Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter revisjon med risikoutsatte grupper på Mongstad 001902017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe TL Deltakere i revisjonslaget Eva Hølmebakk, Irene B. Dahle, Tone Guldbrandsen, Hilde Nilsen. Fra Arbeidstilsynet deltok Gry Meling Foss og Egil Dahlen Oppgaveleder Hilde Nilsen Dato 15.12.2011 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) med bistand fra Arbeidstilsynet gjennomførte 13.9.-15.9.2011 revisjon med Statoil og entreprenøren Kaefer Energy sin identifisering og oppfølging av potensielt risikoutsatte grupper på Mongstad. Tilsynet var todelt: formøte med Kaefer Energy i Stavanger den 18.8.2011 og revisjon på Mongstad i uke 37. Ptil har sett på hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper. Statoil ble vurdert i forhold til påseansvar og tilrettelegging av forhold for de aktuelle entreprenøransatte på Mongstad. Tilsynet var rettet mot styring og oppfølging av utøvende personell innen fagene isolasjon, stillas og overflatebehandling (ISOfagene) på anlegget. Selskapene skulle overfor Ptil demonstrere at det var etablert et fungerende styringssystem som medførte at risikoforhold for grupper av arbeidstakere var identifisert, kartlagt og fulgt opp slik at arbeidsmiljø- og personellsikkerhetsforhold var fullt ut forsvarlige i alle ledd i kontraktskjeden. Aktiviteten la spesielt vekt på oppfølging av innleide arbeidstakere. 2 Bakgrunn Denne tilsynsaktiviteten inngår i Ptils hovedprioriteringer for 2011: Risikoutsatte grupper. Dette har vært en av Ptils hovedprioriteringer siden 2007. Tilsynet inngår også i et samarbeid mellom Ptil og Arbeidstilsynet vedrørende arbeidstakermedvirkning (ref varsel om tilsyn av 22.06.11) Ptil har sett at entreprenørselskapene ofte kommer dårligere ut enn operatørselskapene med hensyn til eksponering for arbeidsmiljørisiko og med hensyn til risikostyring. Tilsyn gjennomført i løpet av de siste fire år innenfor området Risikoutsatte grupper, har derfor innbefattet entreprenørselskap, inklusive ISO-fag. ISO-entreprenørene gjennomfører arbeid med høy risiko og de har i perioder stor andel innleid arbeidskraft.
2 3 Mål Målet med tilsynet var å vurdere selskapenes systematiske aktiviteter for å identifisere og følge opp grupper som kan være risikoutsatt i egen virksomhet samt vurdere samarbeidet mellom operatør og entreprenør i dette arbeidet. Tilsynet fokuserte spesielt på oppfølging av innleide arbeidstakere på Mongstad. Målet for satsningen er at Ptil skal bidra til reduksjon av risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper ved å: følge opp at selskapene videreutvikler et helhetlig bilde av risiko for sykdom og skade for grupper av arbeidstakere, og at ny kunnskap brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsats rettes mot grupper hvor behov og effekt er størst bidra til å klargjøre sammenhenger mellom rammebetingelser og risiko følge opp at aktørene i fellesskap videreutvikler rammebetingelser som bidrar til å sikre et høyt HMS-nivå for alle grupper Følgende tema ble vektlagt: Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Kartlegginger, tiltak og oppfølging av risikofaktorer for eget og innleid personell Opplæring i risikoforhold HMS-kompetanse i bedriftene og aktuelle bedriftshelsetjenester (BHT) hos operatør, entreprenør og innleieselskaper Planlegging og oppfølging av arbeidstid Påseansvar: roller og ansvar mellom operatør, entreprenør og underleverandør/er Oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for innleide arbeidstakere 4 Resultat Det ble identifisert sju avvik i tilsynet: Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorer som på sikt kan medføre helseskade Opplæring og informasjon om helserisiko Tiltak og oppfølging Roller og kompetanse Samarbeid mellom Statoils og entreprenørers bedriftshelsetjeneste Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Utøvelse av påse- og samordningsplikt Det ble observert to forbedringspunkter:
