Forslag til arealplan for Skaun kommune Planbeskrivelse DEL I FØRSTE GANGS UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING

1 Forslag til arealplan for Skaun kommune 2014 Planbeskrivelse DEL I FØRSTE GANGS UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING DEL II ANDRE GANGS UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING

2 Innhold DEL I FØRSTE GANGS UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING, side 1-18 1 Innledning 2 Arbeidsmåter, medvirkning og informasjon 3 Begrunnelse for revideringen 4 Grunnlag, mål og prinsipper 5 Arealplanmodell 6 Oversiktskart og delplaner 7 Konsekvensvurdering inklusivt ROS 8 Vedlegg ved først gnags offentlig ettersyn og høring DEL II ANDRE GANGS UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING, side 19-31 1 Innledning 1.1 Tidligere prosess og vedtak 1.2 Bakgrunn for nytt offentlig ettersyn og høring 1.3 Innkomne innspill ved første utleggelse til offentlig ettersyn og høring 2 Medvirkningsprosess 2.1 Samhandlingsmøte med sektormyndigheter 2.2 Åpent møte 3 Begrunnelse for revideringer 3.1 Planhorisont 3.3 Næringsarealer 3.3 Det gode tettsted 3.4 Topografi og tetthet 3.4.1 Topografi 3.4.2 Målkonflikter 3.4.3 Tetthet 3.4.4 Rekkefølge og utviklingsretninger 3.5 Skoler 3.6 Marked og kostnader 3.6.1 Marked 3.6.2 Kostnader

3.7 Infrastruktur veghierarki 3.7.1 Innhold i utbyggingsavtaler, jfr. 17-2 3.7.2 Infrastrukturfond 3.7.3 Hjemmel for kostnadsfordeling 3.7.4 Utbyggingsavtaler og infrastrukturfond 3.8 Vegstandard 3.9 Byggegrenser 4 Juridiske dokumenter 4.1 Oversiktskart 4.1.1 Delplaner (Jåren/Råbygda, Ånøya, Eggkleiva, Lereggen, Børsa/Viggja, Buvika, Venn) 4.1.2 Områdeplaner (Buvike, Børsa, Venn) kort omtale 4.2 Kartgrunnlag, koordinaternett, høydegrunnlag 4.3 Bestemmelser og rekkefølgekrav 5 Vurdering av naturmangfold 5.1 Naturmangfoldloven 6 Vedlegg 6.1 Notat Tetthet - Egnethetsvurdering Børsa 6.2.1 Notat Naturmangfold for KPA 6.2.2 Vurdering av Naturmangfold 6.3 Merknadsliste innkomne merknader 6.4 Matrise Fylkesmannens brev datert 18.11.2013 6.5 Notat Beslutningsgrunnlag for KPA 6.6 Vurderinger, anbefalinger for utbyggingsområder på dyrka mark KPA, Rev. 15.08.14 6.7.1 Matrise nye utbyggingsområder, Rev.15.08.14 6.7.2 Nummererte kart Rev. 15.08.14 6.8 Arealmodell august 14 3

Folkemøter Folkemøte Folkemøte 4 DEL I -Første gangs utleggelse til offentlig ettersyn og høring 1 Innledning Kommunestyret vedtok 08.12.2010 å revidere kommuneplanens arealdel. Etter at planprogram var vedtatt og planforslag utarbeidet ble planarbeidet stoppet i kommunestyrets møte i juni 2011 i påvente av revidert samfunnsplan. Kommunens planstrategi for perioden 2012 2015 ble vedtatt i kommunestyret møte 10.05.12. Dette vedtaket inkluderte også vedtak om å revidere både samfunnsplanen og arealplanen. Program for revidering av disse planene ble vedtatt av kommunestyret 27.09.12. Samfunnsplanen ble vedtatt 14.02.13. 2 Arbeidsmåte, medvirkning og informasjon 2012 2013 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Planstrategi Planprogram Samfunnsplan Arealplan med deleplaner Fig. 1 Tidsintervaller for gjennomføring av planstrategi, planprogram, samfunnsplanen og arealplanen. Start av arealplanrevisjon ble kunngjort uke 21 i 2012 samtidig som en varslet start av planarbeidet med samfunnsplanen. Informasjon om revisjon av arealplanen er gitt i kommunestyrets møter i februar og mai 2013. Etter at samfunnsplanforslaget var ferdig i slutten av 2012 har plan og miljøutvalget og rådmannen intensivert arbeidet med revideringen av arealplanen i første halvår 2013. I juni 2012 ble det arrangert stedsseminar for plan og miljøutvalget, formannskapet og en del ansatte i kommunen. Deretter, som vist i fig. 1, er det gjennomført tre omganger med folkemøter, - de to første med samfunnsplanen og arealplanen som tema, det siste kun angående arealplanen. Det er informert om planarbeidet i to av Næringsforeningen i

5 Trondheimsregionen avd. Skaun sine møter og i et av møtene til sektormyndighetenes planforum. Det er gjennomført to møter med sektormyndighetene, et i desember 2012 og et i april 2013. 19.02.13 var det møte med Statens vegvesen der kommunen presenterte forslag om hensynssone langs E39 for å sikre areal sør for eksisterende veitrase for utvidelse fra to til fire kjørefelt. Dette ble fulgt opp med skriftlig henvendelse, utarbeidet av Selberg Arkitektkontor, der forslaget presenteres og begrunnes. Statens vegvesen svarer i sitt brev dat. 09.04.13 at de prinsipielt ikke kan fravike de generelle bestemmelsene om byggefri sone på 50 meter på hver side av vegens midtlinje. I brevet informerer de om at forslag til endring av byggefri sone vil bli vurdert ved konkrete henvendelser. Forslag til hensynssoner nord og sør for E39 er inkludert i forslag til ny arealplan. Utsendelse av arealplan på høring blant annet til Statens vegvesen er å betrakte som en slik konkret henvende med et konkret forslag. Mai 2013 var det møte med grunneiere som representerer nye arealer i planforslaget. Samme måned ble det gjennomført et informasjons og involveringsmøte med Eldrerådet og Funksjonshemmedes råd angående planrevisjonen. Fra planstart og fram til 10. mai 2013 er det mottatt 24 skriftlige forslag til planen. Ovenfornevnte involvering og mottatte forslag har vært et viktig grunnlag for revideringen av arealplanen. 3 Begrunnelser for revideringen Med utgangspunkt i Planstrategi for Skaun gis her en kort oppsummering av de viktigste begrunnelsene for revidering av arealplanen. Samfunnsplanen er nylig revidert og gir nye føringer for arealplan. Sentralt her er økt vektlegging av folkehelse, miljø, boforhold, kultur og næring. Kommunen har en svært stor arbeidspendling til Trondheim og nabokommunen. Det har lenge vært behov for å finne egnede arealer for næringsvirksomhet som ikke bør lokaliseres i tettstedenes sentrum eller nært boligbebyggelse. I 2012 utarbeidet Norconsult en ny befolkningsprognose for kommunen. Prognosen er inkludert i samfunnsplanen som vedtatt vekstmodell og er en del av forutsetningene for videre planarbeid. Økt befolkningsvekst betinger revidert arealanvendelse. Gjeldende arealplan, vedtatt 26.09.07 og endelig avklart 11.05.09 av Miljøverndepartementet, har en alder som tilsier behov for en oppdatering. Utarbeidelse og vedtak av Interkommunal arealplan (IKAP) kom etter at gjeldende arealplan for kommunen ble vedtatt. Det er følgelig behov for å integrere føringene i IKAP. Revideringen av IKAP er startet. Ny plan- og bygningslov har medført endringer i arealkategorier og SOSI-koder. Disse endringene innlemmes i alle delplanene.

