NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika 0116 Oslo Saken gjelder: Kjøp av aksjer i Pick Up Cat AS Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen Jan Thomassen 1
I Klager tok den 24. mars 1999 kontakt med innklagede i det han ønsket å kjøpe 5000 aksjer i Pick Up Cat AS (PUC) som en kortsiktig plassering. Bakgrunnen for kontakten med innklagede var at klager hadde hørt et rykte om en angivelig større kontrakt for selskapet. Klager fremla ryktet for en megler hos innklagede og spurte om ryktet medførte riktighet. Tema for klagen er for det vesentlige hvorvidt innklagede bekreftet riktigheten av ryktet eller kun bekreftet riktigheten av at det forelå et slikt rykte som antydet av klager og de eventuelle konsekvenser av dette. På basis av kontakten mellom klager og innklagede kjøpte klager 5000 PUC-aksjer til kurs kr 60,-. Klagers anførsler: II Klager hevder at han kjøpte 5000 aksjer i PUC gjennom innklagede og at dette kjøpet skjedde på basis av uriktige opplysninger fra megler. Bakgrunnen for kontakten med innklagede var at klager etter kontakt med DnB ble rådet til å ta kontakt med innklagede som fulgte den aktuelle aksje nøye. Kontakten med DnB ledet ikke til noen ytterligere kontakt med personer der som fulgte aksjen. Klager hadde selv hørt et rykte om en angivelig større kontrakt for selskapet. Klager fremhever at han eventuelt ville kjøpe aksjer dersom han fikk bekreftet at ryktet han hadde hørt var sant. Klager selv visste intet konkret de opplysninger klager refererer til fikk han av innklagede. Klager hevder at megler Lien uten forbehold bekreftet at ryktet medførte riktighet og at det bare var snakk om dager før dette ville bli annonsert. I følge klager anslo megler kurspotensialet til kr 130 150 samtidig som megler ga uttrykk for at han kjente selskapet svært godt. Klager hevder også at han ikke fikk vite kilden til megler, men at megler presiserte at hans informasjoner ikke var kjent i markedet og at kursen ville stige når denne informasjonen ble kjent. Megler forklarte ikke mye om PUC som sådan, men fokuserte særlig på potensialet i aksjen. Klager hevder videre at megler bekreftet å ha sett så vel Veritas godkjennelse så vel som bankgaranti for finansieringen av byggeprogrammet. Selv om megler Lien er uenig i enkelte av disse forhold, har han selv overfor klager vist til at han ble ført bak lyset av selskapet. Megler mente at kjøp ville være en sikker og god investering på kort sikt. Stålet til bygging skulle være innkjøpt og bygging skulle starte 21. april. Tidshorisonten for investeringen var viktig fordi klager benyttet penger han skulle innbetale til kemneren den 30. april. Når det gjelder anførslene om kurs anfører klager videre at selgerkurs og kjøperkurs den 24. mars 1999 var henholdsvis kr 70 og kr 65, jfr Finansavisen. Da megler kunne tilby aksjen til kurs kr 60 følte klager at dette var et gunstig kjøp basert på den bekreftelse han fikk med hensyn til de nevnte rykter. Klager har provosert opplyst hvorvidt innklagede direkte eller indirekte hadde interesser ut over kurtasjen. Når det gjelder innklagedes anførsel om at bekreftelsen baserte seg på aksjonærmeldinger viser klager til at han verken har hørt om aksjonærmeldingene eller sett de. Da intet skjedde med selskapet tok klager med jevne mellomrom kontakt med megler. Han ble hele tiden beroliget med at alt var under kontroll og at det kun var formaliteter som forsinket offentliggjøring av kontrakten og at klager derfor ikke burde selge. For å underbygge dette hevder klager at han ble gitt detaljert informasjon om selskapet. Når det gjelder det forhold at klager ikke innga noen salgsordre har dette sammenheng med de opplysninger og forsikringer klager fikk fra megler. Klager hevder at megler ikke refererte til rykter, men at han selv alltid hadde en troverdig forklaring på hvorfor selskapets bekreftelse trakk ut i tid. Klager hevder at megler forsøkte å selge ham flere aksjer. Klager hevder således at han har handlet på basis av uriktige opplysninger fra megler og at dette må gi ham rett til å heve kjøpet uavhengig av om megler selv har blitt ført bak lyset av selskapet. 2
