Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Like dokumenter
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Klimaendringer og klimatilpasning:

Flomdirektivet, tre hovedelementer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Tenk smart unngå flom

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Forslag til nasjonal oppfølging av EUs flomdirektiv. Steinar Schanche NVE

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

EU Flomdirektivet. Ivar Olaf Peereboom, NVE Seksjon Geoinformasjon

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Utbygging i fareområder 4. Flom

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR. Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning i NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

Farekartlegging i NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010.

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Norges vassdragsog energidirektorat

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

ROS-analyser i Arealplanlegging

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

ROS og håndtering av klimarisiko

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE


Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

VTF 2008 Region Sør NYTT FRA NVE Turid Bakken Pedersen NVE region sør

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

PROSJEKTLEDER. Andreas Fløystad OPPRETTET AV. Andreas Fløystad KONTROLLERT AV NAVN

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen

Klimaendringer og naturskade

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Transkript:

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Nettverksamling om havnivåstigning, Fremtidens byer 12.-13. januar 2010

Mål: EUs flomdirektiv Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på reduserte skadevirkninger ved flom for 1. mennesker 2. miljø 3. kulturarv 4. økonomi Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt

Oversvømmelse fra elv (fluviale)

Styrtflom (flash flood)

Flodbølge (tsunami) etter fjellskred Foto manipulation (Tor Sponga)

Havstigning og stormflo Foto manipulation (Tor Sponga)

Overvannsflom (pluvial flom) Flomvei over bensinstasjon! (Arnold Tengelstad)

Nasjonal myndighet - overvann Norsk vann (NORVAR) 2005: Etterlyser nasjonale bestemmelser for dimensjonerende gjentaksintervall Etterlyser nasjonal myndighet for overvann NVE 2006: Det er behov for en nasjonal myndighet for overvannshåndtering i tettsteder Arbeidsgruppe for MD 2007: Store mangler i regelverket for overvannshåndtering Koordinering av overvannsproblematikk bør samles i ett departement Flomdirektivet inkluderer overvannsflommer Koordinering Klare ansvarsforhold

Flomdirektivet - tre tidsfrister 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (Hvor er faren for skade stor? Innen 2011) 2. Flomrisikokartlegging (innen 2013) 3. Vassdragsvise flomrisikoplaner (overordnede planer. innen 2015) Skal samordnes med vanndirektivet Et direktiv der nasjonale mål er viktige. Hva vil være Norges mål for overvannshåndtering?

Hvor kan det være flomfare? Utfordringer: 410 000 km elver 968444 innsjøer x-antall km kyst og fjordlinje Utsatte områder for overvann?

1. Aktsomhetskart flomfare Kartlegging av risiko (risikoanalyse) Aktsomhetskartlegging (potensielt flomutsatt) Konsekvenser: Utsatte verdier må vektes

2. Fare og risikokartlegging Farekart Tre flommer: Lav, middels og når relevant høy sannsynlighet Skal vise flomareal og vanndybde/ vannivå Hastighet hvis relevant Konsekvenskart Antall innbyggere berørt (mennesker) Type økonomisk aktivitet som berøres (økonomi) Kilder til alvorlig akutt forurensning (miljø) Verneområder, jf Rammedirektivet for vann (kulturarv) Del 1 og 2 grunnlag til del 3 (Forvaltningsplaner)

Flomdybdekart

Beregnet endring i 200-årsflom - mange nedbørfelt, 1961-1990 til 2071-2100 median av 4 fremskrivninger

Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundrede (usikkerhet -20 til +35 cm)

3. Vannregionvise forvaltningsplaner for flom Flomdirektivet Vanndirektivet OED Departementsgruppe MD NVE Direktoratsgruppe DN Direktoratsgruppe Vannregionmyndigheten Ekspertgruppe flom Vannregionutvalg Kommuner Vannområder

Overvannsflommer 3. Flomrisikoplan på norsk (forslag) 1. Styrtregn over by gir potensiell skade overalt i urbane områder => regionale kart utarbeides ikke 2. Dimensjoneringskriterier for overvannshåndtering det skal planlegges etter: Styrtregn i 2100 3. Foreslå tiltak som kan redusere flom og flomskader. Advare mot bruk av tiltak som trolig ikke passer i regionen 4. Ny lovgivning på overvann nødvendig Gi kommunene nødvendig verktøy for langsiktig overvannshåndtering.

Kunnskap om styrtregnintensiteter Korttidsnedbør Snøsmeltebrett Trondheim 1. april 1997 Snø og regn: 12 mm på 5 min Regn: 6 mm på 5 min

Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: 1. Infiltrere den minste nedbøren 2. Forsinke den større nedbøren 3. Trygg bortleding av den meget store nedbøren Hvordan infiltrere nedbør i et land med: - mye fjell (grunt jordsmonn), - stor endring i topografien - mye leirjord (som kan være kvikk) - grunnen er tidvis frosset?

Valg av flomdempende tiltak Grasdekkede grøfter Regnbed - Sand Permeabelt dekke Mark Hood Univ. of Connecticut USA Mulig oversvømming

Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? Etablert sommeren 2009

Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse Hvordan lage vakre og driftsikre løsninger? ISS Landscaping

Ny overvannslovgivning Eks. fra Maryland - USA 2000 Maryland Stormwater design manual Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake 12-24 timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg

Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom i vassdrag. Nytt 2009: Forvaltningsansvar for skred (unntatt vei/jbane) i et endra klima Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Overvåking/ Varsling Beredskap og krisehåndtering

Anbefalte sikkerhetsnivå - oversvømmelse og isgang Sikkerhetsnivåene som angis for skred (TEK) og flom (NVE 1/2008) utfyller kravet om tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68 Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå F 1 Garasjer, lagerskur 1/20 F 2 F 3 Boliger, hytter, industri, kontor, Sykehus, beredskapsinstitusjoner, 1/200 < 1/1000

Ny utbygging sjekk flomfaren! Bygg smart: Tåler bygningen vann? Takk for oppmerksomheten! bcb@nve.no tba@nve.no