6 4 Grunnlag, mål og prinsipper Plan og bygningsloven og en lang rekke forskrifter gir det formelle grunnlaget for revideringen av arealplan. I tillegg har regjeringen 24.06.11 vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Der informerer regjeringen om oppgaver den mener det bør fokuseres på for å gjennomføre gjeldende nasjonal politikk. Fylkesplanen, IKAP og ikke minst kommunens eksisterende arealplan er et viktig grunnlag for å videreutvikle arealplanen. Kommunens planstrategi (2012), planprogram for revisjon av samfunnsplanen og arealplanen (2012) og samfunnsplanen (2013) gir også føringer for revisjon av arealplan. Innbyggernes bidrag til planrevisjon er gitt gjennom folkemøter, møter med grunneiere, skriftlige forslag og innbyggerundersøkelser gjennomført 2009 og 2012. Innbyggerundersøkelsene viser at det er fire tema som bør gis spesiell oppmerksomhet ved revisjon av overordnede planer, - inklusivt arealplan. Se fig. 2. Fig. 2 Innbyggerundersøkelser En har valgt å benytte to planhorisonter for den reviderte arealplan, - en horisont i 2025 og en i 2040. Første planhorisont er i samsvar med plan og bygningsloven lagt 12 år fram i tid, den andre planhorisonten er 27 år fram i tid. Se fig. 3. Begrunnelsen for den langsiktige planhorisonten er behovet for å sikre traseer for teknisk infrastruktur og viktige arealer for framtidig samfunns- og stedsutvikling. Lengre planhorisont gir også større arealer som grunnlag for finansiering av teknisk infrastruktur. Kommunens store økonomiske utfordringer med investeringer for å øke tjenestekapasiteten innen barnehage, skole, pleie og omsorg i takt med folketallsøkningen tilsier at store deler av den tekniske infrastrukturen tilknyttet nye bolig- og næringsområder bør finansieres av framtidige beboere og næringsvirksomheter. To planhorisonter gir større arealfleksibilitet. Bygging av bolig- og næringsområder utføres av private virksomheter. Kommunen har følgelig ikke direkte styring på tidspunktet for

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Aksetittel 7 utbygging, - og dermed heller ikke eksakt styring på hvor store arealer som bygges i ulike perioder innfor planperioden. Sist men ikke minst gir lang planhorisont større forutsigbarhet for arealanvendelsen i kommunen. Fig. 3 To planhorisonter Nordconsult utarbeidet en prognose for folketallsutviklingen i kommunen fram til 2030. De 12 første årene av prognosen er lagt inn som vekstmodell i samfunnsplanen, se fig 4. I en av samfunnsplanens suksessfaktorer heter det : Gjennom en kontrollert vekst legge til rette for et innbyggertall på rundt 9600 ved utgangen av planperioden som for samfunnsplanen er 2024. Vekstmodellen viser en gjennomsnittlig folketallsøkning på 220 personer pr år. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 Vekstmodell 2005-2017 IKAP SSB høg vekst Fig.4. Vekstmodellen SSB middels høg vekst Reell utvikling Vekstmodell 2013-2025 Vekstmodellen er forlenget med 10 år for å harmonere med valgt langsiktig planhorisont i arealplanen. Fig. 5 viser prognosert utvikling av folketallet i kommunen fordelt på arealplanens to planperioder og kommunens skolekretser.

8 Delplaner 2013 1. periode 2. periode 2040 Børsa 1817 679 1449 3945 Buvika Lereggen 2926 1650 1965 6541 Viggja 613 278 304 1195 Venn Ånøya Jåren Råbygda 1356 65 8 1429 449-15 -11 423 Sum 7161 2657 3715 13533 Fig. 5 Vekstmodellen fordelt på arealplanens planperioder og kommunens skolekretser Relativt høg vekst i folketallet gir tilsvarende økonomiske utfordringer for kommunen tilknyttet investerings- og driftskostnader for økt tjenestekapasitet. Jevn vekst i folketallet gjør den økonomiske styringen noe lettere. Forutsatt god økonomisk styring med gode prioriteringer, er økt folketall positivt for kommunens innbyggere: - Skaun kommune har i dag godt og vel 7 000 innbyggere og vil i følge prognosen være 10 000 innbyggere i 2026, - en passe stor kommunalt administrativ og demokratisk enhet. - Økt tjenestekapasitet gir flere nye arbeidstakere og større faglige enheter. Dette gir muligheter for økt kompetanse og bedre tjenester. - Investeringer i tjenestekapasitet gir muligheter for fornyelse av kommunale bygg og modernisering av tjenestene. Folketallsvekst i kommunen er avhengig av veksten i Trondheim og andre tilliggende kommuner. Tilsvarende gir folketallsvekst i områdene nær E39 og fjorden, - Børsa, Buvika og Viggja -, grunnlag for vekst i kommunens sørlige områder. Ved revideringen av arealplan er det ikke meldt behov for og følgelig ikke gjort endringer fra foregående plan for friluftområder, strandsonene og offentlige formål. Korte kommentarer til disse arealformålene: - Etter hvert som hyttene moderniseres blir brukstiden økt vesentlig. En videreføring av denne utviklingen aktualiserer spørsmålet om slike by- og tettstedsnære hytter med stor brukstid skal defineres som bolig. - Resultatet av grundig planarbeid for strandsonene i foregående revisjon av arealplan er videreført i denne arealplanen.