Innklagedes anførsler: III Innklagede hevder at de den 24. mars 1999 ble kontaktet av klager i det han ønsket å kjøpe 5000 PUC som en kortsiktig plassering. Bakgrunnen var rykter han hadde hørt om selskapet. Ryktet sa at et selskap var i ferd med å inngå en kontrakt om bygging av flere skip i Spania etter PUCs konsept. Ryktet skulle være formidlet av klagers sønn som er student ved Norges Handelshøyskole. Klager hadde tidligere ikke vært kunde hos innklagede. Det vises også til at klager først tok kontakt med DnB angående de rykter han hadde hørt. Klager fremla ryktet for megler Lien og spurte om dette medførte riktighet. Megler bekreftet at dette var et rykte som gikk i markedet. Han ga videre uttrykk for at han fulgte den aktuelle aksje tett og at det ut fra det han var kjent med kun var snakk om dager før opplysningene om kontraktsinngåelse skulle bekjentgjøres. Videre ble det bekreftet at aksjen ville kunne få et kraftig løft så snart disse opplysningene ble bekreftet. Innklagede viser til at meglers oppfatninger var basert på utsendte pressemelding, aksjonærmeldinger, presseoppslag og samtaler mellom megler og administrerende direktør i PUC. Megler Lien hevder å ha viderebragt denne informasjon til klager. Innklagede har dog ikke arkivert den aktuelle informasjon som er sendt ut fra selskapet, men viser til dokumentasjon innhentet fra PUC i anledning denne saken. Det var på det rene for megler Lien at han ikke hadde med en profesjonell investor å gjøre og han forklarte derfor hva slags selskap PUC var og hvilken risiko som var forbundet med investering i selskapet. Klager ble løpende oppdatert på aksjen. Innklagede tilbakeviser at megler skulle ha sagt at en investering i PUC skulle være en sikker og meget god investering. Tvert om ble det gitt uttrykk for at en investering i PUC ville være en spekulativ investering. Megler forstod imidlertid klager dit hen at han ønsket å investere som en kortsiktig spekulasjon og på denne bakgrunn ble aksjen anbefalt. Klager kjøpte etter dette 5000 aksjer til kurs kr 60,-. I tiden etter dette var det jevnlig kontakt med klager som ble oppdatert på nyheter og rykter i markedet. Klager ga aldri noen salgsordre. Innklagede viser til at PUC-aksjen ble handlet til kurser rundt kr 55 i dagene før klager kjøpte sine aksjer og at den deretter steg til kr 60 da klager kjøpte for deretter å stige videre til kr 65 66 før den falt tilbake til kr 55 i månedsskiftet mars/april. Senere falt aksjen ytterligere. Først flere dager etter generalforsamling i PUC da det ble klart at tidligere styreformann og adm dir i selskapet var under etterforskning og aksjen falt kraftig, reklamerte klager. Innklagede presiserer at megler oppfattet klager dit hen at han skulle ha aksjene, men at han også ønsket en bekreftelse på om de rykter han hadde hørt var sanne, noe megler - på basis av opplysninger gitt til markedet av selskapets administrasjon bekreftet at de var. Megler tok utgangspunkt i selskapets aksjonærmeldinger da han bekreftet ryktene om kontrakt om bygging av skip i Spania. Innklagede hevder at de ikke er erstatningspliktige og at de derfor har avvist kravet. Det foreligger ikke lydopptak av samtalene mellom megler og klager. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 21. mai 1999. Innklagede innga tilsvar ved brev 21. juni 1999. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Rådet legger til grunn som uomtvistet at klager den 24. mars 1999 tok kontakt med innklagede i det han ønsket å kjøpe 5000 PUC som en kortsiktig plassering. Bakgrunnen for 3
kontakten med innklagede var at klager etter kontakt med DnB ble rådet til å ta kontakt med innklagede som fulgte den aktuelle aksje nøye. Kontakten med DnB ledet ikke til noen ytterligere kontakt med personer der som fulgte aksjen. Klager hadde selv hørt et rykte om en angivelig større kontrakt for selskapet. Klager fremla ryktet for megler Lien og spurte om ryktet medførte riktighet. I henhold til opplysninger fra innklagede bekreftet megler at dette var et rykte som gikk i markedet. Han ga videre uttrykk for at han fulgte den aktuelle aksje tett og at det ut fra det han var kjent med kun var snakk om dager før opplysningene om kontraktsinngåelse skulle bekjentgjøres. Videre ble det bekreftet at aksjen ville kunne få et kraftig løft så snart disse opplysningene ble bekreftet. Klager kjøpte etter dette 5000 aksjer til kurs kr 60,-. I tiden etter dette var det jevnlig kontakt med klager som ble oppdatert på nyheter og rykter i markedet. Klager ga aldri noen salgsordre. Partene synes å være uenige om i hvilken grad innklagede kun bekreftet at det forelå et rykte slik som ovenfor beskrevet eller om innklagede også bekreftet at ryktet medførte riktighet. Imidlertid synes det av innklagedes anførsler at megler oppfattet klager dit hen at han skulle ha aksjene, men at han også ønsket en bekreftelse på om de rykter han hadde hørt var sanne, noe