5] [k,, k + ] [, 4, 5] [k,, k + ] 0 k + 4 + 5 k + 0 k 8 + 5k + 5 0 Altså har vi k 7 8.

B.7 AC [k +, k + 5 7, k ] [k, k, k + ] AC k + k + k + k k + 5 BC [k +, k + 5 5, k ] [k, k, k + ] BC k + k + k + k k + 5 Siden AC BC, er trekanten likebeint. Vi kaller midtpunktet på AB for M. Da kan vi finne arealet ved AB MC. OM OA + AB [, 7, ] + [,, 0] [,, ] Altså er M,,. MC [k, k, k + ] MC k + k + k + k k + AB [,, 0] AB + + 0 8 Så finner vi et uttrykk for arealet: k k + k k + k k + k 4k + Når vi skal finne det minste arealet, kan vi gjøre det enten grafisk eller ved regning. Vi gjør det ved regning: Vi skal finne minimumsverdien for funksjonen Vi deriverer og finner at A k k 4k + A k k 4 k 4k + Vi ser at A k 0 k 4 0, altså k. Siden A maks ikke eksisterer, må dette være k- verdien til en minimalverdi. Ved innsetting får vi Feil i fasit. A.74b A min 4 La A,, og B,,. AB [,, ] [, 4, 4] er da retningsvektor. OP OA + t AB, som gir B.7 x + t y + 4t z + 4t I skjæringspunktet med xy-planet er z 0. Da er + t 0, som gir t. Denne setter vi inn: x + 4 og y. Altså skjærer linja xy-planet i,, 0. B.77 Vi finner vinkelen mellom retningsvektorene til linjene. [,, ][,, 5] cos α + + + + 5 + + 5 0 0 Dette gir α 8,. Siden α < 90, blir vinkelen mellom linjene 8,. A.8b a x x 0 + b y y 0 + c z z 0 0 x 0 + y + z 4 0 A.8 x + y 4 + 0 x + y + z 0 Da planene er parallelle, kan vi bruke samme normalvektor. x y 5 + 4 z 4 0 x 4 y + 5 + 4z + 0 x y + 4z + 7 0

A.84 Vi bruker AB AC som normalvektor: AB AC [, 4, ] [,, 5] [,, ] Dersom vi bruker,, som punkt, får vi x y z 0 B.85 x + y + z + 0 x + y + z 0 0 Ved innsetting finner vi at, 5, ikke ligger i planet, mens,, ligger i planet. Vi finner skjæring ved for eksempel x-aksen ved at y z 0: x 0 + 4 0 0 som gir x, altså, 0, 0,. B.87 Vi setter parameterframstillingen for linja inn i planliningen og finner den t-verdien som gjør at punktet ligger både på linja og i planet. + t + + t + t + 5 0 Dette gir + t + + t + 4 t + 5 0 x y z + + 4 + 4 Altså punktet, 4,. B.89a 7t 4 t Vi finner vinklene mellom normalvektorene [,, ] og [,, ]: [,, ] [,, ] cos α 4 4 4 Dette gir α 08, 0. Da er vinkelen mellom planene 80 08, 0 7, 0. A.9a Vi bruker avstandsformelen: d ax 0 + by 0 + cz 0 + d a + b + c 5 A.9c + 4 + + 4 4 + + + 9 Da planene er parallelle, finner vi avstanden mellom planene ved å finne avstanden fra et punkt i det ene planet til det andre planet. Vi velger y z 0 i α og får x 5, altså 5, 0, 0. Hvis ikke planet er parallelt med aksene, kan vi alltid finne et punkt i planet ved å velge to pene koordinater og regne ut den siste. B.9 d 5 + 4 0 8 0 5] + 4 + 8 5 5 84 5 84 84 4 La x 0, y 0, z 0 være punkter i planet som har avstand 4 fra det gitte planet. d x 0 + y 0 4 z 0 + + 4 4 Planene blir da: A.95a x 0 + y 0 4z 0 ±4 9 x + y 4z 4 9 0 x + y 4z + 4 9 0 q AP v l, der A 0,, 5, P,, og v l v l [,, ]. Da får vi: [,, ] [,, ] [, 4, ] q [,, ] [,, ] + 4 + 5 5 + + 9