9 - Den største veksten er prognosert i Børsa og Buvika. Forutsatt høg arealutnytting er de offentlige arealene i sentrum av disse tettstedene tilstrekkelig store for å ta forventet kapasitetsutbygging. Enkelte nye barnehager vil kunne legges i de store nye boligfeltene. Dette avklares ved utarbeidelse av områdeplaner for de nye og store boligområdene. De siste ti årene har Skaun kommune hatt den største prosentvise veksten i Midt-Norge, 19%. Med en folketallsvekst på over 200 pr. år er kommunen på samme vekstnivå som by- og tettstedskommunene Stjørdal, Malvik, Melhus og Kristiansund. Arealplanen er et viktig bidrag for at en skal nå de fleste målene i samfunnsplanen. Nedenfor omtales planens mest direkte føringer med supplerende presiseringer og nyanseringer: Blant de beste bokommunene i Midt-Norge Et av de langsiktige målene i samfunnsplanen er: Skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden. Befolkningsstatistikken og innbyggerundersøkelsene omtalt ovenfor viser at kommunen er på god vei til å nå denne målsettingen. Der er mange faktorer forhold - som er viktig å ta hensyn til for at en skal nå en slik målsetting. Mange av faktorene omfattes av arealplan. Den langsiktige målsettingen er i samfunnsplanen presisert nærmere i form av suksessfaktorer vist nedenfor. I tillegg nevnes her kort at en ved valg av nye boligområder må legge vekt på områdenes bokvaliteter som for eksempel solforhold og utsikt. Arealplanen skal tilrettelegge for alle typer boliger. Suksessfaktor i samfunnsplanen: Boligbyggingen skal preges av varierte boligtyper, grøntområder, livsløpsstandard, universell utforming og tilrettelegging for sosial boligbygging og godt kollektivtilbud. I Børsa og Buvika sine sentrum skal det være leiligheter, - i deres sentrumsområder leiligheter og rekkehus. Eneboligområder legges utenfor tettstedenes sentrumsområder. De senere årene har markedet for leiligheter tatt seg opp noe i kommunen. I planperiodene for arealplanen har en forutsatt en moderat økning i markedet for denne boligtypen. Gode tettsteder Suksessfaktor i samfunnsplanen: Tettstedsutviklingen skal vektlegge høg arealutnytting, god stedsdannelse, estetikk, grøntområder og blanding av boliger, handel og servicenæringer. Børsa skal styrkes som kommunesenter. I arealplanens bestemmelser gis føringer for utarbeidelse av områdeplaner for store områder i Børsa og Buvika og for Venn. Mye av motivene for utarbeidelsen av områdeplanene er gitt i ovennevnte suksessfaktor for tettstedene. Sannsynligheten for utvidelse av E39 til firefelts vei er i det langsiktige planperspektivet relativt stor. Av hensyn til tettstedene Børsa og Buvika sin utvikling er det behov for en avklaring om denne utvidelsen skal komme nord eller syd for eksisterende trase for E39. Dette er nærmere omtalt i kapitlet Arbeidsmåte, medvirkning og informasjon. En sunn livsstil

10 Suksessfaktor i samfunnsplanen: Legge til rette for økt fysisk aktivitet i Nærmiljøet. Arealplan bidrar til en slik måloppnåelse ved å sikre arealer til lekearealer i og friluftsområder nært nye og eksisterende boligområder. Videre å lokalisere nye boligområdene nært attraktive utfartsområder. Arealplan skal sikre og gi føringer for mer detaljerte planer med hensyn til lekearealer, turstier, sykkelveier og grøntområder parker i tettstedene. Jord- og miljøvern skal spesielt vektlegges. Suksessfaktor i samfunnsplanen: Miljø og klimasatsingen skal først og fremst preges av et bærekraftig areal- og utbyggingsmønster. Dette er forsøkt imøtekommet ved en generelt høg arealutnytting, - spesielt i sentrum og sentrumsområdene for Børsa og Buvika. E 39 er forutsatt å danne en grønn strek en grense for utbygging av tettstedene Børsa og Buvika. Antall nye boligfelt er begrenset til noen få større områder. Ved plassering av disse områdene har en lagt vekt på korte avstander til sentrale trafikknutepunkt, nært eksisterende boligfelt og tettstedene Børsa, Buvika, Viggja og Venn. Høg arealutnytting og få men store boligområder bidrar til å redusere transportavstandene og ivareta miljøet. En har lagt det såkalte kontinentalprinsippet til grunn for nye arealanvendelser ved tettstedene Børsa og Buvika, se figur 6. For å spare dyrket mark på lengre sikt og få sammenhengende og kompakte tettsteder tas om nødvendig dyrket mark inntil tidligere bebygde arealer i bruk for utbygging i stedet for spredt utbygging på mer eller mindre dyrket areal. Dette gir en høyere arealutnytting og dermed redusert bruk av landbruksareal og dyrket mark, kortere transportavstander og dermed mer miljøvennlige og effektive tettsteder. Landbruksarealet stykkes ikke opp og en beholder en mer rasjonell drift av ubebygd areal. Denne strategien for arealanvendelse er mer vanlig på kontinentet enn i Norge, - derav benevnelsen kontinentalprinsippet. Samlet utbygging Kontinentalprinsippet Kontinentalprinsippet Spredt Spredt utbygging Fig 6 Kontinentalprinsippet En viktig hovedstrategi for å spare dyrket mark er å velge utbyggingsretning mellom dalene i stedet for videre sør i dalene, se fig 7,

11 Viggja Fig. 7 Utbyggingsretning Det er i 2012 utført overordnet naturtypekartlegging for hele Skaun kommune. Rapport forventes ferdig sommeren 2013. Foreslåtte omdisponeringer til bolig- og næringsformål er vurdert på grunnlag av naturtypekartleggingen. Se konsekvensvurdering inklusivt ROS vedlegg 4. Fylkeskommunal og kommunal økonomi tilsier at en må søke rasjonelle arealanvendelser for offentlige formål. Arealplanen forutsetter at kapasitetsøkningen for offentlige tjenester bygges på eksisterende sentrale offentlige arealer. Nye egnede næringsarealer Et av de langsiktige målene i samfunnsplanen forutsetter at en skal øke etableringslysten gjennom økt fokus på næring. Suksessfaktorer i samfunnsplanen: Legge til rette for at flere skal kunne skape attraktive arbeidsplasser i kommunen. Tilrettelegge for etablering av lett industri og servicearbeidsplasser.

