Voss Fjellandsby Områdeplan for Voss Fjellandsby Oppdragsgivar Voss Fjellandsby Oppdrag Områdeplan for Voss Fjellandsby Rapport type Planprogram Prosjektnr. 10018 08.10.2010 Planprogram Dato Konseptskisse for planen, 10.09.10. HARTTIG/NORDPLAN/MESTRES WAAGE
Nordplan side 2 Voss fjellandsby as Områdeplan for Voss fjellandsby (S1) Innhald: side side 1 Rammer og retningsliner for planen 3 1.1 Forord 3 1.2 Avklaring av behov for konsekvensutgreiing 3 1.3 Planområdet på kartet 3 1.4 Krav til innhald 4 1.5 Planprosess, framdrift og medverknad 4 2 Overordna planar og naudsynte løyver 6 2.1 Naudsynte løyver og tiltak 6 2.2 Nasjonale føringar 6 2.2.1 Det er gitt følgjande rikspolitiske retningslinjer (RPR) og forventningskrav som er gjeldande for planarbeidet: 6 2.3 Regionale føringar 7 2.4 Kommunale føringar 7 2.4.1 Konsekvensutgreiing for Kommunedelplan for Myrkdalen 7 2.5 Andre registreringar og kartleggingar 8 2.5.1 Naturbasen til DN 8 2.5.2 Skrednett, NGU 8 2.5.3 Lausmassekart, NGU 8 2.5.4 Arealtype 9 2.5.5 Kartlegging av radon 9 2.6 Kommunedelplan for Myrkdalen 10 2.6.1 Føresegner i kp som vert styrande for områdeplanen 10 3 Eksisterande situasjon 12 3.1 Planavgrensing 12 3.2 Oppsummering av viktige utviklingstrekk 12 3.3 Trafikksituasjon 14 3.4 Eigedomsforhold 14 4 Sentrale tema og utgreiingsbehov 15 4.1 Målsetting for planarbeidet 15 4.2 Arkitektkonkurranse for planen 15 4.3 Strategi for planarbeidet 15 4.4 Alternativ 16 4.5 Utgreiingstema 16 4.5.1 Generelt 16 4.5.2 Landbruk 17 4.5.3 Landskap 17 4.5.4 Verneinteresser 17 4.5.5 Miljøfaglege forhold 17 4.5.6 Trafikkforhold 17 4.5.7 Teknisk infrastruktur 17 4.5.8 Energi og miljø 18 4.5.9 Estetikk og byggeskikk 18 4.5.10 Stadutvikling 18 4.5.11 Utbyggingsrekkefølgje/utbyggingsavtale 18 4.5.12 Barns interesser 18 4.5.13 Universell utforming 18 4.5.14 Ros-analyse 18 4.5.15 Juridiske forhold 18 5 Oppsummering av utgreiingsbehov 19 Vedlegg: Trafikkanalyse
Nordplan side 3 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 1 Rammer og retningsliner for planen 1.1 Forord Etterspurnaden etter fritidshusvære i Myrkdalen har vert aukande og Voss Fjellandsby ynskjer å leggje til rette for vidare utviding av den eksisterande hyttelandsbyen. Planområdet inkluderer delar av skiområdet ovanfor landsbyen. Utbyggingsperspektivet for planen er - 30 år og planen vert difor i samråd med Voss kommune utarbeidd som ein områdeplan. Nordplan As utarbeider på vegner av Voss fjellandsby AS planprogram for områdeplanen. Kontaktperson i Voss kommune har vert Berit Marie Galaaen. Framlegg til planprogram blir lagt ut til offentleg ettersyn og høyring, i perioden xx-xx 2010, samstundes som oppstart av reguleringsarbeidet blir kunngjort. Eventuelle merknader til planprogrammet skal sendast til: Voss kommune Boks 145 5701 Voss Eventuelle merknader til oppstart av reguleringsplanarbeidet og kopi av merknader til planprogrammet skal sendast til: Nordplan as Pb. 224 6771 Nordfjordeid Eventuelle spørsmål kan rettast til Janne Midtbø Tlf. 57 88 55 16, e-post: jm@nordplan.no 1.2 Avklaring av behov for konsekvensutgreiing I samband med oppstartsmøte med Voss kommune den 08.02.10 vart det avklart at det ikkje er krav til konsekvensutgreiing for planområdet. Konsekvensutgreiinga som vart utarbeidd i samband med Kommunedelplan for Myrkdalen, vedteken i februar 2010 skal leggast til grunn for områderegulering av Voss Fjellandsby. 1.3 Planområdet på kartet Voss Bergen Myrkdalen ligg om lag 130 km nord for Bergen og berre om lag 30 km nord for Voss. Eksisterande hyttefelt Nytt utbyggingsområde Nytt utbyggingsområde Voss Fjellandsby i Myrkdalen Flyfoto som syner eksisterande hyttefelt og nytt utbyggingsområde.
