Ellen Reitan Krogstad Fra: NVE <NVE@nve.no> Sendt: 17. juni 2015 15:27 Til: Vidar Julian Grovassbakk Emne: 201503799-1 - Innspill til varsel om oppstart - Detaljregulering av Strandveien 31, GBnr 30/88 - Melhus kommune Vedlegg: Sjekkliste_NVE_2015.docx Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Deres referanse: VJG Vår referanse: 201503799 1 Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid Detaljregulering Strandveien 31, GBnr 30/88 Melhus kommune Vi viser til varsel om oppstart av reguleringsarbeid. NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av flom og skredfare, samt vassdrag og energianlegg. NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan og bygningsloven. Grunnet begrenset kapasitet i perioden fremover vil NVE ikke komme med konkrete innspill til meldinger om oppstart av planarbeid. Som et bidrag til at kommunene selv kan vurdere hvordan NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen har vi lagt ved en sjekkliste som går gjennom ulike tema, hvilke vurderinger som bør gjøres, hvordan ulike tema bør innarbeides i plan, samt linker til mer informasjon. Dersom planarbeidet berører temaene i sjekklisten skal NVE ha planen på høring. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rm@nve.no. NVE vil kun gi uttale til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensyn til flom eller skredfare. Ta gjerne kontakt på e post eller telefon dersom det er spørsmål om våre forvaltningsområder undervegs i planprosessen. Med hilsen NVE region Midt Norge Vestre Rosten 81 7075 TILLER Tlf: 09575 E post: nve@nve.no 1

Sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder (pr. 11.06.2015) NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS analyse for alle planer, jamfør plan og bygninslovens 4 3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20 metersbeltet langs bekk eller 100 metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100 metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf 12 5. Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel 50 100 m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK10 7 2. En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Plan og bygningslovens 12 5 Plan og bygningslovens 1 8 Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011: Flaum og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Rettleiar 3/2015: Flaumfare langs bekker Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene

Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdragseller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK 10 7 3. Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12 5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder Karttjenesten NVE Atlas NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Plan og bygningslovens 12 5 Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

Ellen Reitan Krogstad Fra: Siss Toril Marcussen <sisstorilmarcussen@yahoo.no> Sendt: 16. juli 2015 14:57 Til: Vidar Julian Grovassbakk Kopi: oyvind.aundal@melhus.kommune.no Emne: <15-0221 Strandvegen 31> Siss Toril og Trond Egil Marcussen Strandvegen 29 7224 Melhus Norgeshus A/S v/vidar Julian Grovassbakk PB 161 7323 Melhus. Melhus 12.07.15 Merknader til igangsatt planarbeid "15 0221 Strandvegen 31" Viser til mottatt "nabovarsel" vedr. tiltak på gnr/bnr 30/88 i Melhus kommune, datert 11.06.2015 Vi er eiere av gnr/bnr 30/86 Strandvegen 29, som er like sør for tiltaket. Nabovarsel skal sendes rekommandert/ personlig og skal kvitteres som motatt. Det mangler målsetting og fasadesnitt på garasjerekka ved vår eiendomsgrense. Garasjerekka ser ut til å blokkere for lysinnfall til stue, og vi mister utsikt mot nordvest. Hvor legges snø fra tak til garasjerekka mot vår eiendom? Kartet skal ved varsel og søknad være 1:500. Er det 6 m mønehøyde på garasjebygg? I reguleringsplanen for området B1 B11 står det at det skal avsettes minimum 2 parkeringsplasser pr/boenhet. Dette medfører ut fra planskissen deres (5 7 boenheter) at biler blir parkert i gata. Strandvegen er en allerede hardt belastet bilvei med tungtrafikk, og uten fortau. Den blir således enda farligere for myke trafikkanter. Merknader Asplan Viak datert 28.09.07 Innkommne merknader fra Statens veivesen 19.09.06: "Nytt fylkesveinett i området bør etableres før utbygging av områdene tar til" Hva er høyden på støyskjerming langs Strandvegen? Denne vil hindre sikt ved utkjøring fra naboeiendommene. Lekeareal/renovasjon er ikke på planskissen? Hvor mange % av tomta blir bebygd? Det er vanskelig for oss å se dette ut fra tilsendte skisser, da den er ufullstendig målsatt. Mønehøyde på lavblokk inntegnet med 16.5 m og i tillegg kommer ca 1 m heving av terreng? Ser det anslåes 5 7 boenheter med justeringer i dette varslet. Er det forrige prosjektet med varsel med tegninger utgått? Vi reagerer på at dere for andre gang sender ut "nabovarsel" midt i ferietid og med kort svarfrist, og på feil måte. 1

Området er regulert for frittliggende boligbebyggelse med reguleringsbestemmelser for Gimsøya B1 B11. Slik vi ser skissen, vil denne utbyggingen forringe verdien av vår eiendom betydelig, med ett stort bygg og garasjerekke så nære langs vår eiendom. Etter vår mening skal området som er regulert for frittliggende boligbebyggelse bestå. Da vi kjøpte huset vårt i februar 2014, visste vi at området er regulert for dette formål. Vi hadde aldri kjøpt eiendommen om vi hadde visst om forsøk på omregulering. Hvem står ansvarlig for et betydelig tap av verdi på vår eiendom? Mvh Siss Toril og Trond Egil Marcussen Vennligst kvitter som motatt. 2