12 Gjeldende reguleringsplaner for sentrum og sentrumsområdene i Børsa og Buvika har ledige næringsarealer for kontor-, forretnings- og servicefunksjoner. Kommunen har behov for arealer til håndtverks- og lett industrivirksomheter som ikke bør ligge i sentrumsområdene i Børsa og Buvika. Nåværende planer har kun et mindre næringsareal i Ulvdalen som er relevant for slik næringsvirksomhet. Dette er alt for lite til å dekke behovet / etterspørselen. Utvikling av næringsareal i kommunen avhenger blant annet av lokaliseringen av logistikknutepunkt for regionen. Nåværende produksjonsbedrifter i Børsa ligger inntil boligbebyggelse, skoler, barnehage og/eller idrettsanlegg. Dette er uheldig med hensyn til støy, støv, lukt og lek/opphold inne på og i tilknytning til næringsarealene. Videre medfører dette transport gjennom Børsa sentrum hvor myke trafikkanter preger trafikkbildet. For å oppnå nødvendig bedring av miljø og sikkerhet i Børsa sitt sentrumsområde må disse bedriftene flyttes utenfor sentrumsområdet. De fleste av disse virksomhetene eies av og er arbeidsplasser for innbyggere i kommunen. Teknisk infrastruktur av høy kvalitet Nye boligområder betinger i de fleste tilfellene nye eller opprusting / omlegging av veitraseer og nye og / eller oppgradering av vann og avløpsanlegg. Rekkefølgebestemmelser i arealplan krever utarbeidelse av områdeplaner til de store boligområdene og de største stedsdannelsene slik at en sikrer områdenes tekniske infrastruktur. Dette inkluderer også krav om bestemmelser i områdeplanene som regulerer parkeringskapasiteten. 5 Arealmodell Ved revideringen av arealplan er det utarbeidet en arealmodell. Den er utarbeidet for å avpasse arealbehovet i forhold til en vedtatt befolkningsprognose også benevnt som vekstmodellen i samfunnsplanen. I modellen forutsettes 2,1 beboere pr bolig, - tilnærmet landsgjennomsnittet. Ubebygde boligområder forutsettes utbygd med ulik utnyttelsesgrad, - i modellen fra 0,12 daa pr boenhet for leiligheter i tettstedene til 1,5 daa pr boenhet i de sørlige deler av kommunen. Omdisponering av arealer til næringsformål er også inkludert. Videre3 omfatter den en vurdering av hvor store deler av de enkelte områdene som forventes utbygd i planens to planperioder. For de nye arealene til bolig og næring er det angitt hvor stor del som er dyrket eller overflatedyrket mark. Som omtalt ovenfor er det utarbeidet to alternative arealanvendelser for tettstedene Børsa og Buvika. Forskjellen mellom alternativene gjelder boligområdet på eiendommene Herstad og Jyssan i Børsa og boligområdet Ilhaugen og bolig- og næringsarealene nord for Snefugl gård i Buvika. Kommunen mener alternativ 1 gir den beste arealanvendelsen og følgelig er tilsvarende arealmodell vedlagt planen, se vedlegg 2. Som en oppsummering fra arealmodellen for alt. 1 viser fig. 8 arealanvendelsen for boliger i de enkelte skolekretsene fordelt på de to planperiodene i arealplanen. Fig. 9 vier samlet arealanvendelse for bolig- og næringsutbygging fram til 2040. I tillegg en samlet nydyrking på 520 daa, som er nærmere spesifisert i arealmodellen og omtalt nedfor for oversiktskart og delplaner. I fig. 10 er den totale arealanvendelsen i alt. 1 og alt. 2 sammenlignet for boliger. Den viser at alternativ 1 bruker mer dyrket areal og har et lavere totalt arealforbruk fram til

13 2040. Bruken av arealer til næringsformål er 50 daa høyere enn for alt. 2. Dette arealet ligger på arealet benevnt som Saltnes nord ved E39 i Buvika. Delplaner Ubebygd areal i ny plan Netto nytt areal Dyrket mark i nytt areal Tot. arealbruk 1. g 2. per. Arelbruk1. per. Arealbruk 2. per. Arealreserve Børsa 819 147 80 574 212 363 245 Buvika Lereggen 1146 949 249 1005 509 496 141 Viggja 300 158 20 298 151 148 2 Venn, Eggkl. Ånøya Jåren Råbygda 357-18 25 47 42 5 310 155-205 0 0 0 0 155 Sum 2777 1131 374 1925 914 1011 852 Fig 8 Arealanvendelse for boliger alt. 1 Delplaner Ubebygd areal i ny plan Netto nytt areal Dyrket mark i nytt areal Tot. arealbruk 1. g 2. per. Arelbruk1. periode Arealbruk 2. periode Arealreserve Boligareal 2777 1131 374 1925 914 1011 852 Næringsar. 2422 2422 124 594 82 512 1828 Forretning, kontor, bolig 75 22 4 18 53 Nydyrking -520 Sum 5274 3453-22 2541 1000 1541 2733 Fig. 9 Samlet arealanvendelse for boliger og næringsutbygging alt. 1 Delplaner Ubebygd areal i ny plan Netto nytt areal Dyrket mark i nytt areal Tot. arealbruk 1. g 2. per. Arelbruk1. per. Arealbruk 2. per. Arealreserve Alt 1 2777 1131 374 1925 914 1011 852 Alt 2 2775 1029 249 2001 940 1061 774

14 Diff. 2 2 125-76 -26-50 78 Fig. 10 Total arealanvendelse for boliger alt. 1 og alt. 2 6 Oversiktskart og delplaner I dette kapitlet gis en kort omtale av de mest sentrale endringene som gjøres ved denne revisjonen av arealplanen. En del sentrale tema er behandlet i et eget kapittel om konsekvensvurderinger inklusivt ROS. Oversiktskartet Delplankartene for Børsa og Viggja er samlet til et felles delplankart. Dette gir en samlet og dermed mer oversiktlig framstilling av arealanvendelser mellom Børsa og Viggja. I kommunestyrets møte den 25.05.11, i tilknytning til et midlertidig arbeid med revidering av arealplan, ble det vedtatt at en skulle se på mulighetene for nydyrking. Nye arealer for nydyrking er avmerket med sirkler i oversiktskartet. Totalt er nydyrkingspotensialet for de avmerkede områdene ca. 500 daa. 1 Seljan og Baklia i Viggja: 245 daa. Stort sett dyrkbar myr med mye trestubber og krevende grøfting. Mye statsgrunn. Området ligger i hensynssone for landskap. 2 Krogstad, Solstad mot Våddån: 25 daa. Dyrkbar skogsmark. Lite areal for nydyrking. 1 Syrstadmyrene: 77 daa. Blanding av myr og skogsmark. Rydding av trestubb og systematisk grøfting. Mange grunneiere. 2 Morflata og Hauklia, sør for Fv 754: 173 daa. Blanding av myr og skogsmark med mye siltmasse. Krevende dreneringsforhold. Noe er forsøkt dyrket tidligere. Mange grunneiere. Som for foregående arealplan viser oversiktskartet to sikringssoner av nedslagsfelt for drikkevann, tre soner med særlig angitt hensyn til landskap og en båndleggingssone etter lov om naturvern. Delplan for Børsa og Viggja Arealplan viser en videre utbygging av tettstedet Børsa mot vest ved å bebygge området benevnt som Herstad og Jyssan. Her omdisponeres en del dyrket mark begrunnet med kontinentalprinsippet, - beskrevet ovenfor. Som vist i arealmodellen forutsettes relativt høg arealutnytting. I Børsa er det tatt med noe mer areal enn det som trengs for perioden fram til 2040. Dette for å kunne ha et formelt og tilstrekkelig stort arealgrunnlag å fordele finansieringsbehovet for relativt store investeringer i teknisk infrastruktur. Det er vedtatt å lage en områdeplan for vestre del av sentrum og sentrumsområdet i Børsa. Dette bekreftes ved en rekkefølgebestemmelse i arealplanen. Reviderte traseer for grøntkorridorer i dette området viser arealplanens vektlegging av disse funksjonene samtidig som det åpnes for nye traseer. Endelig løsning vil gis ved ny områdeplan som skal innlemmes i arealplan. En tidligere vedtatt omdisponering fra LNF til boligformål for Krangsåsflotten er inntegnet i delplan for Børsa. I Viggja er det omdisponert 158 daa til boligformål. To av delfeltene har en del dyrket mark.