3 Oppfølging av mulig arbeidsbetinget sykdom Håndtering av språkforskjeller 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik 5.1.1 Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorer som på sikt kan medføre helseskade Det er ikke utført systematiske kartlegginger av arbeidsmiljøfaktorer som på sikt kan medføre helseskade for ISO-personell på Mongstad. Dette gjelder for ansatte i Kaefer Energy og innleide arbeidstakere. Ved dokumentgjennomgang og i intervju ble det klart at det ikke har vært gjennomført systematiske kartlegginger av arbeidsmiljøfaktorer for personell som utfører arbeid innen ISO-fagene på Mongstad. Kartleggingen i 2007 var en trivselsundersøkelse for egne ansatte i Kaefer Energy, og gir ikke grunnlag for å vurdere arbeidsmiljørisiko ved anlegget. I forkant av tilsynet var det gjort en ergonomisk kartlegging, men resultatene av denne var ikke kjent for de som ble intervjuet under tilsynet. Det er uklarheter i fordelingen av ansvar og roller for å sikre at kartlegginger gjennomføres, at avvik identifiseres og behandles og at utbedringer planlegges og prioriteres. Det er ikke etablert kriterier for hvilke arbeidstakere som skal gis tilbud om selektiv helseovervåking før de utfører arbeid som kan medføre særskilt helserisiko. Det kom fram i intervju at Kaefer Energy sin bedriftshelsetjeneste (BHT) ikke har oversikt over hvilke grupper som er spesielt risikoutsatte og som derfor trenger spesiell oppfølging. Dette gjelder også for innleide arbeidstakere. Det er ikke utført målinger av eksponering ved bruk og håndtering av kjemikalier som kan gi helseskader på Mongstad. I kapittel 7.3 i Kafer Energy s HMS håndbok står det at alle verneområdene skal kartlegges minst en gang pr år på fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Det har vært utført en ergonomikartlegging og trivselsundersøkelse, ellers kan det ikke dokumenteres at Kaefer Energy s verneområder på anlegget er blitt kartlagt. Kaefer kunne ikke dokumentere at de hadde tilstrekkelig kunnskap om, og oversikt over egenprodusert støy (for eksempel fra håndholdt verktøy) for ISO-fagene på Mongstad.
4 Bruk av oppholdstidsbegrensninger baserte seg kun på støy fra anlegget og tok ikke hensyn til egenprodusert støy. Arbeidsmiljøloven om 4-1 punkt 1 om krav til enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Styringsforskriften 18 om analyse av arbeidsmiljøet Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet Kjemikalieforskriften 6 om risikovurdering, 15 om målinger av forurensninger i arbeidsatmosfæren, 28 om register kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly og 29 om krav til helseundersøkelse 5.1.2 Opplæring og informasjon om helserisiko De ansatte i Kaefer Energy og Global Work har ikke i tilstrekkelig grad fått relevant opplæring i og informasjon om helserisiko knyttet til det arbeidet de utfører på Mongstad. Mangelfulle kartlegginger av eksponering (jf. 5.1.1, kulepunkt en) medfører at en ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne gi ansatte opplæring i faktiske risikoforhold i arbeidsmiljøet på Mongstad. Under tilsynet med Kaefer Energy og innleide ble det observert arbeidsoperasjoner med mulig helserisiko knyttet til støy (egenprodusert støy) og kjemikalieeksponering. Det er mangelfull systematikk i verifikasjon av om personellet som kommer inn på anlegget har fått tilstrekkelig opplæring i risikofaktorer. Dette gjelder risiko forbundet med egne arbeidsoperasjoner og stedspesifikk eksponeringsrisiko. Introduksjonskurset i regi av Kaefer som gis til ansatte hos Kaefer Energy og Global Work første dag tar ikke opp arbeidsmiljøfaktorer og helserisiko knyttet til det arbeidet de skal utføre på Mongstad. Vi observerte under tilsynet at personer befant seg i umiddelbar nærhet til arbeid med overflatebehandling uten at de hadde kjennskap til den kjemiske helserisikoen dette arbeidet kan representere. Hovedfokus innen arbeidsmiljørisiko hos Kaefer Energy på Mongstad rettes mot bruk av verneutstyr. Til tross for dette er opplæringen i bruk av verneutstyr mangelfull. Det er opp til den ansatte å vurdere hvilken type maske som skal brukes og når masken eller filteret skal skiftes. Under verifikasjon på anlegget observerte vi at bruk av maske ikke var i henhold til krav. Det er uklart hvordan resultater fra relevante kartlegginger kommuniseres ut til personell som arbeider på anlegget, dette gjelder også for innleide. Det kom frem gjennom intervju at Kaefer Energy i stor grad baserer seg på formenn som formidlere av informasjon om fysisk/kjemisk arbeidsmiljørisiko på anlegget. Det er også formennene som leser sikkerhetsdatabladene og som skal formidle informasjon om risikoen ved kjemikaliene videre til arbeidstakerne. Det kunne ikke dokumenteres at formennene hadde tilstrekkelig kompetanse på arbeidsmiljøområdet til å ivareta denne formidlerrollen og til å tolke sikkerhetsdatabladene. Under befaring observerte tilsynslaget at det ble utført isoleringsarbeid i umiddelbar nærhet til overflatebehandling. Isolatørene var ikke kjent med risiko knyttet til kjemikaliene som var i bruk.