Nordplan side 4 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby Relevante og realistiske alternativ skal skildrast og det skal gå fram korleis desse er tenkt handsama i plan- og utgreiingsarbeidet. Planprogrammet skal innehalde kart over planområdet og lokalisering av tiltaket. Det skal gjerast greie for plan- eller søknadsprosess med fristar, deltakarar og opplegg for medverknad, spesielt i forhold til gruppe planen kan få særlege konsekvensar for. Planprogrammet skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i 9 og vedlegg III gjere greie for kva forhold som vert utgreia og klargjort i planframlegget. Planprogrammet skal vere tilpassa omfanget, nivået og problemstillingane i det aktuelle planarbeidet. Planprogrammet skal gjere greie for om det er behov for å innhente ny kunnskap om viktige forhold. Planframlegget skal elles ta utgangspunkt i kunnskap som ligg føre. 1.5 Planprosess, framdrift og medverknad Medverknad vil skje gjennom informasjon i lokalavisa i samband med oppstart av planarbeidet og offentleg ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet vert gjort tilgjengeleg på Voss kommune si internettside og på servicetorget i Tinghuset. Aktuelle partar vert tilskrivne og invitert til å kome med synspunkt og innspel til planprogrammet og det vidare arbeidet med planframlegget. Planframlegget skal drøftast med vegvesenet for å få tidleg innspel til planarbeidet. Planområdet er vist med grenser på ortofotoet. Reguleringsprosessen vil avklare om planområdet kan snevrast inn til å omfatte S1, N3 og tilkomst til LNF1. 1.4 Krav til innhald 6 i forskrift om konsekvensutgreiing stiller krav til planprogrammet. Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet og kva problemstillingar som vert sett på som viktige i forhold til miljø og samfunn. Framlegg til planprogram vert lagt ut til offentleg ettersyn og høyring samstundes som oppstart av reguleringsarbeidet vert kunngjort. Høyringsfristen er 6 veker frå kunngjeringsdato. Voss Fjellandsby AS vil arrangere eit ope informasjonsmøte i samband med utlegging av planprogrammet. Etter høyringa vert endeleg planprogram handsama og fastsett av Voss kommune. Planframlegget vert deretter utarbeidd med bakgrunn i rammer og føringar gitt i planprogrammet.
Nordplan side 5 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby Planprogram og planframlegg skal utarbeidast i nært samarbeid med grunneigarar og Voss kommune. Framdrift: 2010,september Utarbeiding av framlegg til planprogram 2010,nov.-des. Høyring av planprogram og varsel om planoppstart 2011, januar Vedtak av planprogram Nov. 2010 Utarbeiding av reguleringsplan febr. 2011 2011, mars Politisk handsaming for offentleg ettersyn 2011, april-mai Offentleg ettersyn av planframlegget 2011, mai Sakshandsaming av innkomne merknader 2011, juli Vedtak av reguleringsplan
Nordplan side 6 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 2 Overordna planar og naudsynte løyver 2.1 Naudsynte løyver og tiltak For å kunne starte å byggje ut området må følgjande vere godkjent: Planprogram Områderegulering Eventuell detaljplan eller byggjeløyve for aktuelle tiltak, med situasjonsplanar for dei aktuelle byggjeområda. Va-anlegg, renovasjon, vegframføring og elektrisitet 2.2 Nasjonale føringar Miljøverndepartementet har det overordna ansvaret for å utarbeide nasjonale mål og retningsliner for arealplanlegginga i Noreg. Planar som vert utarbeidd i strid med mål og retningsliner skal avgjerast av Miljøverndepartementet. Kommunen må følgje dei retningslinene og måla som statlege organ og fylkeskommunen kjem med i