B.9 a En normalvektor for α finner vi ved at n v l v m [,, ]. Da l ligger i planet, ligger, 4 4 også i planet. a x x 0 + b y y 0 + c z z 0 0 x y + 4 z 4 0 x y 4 z + 4 0 x y z 0 b Vi finner fellesnormalen til linjene: A.98b n v l v m [,, ]. Avstanden mellom linjene er da avstanden fra et punkt på m til et plan som inneholder l og er parallelt med m. Dette planet er det vi fant i a, altså x y z 0. Vi finner da avstanden fra et punkt på m, for eksempel, 0, 0 til planet: 0 0 d + + Vi bruker AB [,, ] og AC [0,, 7] som retningsvektorer og A som punkt: B.00 x + t y t s z 4 + t 7s Vi finner en retningsvektor for linja ved v l n n [,, ] [,, ] [, 4, ] Vi finner så et punkt som ligger i begge planene. Vi velger for eksempel z 0 og får likningssystemet [ ] x + y 4 x y 0 Dette gir x y 4. Dermed blir linja gitt ved for eksempel x 4 t y 4 4t z 0 t A.0a T AB AC [4,, ] [,, ] [,, ] + + 44 A.0a V AB AC AD [,, ] [0,, ] [,, ] [,, ] [,, ] + + B.0 a La x y 0. Dette gir 9z 8 0, som gir z, altså A 0, 0,. La så x z 0. Dette gir B 0,, 0, mens y z 0 gir C 9, 0, 0. b V AB AC AD [0,, ] [9, 0, ] [ + t, 4t, 4 + t] [, 8, 7] [[ + t, 4t, 4 + t] + t 8 4t 7 4 + t c Da volumet er uavhengig av l, må linja være parallell med planet gjennom A, B og C, det vil si parallell med α. 4

B.04 Avstanden fra linja til planet finner vi ved d ax 0 + by 0 + cz 0 + d a + b + c + t + 4t + 9 + t 8 + + 9 4 4 a V AB AC AD [,, 4] [,, 0] [t t 5, t + 5, t ] [ 4, 4, 48] [t 5, t + 5, t ] 4 t t 5 4 t + 5 + 48 t 4 t + 4t Siden t 4t + t + 4t < 0, får vi V 4 t 4t +. Vi deriverer og får V t 8t. Vi finner når den deriverte er lik null: V t 0 8t 0 t Dette må være t-verdien til en minimumsverdi. Da blir V min 4 4 4 + 8 b Siden V min 0, kan ikke AB, AC og AD ligge i samme plan. A.05c Finner r ved r SD [,, 4] + + 4. Da får vi: x x 0 + y y 0 + z z 0 r x + y + z 4 x + + y + z 4 A.0 a x + y + z x + 0z + 0 x x + y + z + 0z x x + + y + z + 0z + + + 0 0 x + y 0 + z + 5 5 Siste likning kan umulig stemme, siden venstre side må være positiv og 5 < 0. b x + y + z + y 0 B.07b x + y + y + z x + y + y + + z + x + y + + z Altså er sentrum S 0,, 0 og r. Vi bruker SA som normalvektor, der S, 4, og A, 9,, altså SA [0, 5, ]. a x x 0 + b y y 0 + c z z 0 + d 0 B.08a 0 x + + 5 y 9 + z 0 5y 45 + z 5 0 5y + z 0 0 Vi setter linja inn i kulelikningen og finner t-verdien: 5 t + + t + + 4 + t 00 4 t + t + 4 + t + 4 00 9t + 8t 5 0 t eller t 9 Disse t-verdiene setter vi inn i parametriseringen av linja og får, 4, 8 og 97 9, 8 9, 9. B.09 S,, og r 5 S,, og r Minste avstand er S S r r 5 + 0 + 0 5 5 4. 5