5 Teknisk og operasjonell forskrift 51 om opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø og 53 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon Styringsforskriften 14 om bemanning og kompetanse Styringsforskriften 15 om informasjon Kjemikalieforskriften 9 om informasjon og opplæring Stoffkartotekforskriften 565 8 om informasjon og opplæring 5.1.3 Tiltak og oppfølging Kaefer Energy har ikke i tilstrekkelig grad sikret at arbeidet legges til rette og at det gjennomføres tiltak slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske belastninger unngås for ISO-personell. Tiltak som f. eks tidsbegrensninger på ulike arbeidsoperasjoner, jobbrotasjon og forbedret verneutstyr er ikke systematisk vurdert pga mangelfull oversikt over eksponering, jfr. 5.1.1, kulepunkt en. Forebyggende tiltak for å redusere eksponering, er i begrenset grad vurdert på grunn av mangelfull oversikt over risikoen på anlegget. Hovedfokus innen arbeidsmiljørisiko hos Kaefer Energy på Mongstad rettes mot bruk av verneutstyr. Personlig verneutstyr er en svak barriere hvor den faktiske beskyttelseseffekten er forbundet med stor usikkerhet. Kaefer Energy/Global Work gjennomfører ikke selektiv helseovervåking for spesielt risikoutsatte grupper av arbeidstakere. Det er heller ikke etablert kriterier for hvilke grupper som skal ha slik helseovervåking, jfr. 5.1.1, kulepunkt tre. Arbeidsmiljøloven 4-1 punkt 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet Styringsforskriften 23 om kontinuerlig forbedring Rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon Kjemikalieforskriften 7 om tiltak og 28 om register kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly 5.1.4 Roller og kompetanse Roller og kompetansekrav i oppfølgingen innen helse og arbeidsmiljø av innleide arbeidstakere fra Global Work var ikke i tilstrekkelig definert og forstått. Statoil og Kaefer Energy kunne ikke legge fram tilstrekkelig dokumentasjon på rollefordeling mellom Statoil, Kaefer og Global Work når det gjaldt: Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøforhold for innleide arbeidstakere. Opplæring i helse- og arbeidsmiljørisiko. Tiltak og oppfølging. Oppfølging av, og tilrettelegging for sykemeldte.
