ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

Like dokumenter
ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Stabil angina pectoris

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering v/assistentlege Ellen Julsrud

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Det akutte hjertet på legevakten

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Andreas Grüntzig, Lancet 4. febr Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronar hjertesykdom

Koronarsykdommens epidemiologi

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hjertekarregisteret videre planer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Forelesningsnotater Akutt hjerteinfarkt forelesning 2. Når diagnosen akutt infarkt synes rimelig sikker, må vi vi velge behandlingsstrategi.

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_ xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Koronar angioplastikk og stenting

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Akutt Koronar Syndrom

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Hypertrofi og hjertesvikt

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt?

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Atrieflimmer: politiske bølger

Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

NT-proBNP/BNP highlights

Transkript:

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege, PhD Hjertemedisinsk avdeling og Senter for klinisk hjerteforskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi anatomi/fysiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar syndrom med komplikasjoner

Dødsfall i Norge 2009-2013

Dødsårsaker, nøkkeltall (LHF) - 45-64 år, per 100 000, standardisert, Dødsfall hele landet per 100 000, standardisert 400 375 350 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 1970 År 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2012 Iskemisk hjertesykdom (I20-I25), menn Iskemisk hjertesykdom (I20-I25), kvinner Hjerneslag (I60-I69), menn Hjerneslag (I60-I69), kvinner Link til ressurs: http://norgeshelsa.no/norgeshelsa Opphavsrett: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no) Kilde Dødsårsaksregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Side: 1 / 5

Sirkulasjonssystemet Hjertet Blodåresystemet Blodet

Tilbud og etterspørsel O2-forbruk Hjertefrekvens Kontraksjonsstyrke/ inotropi Afterload O2-tilbud Koronararterier og perfusjon Blodets O2-innhold Diastolens varighet Oksygenbehov Oksygentilførsel

ATEROSKLEROSE (ÅREFORKALKNING)

aterosklerose LDL Monocyte FATTY STREAK EC CAM Adhesion + MCP-1 + Entry Foam Cells IEL «Trapped» LDL Lipid Oxydation MM-LDL Protein Modification M-CSF + Differentiation Modified LDL Uptake ROS Macrophage Ox-LDL SMC Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91:2488-96

A coronary artery has been opened longitudinally. The coronary extends from left to right across the middle of the picture and is surrounded by epicardial fat. Increased epicardial fat correlates with increasing total body fat. There is a lot of fat here, suggesting one risk factor for atherosclerosis. This coronary shows only mild atherosclerosis, with only an occasional yellow-tan lipid plaque and no narrowing.

aterosklerose PLAQUE EC Necrotic Core IEL Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca CaPericyte-like Cells Ca Ca Ca SMC Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91:2488-96

aterosklerose PLAQUERUPTUR MED TROMBEDANNELSE Thrombus EC Advanced Lesion IEL Plaque Rupture Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca Ca SMC Ref: Berliner JA et al., Circulation 1995;91:2488-96

lipidakkumulering inflammasjon blodplateaktivering aktivering av koagulasjonssystemet aterotrombose

Kliniske manifestasjoner av aterosklerose koronar hjertesykdom angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, plutselig hjertedød cerebrovaskulær sykdom Transient ischaemic attacks TIA, hjerneslag perifer vaskulær sykdom claudicatio intermittens, gangren

Iskemisk hjertesykdom/koronar hjertesykdom (CHD) symptomer, tegn eller komplikasjoner som skyldes nedsatt blodforsyning til myocard skyldes vanligvis innsnevringer i koronararteriene på grunn av koronar arteriesykdom (CAD), oftest aterosklerose stor variasjon i graden av innsnevringer, utbredelse og symptomer

Myokard-iskemi oksygenbehov oksygentilførsel

ANGINA PECTORIS

KORONAR ISKEMI oksygenbehov oksygentilførsel

KORONAR ISKEMI angina pectoris stille ischemi

Symptomer ESC Guidelines 2013

ANGINA PECTORIS - DIAGNOSTIKK sykehistorie risikofaktorer slektsbelastning non-invasiv undersøkelse invasiv undersøkelse

Risikofaktorer for aterosklerotisk hjertesykdom Ikke modifiserbare etablert arv alder kjønn Modifiserbare røyking dyslipidemi LDL kolesterol é HDL kolesterol ê triglycerider é hypertensjon diabetes mellitus overvekt ugunstig kosthold fysisk aktivitetê

Non-invasive hjerteundersøkelser Arbeidsbelastnings EKG (sykkel eller tredemølle) CT koronararterier Stress SPECT (isotop) Stress ekkokardiografi

