REGULERINGSPLAN UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD

REGULERINGSPLAN UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD PLANID 1621201602 PLANBESKRIVELSE 09.03.2016

DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ørland kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Ørland kirkegård, utvidelse PLANID 1621201602 Utgave/dato: 1/9 mars 2016, sist revidert 31.05.2016 Arkivreferanse: Oppdrag: 532065 Ørland kirkegård, utvidelse Oppdragsleder: Brit S. Johnsen Fag: Plan og landskapsarkitektur Tema Regulering Skrevet av: Brit S. Johnsen, samt tekst hentet fra PLANID 1621200807 vedtatt 20.11.2008. Utarbeidet av Multiconsult as. Revidert av: Kari Anne Rørstad, Ørland kommune Kvalitetskontroll: Lene Nagelhus Asplan Viak AS www.asplanviak.no Forside: Utsnitt illustrasjonsplan INNHOLDSFORTEGNELSE 2

Innhold 1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL... 4 2.0 PLANOMRÅDET... 5 3.0 HISTORIKK... 8 4.0 UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER... 10 5.0 PLANPROSESS... 10 6.0 GRUNNUNDERSØKELSER... 12 7.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 13 8.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET... 19 9.0 VEDLEGG:... 20 3

1.0 BAKGRUNN/ FORMÅL Planforslaget er en endring av en del av en tidligere vedtatt plan: Utvidelse av Ørland kirkegård, PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008. Bakgrunnen for planarbeidet er at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og Forsvarets areal må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Ørland kommune har i dag et akutt behov for flere disponible gravplasser. 4

2.0 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Ørland kommune ligger ved utløpet av Trondheims og Stjørnfjorden, og er den sørvestligste kommunen på Fosenhalvøya. Ørland kirke/ kirkegård ligger like nordvest for Brekstad sentrum i Ørland kommune. Fig 1: Planområdet markert med rødt. 2.2 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter ca 40 daa og avgrenses av - Reguleringsplan for Ørland kirkegård, PLANID 1621200807 i sør - Boligområdet Tingvoll mot øst og nordøst - Forsvarets eiendom mot vest og nord. Planområdet omfatter deler av Forsvarets eiendom mot vest. Fig 2 : Planavgrensning markert med stipla linje. 5

Dagens situasjon/ arealbruk i Planområdet: Ørland kirke ligger på en liten høyde, med utsikt i flere retninger i det flate landskapet på Ørland. Terrenget faller svakt mot nord, øst og sør. Kirkegården avgrenses mot vest av den grunnlendte kollen Kjerkhaugen. Nord for dette er det på Forsvarets arealer våtlendte områder med krattskog. Nord for prestegården er det i dag dyrket mark. Like ved kirka og prestegården ligger gravhaugen Viklemshaugen. Rundt denne, og mellom Kirkeveien og bebyggelsen i øst er det dyrket mark. Adkomst til kirka og kirkegården skjer fra sør, øst og nordøst via Fru Ingers gate/ Kirkeveien, og fra nordvest via Uthaugveien/ Kirkeveien. Sørøst for kirkegården og kirka er det en stor parkeringsplass. Ved hovedadkomst nord for kirka er det muligheter for av / påstigning, samt parkering for bevegelseshemmede. (tekst fra PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008) Kleivhaugen Uthaugvegen Dyrket mark Areal for Forsvaret Grense mot Forsvarets eiendom Kirkevegen Viklemhaugen Prestegården HC parkering Hovedadkomst Dyrket mark Ørland kirke Parkeringsplass Prestegårdsjordet Målestokk: 1: 3 500 Fig. 3: Ørland kirke og kirkegård med tilgrensende arealer (Kart fra GEODATA, bearbeidet av Multiconsult as i tidligere planbeskrivelse) 6

Eiendomsforhold: Gnr/ bnr Eier Kommentar 68/306 68/ 362 70/76 Ørland kommune Kirke, kirkegårdk ogg ubebygd areal motm nord og øst for kirka. Sissel Johansen Tidligere prestebolig, nå i privat eie. Staten v/ / Forsvarsdepartementet Inngjerdet områdee (Forsvaret) Bilde 1: Området nord for prestegården. Grensa mot Forsvaret sine arealer går i grensa mellomm dyrka mark og o naturmark til venstre i bildet, med Kleivhaugen bak. Kirkeveien og bebyggelsen langs denne til høyree i bildet. Bilde fra reguleringsplan med PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008. Bilde 2: Nyere deler av kirkegårdenn sett fra nord, ved prestegården. Område for ny n driftsgård. Kjerkhaugen til høyre i bildet Bilde fra reguleringsplan med PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008. 7