6 I intervju kom det fram ulike syn på hvor ansvaret for å følge opp innleide arbeidstakere lå. F.eks kunne Statoil si at ansvaret for bestemte oppgaver lå hos Kaefer Energy, mens representanter for Kaefer Energy mente at ansvaret lå hos Global Work. Kaefer Energy kunne ikke dokumentere hvem som hadde ansvar for opplæring i arbeidsmiljørisiko for nye arbeidstakere på anlegget. Kaefer Energy kunne ikke dokumentere at formennene hadde tilstrekkelig kompetanse på arbeidsmiljøområdet til å kunne formidle arbeidsmiljørisiko forbundet med arbeidet. Det kom frem under intervju at Kaefer Energy likevel anså formenn som den viktigste formidleren av denne risikoen, jfr. 5.1.2, kulepunkt syv. Arbeidsmiljøloven 2-2(1a og b)om arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere Styringsforskriften 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet Styringsforskriften 53 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid Styringsforskriften 50 om kompetanse 5.1.5 Samarbeid mellom Statoils og entreprenørers bedriftshelsetjeneste Det foregår ikke samarbeid eller informasjonsutveksling mellom bedriftshelsetjenesten til Statoil Mongstad og Kaefer Energy. Gjennom intervju kom det fram at det ikke har vært samarbeid eller informasjonsflyt mellom bedriftshelsetjenestene. Dette gjelder spesielt informasjon om resultater av aktuelle kartlegginger og vurderinger som kan være relevante for risikovurderinger og forebyggingsarbeid på Mongstad. Arbeidsmiljøloven 2-2(2) om arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere Teknisk og operasjonell forskrift 49 om bedriftshelsetjeneste Teknisk og operasjonell forskrift 53 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid 5.1.6 Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Kaefer Energy kunne ikke dokumentere at det er etablert en fungerende vernetjeneste på Mongstad. De fleste verneombudene som ble intervjuet i Kaefer Energy og Global Work var kommet til Mongstad dagen før revisjonen og hadde sin første tur på anlegget som verneombud. Kaefer Energy kunne under revisjonen ikke legge fram oversikt over verneombud, deres verneområder eller hvor lenge de hadde vært verneombud for de øvrige Kaefer Energy-skiftene på Mongstad og Ptil har heller ikke mottatt dette etter revisjonen.
7 I intervju kom det fram at verneombudene ikke involveres i vernerunder, i arbeidsmiljøspørsmål, kartlegginger eller i tiltak i sine respektive verneområder. Det var ingen koordinering mellom Kaefer Energys vernetjeneste og Statoils vernetjeneste/vernarbeide på Mongstad. Det kom også fram i intervju at det ikke var kommunikasjon mellom Kaefer Energys verneombud og Statoils arbeidsmiljøutvalg på Mongstad. Det var uklarhet rundt tilrettelegging for valg av vernombud. Opplæringen av de verneombud vi intervjuet var ikke fullført. Verneombudene som ble intervjuet kjente ikke til funksjonsbeskrivelsen for Kaefer Energys verneombud, ref. Kaefer Energys HMSK-plan s 13. Arbeidsmiljøloven kap. 6.2 om verneombudets oppgaver Rammeforskriften 8 om arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere Verneombudsforskriften 2 om valg av verneombud, 12 om opplæring av verneombud 5.1.7 Utøvelse av påse- og samordningsplikt Statoil har vist mangelfull utøvelse av sin påse- og samordningsplikt mht oppfølging av arbeidsmiljøforhold for entreprenører/innleide arbeidstakere. Det kom fram i intervju at Statoil ikke har påsett at: det er utført systematiske kartlegginger eller risikovurderinger av arbeidsmiljøforholdene til entreprenører og innleide arbeidstakere på Mongstad. entreprenørene har tilstrekkelig og relevant opplæring i arbeidsmiljørisiko. det er samarbeid og informasjonsflyt mellom BHTene. Statoil har som hovedbedrift heller ikke sørget for samordning av verne- og arbeidsmiljøarbeidet mellom eget selskap og Kaefer Energy. Rammeforskriften 7 om ansvar etter denne forskriften. Rammeforskriften 8 om arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere 5.2. Forbedringspunkter 5.2.1 Oppfølging av mulig arbeidsbetinget sykdom Forbedringspunkt: Oversikt over, og oppfølging av arbeidsbetinget sykdom hos Kaefer Energi og innleide kan forbedres. Kaefer Energy har ikke oversikt over mulig arbeidsbetinget sykdom for innleide fra Global Work. Det er derfor ikke systematisk bruk av informasjon om arbeidsbetinget sykdom i det forebyggende arbeidet på Mongstad.
