Hva gjør vi med vårt uforløste potensiale? Utbygging eller endring Tekst og foto: Håvar Hanger, NLR Sør-Trøndelag. Artikkelen har stått i Landbrukstidende nr 9 2013 Nina Vangen Ranøien og Rune Ranøien i Hoston (Orkdal kommune i Sør-Trøndelag) hadde flere planer for drifta, men klarte ikke å få strukturert dette i strømmen av daglige gjøremål. De fikk på vårparten i 2012 tilbud om å delta i NLR Bedre Bunnlinje for å se om dette kunne hjelpe dem videre. De hadde et ønske om å skape en heltids arbeidsplass for Nina og Rune, som de kunne være stolte av. De ville ha en fleksibel hverdag med mulighet for fritid, økonomi til nyinvesteringer og et privatforbruk på linje med andre. Noe av utfordringen lå i at de hadde et båsfjøs fra 1976 som ikke tillot nevneverdig økning i produksjonen, som da var på 206 tonn. Det var Nina som var mjølkebonde og Rune jobbet 100% utom gården i tillegg til å være dreng. Gjennom prosessen med NLR Bedre Bunnlinje kom paret fram til at de ønsket å fornye driftsbygningen med robot, hvis dette var økonomisk forsvarlig. Dette skulle igjen gi bedre resultat med kalvestell, fruktbarhet og dyrehelse. Videre ønsket de større fleksibilitet jf. arbeid og fritid. Arbeidet med driftsplanen førte til at de fant ut at produksjonen burde økes fra 206 tonn i 2012 til ca 320 tonn i 2015, samt at de trengte mer areal for denne produksjonsøkninga. Paret hadde mange runder med økonomisk rådgiver, Hans Kristian Hansen, i NLR Sør-Trøndelag for å bli helt sikre på tallene og hva de betød i praksis. De brukte mye tid i analysefasen og følte at de hadde fått risikovurdert prosjektet godt, men samtidig hadde de litt følelsen av at de ikke trodde det før de fikk se det. De gjennomførte noen fjøsbesøk hos andre for å se på ulike alternativer, men var klar på hvilket fjøs de ville ha. Fjøset ble tegnet av Fjøssystemer og kostnadsberegnet av byggteknisk rådgiver Knut Erik Ree i NLR Sør-Trøndelag. Innflyttingsklart fjøs På høstparten i 2013 sto fjøset innflyttingsklart. Selv om det ble brukt mye tid på forhånd, gikk det raskt når ting begynte å skje. Fjøset ble oppført av Kyrne t rives i nytt fjøs. 40
Gråkjær, og en byggeleder derfra sørget for at byggeprosessen gikk etter planen. Totalsituasjonen tatt i betraktning kunne det ha vært behov for mer oppfølging på byggeplassen. Kostnadsoverslaget som var utarbeidet ser ut til å holde stikk, bortsett fra en vesentlig overskridelse på grunnarbeid. I etterkant ser de at det kunne ha vært hensiktsmessig og fått noen til å se over tilbudene før avtalene ble inngått. Vedrørende økonomien i utbygginga har de brukt regnskapskontoret mer enn før, dette også grunnet tomåneders mvatermin. Nina og Rune føler at de har hatt tett oppfølging og bra kontroll på økonomien i denne fasen. Det har allikevel påløpt noen utgifter som ikke var med i beregninga, blant annet har måttet slakte noen dyr som var tenkt med videre og erstatte disse med nye. I byggeperioden var det Nina sitt ansvar å ha fokus på produksjonen. Første trinn i avdråttsøkninga jf. driftsplan fra 206 tonn til 238 tonn ser det også ut som de klarer. De har klart å utnytte beitene bedre enn tidligere, og de har hatt større trøkk med flere dyr i gammelfjøset enn tidligere, alt etter planen. Ei lita utfordring har vært fruktbarheten, noe som må jobbes med videre. Gammelfjøset brukes nå til ungdyr og kalver. De har planer om at gammelfjøset skal gjennomgå en renovering etter hvert. Nina får fôret servert i fôrsentralen av Rune med henvisning om hvilken ball Kua slapper av selv om skraperoboten Lely Dicovery gjør jobben sin. som skal til hvilken avdeling. Fôrkvalitet har de også klart å ha fokus på i byggeperioden, noe som kan bekreftes av grovfôrrådgiver Ragnhild Borchsenius i NLR Sør-Trøndelag: «litt sein slått, men topp resultat ut i fra det utgangspunktet de har hatt, de har gjort alt riktig og lyktes i år også». Gårdbrukerne sier at det er mer været enn utbygginga som har påvirka fôrkvaliteten dette året. De har økt arealet ved å leie 200 daa mer jord. Jord er ikke en minimumsfaktor for produksjonsøkninga, men de ønsker å ha mest mulig areal rundt seg for å redusere transportkostnader jf. fôr og gjødsel. Nyfjøset er bygd sammen med det gamle, den gamle fôrsentrallen sees til høgre. Overgang