ANGINA PECTORIS - DIAGNOSTIKK Arbeids EKG (AKG)

KORONAR ANGIOGRAFI

Invasiv koronar angiografi bekrefte eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom

Invasiv koronar angiografi bekrefte eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom risikostratifisering (i tillegg til kliniske faktorer, venstre ventrikkelfunksjon, respons på stresstesting)

Invasiv koronar angiografi bekrefte eller eksludere signifikant epikardiell koronarsykdom risikostratifisering (i tillegg til kliniske faktorer, venstre ventrikkelfunksjon, respons på stresstesting) selektere ut pasienter som kan ha nytte av (symptombedring og/eller overlevelse) av revaskularisering (PCI eller ACB)

Høyre koronararterie Venstre koronararterie

Homod. 2008

< 50% stenose av lumendiameter blodflow i koronararterien opprettholdes ingen revaskularisering optimal sekundærprofylakse

> 50% stenose av lumendiameter (signifikant)

Invasiv koronar angiografi Fractional Flow Reserve (FFR) Trykksensor på tuppen av kateteret FFR = Pd/Pa ( Pd = trykk distalt for stenosen, Pa = trykk proksimalt for stenosen) Identifiserer hemodynamiske eller funksjonelt signifikante stenoser FFR<0,75-0,80 indikerer signifikant koronar stenose som kan affisere blodforsyningen til deler av myokard

BEHANDLING AV STABIL KORONARSYKDOM Mål: bedre livskvalitet symptomlindring redusere sykelighet livsforlengende

Behandling av stabil koronarsykdom Optimal medisinsk terapi PCI ACB PCI; percutaneous coronary intervention ACB; aorto coronar bypass

OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM røyekutt optimalt kosthold ( middelhavsdiett ) regelmessig fysisk aktivitet vektreduksjon ved overvekt

OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM Antitrombotisk: acetylsalicylsyre (aspirin 75 mg), evt. clopidogrel 75 mg (ASA intoleranse) Antithrombotic Trialists Collaboration. Collaborative meta-analysis of randomised trials of antiplatelet therapy for prevention of death,myocardial infarction, and stroke in high risk patients. BMJ 2002

OPTIMAL MEDISINSK BEHANDLING VED STABIL KORONARSYKDOM Mål for lipidsenkende behandling: Totalkolesterol < 4,5 mmol/l (< 4,0 mmol/l) LDL < 1,8 mmol/l og/eller >50% reduksjon HDL> 1-1,2 mmol/l Triglycerider < 1,8 mmol/l ESC/EAS Guidelines on cardiovascular prevention in clinical practice. European Heart Journal 2012

HYPERTENSJON Mål for blodtrykk: < 140/90mmHg ESH/ESC Clinical Practice Guidelines. European Heart Journal 2013

OPTIMAL MEDISINSK Diabetes: BEHANDLING HbA1C < 7% ESC/EAS Guidelines on cardiovascular prevention in clinical practice. European Heart Journal 2012

ANTI-ISKEMISK BEHANDLING VED STABIL ANGINA PECTORIS hurtigvirkende nitroglycerin betablokker calciumblokker langtidsvirkende nitroglycerin

PERKUTAN KORONAR INTERVENSJON (PCI)

PERKUTAN KORONAR INTERVENSJON

PCI UTEN STENT (POBA plain old balloon angioplasty)

Første POBA utført på pasient i 1977 Andreas Gruentzig 1977

RESTENOSE ETTER POBA 40% (angiografisk), 20-30% (klinisk) recoil, negativ remodellering av karet og intimahyperplasi Fischman, et al. A randomized comparison of coronary stent placement and balloon angioplasty in the treatment of coronary artery disease. N Engl J Med 1994; 331:496. Serruys,et al. A comparison of balloon expandable stent implantation with balloon angioplasty in patients with coronary artery disease. N Engl J Med 1994; 331:489.

PCI MED STENT Metallstent bare metal stent (BMS) reduksjon av restenose sml. med POBA fremdeles 10-20% har behov for ny revaskularisering p.g.a intimahyperplasi Cutlip et al. J Am Coll Cardiology 2002;40:2082

PCI med medikamentavgivende stent drug eluting stent (DES) DES sammenlignet med BMS: reduserer intimahyperplasi og angiografisk restenose reduserer behovet for ny target lesion revaskularisering ingen effekt på mortalitet BVS (Bioabsorbable Vascular Scaffold) DEB (Drug-Eluting Balloon) Roiron et al. Drug eluting stents: an updated meta-analysis of randomised controlled trials. Heart 2006; 92:641. Shuchman M. Trading restenosis for thrombosis? New questions about drug-eluting stents. N Engl J Med 2006;355:1949.