15 Arealene som ligger mellom dalførene Børsa og Viggja representerer deres viktigste og felles utviklingspotensiale på lang sikt. Som samlebenevnelse for disse områdene benyttes Høgsetåsen. Det er utført et omfattende reguleringsplanarbeid for dette området og en har kommet svært langt i utredninger og planavklaringer. Oversikt over disse utredningene er gitt i kapittel 8. Omdisponeringen av disse arealene er vurdert som lite konfliktfylt. Statens vegvesen har godkjent et planfritt vegkryss på E39 i Viggja. Ved å inkludere disse planavklaringene i arealplanen er det naturlig å stanse arbeidet med reguleringsplanene inntil tiden er inne for utbygging. En inkludering av planene for Høgsetåsen i arealplanen omfatter en inntegning av næringsarealet, ny hovedveitrase fra Børsa via Høgsetåsen til E 39 i Viggja og nytt planfritt veikryss på E39 i Viggja. Veitrasen fra planfritt veikryss i Viggja er endret og går nå på vestsida av Høgsetåsen mot Viggja for å redusere bruken av dyrket mark. Arealstørrelsen er vesentlig større enn det som forventes bebygd fram til 2040. Dette for å gi formelt grunnlag for framtidig arealdiponeringer innenfor delplanområdet og dimensjonering og finansiering av teknisk infrastruktur relevant for Høgsetåsen. Det er flere gode grunner til å inkludere planene for Høgsetåsen i arealplanen. Det gir langsiktighet i arealanvendelsen for næringsformål og fleksibilitet for realiseringen. Det gir en begrunnelse for og sikrer de beste av de gjenværende infrastrukturkorridorene både fra E39 i Viggja og fra Børsa og fram til området. Lokaliseringen av nytt logistikknutepunkt kan framskynde realiseringstidspunktet for Høgsetåsen. I Viggja er det ved kommunegrensen mot Orkdal kommune i delplankartet avsatt ca. 16 daa til havneområde og 207 daa til næringsareal. En del av dette området er tidligere regulert til steinuttak. Området grenser også til tidligere Fisklim og forstoff sitt nærings- og havneområde. Figur 11 viser en skisse for hvordan en ved terrengbearbeiding kan utvikle havn og næringsarealer. Lønnsom omsetning av steinmassene er en viktig faktor for å lykkes med dette prosjektet. Fig. 11. Havn og næringsareal i Viggja Sør - Trøndelag fylkeskommunen har ved flere uttalelser bedt om at gravhauger på Jyssan og et område vest for Jyssan i Børsa inntegnes som hensynssone i arealplanen. Det er i tillegg lagt inn hensynssone ved Børsa kirke der det er påvist eldre kulturlag et stykke ned i bakken.

16 Tidligere regulert og etablert sti langs Børselva er tegnet i delplankartet. Det er lagt inn hensynssone for utvidelse av E39 til 4 kjørefelt. Delplan for Buvika I Buvika er det behov for relativt store arealer til boligformål. Ved revidering av planen er arealer på både vestre og østre side av tettstedet og dalføret vurdert. Som det framgår av delplankartet har en valgt å følge kontinentalprinsippet ved å legge de nye boligarealene mest mulig inntil eksisterende boligfelt på vestsiden av tettstedet Buvika. Som for Børsa er det også i Buvika noe mer areal enn det som trengs for perioden fram til 2040. Dette for å oppnå en rimelig fordeling av finansieringsbehovet for relativt store investeringer i teknisk infrastruktur. Blant annet trengs oppgradering og dels ny trase for eksisterende hovedvei. Videre ny hovedvei til Ilhaugen. Nye traseer er inntegnet i delplankartet. Boligareal nordvest for Snefugl gard er tilbakeført til LNF da det anses som vanskelig bebyggbart. Det er vedtatt å lage en områdeplan for tettstedet Buvika sitt område mellom Hammerbekken i vest, Husbyjordet i øst, E39 i sør og stranda i nord. Dette bekreftes ved en rekkefølgebestemmelse i arealplan. Ny områdeplan skal innlemmes i arealplan. Høg arealutnytting for offentlige formål, bolig- og næringsformål, gode trafikk- og parkeringsløsninger er sentrale tema. Sør for planfritt veikryss på E39 i Buvika er omdisponert areal til utvidelse av parkeringskapasiteten for kollektivtransport. Offentlig formål for boligtomt på Tangen er endret til boligformål. Nord for Snefugl gard, sør for E39 ved Ilhaugen, er det omdisponert areal til næringsformål. Dette arealet er egnet for servicenæringer og lettere handtverksbedrifter. Det må utarbeides delplan for området før bygging kan starte. Tidligere regulert og etablert sti langs elva Vigda er tegnet i delplankartet. Tidligere avsatt areal til fritidsbebyggelse nord for Brekka boligområde er inkludert i denne arealplanen. Det er lagt inn hensynssone for utvidelse av E39 til 4 kjørefelt. Videre en faresone for høyspentkabel. Delplan for Eggkleiva Et nytt boligområde på 46 daa med fin utsikt og solforhold. Det er lagt inn en faresone for høyspentkabel.

17 Delplan for Venn Nytt areal er omdisponert til boligformål ved Solstad, sør for Venn sentrum. En del boliger er etablert i området tidligere. Området øst for Solstad for spredt boligbygging er tilbakeført til LNF. Det er vedtatt å lage en områdeplan for Venn. Dette bekreftes ved en rekkefølgebestemmelse i arealplan. Ny områdeplan skal innlemmes i arealplan. Sentrale tema er dimensjonering av offentlige tjenester som grunnlag for arealbehovet, traseer for hovedveier og parkeringsløsninger. Delplan for Jåren og Råbygda Det er avsatt areal for masseuttak, steinbrudd. Formålsendringen medfører ikke sjenerende støy til bolig- og hytteområder. Steinuttaket medfører ikke negative estetiske virkninger. På grunn av liten utbygging tilbakeføres 205 daa til LNF. Gjenværende areal til spredt boligbygging i det samme området er totalt 98 daa. Som i foregående plan er det en båndleggingssone for Mormyra naturreservat. Delplanene for Ånøya Ingen endret arealanvendelse. Delplanen for Lereggen Det er vedtatt en reguleringsplan for oppgradering og justering av veitraseen for fylkesvei 802 fra Valset bru fram til Fv 708. Reguleringsplanen tegnes inn i arealplanen etter at den har vært på høring. Ellers ingen endringer av delplanen ved denne planrevisjonen. 7 Konsekvensvurdering inklusivt ROS Konsekvensene av arealplanens omdisponeringer av arealer fra LNF til bolig- og næringsformål er gitt i vedlegg 3. Følgende tema er vurdert: - Teknisk infrastruktur med veier, vann og avløp - Oppvekstkår for barn og unge. Dette omfatter spesielt gang og sykkelveier, behov for skoleskyss for små barn over 2 km og for store barn over 4 km og tilgang til lek- og friluftsområder. - Miljøregistreringer - Kulturminner - Rasfare, flom og havnivåstigning. 8 Vedlegg (ikke vedlagt) 1 Oversiktskart og delplankart, totalt 10 kart når alt. 2 for Børsa og Buvika regnes med. 2 Brev datert 06.03.13: Avklaring framtidig utvikling til E39 gjennom Skaun kommune. 3 Arealmodell 4 Konsekvensvurdering inklusivt ROS

18 Nedenfor er gitt en oversikt over utredninger tilknyttet Høgsetåsen med tilhørende hovedvei og planfritt veikryss i Viggja. Utredningene er tilgjengelige ved forespørsel til kommunens servicekontor. Gaarder og Stenberg, Kartlegging av vilt og naturtyper på Høgsetåsen i Skaun kommune. 01.08.2008. Asplan Viak, Støyrapport 13.03.08. Asplan Viak, Planbeskrivelse ny veg over Høgsetåsen 14.03.2008. Asplan Viak, Reguleringsplan med konsekvensutredning for ny veg over Høgsetåsen 14.03.2008. Sveco, Foreløpig geoteknisk vurdering 10.03.2008. Asplan Viak, planbeskrivelse Høgsetåsen 30.08.2007. Asplan Viak, Vegtegninger 05.03.08 Asplan Viak, Planskilt kryss Viggja 24.10.08 Statens Vegvesen, Reguleringsplan for Høgsetåsen og ny veg over Høgsetåsen-Skaun kommune-nytt kryss med E39 25.05.2010.

