Analyseøving 9. Løsningsforslag. TTT4265 Elektronisk systemdesign og -analyse II. Oppgave 1. Signalegenskaper (4p)

Like dokumenter
Analyseøving 8 - løsningsforslag

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling

Ma Analyse II Øving 5

e n . Videre er det en alternerende følge, da annenhvert ledd er positivt og negativt. Vi ser også at n a n = lim n e n = 0. lim n n 1 n 3n 2 = lim

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

Numeriske metoder: Euler og Runge-Kutta Matematikk 3 H 2016

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 5 av 6

INF3400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 9

MA1102 Grunnkurs i Analyse II Vår 2017

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

Kommentarer til oppgaver;

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til kapitteltesten i læreboka

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z

Vi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 10, HØST 2009

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

TMA4120 Matte 4k Høst 2012

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.

Matematikk for IT. Løsningsforslag til prøve 2. Torsdag 24. oktober 2013

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene.

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Signifikante sifre = alle sikre pluss ett siffer til

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Fagdag 2-3mx

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

INF3030 Uke 7, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

Løsningsforslag til eksamen i STK desember 2010

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Kulas posisjon etter 0, 1, 2, 3 og 4 sekund

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011

Repetisjonsoppgaver kapittel 8 løsningsforslag

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Matematikk for IT. Prøve 2. Onsdag 21. oktober 2015

Eksamen R2, Høsten 2010

FINNE n-te RØTTER AV KOMPLEKSE TALL

E K S A M E N : FAG: Matematikk 1 MA-154 LÆRER: MORTEN BREKKE. Klasse(r): Alle Dato: 1. des 11 Eksamenstid, fra-til:

EKSAMEN løsningsforslag

Algebra R2, Prøve 1 løsning

INF3030 Uke 6, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk

Ukeoppgaver, uke 42, i Matematikk 10, Bestemt integrasjon. 1

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

Løsning eksamen S2 våren 2010

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Påliteligheten til en stikkprøve

3. Beregning av Fourier-rekker.

Løsning R2-eksamen høsten 2016

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

Mot3.: Støy i forsterkere med tilbakekobling

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2)

ST1201 Statistiske metoder

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 18/5-21/5

EKSAMEN I FAG FASTE STOFFERS FYSIKK 2 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Fredag 16. januar 1998 Tid:

Tidsdomene analyse (kap 3 del 2)

Algebra S2, Prøve 2 løsning

n / ($$ n 0$$/ $ " 1! <! ')! $ : ; $.+ $.5.+ .!)/!/ ) $.) 6$ 7$, $.5., $ 7$,

Eksamen R2, Va ren 2013

Polynominterpolasjon

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

I oppgave 2 og 3 brukes det R 2R nettverk i kretsene. Det anbefales å gjøre denne forberedelsen før gjennomføring av Lab 8.

Løsning eksamen R2 våren 2010

Eksamen Prosessteknikk 8.desember 2004 løsningsforslag

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN Løsningsforslag

Løsningsforslag R2 Eksamen Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag Matematikk4N/4M, TMA4123/TMA4125, vår 2016

UNIVERSITETET I OSLO

INF1010 våren 2017 Torsdag 9. februar. Interface - Grensesnitt

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

INF2440 Uke 4, v2018 Om å samle parallelle svar, matrisemultiplikasjon og The Java Memory Model. Eric Jul PSE, Inst.

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/

Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x

Løsning eksamen R1 våren 2010

Læringsmål og pensum. Oversikt. Består av: Stabilt lager: Disk! Lagringsmotor Spørsmålshåndterer: SQL

ST1201 Statistiske metoder

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra It s learning.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

EKSAMEN Løsningsforslag

Transkript:

TTT6 Elektroisk systemdesig og -aalyse II Aalyseøvig 9 Løsigsforslag Oppgave. Sigalegeskaper (p) a) Sigalee er vist i figuree uder:.. x[ ]. x[+]... 7 6 6 7 7 6 6 7.. x[ ]. x[ +]... 7 6 6 7 7 6 6 7.. x[]u[ ]. x[]... 7 6 6 7 7 6 6 7