fra utbygging til driftsfase De har hatt god hjelp av dyrlegen i oppstartsfasen, samtidig som de har opplevd et voldsomt engasjement og god hjelp fra folket rundt seg. Nina sier det er artig å se hvor positive de rundt er og de unner dem en enklere hverdag. Nina og Rune hadde ikke helt klart å forestille seg hvor hektisk det var i oppstartsuka, noe som også ble kommentert av barna «dere sa jo at nytt fjøs skulle gi mer fritid, men dere er jo i fjøset hele tida..». Nina og Runa har ventet og gledet seg, de har vært utålmodige på å få komme i gang. Føler at de har hatt press på seg over flere år i forhold til beslutninger og resultater. Nå føler det at de har landet litt, men det tar tid. De må ta seg tid til omstilling, men samtidig fortsette med det de er gode på. Det er en liten terskel med å bli trygg på at man håndterer dataverktøyet riktig, men de er heldige som har et godt nettverk av andre bønder med samme type robot. Gode resultater og trivsel hos dyra er motiverende i overgangen til driftsfasen. En må ikke la seg gripe for mye av alvoret, men det er viktig å innse at tallene vil se stygg ut i en periode og at man er ennå mer avhengig av inntekt utenfor gården. Det er også motivasjon i å se at ungene er så ivrige i forhold til det nye fjøset og i mulighetene til fleksibilitet som gir 41
Nye maskiner gir nye arbeidsområder for bonden, Nina og roboten mindre slitasje på en selv. En må lære seg en del familierutiner på nytt, det blir et nytt liv som gir mer frihet både i forhold til familielivet og arbeidet utenom gården for Rune sin del. De har gjort grep som gjør at gården har blitt mer drivverdig og har respekt for gjelda, men samtidig litt mer kyniske i forhold til at det bare er en arbeidsplass. De synes det er viktig å legge en plan videre for framtida og de vil bli flinkere til å velge målretta rådgiving som kan gjøre en forskjell. Det er godt mulig de nå vil følge opp det strategiske arbeidet de har for gården, slik at dette kan sette nye mål for det videre arbeidet på gården. Våre erfaringer med deltakelse i NLR-Bedre Bunnlinje «Vi er takknemlige for å ha fått muligheten til å delta. Det kan hende at andre tilbud også hadde vært til god hjelp for oss, men i ettertid føles det som om dette var veldig riktig for oss. Vi fikk en unik mulighet til å komme et skritt videre, nærmest fått lagt det i fanget. Som mange andre gårdbrukere, har vi sittet på gjerdet i lang tid og fundert på og kanskje grudd oss for veien videre. Det var avgjørende for oss at opplegget ikke skulle kreve mye tid, da vi valgte å takke ja til å bli med, siden Rune er i full jobb utenom gården. Samtidig var vi opptatt av å få gjort noe konkret og at vi skulle greie å ta ned noen baller fra lufta. Hele veien opplevde vi at Håvar (Hanger red. anm.) og Hans Kristian (Hansen red.anm.) fungerte bra som team, og var lydhøre for hva vi hadde å si. På forhånd var vi spente på hvorvidt vi var gode emner å bruke til dette, fordi vi allerede var klare på hva vi aller helst ville, å bygge på ei ny kuavdeling, øke produksjonen og få inn robot. Underveis ble vi enda bedre kjent med egne tall og resultater, som hjalp oss til å bli tryggere på hva vi er gode på. Dette som gode utgangspunkt for å utarbeide strategi og målsettinger. Det var gøy å oppleve at mye av dette hadde vi allerede klart, men fikk det liksom ikke ut. Vår erfaring er at det er utrolig nyttig å få inn noen som ser på virksomheten med nye øyne, og som kan hjelpe oss videre framover. Det var flott å få se plansjene med strategier og mål framover, og å ha en handlingsplan å jobbe etter. Plansjen med bilder av gården, menneskene og livet her, gjorde også sitt til at ungene fikk litt eierforhold til det. For øvrig så lurte minstemann på hva disse karene gjorde til gårds så tidlig på morgenen. Vi valgte å bruke tid videre på planlegginga av utbygginga, noe vi er godt fornøyd med. Endelig kom vi oss ned av gjerdet, litt nølende, men trygge på at vi ikke hadde gått for fort frem. Dette er den første rådgivinga vi har hatt som vi føler har truffet begge to og at det er vårt prosjekt, noe som gjør at vi har anbefalt dette rådgivingsproduktet videre. Det var forløsende at NLR Bedre Bunnlinje var så konkret og det var denne rådgivinga som sparket utbygginga i gang. Vi kan trygt anbefale andre å benytte seg av Bedre Bunnlinje. For oss har det vært utrolig positivt!» 42
