Fra: Johansen, Cathrine <fmoacjo@fylkesmannen.no> Sendt: 28. september 2015 10:14 Til: Postkasse Vestby kommune Emne: Vedtak i klagesak vedrørende klage på tillatelse til bruksendring til helårsbolig - Vestby kommune - Seljebuveien 8 - gnr. 153 bnr. 34 Vedlegg: GetDoc.pdf
Juridisk avdeling Vestby kommune Postboks 144 1541 VESTBY Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 14/1714 Deres dato: 05.06.2015 Vår ref.: 2015/11616-4 FM-J Saksbehandler: Karoline Trones Faye Direktetelefon: 22003679 Dato: 25.09.2015 Vedtak i klagesak vedrørende klage på tillatelse til bruksendring til helårsbolig - Vestby kommune - Seljebuveien 8 - gnr. 153 bnr. 34 Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse datert 5.6.2015. Fylkesmannen beklager lang saksbehandlingstid. Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad fra tiltakshaver, Felix Volkart Nordahl og Anita Svang, om dispensasjon fra arealformålet fritidsbolig fastsatt i Kommunedelplan Son til arealformål bolig, med tanke på fremtidig bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Søknaden ble opprinnelig avslått av Vestby kommune den 8.12.2014, sak DS PLM 1067/14. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver i brev datert 23.12.2014. Konklusjonen i klageinnstillingen fra administrasjonen i Vestby kommune, var at avslaget burde opprettholdes, da det i klagen ikke fremkom nye opplysninger eller momenter som tilsa at dispensasjon burde gis. Plan- og miljøutvalget behandlet klagen i møte datert 9.2.2015, sak PLM 8/15, og gav dispensasjon som omsøkt. Vedtaket ble påklaget av Akershus fylkeskommune i en foreløpig administrativ klage datert 3.3.2015, samt av Statens vegvesen i brev av 3.3.2015. Klagene går i hovedsak ut på at en bruksendring fra hytte til bolig i området, før gang- og sykkelveg er etablert, vil gi uakseptable trafikksikkerhetsforhold for fotgjengere og syklister Det vises til at det i dag er et stort press på dispensasjoner og bruksendringer til bolig i området. Videre uttales at dispensasjoner for bruksendringer i dette området foregriper kommuneplanprosessens behov for arealavklaringer og at kravet om tiltak for gående og syklende før videre boligbygging i området vil omgås. Det fremheves at utbyggingsstrukturen bør avklares i kommuneplan og reguleringsplaner og at gjentatte dispensasjoner for bruksendringer i strid med kommuneplan, kan undergrave kommuneplanen som styringsverktøy. Klagene ble opprettholdt av Fylkesutvalget i møte datert 20.4.2015. Fra Fylkesrådmannens vurderinger siteres følgende:
Side 2 av 5 «I begge sakene har plan- og miljøutvalget gitt dispensasjon for bruksendring mot rådmannens faglige vurdering og innstilling, som viser til at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt. Gjentatte dispensasjoner i området gir en uoversiktlig og vanskelig håndterbar situasjon, vil bidra til å undergrave kommuneplanen som styringsverktøy og gjør at kravet om tiltak for gående og syklende omgås. For å sikre at utbygging i Kolåsområdet skjer forsvarlig, i henhold til vedtatte planer som sikrer trafikksikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, anbefaler fylkesrådmannen at klagene opprettholdes.» Administrasjonen i Vestby kommune innstilte på omgjøring av plan- og miljøutvalgets vedtak av 9.2.2015, sak 8/15, og det ble vist til innsigelsene til ny kommuneplan for Vestby. Plan- og miljøutvalget behandlet klagen i møte 1.6.2015 sak 23/15, og fattet følgende vedtak: «Vedtak i sak 8/15 opprettholdes.» Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28.9.2009 og Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09. Fylkesmannen ser slik på saken Søknaden gjelder dispensasjon fra arealformålet fritidsbolig på ovennevnte eiendom til arealformål bolig, med tanke på fremtidig bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Ny kommuneplan ble vedtatt 20.4.2015, hvor det er gitt føringer om at om at bruksendringer av eksisterende bebyggelse og eiendom kan godkjennes. Ny kommuneplan er imidlertid ikke endelig avgjort og iverksatt for området Kolås med bakgrunn i innsigelser fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen. Søknaden behandles derfor ut fra arealbruksformål og bestemmelsene i Kommunedelplan for Son. Eiendommen er uregulert, og er i Kommunedelplan Son avsatt til nåværende fritidsbebyggelse. Kommunedelplanens arealdel er juridisk bindende, jf. pbl. 11-6. Dette innebærer at en søknad i strid med arealformålet krever dispensasjon. Søknaden er i strid med kommuneplanens arealformål, og krever derfor dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2. Vurderingstemaet blir derfor om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er tilstede. 1. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 Vilkårene for å dispensere fremgår av pbl. 19-2 andre ledd som lyder: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Bestemmelsen oppstiller to vilkår som må være oppfylt. Hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelse 1-1, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Når
Side 3 av 5 det gjelder dispensasjon fra arealplaner, som i foreliggende sak, er det i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) på side 242 fremhevet at: «De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.» Dette tilsier at adgangen til å dispensere fra arealplaner er snever. Dispensasjonsadgangen kan ikke benyttes på en slik måte at kommunestyrets intensjoner med planen vesentlig tilsidesettes. Dernest tilsier hensynet til offentligheten at en plan endres etter samme saksbehandlingsregler som ble fulgt da den ble vedtatt. Det fremgår av pbl. 19-2 fjerde ledd at ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer plikter kommunen å tillegge statlige og regionale rammer og mål «særlig vekt». Videre følger det av bestemmelsen at kommunen «bør heller ikke» dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) side 242 er det uttrykt at statlige og regionale mål «skal legges til grunn» for dispensasjonsvurderingen. 2. Vurdering av om vilkårene for dispensasjon foreligger Spørsmålet blir først om hensynene bak arealformålet eller lovens formålsbestemmelse blir «vesentlig tilsidesatt» ved dispensasjonen. Plan- og miljøutvalget vedtok som nevnt i sak 8/15 å gi dispensasjon fra arealformålet, med følgende begrunnelse: «Plan- og miljøutvalget finner at dispensasjon fra gjeldende kommuneplan ikke vil medføre at intensjonene med arealplanbestemmelsene i Plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt og en dispensasjon vil være i tråd med likebehandlingsprinsippet.» Dette er den begrunnelsen som foreligger, siden rådmannen i kommunen innstilte på avslag. Ut fra kommunens begrunnelse, som sitert over, kan ikke Fylkesmannen se at tillatelsen er godt nok begrunnet, og det er ikke foretatt en grundig vurdering av hensynene bak loven og kommuneplanen og om disse hensynene vesentlig tilsidesettes. I avslaget viser rådmannen til at hensyn bak formålet nåværende fritidsbebyggelse fremgår av kommunedelplan Son, Hytteområder: «Kolåsområdet er i en spesiell situasjon med ca. 50 hytter i Revlingåsen med grunneierønsker om bruksendring/fortetting og videre boligbygging på jomfruelige skogsområder vest for Kolåsveien. Vanskelige trafikkforhold med mange avkjørsler og mangel på gang/sykkelvei ved Kolåsveien sammen med bolig press/ulovlig helårsbruk av hytter og nytt VA-anlegg gjennom området, tilsier regulering og åpning for boligbygging. Regulering ble igangsatt i 2006, men stoppet opp i 2007 som ledd i redusert utbyggingsvekst i sydområdet, grunnet mangelfull skolekapasitet og vanskelig trafikksituasjon. Denne konklusjonen opprettholdes i kommunedelplanen, noe som forutsetter restriktiv behandling av enkeltsaker knyttet til fortetting/bruksendring i området. Plansituasjonen forutsettes å bli drøftet dypere og tas inn i neste kommuneplanrullering.»