3.0 HISTORIKK 3.1 Forminner Med sin sentrale plassering ved munningen av Trondheimsfjorden, må Ørland ha vært et egnet sted for en som vil utøve makt eller kontrollere handel. Utgravninger viser at Ørland allerede i eldre jernalder (rundt år 0) kan ha vært et regionsenter. Viklemshaugen er den største gravhaugen i Sør Trøndelag, og er minimum 1000 år gammel (fra jernalderen). Flere andre steder i området er det spor etter bosetting. Det er gjort funn på et felt vest for kirka, undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet i 1991 2001. I mai 2006 ble et område mellom prestegården og eksisterende kirkegård undersøkt av Sør Trøndelag Fylkeskommune (STFK), med funn av bl.a. stolpehull og kokegroper. I oktober 2006 undersøkte STFK et område avgrenset av Kjerkhaugen i sør, prestegården i sørøst og Kleivhaugen i nord. Her ble det også påvist anleggspor i form av stolpehull og kokegroper, som kan antas å stamme fra jernalderen. (Tekst fra PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008). Ved utgravingen av bosettingsområdet med Askeladden id 103382 i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, men er ikke nærmere undersøkt. I forbindelse med arkeologisk registreingsundersøkelse i april 2016 som følge av kommunen opparbeidelse av kirkegården ble det gjort nærmere avgrensninger av tidligere kjent gårdshaug på prestegårdstunet gitt ID219264 samt funnet en kokegrop ID219265 3.2 Middelalderkirke og kirkegård Inntil planområdet, mot sør, ligger Ørland kirke. Ørland kirke er Fosens eldste bevarte sognekirke. Den eldste delen av kirka kan dateres tilbake til 1300 tallet. Fra den tid har det vært kirkested og prestegård her. Riksantikvaren mener at kirken slik den står i dag trolig er fra 1400 eller tidlig på 1500 tallet. Kirkens trekonstruksjoner ble gjenreist i 1855 etter en brann året før. (Tekst fra PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008). Kirka og den eldste delen av kirkegården inngår i tilgrensende reguleringsplan: PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008, og inngår ikke i planområdet. 3.3 Presteboligen og gårdshaugen Sørøst i planområdet ligger tidligere prestebolig og gårdshaug med spor etter tidligere bosetting. Første gang en hører om prestegården som jordbruksenhet er i et skrift fra 1589. Selve prestegården er et nyere tids kulturminne. Verneinteressene er særlig knyttet til den gamle presteboligen. Denne ble fradelt i 1992. Presteboligen skal bevares, og STFK vurderer det også som viktig å bevare hageanlegget i sammenheng med denne. Grunnarealet for presteboligen og gårdshaugen vil ha strenge rammer for ny bruk av hensyn til evt. kulturminner under bakken. (Tekst fra PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008). 8

Presteboligen er i dag i privat eie og benyttes til boligformål. 9

4.0 UTVIDELSESBEHOV OG MULIGHETER 4.1 Beregnet gravbehov/ arealbehov Det er pr dags dato få nye kistegraver klare til bruk ved Ørland kirkegård. Noen få kistegraver er ledige for gjenbruk. Kirkevergekontoret i Ørland opplyser at behovet pr dags dato er ca 50 nye graver pr år. I tillegg er det til enhver tid krav om å ha et visst antall graver i beredskap, pr dags dato utgjør dette 150 graver. 4.2 Utvidelsesmuligheter/ grunnforhold I området rundt middelalderkirka er det begrensede utvidelsesmuligheter for kirkegård ut fra ulike hensyn. Reguleringsplanen for området viser utvidelse av kirkegården mot nord(vest). Det er for dette området utført flere grunnundersøkelser, se pkt 6.0. 5.0 PLANPROSESS Bakgrunnen for planarbeidet var at gjeldende regulering av kirkegårdsutvidelsen inn på Forsvarets eiendom ikke lenger kan realiseres, og arealet må reguleres til forsvarsformål. Som delvis erstatning for tapte gravsteder planlegges nye gravfelt noe nærmere prestegårdstunet enn tidligere regulert. Det har i den forbindelse vært et nært samarbeid mellom Ørland kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune for å finne mulige løsninger som kan ivareta både kulturminnene og det prekære behovet for gravareal på en god måte. 5.1 Kunngjøring Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid har vært besørget av Ørland kommune, og ble kunngjort i Fosna Folket den 28.01.16 og på kommunens hjemmeside den 29.01.16. Kunngjøringen er sendt berørte grunneiere og naboer, med frist for innspill til planarbeidet satt til 23.02.06. Følgende institusjoner med frist for innspill til planarbeidet satt til 23.02.06 er tilskrevet: - Forsvarsbygg - Forsvarsbygg kampflybase - Fylkesmannen i Sør Trøndelag - Nidaros Bispedømme - Riksantikvaren - Sør Trøndelag fylkeskommune - Ørland menighetsråd 10