B.0 La S,,, P,, 4 og r 5. Da får vi at SP [5,, ] 5 + + 5 > 5. Siden SP > r, ligger P utenfor kula. C. Vi viser at P ligger på x +y +z 4 ved innsetting. En parametrisering av kula er: x 4 cos s cos t y 4 sin s cos t z 4 sin t Siden, 8, ligger på kuleflaten, vet vi at 4 sin t, altså sin t. Dette gir t 0. Så finner vi vinkel s: Det gir s 0. A.4 4 cos s cos 0 4 cos s cos s a DA DC + CB + BA c v a b Vi tegner figur. A H D E G B Fra figuren får vi: EF AB + BC a + b HG AD + DC a + b + c + c a + b F C B.5 Siden EF HG, er EF GH et parallellogram. BC a + b CD c + b DE b a Dersom B, C, D og E skal ligge i samme plan, må vi ha a + BE s BC + t BD BC + CD s BC + t BC + CD c + c + a + b + b s + t c s + t a + c a + + t + s c c + b a + t Fra dette kan vi lage følgende likningssett: s + t t t + s c + b Dette overtallige likningssystemet har løsningen t og s 0. Derfor ligger B, C, D og E i samme plan. A. Vi regner først ut skalarproduktene for a, b og c. a b a b cos a, b cos 90 0 a c a c cos a, c cos 0 b c b c cos b, c cos 0 4

Så kan vi løse oppgaven: u v a + b + c a + b c a + a b a c + a b + b b c + a c + b c c + 0 + 0 + + + 4 4 + 8 + 4 + 4 8 u a u + b + c a + a b + a c + a b + b + b c + a c + b c + c + 0 + + 0 + + + v a v + b c a + a b a c + a b + 4 b 4 b c a c 4 b c + 4 c + 0 + 0 + 4 4 4 + 4 4 4 + + 8 4 + 8 + 44 cos u, u v v u v Dette gir u, v 85, 0. Oppgave.0 a AB [ 0, 0, 0] [,, ] AC [ 0, 0, 0] [,, ] AD [ 0, 0, 0] [,, ] AD AB [,, ] [,, ] + + 4 0 Altså har vi at AD AB. AD AC [,, ] [,, ] + + 4 + 0 Altså har vi at AD AC. Når vi i tillegg vet at AB AC, vet vi at AD står normalt på planet gjennom A, B og C. b Som normalvektor bruker jeg n AD [,, ]. Jeg tar utgangspunkt i punktet A 0, 0, 0. a x x 0 + b y y 0 + c z z 0 0 x 0 y 0 + z 0 0 t t c 7 + 5t t 5 9 + 7t t 7 Punktet B ligger ikke på linja. t t 7 + 5t t 9 + 7t t Ja, punktet C ligger på linja. Setter så linja inn i planet: x y + z 0 t 7 + 5t + 9 + 7t 0 4t 4 0t + 9 + 7t 0 t Vi setter så t i parameterframstillingen: x y 7 + 5 z 9 + 7 Altså er skjæringspunktet mellom l og α,,. d t gir x 5 y 7 + 5 7 z 9 + 7 Punktet E er E 5, 7,. Da bruker vi avstandsformelen: 5 7 + h + + 7 7

Oppgave.0c a b a b sin a, b Vi finner sin a, b ved hjelp av skalarproduktet: a b a b cos a, b 4 cos a, b cos a, b Fra enhetsformelen sin v + cos v får vi da at sin a, b. Da får vi a b 4. Oppgave.49 a p q AB AD AB AD cos AB, AD 4 4 cos 5 4 4 p r AB AT r p 0 AB AT cos AB, AT 4 4 cos 90 4 4 0 0 b CT CB + BA + AT BC AB + AT AB AD AB + AT AB AD + AT p q + r c AF AC + CF AB + BC + CT AB + AB + AD + CT p p + + q + p q + r p p + + q p + q + r p q + r BD BA + AD AB + AD p + q AF BD Siden AF BT p + q + r p + q p + p q r p + r q 4 + 0 + 0 q p + q 4 + + 0 BT BA + AT, får vi: p + q + r p + r p + p r q p + q r r p + r 4 + 0 + 0 0 + 4 + + 0 d Fordi AF BD og AF BT, vil AF være en normalvektor til planet gjennom B, D og T. e Vi ser av figuren at D 4, 4, 0, siden x 0 4 cos 45 4 og y 0 4 cos 45 4. y D A 5 f C har koordinatene, 4, 0. Da får vi AF AC + CF AC + CT [, 4, 0] + [, 4, 4] [4, 8, 4 ] C B x 8