Anne Grete Estenstad Strandvegen 33 7224 MELHUS NORGESHUS AS v/vidar Julian Grovassbakk Postboks 161 7323 MELHUS Melhus 16.7.2015. MERKNADER TIL IGANGSATT PLANARBEID «15 0221 STRANDVEGEN 31». Viser til mottatt «nabovarsel» vedrørende tiltak/detaljregulering på gnr./bnr. 30/88, Melhus kommune, datert 11.6.2015. Utdrag av tekst i brev «Dette varselet er også å regne som nabovarsel for søknad om tiltak.» Mener at nabovarsel skal sendes med skjema hvor det tydelig fremgår at det er nabovarsel det er snakk om. Har ikke fått varsel levert personlig eller fått rekommandert sending og derfor ikke kvittert for at det er mottatt. Finner det merkelig at det kan sendes på denne måten spesielt på ei tid av året hvor de fleste har ferie og mange er bortreist i lengre perioder. Må ikke varsler ha kvittering på at varsel er tatt imot? Totalt antall enheter anslås til ca. 5 7(regulant tar forbehold om antall enheter). Det tas forbehold om små justeringer av skisser. Har nå fått to sett med tegninger med ulikt antall boenheter. Er første sett skrinlagt? Er det de siste som gjelder? Er det samme utbygger? Synes ikke dette minner om detaljplan. Fra PlanID 2007040 Ved vesentlig fortetting skal det utarbeides egen detaljplan/reguleringsplan. Støyskjerming høyde??, under 1 meter fra fylkesveg/garasjer høyde 5,8 m 1,5 m fra fylkesveg. Både garasjer og støyskjerming vil hindre sikt oppover og nedover fylkesveien ved utkjøring fra flere eiendommer. Dette på en vei som allerede er overbelastet og uten fortau. Gjentatte planer om utbygging/omlegging av fylkesveg skulle vært gjennomført før ytterligere utbygging i område. Mangler snitt tegninger på garasjer. Hva med brannvegg/sikring på garasjer når de kommer så nære bolighus i nr. 29?

2 Parkeringsplasser Ved å utarbeide parkeringsplasser som vist på tegning kommer det til å stå biler parkert ved vegkanten på fylkesvegen. Det er kun 3 parkeringsplasser markert med gjesteparkering i tillegg til garasjeplasser. Mange boenheter har 2 biler og det kan ikke beregnes parkering foran garasjene da det sperrer andre fra å komme ut. Fra PlanID 2007040 Det skal avsettes minimum 2 parkeringsplasser pr. boenhet. Snø sikt Hvor skal snø måkes/brøytes? Renovasjon Hvor skal dette plasseres? Lekeareal Hvor skal dette plasseres? Utnyttelsesgrad 65 % Det ser for meg ut som mer enn 65 % av eiendommen er utnyttet? Oppfylling, høydekote Hvor mye skal fylles opp i høyde/skal hele tomta fylles opp? Dette kan også være med på å redusere sikt oppover og nedover fylkesveien ved utkjøring fra flere naboeiendommer. Fra PlanID 2007040 Byggeområdene BE1 BE11 skal benyttes til frittliggende boligbebyggelse, med mønehøyde på maks 8,5 meter og utnyttingsgrad på % BYA = 65 %. Alle mønehøyder måles fra topp grunnmur. Her er grensa for høyde på bygget nesten utnyttet og i tillegg skal det fylles opp ca. 1,3 m? før bygging. Avstand tomtegrense vegg/veranda Kartet viser ikke min eiendom. Det er derfor vanskelig å se hvor nære planlagte bygg kommer. Hvis hele eiendommen på nr. 31 er tegna inn kommer planlagte bygg ca. 1 m fra min eiendom. Minner om at grensa er 4 meter og ber om at den overholdes. Kommer det nærmere hindrer det meg i å utnytte min tomt og reduserer dermed tomteverdien min dramatisk. Jeg ber om å få tilgang på tegninger/utomhusplan hvor min eiendom også er med og som viser avstand til min eiendom på en tydelig måte.

3 Diverse feil ved tegninger 1. Snitt tegninger Grunnmur 8,3 m Høyde 8,3 m på bygg, Totalhøyde 16,5 m (8,3 + 8,3 = 16,6) 2. Feil mål på enkelte leiligheter/rom 3. Utvendig trapp Fasade Øst ikke overensstemmelse mellom fasadetegninger og plantegninger. Ber om å få tilbakemelding på kommentarer/spørsmål markert med rødt. På grunnlag av mottatte opplysninger samt merknader/spørsmål mener jeg område fortsatt skal være regulert for frittliggende eneboliger. En slik utbygging bryter veldig med eksisterende bebyggelse og ødelegger/reduserer dermed helhetsinntrykket og verdien på allerede opparbeidede eiendommer. Samtidig som det vil øke belastning på en allerede belastet veg og føre til redusert sikt og redusert sikkerhet for både gående og kjørende. Med hilsen Anne Grete Estenstad Kopi sendt: Melhus kommune v/øyvind Aundal