megler - på basis av opplysninger gitt til markedet av selskapets administrasjon bekreftet at de var. Megler tok i denne sammenheng utgangspunkt i selskapets aksjonærmeldinger da han bekreftet ryktene om kontrakt om bygging. Etter dette fremstår det som sannsynlig at megler bekreftet riktigheten av ryktene og det fremstår da også som sannsynlig at denne bekreftelsen var medvirkende til at klager kjøpte de aktuelle aksjer. Rådet vil i denne sammenheng også vise til at klager ikke tidligere hadde vært kunde hos innklagede og at kontakten ble etablert fordi innklagede skulle besitte særlig kunnskap om selskapet gjennom det forhold at megler fulgte selskapet tett. Etter Rådets oppfatning må Rådet etter dette ta stilling til hvorvidt de råd og/eller bekreftelser som ble gitt var i samsvar med god forretningsskikk og Forbundets etiske normer. Rådet viser i denne sammenheng særlig til de etiske normer 1-1 annet ledd og 4-2. Fra sistnevnte bestemmelse annet og tredje ledd hitsettes: En formidler skal gi relevant og den formodet beste rådgivning i forbindelse med utførelse av en oppgave. Formidleren skal under hensyntagen til oppdragets karakter fremskaffe det best mulige beslutningsgrunnlag i samarbeide med kunden. Det skal utvises forsiktighet ved rådgivning, særlig ved råd om den fremtidige utvikling, og det må ikke garanteres et bestemt utfall av en plassering. Rådet vil innledningsvis presisere at man generelt må stille strengere krav til meglers rådgivning overfor den ikke-profesjonelle part enn overfor den profesjonelle ikke minst fordi sistnevnte forutsetningsvis har forutsetninger for selvstendig å kunne vurdere markedet og de råd som blir gitt, ikke minst også i relasjon til informasjon knyttet til ikke-børsnoterte aksjer. I nærværende sak synes det klart at kunden visste hva det innebar å kjøpe og selge aksjer og at PUC var et unotert selskap. Innklagede har selv konkludert med at det var på det rene for megler at klager ikke var profesjonell og Rådet finner ikke grunn til å legge noen annen vurdering til grunn i relasjon til denne saken. Det fremgår av ovennevnte sitat fra de etiske normer at meglere skal fremskaffe det best mulige beslutningsgrunnlag i samarbeid med kunden. I denne sammenheng reiser det seg enkelte viktige spørsmål med hensyn til innhenting av informasjon, vurdering og etterprøving av slik informasjon og videre formidlingen av informasjonen. Særlige spørsmål reiser seg når markedet og megler slik det muligens har vært med hensyn til PUC synes å være ført bak lyset fra utstederselskapets side. Rådet vil i denne sammenheng presisere at et meglerforetak generelt ikke vil være ansvarlig for riktigheten av informasjon man mottar fra et utstederforetak, dersom denne kun formidles videre. Tilsvarende må gjelde for den informasjon som fremkommer f eks i pressen, og som eventuelt formidles videre. Rådet er imidlertid av den oppfatning at megler bør angi hvor informasjonen kommer fra dvs hvorvidt den baserer seg på alminnelig tilgjengelige opplysninger, så som pressemeldinger, aksjonærmelding og lignende eller ikke. Ut fra de konkrete omstendigheter 4
bør megler videre vurdere å ta forbehold for riktigheten av informasjonen, ikke minst i de tilfeller der informasjonen ikke er alminnelig tilgjengelig slik tilfellet ofte er i det unoterte markedet. Rådet vil dog understreke at videreformidling av informasjon om selskaper som ikke er alminnelig tilgjengelig etter omstendighetene kan rammes av så vel de etiske normer som av lovgivningen for øvrig. Basert på ovenstående og den informasjon som er fremlagt fra innklagedes side er det høyst uklart hvilken informasjon om PUC som var alminnelig tilgjengelig i markedet på tidspunktet for klagers kjøp av aksjer. Innklagede har etter Rådets oppfatning ikke frembragt særlig dokumentasjon ut over en aksjonærmelding fra 17. september 1998, samt informasjon til aksjonærene i forbindelse med ekstraordinær generalforsamling 15. desember 1998. Innklagede synes heller ikke å ha tatt noen forbehold knyttet til riktigheten av opplysningene. Det er videre noe uklart hva som ble meddelt videre til klager. Rådet vil også understreke viktigheten av at så vel megler som innklagede synes å ha hatt et spesielt nært forhold til PUC og at man har mottatt informasjon i direkte samtaler mellom megler og PUC s ledelse. Det er uklart i hvilken grad megler selv har forsøkt å etterprøve den informasjonen man mottok fra selskapet. Når det gjelder etterprøving vil Rådet dog understreke at det ikke er av den oppfatning