Dramaturgi i undervisning og læring

Like dokumenter
Dramaturgi i undervisning og læring

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

ÅRSPLAN Fag: Norsk Lærer: Oddlaug Tjomsland og Audun Nøkland

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

ÅRSPLAN Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Faglærere: Tone Linnebo Trelsgård og Marthe Elise Hodne Trinn: 8. Skoleår: 2017/18. Læringsressurs er

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal

Muntlighet i opplæringen

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Aktiv læring gjennom Newton

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

LITT OM HVORFOR VI LURER

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Starter med forsøk: Egg i flaske

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever med 2BI

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Mal for vurderingsbidrag

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Fagplan i norsk 9. trinn

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

Sal og scene et annerledes valgfag

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Innhold. Forord Innledning Litteratur Artikkel 1 Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?... 18

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Nesttunvassdraget. Håper dere syntes vi gjorde en flått innsats og syntes teksten er interessant!

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

2.3 Delelighetsregler

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Lesing og skriving fra dag én

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Årets nysgjerrigper 2009

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Elevundersøkelsen ( )

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

SD-1, fase 2 _ våren 2003

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Transkript:

Dramaturgi i undervisning og læring

Forsøk med tre dramaturgiske modeller i grunnskolen På ett bestemt tema Petter Dass liv, diktning og samtid På selvvalgte tema i matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Bruk av dramaturgi uavhengig av modell med utgangspunkt i tema og en gitt klassesituasjon

Dramaturgi betegner måten en fortelling er komponert, presentert og gjennomført på Ulike dramaturgiske modeller betyr ulike kommunikasjonsformer Kombinasjon av dramaturgiske modeller gir muligheter for variert undervisning, med både Formidling Problembasert læring Sidestilling av perspektiver, uttrykks- og læringsformer

Formidler et gitt budskap Lineær kommunikasjon Elevene er mottakere Kunnskapen er gitt og finnes allerede Tekst- og lærerstyrt Virkemidler er underordna tekst og budskap

Trekker fram elevenes erfaringer Problematiserer og utfordrer vaneforestillinger Bygges opp av episoder Det som har skjedd kunne vært annerledes Fortellestilen er kritisk og distansert Kontrastfylte virkemidler

Tekst dominerer ikke Tema belyses fra ulike perspektiv Blander element fra flere fortellinger og kunnskapsområder Fragmentarisk Virkemidler har en selvstendig funksjon Visuell og kinestetisk opplevelse

Skolen og teatret har mange av de samme utfordringene Den gamle måten å kommunisere på holder ikke Interaktivitet, deltakelse og nye medier

Behov for variasjon - en triangulær didaktikk Begynnelse midte og slutt Den eksistensielle dimensjonen ved læring Anvende dramaturgi på en konkret situasjon

Klassisk Dialogbasert Sideordnet Lærer- og lærebokstyrt Preget av diskusjon og elevaktive metoder Opplevelsesorientert og sanselig, kombinerer ulike læreprosesser BEGYNNELSE IGANGSETTING Lærer presenterer tema, bruk av bilder, gjenstander e.l. illustrerer lærers innledning, og hun tar lite hensyn til elevens innspill. MIDTE KLARGJØRE Lærer stiller spørsmål og tar utgangspunkt i elevenes innspill og erfaringer Sansestimuli uten innledende forklaring for eksempel bilder, musikk, dans, e.l. Tekstbasert og formidlingsorientert undervisning, der elevene lytter, og tilegner seg kunnskap gjennom å jobbe med å svare på lærerens spørsmål, spørsmål i læreboka e.l. Kommunikasjonen er ensrettet Undervisningen preges av samtale og elevinnspill. Elevenes erfaringer og meninger er viktige for læreprosessen. Lærer stimulerer samtalen med motargumenter og nye perspektiv. Læreprosessen skjer med tilbakeblikk og kan deles inn i episoder. Kommunikasjonen dialogorientert og preget av kontraster. SLUTT /-SAMMENFATNIG Undervisningen preges av at elevene får rom for egen aktivitet, opplevelse og varierte arbeidsmåter. Det skjer flere parallelle handlinger og fortellinger, som i stasjonsarbeid og fådeltskole. Man vender tilbake til tema fra flere synsvinkler. Kommunikasjonen er samtidig, dvs. foregår flere steder og med ulike medier. Lærer oppsummerer selv, for eksempel muntlig eller skriver på tavla. Fastholder det tematiske fokus på læreplanen. Oppsummering gjennom samtale med elevene, der deres innspill og mening blir tillagt særlig vekt. Framhever kontraster og muligheter til forandring. Oppsummeringen ivaretar ulike perspektiv og forskjeller mellom elevene. Uttrykksmåtene kan variere. Flere mulige syn på tema. Mer tvetydig.