5.2 Forhåndsuttalelser Forhåndsuttalelser til planarbeidet ved fristens utløp er kort presentert og kommentert i nedenstående tabell. Merknad Fylkesmannen i Sør Trøndelag, 15.02.2016 1. Samfunnssikkerhet og beredskap: Det skal utarbeides ROS analyse iht pbl. Minner særlig om høyspentkabler gjennom området. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planen. 2. Universell utforming: følges opp av Sør Trøndelag fylkeskommune. 3. Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad Sør Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvarens innspill 18.02.2016 1. Ørland (Viklem) kirke og kirkested: Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Viklemshaugen og bosettingsspor framheves, viser at området har vært brukt siden jernalderen. Riksantikvaren finner det uryddig at ikke også middelalderkirken er innlemmet i ny reguleringsplan. 2. Forsvarets eiendom i planområdet: Svært viktig at landskapet mellom kirkestedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst, området må avsettes til hensynssone c med bestemmelser. 3. Parkeringsplass i nordøst: Ber om at arealformål i gjeldende plan blir overholdt ved at eksisterende pplass avvikles. 4. Det er viktig at prosesjonsveg tilpasses og ikke forstyrrer eksisterende stistruktur på middelalderkirkegården. Premisser for utførelse og oppbygging av prosesjonsvegen, samt driftsbygning. 5. Vurderer at noe av arealet ved prestegården kan tas i bruk til grav og urnelund. Forslagsstillers kommentar 1. ROS analyse er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. 2. Universell utforming ligger til grunn for planarbeidet. 3. OK 1. Hensynet til middelalderkirke og kirkestedet ivaretas i planforslaget. Planområdet er avgrenset for å være rettet mot de forholdene som ansees viktig å avklare i denne planprosessen, og omfatter derfor ikke forhold som allerede er avklart i gjeldende plan. 2. Forsvarets område avsettes til som område for Forsvaret med hensynssone for å ivareta kulturminnehensyn. 3. Omtalt areal ligger utenfor denne planen. 4. Ivaretatt i bestemmelser. 5. Noe areal er avsatt til grav og urnelund og det er ikke hensynssone på det aktuelle arealet i plankartet. Sør Trøndelag fylkeskommune, Regional utvikling areal og miljø 17.02.2016 1. Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id 103382 i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Denne hustufta ble kartfestet, men ikke nærmere undersøkt. Den må derfor hensyntas 1. Planforslaget legger opp til at hustuften bevares med hensynssone d med bestemmelser. enten ved regulering til hensynssone med bestemmelser eller ved at den blir nærmere undersøkt gjennom en arkeologisk utgraving. Dersom det konkluderes med at hustufta skal undersøkes nærmere vil dette forutsette at 2. Ivaretas i bestemmelsene ved at STFK skal varsles ved gravearbeider innenfor hensynssonen. Riksantikvaren aksepterer dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser. 3. Innspill fra STFK er innarbeidet i 2. Gravearbeider: I forbindelse med deler av disse arbeidene må det utføres arkeologisk overvåking kombinert med avgrensede punktundersøkelser for å få et innblikk i utbredelse, dybder og tilstand for de fredete kulturlagene som antas å befinne seg innenfor tunområdet. reguleringsbestemmelsene. 3. Vil komme tilbake med forslag til reguleringsbestemmelser for de delene av planområdet som rommer fredete kulturminner. Forhåndsuttalelsene er i sin helhet vedlagt beskrivelsen. 11

