Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015
Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede tiltak for å hindre noe som har liten sannsynlighet for å ramme hver enkelt i målgruppen. (F.eks. trafikksikkerhetstiltak.) Til: - Individrettede tiltak for å hindre noe som med stor sannsynlighet rammer den enkelte i målgruppen. (F.eks. røykeslutt-tiltak for stor-røykere.)
Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «lønner det seg»? - Bruker mindre ressurser (pga. redusert behandlingsbehov) - Vi produserer mer (pga. mindre sykefravær og uførhet) - Vi lever lenger og er friskere (får en helsegevinst) - Et tiltak er «kostnadseffektivt» (f.eks. mer effektiv måloppnåelse mht. helseeffekt enn behandlingstiltak) - Nytten er større enn kostnaden (samfunnsøkonomisk betraktning)
Samfunnsøkonomisk analyse Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad en naturlig start Veldig ofte befinner vi oss her
Samfunnskostnader Problembeskrivelse /Tilstandsbeskrivelse fordelt på diagnoser (og risikofaktorer)
Helsedirektoratets nettside om Samfunnsøkonomiske analyser https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/samfunnsokonomiske-analyser
Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2010 Kostnader i mrd. 2010-kr Andel av kostnader Helsetap 700 65 Helsetjenestekostnader 231 21 Produksjonstap 150 14 Totale samfunnskostnader 1081 100
1,1 tusen milliarder kroner
Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2010 fordelt på sykdomsgrupper - 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Infeksjons- og parasittsykdommer Svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øret Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Svangerskap, fødsel og barseltid Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser og kromosomavvik Symptomer, tegn Skader, forgiftninger, og vold Alle andre diagnoser Ikke fordel på diagnoser Tapte leveår Tap av livskvalitet Helsetjenestekostnader Sykefravær Uførhet
Oppsummert: Hva viser tallene? 1.Hva er det vi dør av? Svulster og sykdommer i sirkulasjonssystemet 2.Hva er det vi «lider av»? Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer 3.Hva er det vi bruker mest helsetjenestekostnader på? Svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. (De fire nevnt over!) 4.Hva gir oss størst produksjonstap pga sykefravær og uførhet? Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer. (Samme som vi lider av, naturlig nok )
Helsetap Fordelt på diagnoser og risikofaktorer
Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2010 Kostnader i mrd. 2010-kr Andel av kostnader Helsetap 700 65 Helsetjenestekostnader 231 21 Produksjonstap 150 14 Totale samfunnskostnader 1081 100
Prioriteringer i helsetjenesten (Norheimutvalget) Helsegevinstkriteriet Ressurskriteriet Helsetapkriteriet («Sykdomsbyrde», WHO/FHI) - Tapte leveår - Tapt livskvalitet
Helsetap («Sykdomsbyrde») Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) 0 86 Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet (DALY) Alder
Helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2010 fordelt på sykdomsgrupper Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation
Risikofaktorer som har betydning for helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2010 Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation
Økonomisk verdsetting av helsetap DALY for Norge i 2010: 1269802 (IHME 2014) Økonomisk verdi per DALY: ca. 550.000 2010-kr (Helsedirektoratet 2012) Helsetap = 1269802 DALY * 550.000 kr/daly = ca 700 mrd. kr
Hva påvirker kostnadsbildet?
Vedr. helsetap Regionale og kulturelle forskjeller?
Vedr. helsetjenestekostnader Har alt vi gjør effekt? Evner vi å ta selvkritikk?
Vedr. produksjonstap Ikke bare et resultat av sykdom?
Tiltak
Helsedirektoratets nettside om Samfunnsøkonomiske analyser https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/samfunnsokonomiske-analyser
Helseeffekter av fysisk aktivitet Vunne leveår og QALYs ved fysisk aktivitet. Inaktiv til aktiv. Kilde: Helsedirektoratet, rapport IS-1794 Livsløp 20-59 år Aldersgruppe Vunne leveår Inaktiv Aktiv 95% CI Vunne QALYs Inaktiv Aktiv 95% CI 0-9 3,25 0,93 5,58 8,28 2,37 14,24 10-19 3,23 0,95 5,53 8,24 2,42 14,11 20-29 3,15 0,92 5,37 8,04 2,34 13,69 30-39 3,07 0,85 5,26 7,83 2,17 13,40 40-49 2,97 0,82 5,12 6,00 1,66 10,37 50-59 2,78 0,79 4,82 4,17 1,18 7,23 60-69 2,47 0,70 4,31 3,52 1,00 6,14 70-79 2,02 0,56 3,55 2,87 0,80 5,06 80-89 1,44 0,37 2,63 1,95 0,50 3,55 90-0,93 0,24 1,77 1,26 0,33 2,39
Vi får det ikke til å stemme. Sitter vi mindre på rumpa, er gevinsten 50.000 kroner årlig for hver eneste av landets innbyggere. Alt dette har Helsedirektoratet regnet seg frem til. Burde de ikke få ansettelse i Finansdepartementet? Da ville alle finansielle problemer være løst i generasjoner. Finansavisen 12. april 2014 27
Kostnadseffektivitet - forebygging vs behandling Kilde: Cohen et al. (2008) Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. NEJM Feb. 14, 2008. 28
Kostnadseffektivitet (NOK/QALY) (i 1 000) 0 2 Antall studier (68 stk) 10 8 6 4 12 14 16 Fysisk aktivitet Kostnad per QALY for tiltak innen fysisk aktivitet
Kostnad per QALY for tiltak innen fysisk aktivitet Gruppert etter tiltakstype/-område
Kostnadseffektivitet (NOK/QALY) (i 1 000) 0 2 Antall studier (38 stk) 8 6 4 10 12 Kosthold Kostnad per QALY for tiltak innen kosthold
Kostnad per QALY for tiltak innen kosthold Gruppert etter tiltakstype/-område
Hva skal prioriteres i det offentlige helsevesen?
Takk for oppmerksomheten