19 DEL II Andre gang utleggelse til offentlig ettersyn og høring 1.0 INNLEDNING 1.1 Tidligere prosess og vedtak I desember 2011 ble det i kommunestyret i Skaun vedtatt at Arealplanen skal revideres. Forslag til arealplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 20.06.13-23.08.13. I løpet av høringsperioden er det kommet inn en rekke innspill som har resultert i behov for nye vurderinger i forhold til konseptuelt grep. Framdrift på revidert KPA 2013-2040 legger opp til ny høring og offentlig ettersyn i august/september, med sluttbehandling desember 2014. I løpet av arealplanarbeidet er det avholdt en rekke arbeidsmøter med administrativ ledelse og Teknisk kontor i Skaun kommune for å avklare planens rammer og premisser. Politisk forankring underveis i planarbeidet har vært sikret bl.a. gjennom møter i plan- og miljøutvalget (PMU), som har vært en viktig arena for politiske drøftinger. 1.2 Bakgrunn for nytt offentlig ettersyn og høring Innkomne merknader og innsigelser er av en slik karakter at planen er endret på en rekke områder. Noen utbyggingsområder er tatt ut av planforslaget, og andre er lagt inn i revidert planforslag. Utnyttelse og arealbruk er endret i flere sentrale områder i kommunen. Endringene har sammenheng med egnethetsvurderinger med hensyn på potensielle utbyggingsarealer, befolkningsutviklingen og planlegging knyttet til lang planhorisont. Kommunes behov for en helhetlig langsiktig planhorisont er vesentlig for å kunne få en god lokal og regional utvikling, der tettstedene styrkes og tydeliggjøres. Endringene er såpass omfattende at planforslaget legges ut på nytt offentlig ettersyn og høring. 1.3 Innkomne innspill ved første gangs utleggelse ved offentlig ettersyn og høring Statens vegvesen (SVV), brev datert 22.08.13 Statens vegvesen har merknader/kommentarer til at konkrete byggegrensene for E39 bør legges inn på selve plankartet. Det kommenteres at planfritt kryss ved Viggja må tas ut av plankartet. Videre stilles det vilkår for egengodkjenning til at rekkefølgebestemmelser på gang- og sykkelveg langs fylkesveger og nye boligområder til sentrum legges inn i bestemmelsene. Dette gjelder også område 9 i delplan Buvika. I forhold til plankrav stilles det krav til utarbeidelse av områdeplan for Lykkjneset. SVV har vilkår for egengodkjenning til omregulering av hyttebebyggelse lang Ånøya til boligbebyggelse.

20 Riksantikvaren (RA), brev datert 05.09.13 Riksantikvaren er opptatt av at de historiske kvalitetene ved kirkegårsdsanlegget i Venn opprettholdes. Det må følgelig legges inn hensynssone som ivaretar kirka og kirkegårdsanlegget i sin historiske kontekst. Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag (FKMST), e-post datert 04.09.13 Fylkeskommunen stiller som vilkår til egengodkjenning at rekkefølgebestemmelser til gang- og sykkelveg fra nye boligområder til sentrum skal inngå i bestemmelsene. Rennmassedeponiet Brekkberga må dokumenteres bedre og må tas ut av planforslaget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM), brev datert 18.11.13 Fylkesmannen stiller flere vilkår til egengodkjenning av planen. Generelt må boligtettheten heves og minimumskrav må defineres, samt at parkeringsvedteketene må justeres. Nytt parkeringsareal i Buvika kan aksepteres, men det forutsetter at det åpnes for parkering på flere plan. Fylkesmannen har generelt innsigelse til flere arealer der dyrka mark omdisponeres til boligformål, samt at Buvikåsen/Snefugljordet sør ikke er i henhold til samordnet areal og transport (SATP) da avstanden til sentrum er større enn 2 km. På flere arealer vises det til manglende beslutningsgrunnlaget i forhold til Forvaltningsloven x og Naturmangfoldloven 8. Foreslåtte bestemmelser knyttet til LNF-formålet er ikke i samsvar med lovverkets definisjoner og må justeres.. Fylkesmannen er generelt skeptisk til en langsiktig skissert planhorisont fram til 2040. Flere av bestemmelser bør justeres og tydeliggjøres. Dette berører forhold knyttet til LNF-, nydyrking, parkering, støy, strandsonen og barn- og unge. Innkomne merknader er oppsummert i en matrise som følger som vedlegg (vedlegg 6.3). Matrisen omfatter både offentlige og private innspill. Merknadene er systematisert, beskrevet og kommentert i matrisen. Hvordan innspill er ivaretatt og implementert i revidert planforslag framgår av matrisen. Plankart og bestemmelser er justert i henhold til matrisen.

21 2.0 MEDVIRKNINGSPROSESS 2.1 Samhandlingsmøter med sektormyndigheter Det har vært kjørt flere runder i PMU, internt i administrasjonen, og mot sektormyndighetene Statens vegvesen (SVV) og Fylkesmannen (FM) i forhold til å optimalisering av grep med hensyn på innkomne merknader og innsigelser. Det å finne de gode grep og oppnå størst mulig grad av måloppnåelse har vært fokus. Å oppnå alle mål, er ikke mulig. Arealplanen har av denne årsak elementer som ikke tilfredsstiller sektormyndighetenes innsigelser på framlagt utkast. Den reviderte planen har fjernet alle konflikter der Skaun kommune mener dette er forsvarlig, løsbart og mulig. En står igjen med en arealplan i Børsa og Buvika som har iboende konflikter med for lav tetthet i boligutnyttelsen, sett i sammenheng med nedbygging av dyrkamark. I løpet av prosessen har det vært korrespondanse med Fylkesmannen i Trøndelag per mail, telefonisk kontakt og ulike møter. Første april 2014 ble det avholdt samarbeidsmøte med Fylkesmannen i forhold til merknadsbrev datert 18.11.2013. Samtlige avdelinger hos fylkesmannen som er berørt av planforslaget stilte med representanter. Fra Skaun kommune stilte Rådmannen med administrasjonen og politisk ledelse, samt reguleringsarkitekt. I forhold til utfordringer tilknyttet byggegrenser langs E39 er det avholdt flere møter med SVV vedørende arealplanforslaget, samt konkrete reguleringsplaner som har direkte sammenheng med avklaringer i arealplanen. 2.2 Åpent møte Det er ikke avholdt åpent møte vedrørende endringer av nye utbyggingsområder som inngår i planforslaget og eksisterende områder som tas ut av planforslaget etter første gangs behandling og offentlig ettersyn og høring. Det vil bli avholdt åpent møte vedrørende nytt planforslag til arealplanen, som nå legges ut til offentlig ettersyn og høring i løpet av høsten 2014. Møtet vil bli annonsert og berammet i løpet av høsten 2014.