5.3 Høringsuttalelser utvalg Merknad Forslagsstillers kommentar Fylkesmannen, brev av 27.04.16 1. råd: bestemmelse som ivaretar støyretningslinjens krav til grenseverdier for bygge og anleggsstøy i 1. imøtekommet byggeperioden 2. råd: krav til plan for anleggsperioden 2. vurdert unødvendig jf. krav i anbud, annet lovverk etc. Sør Trøndelag fylkeskommune, brev av 22.04.16 (herunder vilkår fra Riksantikvar brev av 29.04.16) 1. Vilkår for egengodkjenning: Justering av bestemmelsene 1. Ivaretatt omhandlende krav til arkeologisk utgraving før gjennomføring av tiltak i området. Endring ordlyd og tillegg pga nytt funn. 2. Ivaretatt 2. Vilkår: Nytt båndleggingsområde gårdshaug med bestemmelser 3. Ivaretatt 3. Vilkår: Justering og tillegg i bestemmelser til hensynsone kulturmiljø prestegårdstun Forsvarsbygg, brev av 03.05.16 1. Bestemmelse om hva som tillates av vegetasjon i grenselinjen mot Forsvarets eiendom jf. Tidligere dialog 1. Noe justert men skal ivareta aktuelle hensyn For øvrig ble det gitt uttalelser fra Nidaros bispedømmer, Human etisk forbund og Trønderenergi Nett. 6.0 GRUNNUNDERSØKELSER Det ble i forbindelse med planprosessen for reguleringsplan PLANID 1621200807, vedtatt 20.11.2008, i 2006 gjennomført to grunnundersøkelser for å avklare grunnens egnethet som gravareal. Multiconsult utførte grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Disse grunnundersøkelsene ble supplert med nye prøver høsten 2015. Asplan Viak as utførte disse grunnundersøkelsene på oppdrag fra Ørland kommune. Notat supplerende grunnundersøkelse ved Ørland kirkegård (12.10.2015) oppsummerer også undersøkelsene fra 2006. Konklusjonene etter grunnundersøkelsene er at størstedelen området med noen tiltak er egnet til formålet. Nødvendige tiltak: Stedvis noe masseoppfylling for å få tilstrekkelig dybde som gravareal. Det er stedvis behov for drenering for å senke grunnvannstanden. Urnegraver plasseres der det er grunnest til fjell. 12

7.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planmaterialet inneholder foruten denne planbeskrivelsen følgende vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan i målestokk 1:1000 ROS analyse Annonsering Varslingsbrev og adresselister Forhåndsuttalelser 7.1 Plandata Delområde Areal daa Boligområde B1 1751 Grav og urnelund G1 8785 Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund OK1 4405 Veg Veg 724 Forsvaret F1 23944 Faresone, Høyspenningsanlegg H360 25061 Hensynssoner bevaring kulturmiljø H570_1 og _2 H570 29620 Båndlegging etter lov om kulturminner (bosettingsspor) H730 479 7.2 Planlagt arealbruk I henhold til Plan og bygningsloven 12 5 reguleres området til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Boligområde Grav og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Forsvaret Forsvaret Faresoner Høyspenningsanlegg (H370) Sone med angitte særlige hensyn Hensynssone bevaring kulturmiljø (570) Båndleggingssoner Båndlegging etter lov om kulturminner (730) 13

7.3 Bebyggelse og anlegg 7.3.1 Boligbebyggelse Den gamle presteboligen err nå solgt og i privat eie. Boligen medd hageanleggg reguleres til boligbebyggelse. Boligen skal bevares, noe som sikres gjennom bestemmelser. 7.3.2 Grav og urnelund og 7.3.3 Nødvendige bygg og anlegg for grav og urnelund Det skal utarbeides kirkegårdsplan som skal vise mer detaljert utforming av området. Kirkegårdsplanen skal bygge på illustrasjonsplan som følger reguleringsplanen. I illustrasjonsplanen er arealer som av ulike grunner ikke er egnett til gravfelt avsatt til parkering, buffersone, sitteplasser med mer. Sammenheng mellom eksisterende og ny kirkegård: Det er lagt vekt på å få god visuell og fysisk kontakt mellom kirke/ eksisterende kirkegård og utvidelsesarealet. Det opparbeides derfor en adkomst/prosesjonsveg til utvidelsesarealet over Gårdshaugen, mellom planlagt driftsbygg og den tidligere presteboligep en. 14