HVEM FÅR UTFØRT PCI I DAG? Klinisk indikasjon: Angina pectoris og/eller positivt belastnings-ekg Stenose som affiserer >10% av myokard Alvorlige arytmier antatt iskemiutløst STEMI (primær, etter trombolyse, kardiogent sjokk, persisterende smerter) Non-STEMI Angiografisk indikasjon: >50% diameter stenose sentralt i de store karene FFR<0,75-0,80 Stenosene må være teknisk egnet for PCI OBS: Hvis det forventes bedret overlevelse med ACB, anbefales dette

Angina pectoris Tegn på myokardiskemi Stabil koronarsykdom revaskularisering

ACB-OPERASJON

ACB bedrer prognosen ved: signifikant stenose i venstre koronararteries hovedstamme signifikant 3-karsykdom (RCA, CX og LAD), spesielt hos pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, diabetes, kronisk nyresykdom signifikant 2-karsykdom (RCA eller CX) med høygradig proximal LAD-stenose

Koronar revaskularisering ACB POBA BMS DES DEB BVS 1964 1977 1986 2002 ACB; aorto coronar bypass POBA; plain old balloon angioplasty (ballongutblokking) BMS; bare metal stent (metallstent) DES; drug eluting stent (medikamentavgivende stent) DEB; drug eluting balloon (medikamentballong) BVS: Bioresorbable Vascular Scaffold (absorberbar stent)

ANGINA PECTORIS MEDIKAMENTELL BEHANDLING Acetylsalicylsyre (ALBYL-E 75 mg) Clopidogrel 75 mg x 1 (evt. nyere platehemmere) etter PCI (4 uker - 12 mnd.) Beta-blokker Langtidsvirkende nitroglycerin Calcium-blokker Statin Hutrigvirkende nitroglycerin under tungen (anfallsbehandling/profylakse)

AKUTT KORONAR SYNDROM (ACS)

Myokarditt Perikarditt Kardiomyopati Tako-Tsubo Traume Klaffefeil Lungeembolisme Lungeinfarkt Pneumoni Pleuritt pneumothorax Brystsmerter Aortadisseksjon Aortaaneurisme Cerebrovaskulær sykdom Costafractur Muskel/skjelettska de costaochrondritis Øsofagitt Øsofagusspasme Ulcus Pancreatitt Cholecystitt/cholelitiasis

Akutt koronarsyndrom Non ST-elevation ST-elevation Troponin > 99% percentile Troponin < 99% percentile Troponin > 99% percentile NSTEMI USTABIL ANGINA STEMI Davies MJ Heart 83:361, 2000

Hjerteinfarktmarkører målt i blodprøve

Troponiner uten infarkt hjertesvikt, arytmier, myokarditt takotsubo, aortadisseksjon, hjertekontusjon lungeemboli, pulmonal hypertensjon sepsis, sjokk, toksiner nyresvikt hjerneslag

Behandling av akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon/nyoppdaget grenblokk

Akutt koronarsyndrom Non ST-elevation Troponin > 99% percentile Troponin < 99% percentile NSTEMI USTABIL ANGINA Davies MJ Heart 83:361, 2000

Behandling av akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon/nyoppdaget grenblokk Risikostratifisering (GRACE/TIMI score) avgjør intensitet av antitrombotisk behandling og hastegrad for koronar angiografi Anti-iskemisk (nitrateter, betablokker, revaskularisering) Anti-trombotisk (platehemmere, antikoagulasjon)

Trombedannelsen PRIMARY AGGREGATION Platelet Aggregation SECONDARY COAGULATION Thrombin Clotting Fibrin Hemostatic Clot 0 min 10 min 5 min Adapted from Ferguson JJ, et al. Antiplatelet Therapy in Clinical Practice. 2000:15-35.

NATURE Vol 451 21 Februa Thromboxane inhibitors; aspirin ADP recepor antagonist; clopidogrel, prasugrel, ticagrelor Gp IIb/IIIa receptor blocker; abciximab, eptifitabide, aggrastat Figure 2 Targets of antiplatelet drugs. Platelets have a variety of cell-surface receptors that mediate their activation (green shading), their adhesion to the blood vessel wall (red) and their aggregation with each other (blue). The ligands for various receptors are shown. Antiplatelet drugs and their targets are also indicated; targets include thromboxane A2 (TXA2 protease-activated receptor 1 (PAR1), the ADP receptor P2Y12 and αiibβ3-integrin.