22 3.0 BEGRUNNELSE FOR REVIDERINGER 3.1 Planhorisont Skaun kommune har gjennom sitt arbeide med Samfunnsdelen som legger føringer og premisser for kommuneplanens arealdel, en tidshorisont som går fram til 2040. Dette er betydelig lengre enn det som lovverket krever med en horisont på 12 år med en rullering hvert fjerde år. Når en ser på den samlede utvikling over en periode på 30 år og mer, så blir summen av vedtatte delplaner (satellitter) i dagens situasjon en utvikling som er svært uheldig, da helhetsvurderingene i en samlet plan uteblir. Det gir en tilfeldig utviklingsretning som er basert på kortsiktighet og en utvikling mot det ukjente. Rulleringen av kommuneplanen hvert fjerde år blir en framrykking mot det ukjente. Utvikling av et samfunn, kommune og tettsted skjer gjennom summen av mange enkelthandlinger og tiltak. Summen av disse er stedsutvikling. Problemet med dagens lovverk med rullering hvert 4 år er at den legger opp til å flikke rundt dagens situasjon. Dette er ok for kommuner med stabil befolkning og små endringer over tid. For kommuner med betydelig befolkningsøkning som Skaun med 2 % pr år er situasjonen en helt annen. Her må en tenke større og lengre. Hva skal Skaun være i 2040? Hvordan skal Børsa og Buvika se ut? Hva slags stedsbilde skal de ha, spredtsted eller tettsted? Hvor skal skoler bygges og utvikles i det lengre perspektiv etc. Hvordan skal eldreomsorgen håndteres og hvordan skal kommunen utvikles for å sikre at optimale tjenester blir mulig. Når vil kommunen nå en kritisk masse som danner grunnlag for å ha en videregående skole, fortsatt være en selvstendig kommune, og samtidig være et lokaliseringssted for handel og service. Dagens handelslekkasjer til Trondheim og Orkanger er svært store og miljømessig et miljøproblem. Utfordringen er å dempe handelslekkasjen og å kunne opprettholde et attraktivt tettsted i Skaun. Veksten i kommunen er stor. Dette krever store arealer som må legges ut til boligbygging, og en kommer raskt i konflikter mellom ulike statlige retningslinjer. Dette gjelder spesielt samlet areal- og transport (SATP) kontra jordvern som blir en målkonflikt i utviklingen. Disse behøver ikke å stå i motstrid, men med den topografi Skaun kommunen har, dyrka mark i og rundt tettstedene, store forekomster av kvikkleire og E39 som setter grenser for vekst sydover, så må kommunens utvikling tenkes og løses langsiktig. Rullering hvert fjerde år i Skaun blir da en trinnvis framrykking fram mot noe som er definert det er dit vi vil. Byer og tettsteder med stor vekst har ofte langsiktige strategiske utviklingsplaner. Dette gjelder byer som Oslo, Bergen, Stavanger og mindre tettsteder i vekst som Ørlandet, Børsa, Buvika, Orkanger etc. Planlegging handler om å styre en ønsket utvikling og definering av hvor en vil på lang sikt. Det er kritisk viktig å vite at de små skritt som skjer fra et år til et annet, rulleringer hver fjerde år osv, går i en riktig utviklingsretning for kommunen. En må vite hvor en er og hvor en skal. 3.2 Næringsarealer Det registreres stor etterspørsel etter næringsarealer i kommunen fra bedrifter som ønsker å etablere seg. I Børsa avsettes et areal i Kleiva på 20 daa til dette formålet for å utvikle og sikre eksisterende næringsliv. Å sikre tilgang til dette tomtearealet er et konkurransefortrinn for kommunen og i samsvar med strategisk næringsplan for Trondheimsregionen.. Kommunen har få arbeidsplasser og stor utpendling til nabokommunene.

23 Beliggenheten av næringsområdet Kleiva er svært god i forhold til overordnet hovedveg E39, som er et moderne og effektivt transportnett for gods og persontrafikk. Området er lett tilgjengelig og har god lesbarhet. Området på denne størrelsen er godt egnet for etablering av et attraktivt næringsområde for samlokalisering av bedrifter, hvor det kan legges til rette for et fremtidsrettet moderne næringspark med et mangfold av virksomheter (næringsklynge). Skaun er svært opptatt av at det i arealplanen legges til rette for å kunne å etablere og sikre attraktive næringsområder, som motvirker en spredt etablering av næringsbedrifter i kommunen. 3.3 Det gode tettsted Intensjonen med områdeplanen for Børsa, Buvika og Venn er å tilrettelegge for en god utvikling av tettstedets mest sentrale områder. Videre er hensikten med planene å sikre allmennhetens interesser og at tettstedet utvikles med høy kvalitet. Det legges til rette for at tettstedene i kommunen framstår vakre, attraktive og miljøvennlige. Da står de sterkere med hensyn til å tiltrekke seg ny næringsaktivitet og skape økonomisk vekst og sikre gode og likeverdige tjenester til oss alle. Å utvikle det gode tettsted handler om å ta utgangspunkt i menneskers hverdagsbruk av tettstedet. Offentlige og private tjenester som gode skoler, pleie og omsorg samt gode private servicetilbud er nødvendig for et godt, robust og bærekraftig lokalsamfunn. Attraktive bolig og bomiljø er etterspurte kvaliteter som betyr mye for bosetting og tilflytting til kommunen. Nasjonalt er det stor fokus på å fremme by- og tettstedsutvikling basert på nærhet. I «nærhetsbyen» har alle tilgang til butikk og nærservice, barnehage og skole, møteplasser og attraktive grøntområder i gangavstand til boligen. Tettstedets sentrumsområde må styrkes som tettstedets viktigste møteplass med et mangfold av tilbud innen handel, tjenester, kulturaktiviteter og opplevelser med mer. Ved å lokalisere offentlig og privat service som skoler, forretninger og andre funksjoner sentralt i tettstedene reduseres avhengigheten til bil, og transportbehovet og klimautslipp reduseres. Utgiftene for kommunens drift av lokalsamfunnet blir redusert ved en samling av offentlige tjenestetilbud i sentrumsområdet 3.4 Topografi og tetthet Fylkesmannen har fremmet innsigelser til planforslaget med basis i avstand (mer enn 2 km fra sentrum) og forbruk av dyrkamark. I tillegg stilles det krav til at der dyrkamark bygges ned, må tettheten være minst 4 boliger pr dekar. I den videre bearbeiding av Børsa og Buvika har føringer fra Fylkesmannen ligget til grunn for den videre bearbeiding. Fylkesmannen sine betraktninger er teoretiske krav, som lett lar seg møte hvis en bygger ut på flat mark. I bratt terreng er det en rekke ulike forhold som slår inn, og som preger tetthet og hva som er mulig å få til. Faktorer som er av betydning er blant annet topografi, himmelretning, eksisterende infrastruktur og markedsetterspørsel. 3.4.1 Topografi Her er det to forhold som slår inn, helningsgrad på terreng og variasjoner av denne. Med økt helningsgrad så øker inngrepsomfanget (kostnad) og arealforbruket til veger. Skjæringer og fyllinger preger hva som er bebyggbart og ikke. Om fall på terreng er 1/8 eller 1/2 så utgjør dette ulike tetthetspotensialer. Med økte helninger så går tettheten ned. I praksis viser det seg at det er de områdene som er dyrkbare i en eller annen form og som har liten nok helning er best egnet til å bygge ut til boligformål.