at innklagede skulle ha gjort så vidt omfattende undersøkelser at man kunne avdekket de faktiske forhold, men innklagede og megler burde gjort noe mer enn reservasjonsløst å videreformidle den aktuelle informasjon ikke minst når dette er gjort overfor en ikkeprofesjonell kunde, jfr ovenfor. Rådet vil understreke at kunder må kunne forvente at de råd en megler gir som profesjonell part er tuftet på et rimelig bra grunnlag og at megler eller meglerforetaket har gjort visse egne undersøkelser/vurderinger av selskapet og opplysninger fra dette, ikke minst når man anbefaler en investering eller går god for riktigheten av opplysningene. På bakgrunn av ovenstående er det Rådets oppfatning at innklagede ved utelukkende å basere seg på rykter i markedet og de selskapsmeldinger som angivelig var gitt ikke har opptrådt i samsvar med de etiske normer Rådet er særlig kritisk til at megler relativt reservasjonsløst synes å ha bekreftet ryktenes riktighet noe som etter Rådets oppfatning ikke kan sies å være i samsvar med det fra 4-2 ovenfor siterte. Rådet viser også til at innklagede som profesjonell rådgiver har et særlig ansvar for å forsikre seg om at grunnlaget for dets rådgivning er tilstrekkelig fundamentert på faktiske forhold særlig gjelder dette i forhold til investeringer i det unoterte markedet der selskapene ikke er underlagt regler om informasjonsplikt mv. Dette forsterkes ytterligere når rådgivningen skjer overfor en ikke-profesjonell kunde. Selv om Rådet har kommet frem til at innklagede ikke har oppfylt de krav de etiske normer oppstiller vil Rådet understreke at den enkelte kunde må anses innforstått med at investeringer i og handel med finansielle instrumenter er forbundet med risiko for tap og at kunden har et ansvar for selv å evaluere risikoen involvert i det aktuelle instrument og marked, jfr i denne sammenheng Forbundets forslag til alminnelige forretningsvilkår. Klager har i sin klage fremsatt krav om heving. Etter kjøpsloven, som også kommer til anvendelse på handel med aksjer, er det et sentralt vilkår for at kunden skal kunne heve at den foreliggende mangel er vesentlig. Spørsmålet blir derfor om innklagedes forhold slik det er beskrevet ovenfor innebærer at det foreligger en vesentlig mangel ved klagers kjøp av PUCaksjer. I denne sammenheng må man også ta i betraktning mulighetene for å avhjelpe mangelen og etter Rådets oppfatning muligheten for å begrense de økonomiske konsekvenser av den eventuelle mangel. Rådet er i tvil om det foreligger en mangel som kan gi hevningsrett. I denne sammenheng vil Rådet også vise til den tid som er medgått og det forhold at klager, uansett årsak, faktisk ikke har inngitt noen salgsordre. Tatt i betraktning den kortsiktige investeringshorisont klager selv har henvist til kan det synes lite rimelig å gi ham en hevningsrett ikke minst når klagers tap kunne vært begrenset ved å gjennomføre et salg. Dette kunne vært gjort uavhengig av tvistens endelige løsning. Etter en samlet vurdering har Rådet kommet frem til at klager ikke kan få medhold i sitt hevningskrav. Klager har ikke fremmet krav om erstatning. Siden innklagede i denne konkrete saken kan 5
synes å ha misligholdt sin opplysnings-/rådgivningsplikt, taler det meste for at det foreligger et ansvarsgrunnlag. Etisk Råd ser derfor ikke bort fra at klager vil kunne nå frem med et krav om erstatning i en eventuell sak for domstolene. Etisk Råd har imidlertid ikke kompetanse til å idømme erstatningsansvar. Tatt i betraktning at innklagede anses å ha overtrådt de etiske normer og det forhold at dette har påført klager et økonomisk tap har Rådet kommet frem til selv om klager ikke formelt har krevet det at innklagede bør yte klager en viss økonomisk kompensasjon. En slik kompensasjon kan etter Rådets oppfatning ta utgangspunkt i den faktiske kjøpskurs og en markedsmessig kjøperkurs ved månedsskiftet april/mai i og med at klager i henhold til egne utsagn skulle ha benyttet de aktuelle pengemidler for innbetaling til kemneren. Når Rådet ikke vil uttrykke seg mer presist på dette punkt henger det sammen med at Rådet ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvilken kontakt som var mellom klager og innklagede frem til og for så vidt etter at klagen ble innlevert. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 1. Klagen tas delvis til følge. 2. Innklagede anbefales å yte klager en viss kompensasjon. Oslo, den 25.11.1999 Geir Woxholth Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen Askvig Jan Thomassen Frede Aas Rognlien (sekretær) 6