Adkomst og parkering: For å lette adkomsten til utvidelsesarealet, er det gitt åpning for at det kan legges til rette for noe parkering rett sør for bedehuset, langs Kirkeveien. Illustrasjonsplanen viser mulighet for 15 p plasser inkl. 2 HC plasser. Gjerde og port: Det skal settes opp gjerde rundt hele kirkegården som harmonerer med resten av anlegget. Det er i utgangspunktet krav om inngjerding av hele området, men pga kulturminnefunn på prestegården (gårdshaug), vil det søkes dispensasjon fra for å la det stå åpent i skillet mellom kirkegårdsareal og nordvestre del av prestebolig. Det etableres porter ved adkomster inn til kirkegården og ved driftsavdeling. Driftsavdeling: Ny driftsavdeling er foreslått på gårdshaugen, med adkomst via Kirkeveien. Ny driftsbygning bygges på området der låven står i dag, innenfor eksisterende avgrensning av bygget. Utendørs driftsplass (lager m.m.) skjermes mot omgivelsene. Plass for evt. oppbevaring og utstilling av gamle gravminner ka n innpasses i forbindelse med ny driftsbygning. Maksimal utnyttelse innen område OK2 er beregnet ut fra eksisterende bygningers utstrekning, som er ca 12% BYA. Veier inne på gravplassen: Prosjesjonsvegen over Gårdshaugen er vist med bredde 2,5m. Adkomsten inn til driftbygningen fra Kirkeveien er vist med bredde 3 meter. Veisystemet er tenkt opparbeidet med grusdekke for best mulig å tilpasse seg/ivareta kulturminnene på Gårdshaugen. Langhusets utbredelse kan markeres på bakkeplan som en synliggjøring av gamle bosettingsspor i grunnen. Utførelse avklares med kulturvernmyndighetene. Fra 3D modell: Eksempel på markering av bosettingsspor i grunnen. Elementene kan benyttes som benker. Over: Sett fra sør og nordover. Under: Sett fra nord. 15

Gravfeltene: Det skal opparbeides felt både for kistegraver og urnegraver. Det skal videre opparbeides et eget felt for muslimske graver. Egne områder skal avsettes til t hhv navnaa og anonym minnelund. Over: Fra 3D modell: Navna minnelund Under: Fra 3D modell: Anomym minnelund 16

Sitteplasser: Det skal etableres flere sitte og oppholdsmuligheter innen planområdet, både i form av plassdannelser og enkle sitteplasser i tilknytning til veisystemet. Over: Eksempel på sitteplasser fra 3D modell 3 Under: Eksempel på plass for vannpost og avfall fra 3D modell Vannposter, avfallsbeholdere, elektrisk anlegg: Vann og avfallsposter samt uttak for tinestrøm skal i nødvendig utstrekning etableres. Belysning av prosejsjonsveg og sitte /oppholdsplasser skal vurderes. Vegetasjon: Vegetasjon skal plantes på gravplassen, både i form av trær, busker og planter, inkl noe innslag av vintergrønn vegetasjon. Vegetasjonen vil skjerme mot vind, dele inn gravfeltene i egnede romstørrelser. Vegetasjonen skal være med på å gi verdige og vakre rammer forr kirkegårdsutvidelsen. 17

7.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 7.4.1 Veg Vegarealet omfatter eksisterende vegbane og skulder/grøft. 7.5 Forsvaret 7.5.1 Forsvaret Området skal benyttes til forsvarets virksomhet. Området er belagt med hensynssone kulturmiljø. 7.6 Faresoner 7.6.1 Høyspenningsanlegg Gjelder eksisterende kabeltrase (høyspent) gjennom området. 7.7 Sone med angitte særlige hensyn 7.7.1 Hensynssone bevaring kulturmiljø Ved Ørland kirke finnes det mange kulturminner fra ulike tidsperioder som sammen utgjør et svært verdifullt kulturmiljø av nasjonal betydning. Hensynssone bevaring kulturmiljø er lagt inn på større deler av planområdet for å ivareta disse hensynene. Utforming av nye tiltak innenfor vernesonen skal skje i samråd med vernemyndighetene for å ivareta kulturminnene. 7.8 Båndleggingssoner 7.8.1 Båndlegging etter lov om kulturminner Ved utgraving av bosettingsområde med Askeladden id 103382 i 2014 ble det påtruffet rester av et langhus som har blitt datert til middelalder. Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminneloven og tatt inn som båndlagt område i planen. Ved undersøkelser utført april 2016 ble det gjort avgrensninger av tidligere kjent gårdshaug på pretegårdstunet ID 219264 og gjort et nytt funn av ei kokegrop ID219266. Kulturminnene er automatisk fredet og medførte nye båndleggingssoner i plan etter høring. 18