24 3.4.2 Målkonflikter Samordna areal og transport tilsier tilsluttende fortetting til eksisterende sentrumsbebyggelse. Jo tettere en bygger desto lavere blir bilavhengigheten i et område og arealforbruket blir mer effektivt. På den annen side kan et strengt regime for Jordvern være begrensende for en effektiv arealutnytting. Børsa og Buvika er begge omringet av dyrkamark, der mye av den beste jorda ligger tett opptil og nært eksisterende sentrumskjerne. Målene til SATP og jordvernet lar seg ikke alltid forenes på en fullgod måte. Hovedtrekkene i planarbeidet har generelt sett vært at Jordvernet har preget beslutninger og arealplanens form og innhold. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en egnethetsanalyse som har resultert i faktisk (realistisk) utnyttelse i Børsa og Buvika ut fra ovennevnte forhold. Videre er det utarbeidet en konkret vurdering av det enkelte utbyggingsområde som berøres av dyrka mark. I dette arbeidet er det benyttet et sett kriterier ut fra både jordvernhensyn og utbyggingsinteresser (se vedlegg 6.6). Resultatet av vurderingene har medført til at noen områder er beholdt, andre områder er tatt ut av planforslaget, men enkelte områder er redusert i omfang med tanke på jordvernhensyn. 3.4.3 Tetthet Skaun kommune søker å oppnå en tilsluttende fortetting til eksisterende tettsteder. Årsaken er flere: Den er mest arealeffektiv og minst transportavhengig Den har den laveste infrastrukturkostnad Den bygger opp om eksisterende stedsidentitet tettstedene Børsa og Buvika blir større og med det økte muligheter for service og tilbud lokalt Den gir størst mulighet for å unngå bussing av skolebarn Tilsluttende fortetting er det motsatte av klatteplaner som er karakterisert ved utvikling av et felt her og et felt der som i sum ikke henger sammen. Typisk vil være høy bilavhengighet, dårlig forutsetning for tjenester og dårlige kollektivdekning som resulterer i høye samfunnskostnader. I bratt og vanskelig terreng vil det være realistisk med en tetthet på tett småhusbebyggelse i området på 1,5 til 2 boliger pr dekar. Dette er under kravene til fylkesmannen, men er en konsekvens av topografi, tilførselsveier og lokal boligetterspørsel. 3.4.4 Rekkefølge og utviklingsretninger En må begynne å bygge ut sentrumsnært og så bygge seg utover. Dette minimerer investeringer i starten, samtidig som ny bebyggelse understøtter stedsbildet og stedsidentiteten. Med en slik utvikling i Børsa og Buvika styrkes tettstedene og (SATP) kontinentalprinsippet legges til grunn. 3.5 Skoler Skoler i Børsa og Buvika Det er gjennomført mulighetsstudier i Børsa og Buvika. Mulighetsstudiene dokumenterer utviklingspotensialene til det enkelte tettsted.

25 Børsa har noe mer disponible arealer enn Buvika og har i teorien plass til full utbygging av barneskole, ungdomsskole og videregående skole uten å redusere arealer for idrett. I Buvika vil en full utbygging gå ut over arealer til idrett. Det som er ønskelig er å legge til rette for en balansert utvikling der tilbud for barn og oppvekst er optimale og samtidig ha en skoleutvikling som er rasjonell å drifte. Lokalisering i sentrum er optimalt i forhold til reisemønster og gir størst mulig robusthet i forhold til kommende boligvekst og reisemønster til/fra skole. KPA legger opp til følgende prinsipper: Børsa og Buvika har full dekning av egne barn på barneskolen. Det er ønskelig at det utvikles en ungdomsskole på sikt i Buvika, som dekker Buvika sitt behov. Dette gir to ungdomsskoler på ca. 500 elever på hvert sted. Dette er den minst transportkrevende løsningen. Videregående skole legges til Børsa, da dette skoleområdet er stort nok for denne type etablering, samt muligheten til å bygge opp under utviklingen av et kultursted med bibliotek og svømmehall. Videregående skoler har en minstestørrelse på 1000 elever og det er uaktuelt å bygge ut mindre enheter enn dette. 3.6 Marked og kostnader 3.6.1 Marked 4 boliger pr dekar kan oppnås med utbygging av store leilighetsbygg som er typisk for utbyggingen i Trondheim. I Børsa og Buvika er det et mindre marked for leilighetsbygg på typisk 4 til 6 etasjer, men da er det kun et fåtall blokker en snakker om. Disse skal ligge i Børsa og Buvika sentrum. Markedet i Skaun (og andre ringkommuner) er preget av det boligmarked som Trondheim ikke betjener, dvs. småhus som to og firemanns boliger, eneboliger, kjedehus og rekkehus. De strenge tetthetskrav i Trondheim er en viktig faktor i byspredningen og veksten i de perifere områder til Trondheim. I de sentrumsnære områdene til Børsa og Buvika er det kun mulig å utvikle innen småhusmarkedet. I arbeidene har en tatt utgangspunkt i kjedehus og rekkehus for å få en så høy arealeffektivitet som mulig innen denne kategori. Eneboliger på store tomter er ikke aktuelt. 3.6.2 Kostnad Ved en arealutvikling der en må bygge lange tilkomstveier til nye boligfelt vil lengde av infrastruktur pr bolig øke. Blir denne kostnaden for høy, vil området ikke bli utbygd. Både jordvernet og infrastrukturkostnader legger føringer for en høy tetthet innfor for det gjeldende boligmarked. Dette er årsaken til deler av områdene som er allerede ligger inne i gjeldende arealplan ikke er bebygd. Kostnadene blir for høye og ingen har økonomi til å utvikle infrastrukturen som må på plass ved boligutvikling, se eget punkt om infrastrukturfond (pkt. 3.7.2). En realistisk arealplan har i seg utbyggingsområder som lar seg finansiere og utvikle over tid. Det er en stor utfordring i planarbeidet å tilrettelegge for områder som er sentrumsnære, innehar høy tetthet med minst mulig forbruk av dyrkamark og med en finansierbar infrastrukturkostnad som folk flest kan bære.