planprosessen. Dei skal sikre at viktige nasjonale og regionale omsyn til ei kvar tid vert ein del av planvurderinga. Det er viktig å ha ein planprosess med eit godt samspel mellom private lokale interesser og med statlege og fylkeskommunale organ. Kommunen kan eigengodkjenne planen dersom det ikkje ligg føre motsegn frå statleg fagmynde, fylkeskommune eller nabokommune. Dei nasjonale måla for arealpolitikken vart seinast presentert i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Nokre viktige prinsipp i stortingsmeldinga: Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for reduserte utslepp av klimagassar Arealplanlegginga skal gje bidrag til å redusere verknadane av klimaendringa Byar og tettstadar skal utviklast slik at miljø, livskvalitet og helse vert fremja gjennom god stadforming og bustadkvalitet, tilgjengelege uteareal med høg kvalitet og samanhengande grøntstruktur tilknytt naturområde Miljøkvalitetar i landskapet skal takast vare på og styrkast gjennom auka kunnskap om verdiar og bevisst planlegging og arealpolitikk Årleg omdisponering av dei mest verdfulle jordressursane skal halverast innan 2010 2.2.1 Det er gitt følgjande rikspolitiske retningslinjer (RPR) og forventningskrav som er gjeldande for planarbeidet: RPR for Barn og planlegging - kgl. res. 1. september 1989 set krav til at planen ivaretek omsynet til barn og unge sitt behov for gode oppvekstvilkår og nærmiljø. Den fysiske utforminga av anlegg som skal brukast av born og unge må vere sikra mot ureining, støy, trafikkfare og annan helsefare. Det er viktig at nærmiljøa vert utforma slik at dei inkluderer alle. RPR for Samordnet areal- og transportplanlegging kgl. res. 20. august 1993 skal sikre ein mest mogleg effektiv, trygg og miljøvennleg transport og ein planlegging som avgrensar transportbehovet. Ein bør planleggje slik at ein får korte avstandar til daglege gjeremål og ha klare grenser for mellom bygde og ubygde område. Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven gir føringar for planlegging av riks- og fylkesvegar etter plan- og bygningslova. Det er ei målsetting om innskjerping av jordvernet. Det er viktig å planleggje slik at ein fremjar ei betre folkehelse. Fysisk aktivitet med moderat intensitet vil gje mange ein stor helsegevinst og betre det mentale velværet. Det er difor viktig å styrkje og leggje til rette for t.d. turstiar og samanhengande gangvegnett. Viktige faktorar for fysisk aktivitet er tilgjenge, om ein kan meistre å delta og estetiske eigenskapar. Planen må leggje vekt på friluftsområde med turvegar og leikeplassar og gode fysiske omgjevnader. Rikspolitiske retningsliner for universell utforming set krav til at omgjevnader skal utformast på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneske i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing og ein spesiell utforming. Det er gitt føringar for klima- og miljøperspektivet i planlegginga. Utslipp av klimagasser og global oppvarming er vår største
Nordplan side 7 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby miljøutfordring. Situasjonen er alvorleg for naturmangfaldet, på grunn av klimaendringar og andre truslar. Det vert viktig å redusere utslepp av klimagassar og tilpasse dei fysiske omgjevnadane dei endringane som er i gang. Den nye naturmangfaldlova tok til å gjelde frå 1. juli 2009, og femnar om m.a. føresegner om berekraftig bruk, artsforvalting, framande organismar, områdevern, utvalde naturtypar og tilgang til genetisk material. Staten har sendt Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene på høyring i 2009. Det er her sett krav til at kommunane skal innarbeide tiltak og verkemiddel for å redusere utslipp av klimagassar og sikre miljøvennlig energiomlegging i kommuneplanen. Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag gir eit vern mot vasskraftutbygging og mot andre inngrep. Retningslinene er fastsett for å nå dei nasjonale måla for forvaltning av verna vassdrag. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal leggast til grunn ved planlegging og handsaming av einskildsaker etter plan- og bygningslova. Retningslina anbefalar at anleggseigar bereknar to støysoner rundt viktige støykjelder, ei raud og ei gul sone. I den raude sona er hovudregelen at ein skal unngå støyfølsam utbygging, medan ein i den gule sona kan vurdere utbygging dersom det kan dokumenterast at avbøtande tiltak gir tilfredsstillande støyforhold. Samfunnssikkerhet og planlegging etter Plan- og bygningsloven er ein rettleiar i arbeidet med ROS-analysar, m.a. for å oppfylle krav i 4-3 i plan- og bygningslova. 2.3 Regionale føringar Fylkesdelplan for universell utforming Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Fylkesdelplan for energi Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkesdelplan for kulturminne Klimaplan for Hordaland, 2010-2020 2.4 Kommunale føringar Kommuneplan 2007-2018 Kommunedelplan for hyttebygging 2004 Trafikksikringsplan 2003-2006 Strategisk næringsplan 2005-2008 Kulturminneplan 2004 Klima og energiplan 2009-2013 Kommunedelplan for idrett- og friluftsliv 2006-2009 Landbruksplan 2003-2006 Differsensiert forvaltning av vassdrag i Voss kommune Handlingsplan for viltforvaltning Kommunedelplan for Myrkdalen vedteken 10.02.2010 2.4.1 Konsekvensutgreiing for Kommunedelplan for Myrkdalen Konsekvensutgreiinga for kommunedelplanen er førande for planarbeidet. I samband med konsekvensutgreiinga er det utarbeidd følgjande fagrapportar og temakart som skal leggjast til grunn for planarbeidet: Reisemålsutviklingsplan, RePlan, (nov. 2008) Naturmiljø og biomangfald og Villreinrapport, NNI, (april 2009) Vurdering av skredfare ved hyttefelt, NGI, (sept. 2008) Kulturhistoriske registreringar, Hordaland Fylkeskommune,(2008) Vegtrafikkstøy, Kilde Akustikk AS, (des. 2008) Masterplan, EcoSign Mountain Resort Planners Ltd. (april 2009) Friluftsliv, Opus Bergen AS, (april 2009) Trafikk, Opus Bergen AS, (januar 2009) Landbruk, jord og skog, Opus Bergen AS, (mai 2009) Landskap, Opus Bergen AS, (mars 2009) Kulturminne og kulturmiljø, Opus Bergen AS, (mars 2009) ROS sjekkliste Illustrasjonsplan Temakart 1: Grønstruktur Temakart 2: Utbyggingstiltak Temakart 3: Kulturminnekart Temakart 4: Naturtypekart Temakart 5: Vassdragskart
Nordplan side 8 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 2.5 Andre registreringar og kartleggingar 2.5.1 Naturbasen til DN I kartbasen til DN er trekkruter for hjort teikna inn som brunt skraverte felt. Kvassdalslia er eit område som er kartlagt som sørvendt berg- og rasmark med viktig verdi. Dette er i følgje faktaarket kanskje den største og rikaste lokaliteten for høgstaudevegetasjon. geolog og det er stadfesta at det ikkje er stein- eller snøskredfare i Voss Fjellandsby. NGU sin kartdatabase viser at det ikkje er snøskredfare i planområdet. Området er ikkje avmerka i aktsemdkarta for snøskred 2.5.3 Lausmassekart, NGU 2.5.2 Skrednett, NGU NGU sin kartdatabase viser at det ikkje er steinskredfare eller steinsprangfare i planområdet. Eksisterande hyttefelt i Voss Fjellandsby er undersøkt særskilt av Lausmassekartet til NGU viser at det innanfor planområdet er tjukk morene og eit mindre avgrensa område med myr.
