Kapellveien habiliteringssenter - S78elsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter Kapellveien habiliteringssenter juni juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Kapellveien habiliteringssenter
U>ordrende a>erd- noen skråblikk og utsiktspunkter Jon Arne Farsethås Kapellveien Habiliteringssenter
Uventede 7ng Det er antakelig forventet at jeg skal snakke om direkte behandlingsmetoder basert på «a>erdsterapi». Det skal jeg ikke. Mange tror at det finnes enkle og effek7ve direkte intervensjoner, gjerne basert på nega7ve prosedyrer (7me out, korreksjoner, response cost, etc.) Det gjør det ikke. Effek7v behandling for problema>erd er i hovedsak basert på indirekte miljøterapeu7sk metodikk.
Hvordan det var. En fatg og isolert omsorg Og hvorfor det ble annerledes: ReXerd for handicappede- bevegelsen (Skouen, Morset,mf) Behandlingsop7misme Anvendt a>erdsanalyse. Og tro det eller ikke - det smeltet helt fint sammen.
Og da kommer vi 7l noe overraskende - hva ville man si i dag? Man må huske på at de\e er en sterkt ins7tusjonspreget oversikt. Se\ fra et familieperspek7v i dag vil ganske klart disse to framstå som de to alvorligste a>erdsforstyrrelsene hos gruppen med au7sme/utviklingshemming: Søvnforstyrrelser Spiseforstyrrelser
Så hva ser vi i dag? Langt lavere på selvskading, funksjonell selvskading prak7sk talt utryddet. «Tantrum» er gå\ av moten. Tvangshandlinger tja. Aggressivitet og ødeleggelser igjen tja. Ordentlig ekolali har jeg ikke hørt på mange år.
Komorbiditet ved au7sme og utviklingshemming Psykiatriseringen Bakgrunn for problems1llingen a) Normalisering og bor>all av særomsorgsapparatet b) Fornyet medisinsk /psykiatrisk og forskningsmessig interesse
Komorbiditet, forts. Reduksjon av antall spesialisthelsetjenester fra tre 7l to har en poli7sk ideologisk basis og fagideologiske konsekvenser : Implisi\ i tredelingen av spesialisthelsetjenestene ligger et faglig og ideologisk grunnsyn:
Komorbiditet, forts. 1.Utviklingshemming/au7sme er utviklingsforstyrrelser/ sykdom. 2. A>erdsforstyrrelser er i hovedsak relatert 7l utviklingsforstyrrelsen og bare unntaksvis (og da hos le\ utviklingshemmede) iden7fiserbare som separate psykiske lidelser. OBS! De7e er poli1sk ukorrekt! OBS! (Og skyldes at mange har vært blinde for at utviklingshemmedes følelsesliv og reksjoner på kriser og motgang ikke er vesentlig forskjellig fra våre egne (Eknes, 2001) Merk formuleringen våre egne : det er ikke all7d så le\ å være poli7sk korrekt!
Komorbiditet, forts. Her kommer det poli1sk korrekte: 1. Utviklingshemming er ikke en sykdom (men underlig nok likevel en diagnose) 2. Personer med psykisk utviklingshemming kan ha hele spekteret av psykiske problemer som er kjent i befolkningen for øvrig. 3. Vi vet også at psykiske lidelser er betydelig mer utbredt blant mennesker med psykisk utviklingshemming enn i resten av populasjonen.
Komorbiditet, forts. 4. Ulike undersøkelser spriker en del med hensyn 7l anslag over forekomst, men det kan se ut 7l at risikoen for å utvikle psykiske lidelser er mer enn tre ganger større for utviklingshemmede enn for befolkningen som helhet 5. Risikoen for å utvikle psykiske lidelser har sammenheng med grad av utviklingshemming (og) er størst ved sterkere grad av utviklingshemming. (pt. 2-5 er sitater fra Eknes, 2001) 6. A>erdsforstyrrelser eller problema>erd som er vanlige eller typiske for utviklingshemming/au7sme heter nå u>ordrende a>erd, som enkelt sagt er restkategorien som ikke dekkes av 7lleggsdiagnos7kk av psykiatrisk art. (For øvrig omtrent den eneste fordelen med begrepet).
Årsaksbakgrunner (Grovt avklarende) Diagnosespesifikke ( Nesch- Nyhan syndrom, Cri- de- chat, Down, au7sme, disintegra7v forstyrrelse. Diagnoserelaterte forståelsesproblemer. ( eks. au7sme, impressiv språkforstyrrelse) Generelle forståelsesproblemer. Og kombinasjoner.
Flere overraskende 7ng Hva har vi lært de siste tret årene? De to vik7gste faktorene for å forebygge og behandle alvorlig problema>erd (for faktorene er nemlig de samme) er: Høy kvalitet på den basale omsorgssituasjonen, og, og høyt faglig nivå på stø\etjenestene. De finnes ingen enkeltmetoder som fungerer i forhold 7l spesielle former for problema>erd. Effek7ve intervensjoner er basert på individuelle analyser, ikke generell metodologi.
Mo7vasjon den nye vinen All individuell analyse er i hovedsak av mo7vasjonell karakter. Og a>erd beskrives ikke effek7vt som 7lhørende grove kategorier, hverken av topografisk eller mo7vasjonell karakter. Men er ikke aggresjon, sinne o.l. 7lstrekkelig klargjørende når det gjelder mo7vasjon? Nei
Banalt og basalt: Svært mange a>erdsproblemer er basert på noe så enkelt som forståelsesproblemer. Forståelsesproblemene befinner seg like o8e hos de sosiale omgivelsene som hos klienten. Skikkelig banalt eksempel : Skole, vantrivsel, skolevegring, depresjon og sinne. To eksempler.
Forståelsesproblemer 2 : En annerledes forståelse F.eks au7sme er ikke all7d mangel på forståelse, men en annerledes forståelse. Mange har et ganske intenst forhold 7l regelfølging og skri8ligheter. Begge deler kan beny\es 7l å etablere funksjonelle systemer for a>erdsregulering. Men merk : man kan ikke komme noen vei uten at de\e skjer under posi7v kontroll. Det må løse et problem også for klienten.
Det vik7ge utviklingsperspek7vet klassisk be7nging og s7muluskontroll. Hva medfører det å påtvinges på sikt å utse\es for ukontrollerbare og aversive be7ngelser? Etablering av klassisk be7ngede emosjonelle reaksjoner, Og 7ltakende sensi7sering i forhold 7l lignende situasjoner.
Eksempel (fra i går) Diagnose F80.2. Impressiv språkforstyrrelse. Sitater fra nyhenvisning: Kapellveien har veiledet barnehage og foreldre fram 7l skolestart. Han responderte bra på de\e opplegget. E\er at han begynte på skolen har han imidler7d gå\ 7lbake i ferdigheter. Hjemme viser han stadig mer atypisk a>erd. Foreldrene tør ikke lenger la ham være alene med lillesøsteren. Foreldrene ble anbefalt å kontakte skole og PPT for henvendelse 7l Utadre\et virksomhet ved I følge foresa\e var det lite de kunne bidra med.
Eksempel (fra i går) Imiterer- spiller ut hendelser. Blir fortvilet ved forventnings/ru7nebrudd. Lillesøster på to oppfa\es av foreldre å forstå mer. (Skårer tre år på Reynell!) Han blir avvist, dy\et, etc.,men sier ikke noe. Han er kjempesosial! Men er redd, og vil ikke gå ut. Eks: Når vi har spist, skal vi gå i gymsalen. Hvordan tror dere han reagerer på de\e?
Noe ikke rik7g så banalt angst og tvang Det hevdes overalt at angst er en svært hyppig forekommende komorbid lidelse ved au7sme. Det er på et vis sant, men arter seg annerledes enn hos andre. Blandet med et au7s7sk tenkese\ og forståelsesvansker er den ikke like 7lgjengelig for behandling med anerkjente metoder som hos andre.
Illustrasjon - tvang Prinsipielt er det tre elementer involvert: Et emosjonelt element En (repeterende) a>erdstopografi En kogni7v overbygning ( Det siste elementet er o8est fraværende, det andre annerledes og angstelementet blekt eller fraværende. JFR. Diagnosekriteriene) Sammen med lav symptomstabilitet og fravær av en del klassiske former, gir de\e avgjørende annerledes behandlingsforutsetninger.
Hovedelementer: Banalt men vanskelig Oversiktlige ru7ner og forutsigbarhet Representasjon av ru7nene (og avvik fra dem) på en forståelig måte. Nødvendige kommunika7ve stø\esystemer (begge veier) DRO eller NCR prosedyrer Avtalestyring under posi7v forsterkningskontroll Direkte trening av foreldre eller stø\epersonell Alle prosedyrer (så langt råd er) kombinert med eks7nksjon. Gjerne innledende endringer og desensi7sering i forhold 7l nega7v s7muluskontroll.( Jfr. firetrinnsmodellen)
Og hva nå, da? Alt var jo verre før, så da vil det vel bare gå jevnt oppover og framover? Dessverre kan man bare håpe på det. Det er flere faktorer som peker på at det kan bli vanskelig
Hva nå da? (forts). Hemmende faktorer: Manglende satsing på sterke fagmiljøer. Et a>erdsanaly7sk miljø som trekkes mer og mer i retning av WOR (Write Only Research). En merkelig form for akademisering. Også internasjonalt stor mangel på reelle behandlingsstudier. Manglende status kny\et 7l prak7sk arbeid med utviklingshemmede/au7ster. Psykiatriseringen
Hva nå da? (forts). Så det går ikke bra, da? Joda, men bare li\ langsommere enn ønskelig. Behovet for og e\erspørselen e\er kvalifiserte tjenester er bare økende. Og e\erspørrerne vet i stadig større grad hva de trenger. Og faget gror.