8 Arbeidsmiljøloven 3.1 om krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid punkt 2e og g og 5.1 om krav til registrering av skader og sykdommer. 5.2.2 Håndtering av språkforskjeller Forbedringspunkt: Håndtering av språkforskjeller og mangelfulle språkkunnskaper kan bli bedre på anlegget. På Mongstad har en valgt å stille krav til at alle ansatte skal kunne snakke engelsk eller skandinavisk. Det er derfor i begrenset grad iverksatt tiltak og systemer for å håndtere språklige ufordringer knyttet manglende eller mangelfulle engelsk eller norskkunnskaper. På anlegg der en ikke har krav til engelsk eller norskkunnskaper har en ofte etablert systemer for å motvirke språklige misforståelser. På et landanlegg er det ansatt en profesjonell tolk, og skilt, informasjon og alle relevante prosedyrer er blitt oversatt, til blant annet polsk. Operatør/byggherre har også satt krav til antall personer pr arbeidslag som skal kunne snakke engelsk eller norsk. Ettersom det på Mongstad er krav til at alle skal snakke engelsk eller skandinavisk språk har en ikke på samme måte utviklet systemer for å motvirke språklige misforståelser og mangel på informasjon. Følgende forhold bidrar til at dette kan representere HMS-risiko: Det kom fram i intervju at en i noen situasjoner likevel har måttet ta inn personer som ikke kan snakke engelsk eller skandinavisk (pga stramt arbeidsmarked). En har da ikke et etablert apparat til å håndtere dette. Det kom fram i intervju at det, på tross av språkkrav, er svært varierende engelsk - kunnskaper på anlegget. Dette gjelder også norske arbeidstakere. Varierende språkkunnskaper blir en særlig stor utfordring ettersom det kan synes som om en innen ISO - leverandørene på Mongstad i stor grad baserer seg på formenn som kanal til å formilde hvilke risikoforhold de ulike arbeidsoperasjonene representerer (jfr. 5.1.2, kulepunkt syv). Prosedyrer hos Kaefer finnes i mange tilfeller kun på norsk. Dette representerer en sikkerhetsrisiko ettersom flesteparten av arbeidstakerne fra Global Work snakker engelsk. Rammeforskriften 10 om forsvarlig virksomhet og 12 om organisasjon og kompetanse Teknisk og operasjonell forskrift 50 om kompetanse og 51 om opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø 5.3. Andre forhold Statoil skal ifølge forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett påse at ansatte hos entreprenører og godkjente underleverandører har lønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. På landanleggene i petroleumsnæringen gjelder forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge. ISO-fagene vil i de fleste tilfeller
9 komme inn under denne forskriften. Dette innebærer at selv om allmenngjøringsforskriften for petroleumsanleggene ikke ble videreført, er fremdeles petroleumsanleggene dekket av en allmenngjøringsforskrift og Statoil har fortsatt et påseansvar i forhold til dette. Ifølge forskrift om informasjons-, påseplikt og innsynsrett kan påseansvaret ivaretas ved at det iverksettes systemer og rutiner for å undersøke, og om nødvendig følge opp, at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan for eksempel oppfylles ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Statoil stiller krav i kontrakt til at lønnsvilkår og arbeidsforhold for ansatte og innleide hos entreprenører, underleverandører og deres leverandørers ansatte og innleide skal være i overensstemmelse med allmenngjøringsloven og tilhørende forskrifter. Statoils rutine for å kontrollere og følge opp lønns- og arbeidsvilkår er å gjennomføre verifikasjoner/stikkprøve kontroll. Dette gjelder både leverandører og godkjente underleverandører/utleiebedrifter på kontrakten. Kaefer Energy har også kontraktsfestet krav til lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrifter i kontrakten med Global Work. Det ble framlagt en skriftlig arbeidsavtale og lønnslipp for Global Work under tilsynet og disse var i tråd med AML og allmenngjøringsforskrift. Arbeidsmiljøloven 14-5 om krav til skriftlig arbeidsavtale LOV 193-06-04 nr 58: Lov om allmenngjøring av tariffavtaler, Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge, Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett
10 6 Deltakere fra Petroleumstilsynet Hilde Nilsen, Arbeidsmiljø(oppgaveleder) Tone Guldbrandsen, Arbeidsmiljø Irene B. Dahle, Arbeidsmiljø Eva Hølmebakk, Arbeidsmiljø Deltakere fra Arbeidstilsynet Gry Meling Foss Egil Dahlen 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: 1. HMS program 2011 - ISO rammeavtale 4600014446 Kaefer Statoil 2. HMSK plan Kaefer - Isolering stillas og overflatebehandling ISO 3. Prosjektorganisasjon Mongstad ISO - Kaefer 4. Global work - Protocol 10012011 - Agreement of rotation plan 19-9 for blue collars at Mongstad - document2011-01-10-195757 5. Medisinsk behandling - Førstehjelpsskader FAC - Røde hendelser pr 31072011 - Kaefer Energy 6. Brev fra Ptil til Statoil 06062011 - Tillatelse til arbeidstidsordning for Global Work ved Kaefer Energy på Mongstad Tillatelse til arbeidstidsordning Global Work og Kaefer Energy 7. Protokoll - 15-13 rotasjon for ledende personell på Mongstad 01052011-30042011 - Kaefer 8. Kvalitetshåndbok for Kaefer Energy 9. HMS håndbok for Kaefer Energy 10. Protokoll Kaefer IKM - Avtale om arbeidstidsordning 15-13 rotasjon land for ledende personell for Mongstad oktober 2008 - desember 2009 11. Fra Fellesforbundet til Kaefer 19072011 - Midlertidig godkjenning av søknad - Forlengelse av rotasjonsordning 11-10 for Kaefer Energy på Mongstad 12. Protokoll 23122010 - Avtale om arbeidstidsordning 11-10 rotasjon land for perioden 01012011-30062011 Mongstad - Kaefer 13. HMS handlingsplan 2011 med involverte leverandører 14. Rotasjonsplan Kaefer Energy - Mongstad 2011 15. Risikovurdering arbeidsoperasjoner PBB-PFP - Kaefer Energy Mongstad 16. Risikovurdering arbeidsoperasjoner isolasjon - Kaefer Energy Mongstad 17. Risikovurdering arbeidsoperasjoner stillas - Kaefer Energy Mongstad 18. 12 ukers bemanningsplan Mongstad uke 38 20092011 19. CV-HMS leder - koordinator 20. Fordeling mellom egne og innleie på Mongstad uke 37 21. Funksjonsbeskrivelse HMS koordinator 22. Rapport etter ergonomisk kartlegging Kaefer Energy Mongstad 23. Vurderingsmodeller til hjelp i vurdering av helsemessig risiko - Arbeidstilsynet 24. ARS oversiktstabell 25. Ergonomisk indikator 2011 - forslag til vurdering - Isolasjon 26. Ergonomisk indikator 2011 - forslag til vurdering - Overflate 27. Ergonomisk indikator 2011 - forslag til vurdering - Stillas 28. Risikoanalyse kortversjon norsk - Overflateprosjektet 2011 29. Riskanalysis work package shortversion english - Overflateprosjektet 2011 Mongstad 30. Svar på etterspurt informasjon vedr arbeidstidsoppfølging Kaefer Mongstad - MIS Monitoreringsplan - Skjema for søknad om helgearbeid og nattarbeid 31. MIS - Monitoreringsplan 32. Søknad om søndag helgearbeid 33. Søknad om nattarbeid 34. Skjema for leverandørens verneorganisasjon
11 35. Framwork agreement for hire of personnel 36. Sikkerhetsdatablad Hardtop PS5 komponent A og B 37. Diplom, opplæring utført av Jotun, Global Work 38. Sjekkliste nyankomne 39. Documentation of safety training fra Kaefer 40. Presentasjon fra Kaefer, 18 august 2011 41. Referat fra AMU møte datert 22.6.11 42. H2S kart og støykart 43. Presentasjon om kartlegginger og vurderinger av arbeidsmiljøfaktorer 44. Eksempler fra målstyring i Statoil 45. Mail datert 22.9.2011 ang svar på etterspurt informasjon vedrørende arbeidstidsoppfølging 46. Perm mottatt fra Statoil med diverse Synergi dokumentasjon, presentasjoner, intern risikoanalyse rapport 47. H2S kart, Map of noise Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.