Nordplan side 9 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 2.5.4 Arealtype Området består av skogsareal og eit fleire mindre område med fulldyrka jord mot riksveg 13. og vonar å få eit sant bilete av tilhøva. Basert på resultat frå desse målingane vil ein gjennomføre langtidsmålingar og/eller ta prøvar av massane i Draugsvollen- området i B5. Undervegs rådfører Voss Fjellandsby AS seg med Cowi AS og leigjer også utstyr hjå dei. Målingane vil bli gjennomført og loggført som dokumentasjon med teikningar og oversikt over feltet. 2.5.5 Kartlegging av radon Tidlegare målingar i feltet synte verdiar som ikkje var nær tiltaksgrenser, men desse er ikkje dokumenterbare så Voss Fjellandsby AS planlegg no å gjennomføre korttidsmålingar i a) Myrkdalsstovo, b) Leitet (B3) og c) Vårstølen (B1D). Samstundes vil dei samarbeide med Vossestrand Hotel og Helgatun om å få gjennomføre målingar også i deira eksisterande bygningsmasse. Då dekkjer ein store delar av feltet
Nordplan side 10 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 2.6 Kommunedelplan for Myrkdalen Trafikkale løysingar. Parkering Natur- og/eller kulturhistoriske verdiar som skal takast vare på. Skiløyper, turstiar og aktivitetsområde. Terrengbehandling. Under dette bruk av støttemuar, skjeringar og fyllingar. Moglege behov for sikring mot skrentar og bekkar. Støytilhøva (frå snøproduksjonsanlegg) Radonproblematikken Utgreiing om energiløysing Aktuelle rekkefylgjekrav 4. Byggeområda. Hogst og/eller opparbeiding av tomter, leikeplassar, vegar, løypetrasear m.m. må ikkje gjennomførast på måte som i påviseleg grad endrar vassføring i elvar og bekkar utan at tilhøva er vurderte og turvande avbøtande tiltak vert iverksette. Retningsliner for alle byggeområda Med einingar med varme senger meinast einingar som vert utleigde i minst 9 mnd av året. Kommunedelplan for Myrkdalen med tilhøyrande planhefte med konsekvensutgreiing og føresegner er gjeldande for planområdet. S1 er ein utviding av Voss Fjellandsby. I S1 er det opna for sentrumsfunksjonar, fritidsbustader og alpinanlegg. 2.6.1 Føresegner i kp som vert styrande for områdeplanen 3.1 For alle delfelta som er avsette til utbyggingsområde gjeld at arbeid eller tiltak nemnde i plan- og bygningslova 93 eller 86a ikkje kan gjennomførast før det føreligg godkjent reguleringsplan. Dette kravet gjeld delfelta avsette til, næringsføremål, bustader, fritidsbustader og kombinerte føremål. 3.3 Der det er aktuelt skal reguleringsplanar/ utbyggingsplanar til turvande detaljeringsnivå dokumentere/avklare/vise: Plassering, storleik, takform, mønehøgd og estetisk utforming av bygga. Område som vert spesielt tilrettelagde for rørslehemma. 4.4.1 S1 Voss Fjellandsby. Kombinert område for sentrumsfunksjonar/fritidsbustader/alpinanlegg Feltet kan nyttast til fylgjande: Sentrumsfunksjonar som forretningsdrift, kontor, hotell, serveringsstader og servicefunksjonar og bustader for personale. Fritidsbustader. Skiheisar/skitrekk, heistrasear og løypetrasear med tilhøyrande anlegg for snøproduksjon, lysanlegg og mindre bygg for drift og vedlikehald. Alt med tilhøyrande anlegg som vegar, parkering, leikeområde, stiar, skiløyper og anlegg for teknisk drift av feltet. Talet på einingar (fritidsbustader og hotellrom) kan til saman maksimalt vere 2.000 med eit samla BRA på inntil 130.000 m2, utrekna etter reglane i teknisk forskrift til plan- og bygningslova. Minst 60 % av desse einingar skal vere med varme senger.