Side 4 av 5 Videre er det uttalt at ved å gi dispensasjon i denne saken vil det: «ytterligere kunne forsterke presedensvirkningene av dispensasjoner som tidligere er gitt, noe som vil kunne medføre en uoversiktig og vanskelig håndterbar situasjon i området. Videre vil en dispensasjon for bruksendring medføre utvidet bruk av Fv. 2, med påfølgende økt fare for myke trafikanter langs veien, enten de kommer fra denne eiendommen eller andre eiendommer i nærheten. Konvertering av fritidseiendommer vil på sikt også medføre press på annen offentlig infrastruktur som bla. grunnskoler. Området ble avsatt til nåværende fritidsbebyggelse blant annet for å fremme en samordnet arealog transportplanlegging. Det er en forutsetning at infrastruktur og kollektivtilbud er tilfredsstillende ivaretatt i området før man åpner for en betydelig trafikkøkning, gjennom å tillate helårsboliger i området. Dette gjelder spesielt av hensyn til myke trafikanter og barn. Å gi dispensasjon for bruksendring før kommuneplanen er rullert og status er avklart vil medføre at også formålsparagrafen i plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt.» Lovens formålsbestemmelse fastslår viktigheten av en samordnet samfunnsplanlegging hvor nasjonale forventninger og retningslinjer sammen med gjeldende planer skal sikre et felles gjennomføringsgrunnlag og bidra til en helhetlig forvaltning av ulike samfunnsinteresser og behov, jf. pbl. 3-1 og Ot.prp. nr.32 (2007-2008) s. 171. En utstrakt dispensasjonspraksis vil etter Fylkesmannens syn undergrave kommuneplanen som styringsverktøy og gjøre det umulig å følge opp de nasjonale retningslinjene som er fastsatt bl.a. for å sikre barns skoleveg, og oppnå nasjonale klimamål. På bakgrunn av det ovennevnte er Fylkesmannen kommet til at tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanen representerer en vesentlig tilsidesettelse av de hensyn både lovens formålsbestemmelse og kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. Videre er dispensasjonen i strid med statlige og regionale mål og retningslinjer, uten at det foreligger en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor dette ikke legges til grunn. Vilkårene for å dispensere etter pbl. 19-2 er dermed ikke oppfylt. Fylkesmannen vil i det videre foreta en samlet vurdering av om fordelene med dispensasjonen er «klart større enn ulempene», selv om denne vurderingen ikke er nødvendig for resultatet i saken. Det må påvises relevante fordeler for dispensasjon. Slike fordeler må være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter. Plan- og miljøutvalget har ikke foretatt en vurdering av om fordelene med dispensasjonen er klart større enn ulempene, og har kun vist til at en dispensasjon vil være i tråd med likebehandlingsprinsippet. Fylkesmannen mener at likebehandlingshensynet ikke på selvstendig grunnlag kan tilsi dispensasjon i saken, jf. bl.a. Sivilombudsmannens uttalelse i Somb 2006 s.279. Likevel bemerkes at prinsippet kan få betydning i avveiningen av relevante hensyn i dispensasjonsvurderingen. Fylkesmannen vil vise til faren for presedens. Etter Fylkesmannens oppfatning er det ikke vist til spesielle fordeler for dispensasjon som ikke på tilsvarende måte kan påberopes i andre saker. Flere grunneiere i området kan ønske bruksendring av fritidseiendommer i området, og det er
Side 5 av 5 ikke spesielle forhold i denne saken som ikke på tilsvarende måte kan gjøres gjeldende på andre eiendommer. En fordel ved tillatelse til dispensasjon er at søker får utnyttet eiendommen som ønskelig. Ulempene ved dispensasjonstillatelse i dette tilfellet er økt trafikk uten at infrastruktur er tilstrekkelig utarbeidet, herunder etablering av gang- og sykkelvei og tilfredsstillende løsninger for myke trafikanter. Videre er ikke kollektivtransporttilbudet godt utbedret, slik at transport i hovedsak vil være bilbasert. Dispensasjon vil derfor være i strid med statlige retningslinjer. I utgangspunktet er det, som tidligere nevnt, en snever adgang til å dispensere fra planer. Når dispensasjonen i tillegg går i mot nasjonale mål og retningslinjer, innsnevres mulighetene for dispensasjon ytterligere. Etter en samlet vurdering, er Fylkesmannen kommet til at det ikke foreligger fordeler som er klart større enn ulempene. 3. Avsluttende bemerkninger Omsøkte tiltak er i strid med kommunedelplanens arealformål, jf. pbl. 11-6. De rettslige vilkårene for å kunne gi dispensasjon i medhold av pbl. 19-2 fra arealformålet i kommunedelplanen kan med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor ikke anses oppfylt. Fylkesmannen finner etter dette å måtte endre kommunens vedtak og avslå søknaden. Klagen fra Akershus fylkeskommune har således ført frem. Slutning Kommunens dispensasjonstillatelse av 9.2.2015, sak 8/15 omgjøres og søknaden fra Felix Volkart Nordahl og Anita Svang avslås med hjemmel i pbl. 11-6 og 19-2. Fylkesmannens vedtak er endelig. Kopi av denne avgjørelsen er sendt partene. Med hilsen Odd Meldal underdirektør Marius Vamnes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Felix Volkart Nordahl og Anita Svang Skoleveien 30 1555 SON Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Statens vegvesen - region Øst pb 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER