NOTAT Oppdragsgiver: Sylteosen eiendom A.S. Oppdrag: Reguleringsplan for Sylteosen betong Skrevet av: Biolog Rein Midteng Dato: 22.6.2012 Referanse: Midteng, R. 2012. Reguleringsplan for Sylteosen betong, Fræna kommune. Vurdering av naturverdier i planområdet og kravene i Naturmangfoldlovens 8-12. Oppdragsnr.: 526907 1. OPPDRAGET, BAKGRUNN På vegne av Sylteosen eiendom. A.S, er det gjort vurderinger av naturverdier innenfor planområdet for reguleringsplan for Sylteosen betong og det er gjort vurderinger av kravene i Naturmangfoldlovens 8-12. Bakgrunnen for oppdraget er Asplan Viak sitt arbeid med regulering av området og merknader til varsling av oppstart med planarbeidet hvor Fylkesmannen i Møre bl.a. uttalelser at: «Vi vil også minne om at naturmangfaldlova, der ein etter 7 skal legge prinsippa i 8-12 til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg mynde. Det må difor gå klart fram av planomtale og saksutgreiing korleis desse prinsippa er tatt omsyn til og vektlagt i vurdering av saka. Manglande vurderingar etter naturmangfaldslova vil vere ein saksbehandligsfeil». Fylkesmannen uttaler videre at: «Moa-vassdraget er ei viktig laks-, og sjøaureførande vassdrag ( ) elveavsnittet forbi betongfabrikken er viktig for anadrom fisk på vandring til gyte- og oppvekstområda i øvre del av vassdraget. Den viktige kantvegetasjonen er i dag fjerna, og store delar av anleggsområdet grensar no direkte til elvestrengen med steinfyllingar ( ) vil det være maktpåliggende å etablere ei grøn strandsone mellom bedriftsaktivitetane og elva.» Figur 1. Planområdets plassering er vist med rød pil. Asplan Viak AS Side 1
Figur 2. Arealet som er vurdert er avmerket. 2. BEGRENSNINGER, KUNNSKAPSGRUNNLAGET 3. Området er ikke befart i felt, og det er derfor visse usikkerheter knyttet til vurderingene. Vurderingene er basert på følgende kunnskapsgrunnlag: På naturbase.no, er en større og lang naturtypelokalitet avgrenset langs Moelva. Om denne lokaliteten (BN00067526, Moaelva ned sideløp) heter det bl.a.: «Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep av noen art. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) på grunn av at den utgjør det viktigste vassdraget som har oppgang av anadrom laksefisk på Romsdalshalvøya. Også forekomsten av en truet art som ål vektlegges.». Se vedlegget for fullstendig beskrivelse. Asplan Viak AS Side 2
Figur 3. Avgrensning av naturtypelokaliteten innenfor og i nærheten av planområdet. På Artskart (www.artsdatabanken.no) er følgende rødlistearter eller forvaltningsmessig spesielt interessante arter registrert innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet: Oter (VU sårbar) ved Moabrua (2004), strandsnipe (NT nær truet) umiddelbart nord for planområdet og storspove (NT) umiddelbart nord for planområdet. I tillegg er den forvaltningsmessig interessante arten dvergspett (tidligere rødlisteart og er knyttet til eldre løvskog rik på død ved). Asplan Viak AS Side 3
Figur 4. Funnene av rødlistearter i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Gul firkant ved brua er oter, strandsnipe og storspove er de oransje firkantene nord for planområdet. Figur 5. Flybilde fra det samme området med rødlisteartene merket med polygoner. Gul firkant ved brua er oter, strandsnipe og storspove er de oransje firkantene nord for planområdet. Dvergspett er grønn trekant. Asplan Viak AS Side 4
Ottar Moen har i sin uttalelse til oppstartsmeldingen kommet med verdifull informasjon om naturforholdene innenfor planområdet. Han skriver: «Edelløvskog (hassel) forekommer langs elva helt fra like ovenfor slambassenget og videre forbi Elvebakken mølle. Flere sjeldne fuglearter hekker i det gamle kulturlandskapet og edelløvskogen rundt Elvebakken mølle (10-150 meter fra foreslått reguleringsområde). Storspove (rødlista 2010), strandsnipe (rødlista 2010) og dvergspett (rødlista 2006) har alle hekket eller gjort hekkeforsøk i løpet av de siste årene. I tillegg har vi registrert hekking av interessante arter som trekryper, spettmeis, jernspurv, rødstrupe, grå fluesnapper, gjerdesmett og kattugle, tidligere også tyrkerdue, fossekall og sandsvale. Utvidelse av fabrikkområdet ytterligere vil sannsynligvis føre til at noen av artene forsvinner. I et vassdrag er det som kjent viktig med kantvegetasjon for å gi skjul og mat til fisk og andre vannlevende organismer. Kantvegetasjon fører også til mindre forurensing og begroing, i tillegg til at sammenhengende korridorer med kantvegetasjon langs vassdraget er viktig for en del dyr». 4. VURDERINGER AV OMRÅDETS NATURVERDIER Naturverdiene innenfor planområdet er knyttet til to forhold: i) Elvas funksjon for anadrome laksefisk, herunder betydningen kantvegetasjonen har for denne og: ii) Kantskogens betydning for landlevende fugl og planter. i) Verdien og nødvendig hensynstagen er særlig knyttet til at aktiviteter på betongfabrikken ikke medfører utslipp i elva som medfører forurensning og som dermed vil skade anadrom laksefisk samt den kritisk trua (CR) ål som fins/er kjent fra vassdraget. ii) Kantskogen i planområdet er hardt påvirket av hogst og annen aktivitet. Det er viktig at ikke mer kantskog langs elva blir hogd. Dette da flere fugle- og dyrearterarter er avhengig av en mest mulig sammenhengende kantsone samtidig som kantsona er leveområde for artene. Oter (VU sårbar) som er funnet ved Moabrua (2004) er knyttet til vassdraget som en helhet og ikke kun planområdet. Strandsnipe (NT nær truet) som er funnet umiddelbart nord for planområdet er på tross av at den nå er kommet på rødlista, en relativt vanlig hekkefugl og er ikke en art som krever spesielle forvaltningsmessige hensyn. Funnet av storspove (NT) umiddelbart nord for planområdet er gammelt og om arten hadde hekket innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet, ville trolig nyere (hekke) funn ha vært kjent. Dvergspett er en forvaltningsmessig interessant arten selv om den ikke nå lenger står på rødlista. Arten vil ha klare fordeler om kantskogen i området blir tatt vare på og blir restaurert. 5. VURDERING I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, Asplan Viak AS Side 5
samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 5.1 Vurdering av Naturmangfoldlovens paragrafer 8: I tråd med dette kravet er det gjort en vurdering av områdets naturverdier. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være rimelig godt og innenfor lovens krav selv om det ikke er gjort nye feltregistreringer spesifikt innenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på eksisterende informasjon som ligger tilgjengelig på naturbase.no, artskart (www.artsdatabanken.no), flybilder, uttalelser fra fylkesmannen og nabo i forbindelse med oppstart av planarbeidet. I tillegg har undertegnende diskutert områdets potensielle naturverdier med Dag Holtan som har utført naturtyperegistreringer i Fræna kommune i 2010 og som har avgrenset, verdisatt og beskrevet den aktuelle naturtypelokaliteten (http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=bn00067526&srid=32633). 9 taler i utgangspunktet for at nytt feltarbeid bør gjøres. Men da arealet med natur i planområdet er begrenset og kunnskapsgrunnlaget er nokså godt, vurderes det at føre-var prinsippet ikke kommer til anvendelse i den forstand at nytt feltarbeid er nødvendig for tilstrekkelig sikkerhet i vurderingene. Det vurderes at det ikke foreligger irreversibel skade på naturmangfoldet da strandsnipe og storspove ikke blir påvirka av tiltaket all den tid disse er observert utenfor planområdet. De er ikke kjent hekkende fra influensområdet slik at støy fra tiltaksområdet ikke vil være kritisk. Når det gjelder forekomsten av oter vurderes det at tiltaket ikke eller i svært liten grad vil berøre arten da arten ikke har hilokaliteter i planområdet og at den har evne til å forflytte seg til lands eller til vanns ved ev. støy fra tiltaksområdet eller ved ev. utslipp av løsmasser i elva. 10 er en relevant paragraf å nøye vurdere i denne plansaken, da vassdraget har viktige kvaliteter samtidig som det i de nedre deler er utsatt for negativ menneskelig påvirkning i form av industri, jordbruk, elveforbygging og hogst av kantskogen. I faktaarket som beskriver naturtypelokaliteter, heter det bl.a.: «Det som er relevant i forhold til avgrensning som naturtypelokalitet er viktige gytestammer av anadrom laksefisk som laks og sjøørret. Også ål (CR) går opp i vassdraget». Avrenning fra jordbrukets kulturlandskap eller industri kan dermed potensielt være konfliktfylt, og negativt for naturmangfoldet. Vassdraget har dermed store naturverdier og beliggenheten i jordbrukslandskap medfører at disse artene allerede kan være under press i forma av utslipp av forurensning fra landbruk og ev. også industri. Det er derfor viktig at ikke det planlagte tiltaket medfører utslipp til vassdrag og Asplan Viak AS Side 6
særlig ikke i tidspunkt hvor ål, laks eller sjøørret vandrer opp eller ned vassdraget. Slik utslipp er heller ikke tiltenkt som en del av tiltaket. Det vurderes derfor at tiltaket ikke vil påføre en ekstra belastning ( 10) som medfører at spesielle artsgrupper, arter eller naturtyper spm ål får en stor økt negativ belastning, noe som for eksempel kunne føre til regional utryddelse. Samtidig vil det være viktig at man gjennom planarbeidet både sikrer gjenværende kantskog gjennom reguleringsbestemmelsene samtidig som det også er viktig at tapte kvaliteter restaureres. Tiltaket er gjort som et ledd i planarbeidet noe som oppfyller 11. 6. VEDLEGG BN00067526, Moaelva ned sideløp Naturtyper Naturtype Viktig bekkedrag Utforming Viktig gytebekk Verdi Svært viktig Stedkvalitet Meget god Dato registrert 14.09.2010 Andre opplysninger Totalareal 204 daa Innledning: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan 12.10.2010 basert på eget feltarbeid 14.09.2010, samt skriftlige opplysninger fra fiskerettshaverne. Beliggenhet og naturgrunnlag: Hovedstrengen av vassdraget (Moaelva) renner fra Fræneidet til Sylteosen, og har en del sidebekker blant annet på Varholmyrene. Sideelva Rødalselva har samløp i nedre del, vel en kilometer ovenfor utløpet i sjøen. Hovedstrengen ligger i sørboreal vegetasjonssone (Sb) og i overgangen mellom sterkt oseanisk (O3) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av amfibolitt (omdannet eklogitt), men har også sigevann påvirket av rikere bergarter som marmor fra fjellområdet mot nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kantsonene langs Moaelva, særlig i de indre og mest intakte delene av vassdraget, er bevokst dels med bjørkeskog og dels med gråor-heggeskog, uten at det er snakk om rikere eller velutviklede sumpskogsmiljøer. Videre finnes innslag av rik edelløvskog ved Fagermo (egen lokalitet). Ellers renner elva også gjennom fattige og rike myrtyper (inkl. myrreservatet vest for Fræneidet), som dels har et kravfullt planteliv. Brakkvannsdeltaet i utløpet er fuglefredingsområde. Artsmangfold: Plantelivet i og langs kanten av vassdraget er i hovedsak trivielt, med vidt utbredte og vanlige arter. En lokalitet med solblom (VU) er dog registrert i nedre del. Det som er relevant i forhold til avgrensning som naturtypelokalitet er viktige gytestammer av anadrom laksefisk som laks og sjøørret. Også ål (CR) går opp i vassdraget. Driftsplanen for vassdraget (2000 2003), som er utarbeidet av elveeierlaget, har for øvrig detaljerte opplysninger om både generelle forhold og mer detaljerte tellinger/statistikker for gyte- og oppvekstområder for fisken, samt viktige standplasser for denne. Det er også grundige, kartfestede opplysninger om sistnevnte fram t.o.m. 2008. Laks dominerer i Moaelva og Rødalselva, og sjøørret i sidebekkene. Bruk, tilstand og påvirkning: Spesielt i nedre halvdel av vassdraget er det innslag av fulldyrka mark helt inntil vassdraget, samtidig som en del dreneringskanaler nok fører med seg en del uønsket gjødsel inn i elva. Ved Sylteosen er det det i tillegg industriområder nokså nært elvestrengen. Avrenning fra jordbrukets kulturlandskap eller industri kan dermed potensielt være konfliktfylt, og negativt for naturmangfoldet. Fremmede arter: Ingen påviste, men det må anføres at de mest tettbygde delene nederst i vassdraget ikke er godt undersøkte. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep av noen art. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) på grunn av at den utgjør det viktigste vassdraget som har oppgang av anadrom laksefisk på Romsdalshalvøya. Også forekomsten av en truet art som ål vektlegges. Asplan Viak AS Side 7