Nordplan side 11 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby I tillegg kan eit areal på maksimum 20.000 m2, rekna som BRA etter reglane i forskrift til plan- og bygningslova nyttast til kontor, serveringsstader, servicefunksjonar m.m. BRA for parkering/garasje kjem i tillegg. Nærare reglar vert å fastleggje i reguleringsplan/utbyggingsplan. Dette gjeld m.a. tillatt storleik på bygga (både for delfunksjonane og samla storleik), høgde/etasjetal og utforming, krav til uteareal, krav til parkering (storleik og dekkingsmåte), plassering av skiheisar/skitrekk med tilhøyrande løyper med turvande sikringssoner m.m., interne trafikk (både for kjørande, gåande og brukarar av ski/brett), event nye avkjørsle frå offentleg veg. Jfr også pkt 3.3. Retningsliner Bustadane og fritidsbustadane kan inngå i bygningar i kombinasjon med sentrumsfunksjonar. Rekkefylgjekrav 7.1 Parkeringsplassar må vere opparbeidde til å dekke det behovet som utbygginga på eit kvar tid initierer. Unntak for dette er parkering knytt til større arrangement. Unntaket gjeld også for avgrensa opparbeidings- og byggetiltak i skiskyttaranlegget på Årmot, jfr pkt 5.2. Parkeringsbehovet må dekkast i dei delområda, med tilhøyrande aktivitetar, som utløyser behovet for parkering. vurdering av ulike alternativ for miljøvenlege og berekraftige energikjelder med tilråding om val av løysingar for området. Denne vurderinga skal også omfatte byggetekniske tiltak og energistyringstiltak med sikte på å redusere energibruken. 7.6 Før utbygging av nye utbyggingsområde skal det vedtakast avtalar mellom dei aktuelle utbyggjarane for utbyggingsområda og Statens vegvesen om event økonomisk medverknad til tiltak på riksvegen. Slike avtalar skal vere på plass før reguleringsplan for dei ulike delområda/tiltaka kan godkjennast. 7.7 Avkjørsle til områda S1, F2, N3, LNF1 og alpinanlegget på nordsida av Feissgroa (sjå pkt 3.1) skal vurderast samla og fastleggjast i den einskilde reguleringsplan. Krav til kanalisert kryss med Rv 13 og utbygging i områda S1, F2, N3, LNF1 og alpinanlegget på nordsida av Feissgroa skal innarbeidast i føresegner til reguleringsplanar som rekkefølgjekrav. Det kan byggjast på frådelte tomter i LNF1 før kryss vert planlagt og etablert. 7.9 Krav til planfri kryssing til FR1 frå Rv13 og frå felta S1/N3/LNF1/alpinanlegget på nordsida av Feissgroa skal innarbeidast i føresegner til reguleringsplanar som rekkefølgjekrav. 7.2 Før nye bygningar kan takast i bruk må vassforsyninga vere utbygt for å dekke brannslokking på måte som brannvernet kan godkjenne. 7.3 Opparbeiding av leikeplassar, stiar, skiløyper m.m. skal i aktuelt omfang innarbeidast i føresegner til reguleringsplaner/ utbyggingsplaner som rekkefylgjekrava, jfr pkt 3.3 7.4 Moglege krav til ferdigstilling av skiheisar/skitrekk i høve til utbygging av tilgrensande/nærliggjande utbyggingsområde skal vurderast og event. innarbeidast i føresegner til reguleringsplaner/ utbyggingsplaner som rekkefylgjekrava, jfr pkt 3.3 7.5 Alle næringsbygg (hotell, kontor m.m) og bygg for konsentrert fritidsbustader skal ha oppvarming baserast på vassbåren varme. I samband med utarbeiding av reguleringsplanar og/eller utbyggingsplanar for dei einskilde delområda, skal det leggjast fram ei
Nordplan side 12 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 3 Eksisterande situasjon 3.1 Planavgrensing Planområdet skal avgrensast til å regulere tilkomst til skitrekket og parkeringsplassen på LNF1. Innanfor planområdet finn ein i tillegg til Voss Fjellandsby både Vossestrand hotell og Helgatun fjellpensjonat. 3.2 Oppsummering av viktige utviklingstrekk I dag er det bygd ut om lag 155 hytter og om lag 145 leilegheiter. I sesongen er mange av desse godt besøkt i helgane. I dei mest besøkte periodane ved jul, vinterferie og påske er belegget på bortimot 100 %. Dagsbesøket ved skitrekka har auka frå å vere om lag 35 000 i sesongen 2004/2005 til å verte over 100 000 i sesongen 2009/2010. Eit anna viktig utviklingstrekk er at anlegget i 2004/2005 var opent i 62 dagar medan det for sesongen 2009/2010 var opent i 156 dagar. Helgatun fjellpensjonat 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Myrkdalen Fjellheiser AS Turer per uke Myrkdalsstova Forsalg Uke 47 Uke 49 Uke 51 Uke 1 Uke 3 Uke 5 Uke 7 Uke 9 Uke 11 Uke 13 Uke 15 Uke 17 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 Vossestrand hotell Planen skal femne om utbyggingsområde S1, N3 og LNF1 i kommuneplanen og området for skianlegg ovanfor utbyggingsområdet. M.a. av omsyn til at det i kommuneplanen er planlagt at riksvegen skal oppgraderast vert riksvegen innlemma i planområdet. Planen grensar elles til det eksisterande hyttefeltet. Talet på tilsette i sesongen er auka frå om lag 25 i 2003 til om lag 150 i sesongen 2009/2010. Av desse er 19 faste stillingar. Overnattingskapasiteten på varme senger er på sommaren 60 einingar med 4 senger kvar. Tal gjestedøgn har sommaren 2010 var 8000 medan det for 2009 var 6500. Hovudtyngda av gjestedøgna var i juli og august. På vinteren er overnattingskapasiteten 50 einingar med 4-6 senger. Om vinteren er det fullt belegg alle helgar og feriar medan det er eit lavt belegg i vekene (30%).