8.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET I det følgende presenteres kort virkninger av planforslaget. Vurderingene er holdt på et overordnet nivå. Arealbruk og estetikk Planforslaget legger opp til en utvidelse av kirkegården mot nord, noe som er i tråd med gjeldende plan. Arealet for kirkegårdsutvidelse er imidlertid mindre enn i gjeldende plan, da arealer for Forsvaret fortsatt blir i bruk for Forsvaret. Den tidligere presteboligen er avsatt til boligformål i planforslaget, i gjeldende plan var denne avsatt til offentlig formål bygg og anlegg tilknyttet offentlig kirke. Opparbeidelse til kirkegård vil gi eksisterende jorde et mer parkmessig preg enn det framstår i dagens situasjon. Dette er allerede fastlagt i gjeldende plan. Arealet som vil bli opparbeidet med parkmessig utforming som kirkegård vil bli smalere enn tidligere forutsatt. Det nye området vil få en god tilknytning og forbindelse med eksisterende kirkegård gjennom det tidligere prestegårdstunet, og med god forbindelse til eksisterende stisystem i eksisterende kirkegård. Trafikk Det legges opp til at dagens trafikkmønster rundt kirken kan videreføres. Adkomst til driftsavdeling og bolig skjer fra Kirkeveien. Parkering kan etableres i nordøst, noe som sikrer god tilgjengelighet til det nye gravplassområdet. Gang og sykkelforbindelser i området er ellers uendret i forhold til gjeldende plan. Kulturminner og kulturmiljø Middelalderkirke: Planforslaget sikrer at landskapet mellom kirkestedet og kampflybasen blir opprettholdt som en naturlig buffersone for å bevare noe av kirkens opprinnelige landskapskontekst, gjennom hensynssone og bestemmelser. Dette for at det ikke skal komme eventuelle tiltak i dette området som vil kunne medføre utilbørlig skjemming av kulturmiljøet. Forholdet mellom middelalderkirke/ kirkegård og ny gravlund vil være tilnærmet lik som i gjeldende plan, selv om kirkegårdsutvidelsen er mindre enn i gjeldende plan. Prosesjonsveg i ny gravlund kobler seg til det eksisterende stisystemet i middelalderkirkegården, noe lenger mot vest enn i gjeldende plan. Tidligere prestegård og gårdshaug: Bevaring av tidligere prestegård og gårdshaug er sikret gjennom hensynssone og bestemmelser. Ny bebyggelse i tunsituasjonen vil skape en helhet hvor tunet kompletteres og nytt driftsbygg inngår som et romdannende element i tunet, som i gjeldende plan. Ny prosesjonsveg gjennom tunet kobler seg til eksisterende stisystem i middelalderkirkegården, og vil kunne fungere som en positiv tilknytning mellom eksisterende og ny kirkegård. Naturmangfold Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Landbruksverdier Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen endring i forhold til gjeldende plan. Dagens jorde er allerede avsatt til grav og urnelund i gjeldende plan. 19

Teknisk infrastruktur Dagens høyspentkabel er sikret med hensynssone i plankart. Det må etableres nytt vann og avløpssystem og nytt renovasjonssystem til ny kirkegård. Grunnforhold Det er utført geoteknisk vurdering for reguleringsplan i rapport fra Multiconsult 2006, som viser at det ikke er fare for skred/ utglidninger. Det er ikke påvist kvikkleire i området. Det er ikke kjent at det er forurensning i grunnen og det er derfor ikke stilt krav om særskilte undersøkelser. Dersom det under arbeid påvises forurenset grunn skal dette håndteres i henhold til lov og forskrift. Støy Støy på kirke/ kirkegård er belyst i forbindelse med reguleringsplan for kampflybase. Planområdet vil være påvirket av flystøy. Planforslaget innebærer i seg selv ingen endring i forhold til dette. Universell utforming Planen er utformet etter prinsippene om universell utforming. Plan og bygningsloven og Teknisk forskrift har bestemmelser om universell utforming som vil gjelde for tiltak og byggesak, og det er derfor vurdert som unødvendig å ta med ytterligere bestemmelser om dette i detaljplanen. Konsekvenser for lokalklima og solforhold Det vurderes at planforslaget ikke vil gi noen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Økonomiske konsekvenser for kommunen Ørland kommune vil få utgifter til opparbeidelse, drift og vedlikehold. Ørland kommune må også påregne å regulere supplerende arealer for grav og urnelund, da tilgjengelig areal i planforslaget ikke vil dekke behov for gravareal på lang sikt. Arealet til formål Grav og urnelund i er vesentlig mindre planforslaget enn det som var avsatt i gjeldende plan, da erverv av areal fra Forsvaret ikke lenger er aktuelt. 20

9.0 VEDLEGG: Forhåndsuttalelser Annonsering Varslingsbrev og adresselister