x[ ] skisseres ved å brette x[] rudt y-akse. x[ + ] skisseres ved å forskyve x[] tre sampler til vestre. x[ ] = x[ ( + )] skisseres ved å forskyve x[ ] tre sampler til vestre, eller ved å forskyve x[] tre sampler til høyre og så brette resultatet rudt y-akse. x[ ] = x[ + ] = x[ ( )] skisseres ved å brette x[ + ] rudt y-akse eller ved å forskyve x[ ] tre sampler til høyre. { {, <, < x[]u[ ] =, fordi u[ ] = x[],,. x[] skisseres ved å plukke ut aehvert sample (sampler med partallsidekser) fra x[]. Dee operasjoe kalles desimerig. b) x() ka skrives som e sum av forskjøve og skalerte ehetspulser på dee måte: c) Sigaleergi er defiert som x[] = δ[ + ] δ[ + ] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ]. E = x[], hvor absoluttverdioperasjoe ka sløyfes for reelle sigaler. I vårt tilfelle får vi: E = (x[ ]) + (x[ ]) + (x[]) + (x[]) + (x[]) + (x[]) = + + + + + = 8 Oppgave. Kovolusjo (p) a) h [] og h [] har edelig legde og beskriver derfor FIR-systemer. h [] har uedelig legde, og beskriver således et IIR-system. Et LTI-system er kausalt hvis og bare hvis h[] = for <. Dee betigelse er oppfylt for h [] og h [], me ikke h []. Et LTI-system er BIBO-stabilt hvis og bare hvis = h[] <. Dee betigelse er oppfylt av alle FIR-systemer. Systemee beskrevet av h [] og h [] er derfor stabile. For systemet beskrevet av h [] har vi ( ) ( ) h [] = u[] = = = = = = < Dette systemet er derfor også stabilt. b) Merk at x [] = δ[]. Respose til dette sigalet er derfor ehetspulsrespose til systemet, h [] = δ[] + δ[ ] δ[ ].

c) Systemrespose er gitt av y[] = x [] h [] = x [k]h [ k] = ( ) k ( ) k u[k] u[ k] Merk at u[k]u[ k] = {, k, ellers. For <, er alle leddee i summasjoe lik ull, slik at vi får y[] =. For, ka vi fjere u[k]u[ k] hvis vi edrer summasjositervallet til k [, ]. ( ) k ( ) k y[] = = ( ) k = ( )+, k= hvor likige for geometrisk rekke ble brukt i de siste likhete. k= Dette ka til slutt bli foreklet til y[] = [( ) + ] = For alle ka resultatet sammefattes med ( y[] = ) u[]. d) Ehetspulsrespose for systemer koblet i serie er h[] = h [] h []. Side h [] består av tre ehetspulser, ka vi skrive Nå har vi h [] = δ[ + ] + δ[] + δ[ ]. h[] = h [] (δ[ + ] + δ[] + δ[ ]) = h [ + ] + h [] + h [ ]. Det er eklest å berege dette grafisk ved å summere h [] og des to forskjøve versjoer. Dette er illustrert i figur. Fra dee figure ser vi at h[] = δ[ + ] + δ[] + δ[ ] + δ[ ] δ[ ]. Et MATLAB-script som bereger og plotter h[] ved å bruke fuksjoe cov er gitt uder: h=[ -]; N=; N=; h=[ ]; M=-; M=; h=cov(h,h) =N+M:N+M; %idices of ozero values of the covolutio stem(,h), grid o, xlabel( ), ylabel( h[] ) Det produserer grafe gitt i figur.

h [+] h [] h [ ] h[] Figur : Bereger h[] = h [] h [] = h [ + ] + h [] + h [ ] h[] Figur : Bereger h[] = h [] h [] i MATLAB

Oppgave. Systemer i parallell og serie/arduio-implemetasjo (p) a) Side h [] og h [] er så korte, er det praktisk å utrykke dem som summer av ehetspulser: h [] = δ[] + δ[ ] + δ[ ] () h [] = δ[] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ] () Ehetspulsrespose til seriesystemet fier vi som kovolusjoe av delsystemee. Dette blir: h s [] = h [] h [] = (δ[] + δ[ ] + δ[ ]) h [] = h [] + h [ ] + h [ ] () der vi har utyttet at vi jobber med tidsivariate systemer (forsikede ehetspulser kovolvert med h [] resulterer i forsikede ehetspulsresposer). Videre ka vi sette i for h [] i likig (). Da får vi: h s [] = δ[] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ] () Grafisk blir dette slik: hs[] 6 Videre er ehetspulsrespose til parallellsystemet lik summe av ehetspulsresposee til delsystemee. Vi får: Plott: h p [] = h [] + h [] = δ[] + δ[ ] + δ[ ] + δ[ ] () hp[] 6

b) For å fie spragresposee, påtrykker vi ehetssprag x[] = u[] på systemigagee, og fier utgagssigalee ved kovolusjo med h s [] og h p []. For seriesystemet får vi: y s [] = h s [] x[] = h s [k]x[ k] = h s [k]u[ k] (6) Dette ka vi forekle ved å ise at u[ k] = år k, og ellers ull. Vi treger derfor bare å summere opp til k =, og ka da også ta bort u[ k] side de alltid er lik der vi å summerer. Videre iser vi at vi ka starte å summere på k = side vi har e kausal ehetspulsrespos (h s [] = for egative ). Vi får da: y s [] = Plott: h s [k] = δ[]+δ[ ]+6δ[ ]+9δ[ ]+δ[ ]+δ[ ]+δ[ 6]+... k= (7) ys[] 8 6 6 7 8 For parallellsystemet blir det tilsvarede: y p [] = h p [] x[] = h p [k]x[ k] = h p [k]u[ k] = h p [k] k= = δ[] + δ[ ] + 6δ[ ] + 7δ[ ] + 7δ[ ] +... (8) Plott: yp[] 8 6 6 7 8 c) Bruker implemetasjoe fra aalyseøvig 8, og bytter ut koeffisietee til e skalert (velger å multiplisere med ) og avrudet versjo av h s []. Vi ser av plottet av h s [] 6