Bruker derfor n 4AF 4 [ 4, 8, 4 ] [,, ], og finner α. x 4 + y 0 + z 0 0 x + y + z 4 0 g Vi parametriserer linja gjennom A og F og bruker 4AF [,, ] som retningsvektor. x t l AF : y t z t Dette setter vi så inn i likningen for α: Setter t får S, 4,. t + t + t 4 0 t i parametriseringen for linja og h Vi har AS [, 4, ] og SF [, 4, ]. Siden pyramidene har felles grunnflate, og linjen gjennom A og F står normalt på grunnflatene, får vi: V V Oppgave.5 T BDT AS T BDT F S AS F S A,,, B, 0, og C, 5, 4 a AB [, 0, ] [4,, ] Siden cos BAC cos AB, AC, må vi også regne ut AC AC [, 5, 4 ] [, 7, ] cos AB, AC AB 4 + + AC + 7 + AB AC AB AC [4,, ] [, 7, ] 4 + 7 + 4 4 4 AB, AC BAC 48, b AB AC [4,, ] [, 7, ] [,, ]. Vi lar n α AB AC [,, ]. Vi bruker B, 0, som punkt. a x x 0 + b y y 0 + c z z 0 0 x y 0 + z 0 x y + z 0 x y + z 5 0 c Vi finner arealet av trekant ABC: T AB AC [,, ] [,, ] + + d AC n α vil da stå normalt på β: AC n α [, 7, ] [,, ] [, 4, 0] Bruker så at C, 5, 4 ligger i planet: x 4 y 5 0 z 4 0 x 4y + 0 0z + 40 0 x 4y 0z + 8 0 8x y 5z + 4 0 e Vinkelen mellom planene β og γ må være BAC 48,. Alternativt kan vi finne likningen for γ og finne vinkelen mellom n β og n γ. 9

f Vi må løse det overtallige likningssystemet, 5 + 5, r, 5, 5s 0, +, r, +, s 0, 5r, 85 0, 4s 5, r +, 5s 0, r, s, 8 0, 5r + 0, 4s, 85 Vi kan for eksempel løse de de første to likningene og se om løsningen passer inn i den siste likningen. Lommeregneren gir løsningen r 5 4 og s 4 fra de første to likningene. Vi setter inn i den siste: VS: 0, 5 5,5 HS:, 85 0, 4 4,5 Altså er r 5 4 og s 4 en løsning. Vi setter inn og finner skjæringspunktet: x, 5 + 5, 5 5, 5 y 0, +. 5, z 0, 5 5, 5 Altså er skjæringspunktet 5,5,,,,5. g Flyene kolliderer ikke, siden løsningen i f var r,5 og s 4. Det betyr at de ikke er i samme punkt til samme tid. Det ene flyet er i det punktet hvor banene krysser etter,5 minutter, mens det andre er der etter 4,0 minutter. Alternativt måtte vi løse likningssettet i f påny. h Finner fartsvektoren v t r t [,5,,, 0,4]. Så finner vi farten: v,5 +, + 0,4,9. Når farten er,9 km/min, går flyet,5 km på ett minutt Oppgave.57 a C 0,, 0, E, 0, 5, F,, 5 b c CE [ 0, 0, 5 0] [,, 5] CE + + 5 8 CF [ 0,, 5 0] [, 0, 5] CF + 0 + 5 9 cos ECF CE CF CE CF + 0 + 5 5 8 9 9 8 9 Dette gir ECF 9, x 0 + t x t y t y t z 0 + 5t z 5t x s d Linja gjennom AG er y s z 5s [,, 5] [, 0, 5] 8 9 Vi undersøker om de skjærer hverandre. t s t s 5t 5s t + s t + s t s Likningssettet har løsningen t s, altså skjærer de hverandre. e Vi kan bruke CE som normalvektor. x 0 y 0 + 5 z 0 0 f h Oppgave.58 x y + 5x 0 0 + 5 0 9 + + 5 8 a F ac, F bc b AB [0 a, b 0, 0 0] [ a, b, 0] AC [0 a, 0 0, c 0] [ a, 0, c] 0

c n AB [bc, ac, ab] [ a, b, 0] abc + abc + 0 0 n AC [bc, ac, ab] [ a, 0, c] abc + 0 + abc 0 d F 4 bc + ac + ab b c + a c + a c e Regelen er at Siden n AB og n AC og AB AC, er n en normalvektor. Vi kunne også ha regnet slik: AB AC [ a, b, 0] [ a, 0, c] [bc, ac, ab] fordi F 4 F + F + F b c + a c + a b ab + ac + bc