Nordplan side 13 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby Viktige investeringar i 2008: Stolheis til kr. 50 mill. parkeringsplass for 1000 bilar til 25 mill.kr Både vinter og sommar er området aktivt i bruk. Fleire stolheisar tek brukarane av anlegget opp til ulike løyper med ulik vanskelegheitsgrad. I tillegg vert det drive skiskule og skiutleige. Myrkdalen event organiserer og leverer oppdrag innan friluftsbaserte aktivitetar og arrangement for grupper og verksemder. På sommartid vert det og drive sommarleir, arrangert paragliding, guida sykkelturar og rideturar kombinert med sykkelturar. Innanfor planområdet er landbruksinteressene avklart og ikkje i konflikt med bruken av området til skianlegg og utbyggingsområde.
Nordplan side 14 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 3.3 Trafikksituasjon 3.4 Eigedomsforhold I dag kjem dei fleste til planområdet med bil. Trafikkmengda i dag har ein ÅDT på om lag 1000. Ut frå den generelle utviklinga er det antatt at andelen som reiser kollektivt vil auke. Det er ikkje registrert vegtrafikkulukker i vegdatabanken til Statens vegvesen. Trafikkbiletet er sterkt påverka av tal besøkande til Voss Fjellandsby. Dei største trafikktoppane har ein ved feriar i vinterhalvåret og i samband med helgetrafikk. Trafikken fordelar seg og sterkt etter om lag felles framkomsttidspunkt og avreisetidspunkt som fell saman med når skiheisane er i drift. I dag er det ikkje kapasitetsproblem i forhold til trafikkavvikling og parkering. Årmotslia Skisenter har i dag eit parkeringsanlegg med liten kapasitet. Når denne vesle parkeringsplassen er full, parkerer brukarane av skianlegget i dag i stor grad på Helgatun (N3) og på området til Voss fjellandsby og kryssar riksvegen. Kryssande trafikk oppstår også som følgje av at besøkande i Voss Fjellandsby og Helgatun også nyttar seg av Årmotslia Skisenter. Avkøyrsla til Helgatun fjellpensjonat har dårlege siktforhold, spesielt når det er snø. I dag er det fartsgrense 60 km/t fram til forbi Vossestrand hotell. Vidare nordover er fartsgrensa 80 km/t. Innanfor S1 har Voss fjellandsby avtale med ni av ti grunneigarar om areala. Tingingar med den tiande pågår. Vossestrand hotell er eigar av den sørvestlegaste frådelte eigedomen innanfor S1. N3 er eigd av Helgatun Fjellpensjonat. Innanfor LNF 1 er det fleire frådelte hyttetomter.
Nordplan side 15 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 4 Sentrale tema og utgreiingsbehov 4.3 Strategi for planarbeidet 4.1 Målsetting for planarbeidet Visjonen til Voss fjellandsby er å utvikle ein internasjonal feriedestinasjon for heile familien. Anlegget skal vere eit av Nordens fremste heilårsanlegg med vinteraktivitetar som eit særleg fortrinn. 4.2 Arkitektkonkurranse for planen Gjennom ein arkitektkonkurranse vart det utpeikt to vinnarutkast som skisserer korleis Voss Fjellandsby kan utviklast. Gjennom dette planarbeidet skal desse to konseptskissene vidareutviklast til å verte eit plangrep. Vinnarutkast frå plan- og designkonkurransen for Voss Fjellandsby. (Nordplan as, Vy as arkitektur, SPAX GmgH, Mestres Wåge arquitectes). Konseptskisse for planen, 10.09.10. Harttig/Nordplan/Mestres Waage, som kombinerer dei to vinnarutkasta. Vinnarutkast frå Jarmund / Vigsnæs Vinter og sommardestinasjon Planen skal leggje til rette for at Voss fjellandsby vert ein attraktiv destinasjon både i sommar- og vinterhalvåret. Fleksibel områdeplan Områdeplanen skal utformast som ein fleksibel områdeplan. For nokre definerte områder i ein tidleg utbyggingsfase skal planen vere detaljert nok til at det ikkje vert krav om detaljreguleringsplan for dei ulike byggjeområda. Det skal utarbeidast illustrerande skisser og rettleiar for utbygginga som vert styrande i forhold til å kunne nytte seg av fleksibilitet i utbyggingsform.