Ingen av skolene har jobbet med tema fra Petter Dass liv og diktning de siste årene Enkelte lærere har brukt noen sanger og salmer Ingen av elevene så i utgangspunkt noe spesielt interessant med Petter Dass Ett av aspektene ved prosjektet er at det kan si noe om å skape motivasjon for tema som elevene er motvillige til å jobbe med Elevene har sine forkunnskaper fra kilder utenfor skolen Endring med ny læreplan

Huff være (jente) Det her blir kjedelig (jente) utrolig kjedelig (j) Jeg visste at det ville bli kjedelig (gutt) Nei, jeg tenkte ikke så mye (gutt) Bedre enn matte (gutt) For å være ærlig så tenkte jeg det ville bli kjedelig, men (gutt)

Skolene er gitt fiktive navn i undersøkelsen På Brugde skole deltok alle trinn, unntatt 9-10. På Tornerud skole deltok 6. Klasse På Notevik skole deltok 8. Klasse

Til mor Hvordan har du det? Jeg har det bra her hos tante og onkel. Kan du komme på besøk? Det er så ensomt her uten deg! Jeg gråter hver dag. Jeg kan ikke beskrive det med ord. Jeg savner deg. Kom snart. Petter Dass

Om rollespill med episk/dialogorientert dramaturgi: Jeg syntes det ble ganske kjedelig fordi at det ble mest kaos der også fordi det ble nesten bare start og stopp hele tiden. Så fort vi hadde begynt så skulle vi stoppe, og så ble det så mye prating, og så stoppet vi så fort vi hadde begynt. Det ble bare kaos.

eg har lært mer enn det jeg kunne! og håper på å lære mer. Mest av alt syns jeg at vi har sunget mange sanger, og det er det som har vært litt kjedelig Jeg likte alt ekstra mye, og jeg har veldig lyst til å ha det fortsatt.

petter dass er den kjedeligste fyren vi har hatt om i verden fordi Det ikke var noe spesielt med han og at han ikke arbeidet med noe spesielt. lererik og gøy men navne Petter dass er rart. Prosjektet var spennende men det kunne vært litt mer artig. Det artigste var og dramatisere og det sjedeligste var og lage dikt.

Jeg lærte at det er vondt å miste noen eller å reise i fra noen. Det måtte Petter Dass gjøre han reiste i fra moren og han mistet faren sin.

Vi hadde ikke bare sånn der vi leser fra ei bok, og sånn der. Vi hadde dramatisering, og så spilte læreren at hun var han der fetteren. Jeg trudde jo at det kom til å bli kjedelig, men det ble jo ganske artig (gutt). Det var ganske masse det vi hadde lært(jente). Jeg tror det har mye med det skuespillet, for man fikk vite veldig mye hvordan han følte og sånne ting. Og ble satt inn i hans situasjon (j). når du får interesse så fester det seg bedre.

Forsøkene gav lærere og elever erfaringer i bruk av anvendt drama i skolesammenheng Alternativ til det som dominerer Lærerens formidling Læreren spør og elevene svarer Arbeidsoppgaver individuelt eller i grupper Kreative estetiske læringsformer betyr ikke mindre krav til fagkunnskap

1. trinn - en klasse matematikk 2. trinn - en klasse norsk 3. trinn to klasser naturfag 4. trinn tre klasser samfunnsfag 5. trinn tre klasser matematikk 6. trinn en klasse samfunnsfag 7. trinn en klasse - samfunnsfag

Alle modellene kan bidra til gode læreprosesser. Modellene fungerer sjelden isolert, men kombineres Modellene bør vurderes både i forhold til tema og klassesituasjon. Variasjon skaper i seg selv bedre betingelser for læring Ved å veksle mellom de tre modellene, skapes det bedre betingelser for variasjon og mulighet til å få brukt flere læringsstiler Lærere har lett for å bruke de aspekt ved dramaturgi som de behersker best, også når de forsøker å variere

Utgangspunkt i Et aktuelt tema i samfunnsfag, med forbindelser til flere fag En spesiell klassesituasjon, der lærer ønsket å også involvere elever som av ulike grunner ikke er så aktive

Presentasjon av tema gjennom Møte med figur Fysiske eksperiment - fallhastighet og svingetid for pendel Gruppearbeid om Galileis biografi Den nye vitenskapen Forholdet til den katolske kirken

Rolleoppbygging og spillforberedelser Kostymer Galileis presentasjon av sine funn for astronomer og geistlige Framtidsblikk

Ønske om skjerpet fokus på fagstoff Fokus på tortur og rettsaken mot Galilei Hot seat med lærer-i-rolle som fader Maculano Videre rollearbeid (astronomer, kirkens motstandere, venner) Inkvisisjonens forberedelser til rettsaken Dommen Brevet Betro seg til en venn Avslutning: jakten på kjetterske ideer

Lærer mer av dette enn av å sitt og lese i bøker Når vi sitter og ser i bøker glemmer jeg det så snart jeg går ut av klasserommet. Vi har aldri gjort noe sånt på skolen tidligere

For eksempel under rettsaken, når noen skulle forsvare han og vi skulle snakke mot ham. Og når de snakket for ham, så husket jeg mer av det jeg skulle svare.

Førtest Ettertest Førtest Ettertest Gutter 6 4 6 3 Jenter 6 4,6 6 4,3 Hele klassen 6 4,3 5.9 3,6

Dramaturgi dreier seg ikke bare om komposisjon, eller planmessig struktur av undervisning og læring, men også om hvordan undervisning og læreprosesser utføres.

Det er ikke tilstrekkelig å skape et spennende prosjektarbeid eller deltakende arbeidsmåter, på samme måte som et utmerket manus ikke er nok til å skape en god teaterforestilling.

Lærerens faglige, estetiske og sosiale kompetanse, hennes relasjoner til elevene, elevenes gjensidige relasjoner, og klimaet for læring i klassen, er viktige faktorer for effektive og skapende læreprosesser.

Læreprosesser styrkes om elevene kjenner seg knytta til de aktuelle tema, og slik at de kan bruke noe av seg selv, sine egne erfaringer og tanker I arbeidet. Men elever trenger også å bli utfordret for å skaffe seg nye erfaringer. Dette er mulig med en triangulær didaktikk, som kombinerer trekk fra ulike dramaturgiske modeller.