Targets of anticoagulant drugs Figure Targets of anticoagulant drugs. NATURE Vol 451 21 Februa

Davies MJ Heart 83:361, 2000 Acute Coronary Syndrome ST-elevation or new LBBB STEMI

REDUKSJON I MORTALITET RELATERT TIL TID FRA SMERTEDEBUT TIL TROMBOLYSE

PCI: perkutan koronar intervensjon Akuttbehandling av ST-elevasjonshjerteinfarkt STEMI/ nyoppdaget grenblokk Akutt koronar angiografi (PCI) acetylsalicylsyre 300 mg, clopidogrel 600 mg eller prasugrel 60 mg, heparin 70IE/kg i.v. Trombolyse

Acute ST-elevation myocardial infarction

Akutt hjerteinfarkt - komplikasjoner Iskemiske Mekaniske Arytmier Blødning Emboliske Inflammatoriske

Venstre ventrikkelfunksjon kontraktilitet preload Synergisme i kontraksjon klaffesuffisiens Slagvolum afterload hjertefrekvens Cardiac Output

Hypotensjon Lavt minuttvolum (= SV x HR) Redusert preload/diastolisk fylning Nedsatt kontraksjonsevne og mekaniske endringer Øket afterload Ekstrem bradykardi Lav systemisk motstand Patologisk vasodilatasjon Vasodilaterende medikamenter

Iskemiske komplikasjoner Angina Reinfarkt Infarktekspansjon EKG, infarktmarkører, ekkokardiografi, koronar angiografi

Mekaniske komplikasjoner Hjertesvikt (venstre/høyre ventrikkel) Kardiogent sjokk

Ejeksjonsfraksjon EF = Endediastolisk volum - endesystolisk volum Endediastolisk volum Endediastole Endesystole

Venstre ventrikkelsvikt iskemisk hjertesykdom hypertensjon klaffefeil myokarditt kardiomyopati konstriktiv perikarditt Patofysiologi ved hjertesvikt Kompensatoriske mekanismer Høyre ventrikkelsvikt cor pulmonale sekundært til v.v. svikt klaffefeil høyresidig myokardsykdom pulmonal hypertensjon aktivering av sympatikus takykardi og økt perifer motstand økt stress på hjertet hjertesvikt aktivering av reninangiotensin-aldosteron + ADH salt -og vannretensjon (preload ) + perifer motstand (afterload ) økt kontraktilitet økt arbeidsbelastning myokard strekkes kompensatorisk dilatasjon og hypertrofi (remodellering)

Mekaniske Hjertesvikt (venstre/høyre ventrikkel) Kardiogent sjokk Mitralklaffe dysfunksjon (papillemuskelruptur) Hjerteruptur (ventrikkelseptumruptur, ruptur av fri vegg med tamponade) Aneurismer

IABP (Intra-aortic balloon pump) aortaballongpumpe

Impella (left ventricular assist device)

Arytmier Atrieflimmer, arieflutter, atrietachycardi Ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer Sinusknutedysfunksjon (S-A blokk) A-V blokk (grad I, II, III)

Blødning Perforasjon av koronararterie med tamponade Blødning fra innstikksted (a. femoralis, a. radialis) Hjerneblødning G-I blødning Blødning fra thorax/abdomen etter HLR

Emboli CNS (hjerneslag) Perifer embolisering (iskemi i underextremitet)

Inflammasjon Perikarditt Infeksjoner (f.eks pneumoni, sepsis)

Den dårlige infarktpasient venstre og/eller høyre ventrikkelsvikt på grunn av utbredt myokardinfarkt reokklusjon av infarktrelatert koronararterie mekaniske komplikasjoner (VSR*, MI**, ruptur av fri vegg, tamponade) arytmier blødning infeksjon *VSR; ventrikkelseptumruptur **MI; mitalinsuffisiens

Behandling etter akutt koronarsyndrom Aspirin 75 mg x 1 (livslang) + prasugrel (Efient) 10 mg x 1 eller ticagrelor (Brilique) 90 mg x 2 eller clopidogrel (Plavix) 75 mg x 1 i 1 år betablokker statin (LDL kolesterol < 1.8 mmol/l) v.v. funksjon ê ACE-I eller AT II blokker ± aldosteron antagonist optimal behandling av hypertensjon (BT<140/90 mmhg) og diabetes mellitus (HbA1C<7%) livsstilsintervensjon(røykekutt, kosthold, fysisk aktivitet, vektkontroll)

Takk for oppmerksomheten!