Norsk Landbruksrådgiving har nå i noen år hatt et nytt tilbud under utprøving som heter «NLR Bedre Bunnlinje». I dette tilbudet har vi tatt i bruk et nytt verktøy i økonomi- og bedriftsrådgivinga knyttet mot gårdbrukere. Dette verktøyet heter dynamisk strategi og er mer systematisert enn tidligere rådgiving på området. Dynamisk strategi legger et solid grunnlag for effektiv tverrfaglig rådgiving, med en strategiprosess som hurtig går over i handling som både er egnet for landbruk i vekst og i krise. Dynamisk strategi er utviklet i Danmark av «Videncenteret for landbruk» og brukes aktivt der i forbindelse med ulike utfordringer f.eks. i produksjon, utvikling av gårdsbruk, oppstart av ny virksomhet eller rett og slett for å systematisere 44
muligheter egen drift og fokusområder, for å skaffe seg bedre oversikt og få økt inntjening. Med dynamisk strategi får du: Ny forståelse av og overblikk over din virksomhets situasjon, så nye muligheter kan bli aktivert slagkraftig og med rett timing. Et redskap til å kommunisere denne oversikten til alle som har bruk for det, ikke minst finansieringskilder. Et instrument til å bevare fokus, holde på ideer og formulere handlingsplaner. Fleksibilitet til løpende å tilpasse strategien til endringer på gården, i nasjonale og internasjonale rammer. En plattform for strategiske diskusjoner med familie, rådgivere og andre bønder. Et redskap til oppfølging Hva får du hvis du deltar Hvis du velger å delta på «NLR - Bedre Bunnlinje» vil du få 2 gårdsbesøk à 2,5 timer hvor vi har fokus på virksomheten i dag gjennom «virksomhetsbeskrivelsen» (se illustrasjon over) og de strategiske målene man har med drifta i framtida, utfordringer og hva som skal til for å nå de strategiske målene gjennom «strategiske mål». Målene prioriteres og det lages en handlingsplan over de viktigste strategiske mål. På siste gårdsbesøk avtales oppfølging av handlingsplanene med tverrfaglig rådgiving innen f.eks. bygningsteknikk, maskinteknikk, økonomi, jord- og plantekultur m.m. Et arbeidsredskap Dynamisk strategi er et arbeidsredskap som gårdbrukeren har på kontoret og bruker som verktøy for visualisering i dialogen med rådgivere, veterinærer, finansører og andre som medvirker i det praktiske og løpende arbeid på bedriften. Når det oppstår nye idéer eller inspirasjon, noterer gårdbrukeren det selv på arket og det er derfor alltid oppdatert i forhold til endringer i drift og i omverdenen. Verktøyet er testet blant forskjellige typer gårdbrukere og brukt i gårdbrukernes dialog med eksempelvis banker. Bankene er positive til dynamiske strategi, fordi det kan skape en forventning til fremtiden, som regnskapet ikke kan gjøre alene, og det er til stor hjelp for gårdbrukere som opplever økonomiske utfordringer i drifta. NLR Bedre Bunnlinje NLR Bedre Bunnlinje er et tilbud som gis over hele landet, inspirert fra Dansk Landbruksrådgiving, der tanken er å tilby en skreddersydd rådgivingspakke tilpasset det enkelte bruk. De rådgiverne som er aktuelle for at bruket skal nå sine mål, blir koblet på. I NLR Bedre Bunnlinje blir det utarbeidet klare mål for videre utvikling av gården med utgangspunkt i de menneskelige og materielle ressurser. NLR Bedre Bunnlinje er et redskap for oppfølging og iverksetting av tiltak for bedre produksjonsresultater og bedre økonomi. Målet med NLR Bedre Bunnlinje er å bedre økonomien på gården med minst 20 000 kroner gjennom å redusere kostnader og øke inntjeningen ved helhetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Tiltakene skal også føre til mer velferd og bedre liv. Som en følge av at dette er et nytt rådgivningsprodukt kan Landbruk Nordvest nå tilby noen gårdbrukere dette produktet til svært redusert pris. NLR Bedre Bunnlinje har en kostnadsramme på kr. 15500. Kr. 10500 dekkes gjennom prosjekttilskudd mens resten, kr. 5000 betales av gårdbruker. Så her gjelder det å være tidlig ute! Landbruk Nordvest er godt i gang med flere bruk, og ønsker at de som er interessert i helthetlig rådgiving på gården tar kontakt med Landbruk Nordvest evt. send e-post til sivert.mauset@lr.no så vil du bli sendt til riktig rådgiver i ditt område. 45