at filteret vil ha e forsterkig lik, og vi må derfor også edre skalerigsfaktore på utgage i forhold til aalyseøvig 8. Ved å bruke samme formel som agitt der, kommer e frem til e faktor 88. Kode: #iclude <Wire. h> #iclude <Adafruit_MCP7. h> #iclude <TimerOe. h> // Piout : // F i l t e r i p u t A. //DAC SDA A. //DAC SDL A. it v a l ; //To h o l d t h e c u r r e t u f i l t e r e d value, i. e. x () it v a l F i l t ; //To h o l d t h e c u r r e t f i l t e r e d value, i. e. y () v o l a t i l e boolea sampletime ; // Flag to deote t h a t a ew c oversio s h o u l d t a k e p l a c e. cost it ORDER = ; // Order o f FIR f i l t e r. cost it DIVIDE = 88; //The output i s d i v i d e d by t h i s umber to ormalize i t. byte bufpoit = ; // Curret p o s i t i o i t h e c i r c u l a r b u f f e r. //The c o e f f i c i e t s. cost it COEFF[ORDER+] = { 96, 89, 88, 88, 89, 96; // C i r c u l a r b u f f e r used by t h e f i l t e r r o u t i e to h o l d c u r r e t ad p r e v i o u s x () v a l u e s. // log, to make t h e m u l t i p l i c a t i o s happe i b i t. it ibuf [ORDER+] = {,,,,, ; // I s t a t i a t e DAC. Adafruit_MCP7 dac ; void setup ( ) { // Set up timer to t r i g g e r t h e f u c t i o s a m p l i g I t e r r u p t each ms. Timer. i i t i a l i z e ( ) ; Timer. a t t a c h I t e r r u p t ( s a m p l i g I t e r r u p t ) ; // Set up DAC at c o r r e c t IC address. dac. begi ( x6 ) ; void loop ( ) { //Check i f i t s time f o r a ew coversio / f i l t e r ru. i f ( sampletime ) { //Read x () from t h e ADC. v a l = aalogread (A) ; //Ru FIR f i l t e r. The c u r r e t x () i s iput, t h e c u r r e t y () i s output. v a l F i l t = f i r F i l t ( v a l ) ; // Write c u r r e t y () to t h e DAC. dac. s e t V o l t a g e ( v a l F i l t, f a l s e ) ; // Reset f l a g. sampletime = f a l s e ; //ISR ( i t e r r u p t s e r v i c e r o u t i e ) t r i g g e r e d by timer each ms. void s a m p l i g I t e r r u p t ( void ) { // Set t h e f l a g t r u e each ms to deote t h a t i t s time to c o v e r t / f i l t e r. sampletime = t r u e ; 7

//FIR f i l t e r r o u t i e. Takes t h e c u r r e t x () as argumet, ad output t h e c u r r e t y ( ). it f i r F i l t ( it c u r r I ) { // V a r i a b l e to h o l d t h e c u r r e t output. log currout = ; //Put t h e c u r r e t x () i t h e c o r r e c t b u f f e r p o s i t i o. ibuf [ bufpoit ] = c u r r I ; //Do f i l t e r i g : Loop through a l l t h e c o e f f i c i e t s, ad m u l t i p l y with t h e c o r r e c t x v a l u e s i t h e b u f f e r. // Accumulate t h e r e s u l t i t h e v a r i a b l e currout. for ( it i =; i < ORDER; i ++) { currout += ( log )COEFF[ i ] ( log ) ibuf [ bufpoit ] ; //Wrap t h e b u f f e r p o i t e r aroud whe i t i s eeded. i f ( bufpoit >= ORDER) bufpoit = ; else bufpoit++; //Do t h e l a s t m u l t i p l i c a t i o / accumulatio w i t h o u t updatig t h e b u f f e r p o i t e r. // B e t t e r to j u s t do t h i s o u t s i d e t h e loop, tha to implemet e x t r a checks i s i d e t h e l o o p ( h i g h e r comp time ). currout += ( log )COEFF[ORDER] ( log ) ibuf [ bufpoit ] ; // Normalize ad r e t u r t h e output. retur currout /DIVIDE ; Bilde fra oscilloskopet: 8