Nordplan side 16 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby Senterområde Fjellandsbyen skal utviklast med eit senterområde der det kan etablerast inntil 20.000 m² (rekna som BRA) sentrumsareal til m.a. kontor, serveringsstader, servicefunksjonar m.m. Riksvegen er eit invitasjonsfelt til landsbyen og det er viktig at landsbyen ikkje vender frå den men kommuniserer både mot vegen og skianlegget. Det er viktig at senterområdet får ein høg konsentrasjon av varme senger. Eit sentrumsområde er avhengig av ein folkekonsentrasjon. Folk skapar grunnlag for handel og ikkje minst etablering av sosiale møteplassar og arenaer for opplevingar og reiselivsverksemder knytt opp mot dette. Sentrum må tilretteleggast for gode formelle og uformelle møteplassar. 2000 einingar Føringane frå kommunedelplanen vert lagt til grunn. Talet på einingar (fritidsbustader og hotellrom) kan til saman maksimalt vere 2.000 med eit samla BRA på inntil 120.000 m², utrekna etter reglane i teknisk forskrift til plan- og bygningslova. Minst 60 % av desse einingar skal vere med varme senger, dvs utleigd i minst 9 månader kvart år. Reguleringsplanen skal utgreie om det er behov for å auke grensa for samla BRA opp mot 160.000 m² ut frå berekna areal for 2000 einingar. Ved auka grad av utbygging til hotell og marknadsstyrt etterspurnad etter store leilegheiter vil behovet for m² BRA auke. For å nå denne utnyttinga må det meste av utbygginga vere leilegheitsbygg og hotell. Tunutbygging Ein viktig strategi er å flette ny utbygging inn i landskapet slik at landskapet trengjer inn i byggjeområda. Dette skapar nærleik og stor kontaktflate mellom landsby og natur. Ei tunutbygging er ein robust modell som gir handlingsrom og vil kunne tole krav til variasjon i program, arkitektur og skala. Tuna må ha felles sosiale felt og det bør opnast for offentlege landsbyfunksjonar som t.d. kafear. Tuna vil vere byggesteinane i landsbyen. Individuelt programmerbare tun fungerer uavhengig av storleiken til landsbyen. Summen av alle tuna i eit naboskap kompletterer kvarandre og tilfører landsbyen eit mangfald. Bygningstypologi Planen skal opne for og legge til rette også for moderne eksperimentelle tun. Planen skal ha gode retningsliner for byggeskikk. Ski inn og ski ut Dei nye utbyggingsområda skal ha god og direkte kontakt med skianlegget. Parkeringsanlegga skal utformast med sikte på mest mogleg direkte tilkomst til skinalegg. Trinnvis utbygging Ei god utvikling av fjellandsbyen krev ein gjennomtenkt utbyggingsstrategi. Det er viktig at fjellandsbyen vert trinnvis utbygd slik at det er samanheng mellom antall innbyggarar og storleiken på sentrum og fellesfunksjonar. Energi og miljø Voss fjellandsby skal vere ei utbygging der det er lagt vekt på klima og gode løysingar i forhold til energibruk og berekraftige utbygging. Det skal vere fokus på t.d. berekraftig utforming av bygg, berekraftig materialbruk og miljøvenlege og berekraftige energikjelder og energidistribusjon og energistyring. 4.4 Alternativ Utbyggingsstrategien fastlagt i kommuneplanen skal leggast til grunn. Det skal ikkje utgreiast ulike alternative utbyggingsstrategiar. 4.5 Utgreiingstema 4.5.1 Generelt Planprogrammet for områdeplanen skal gjere greie for behovet og opplegget for utgreiing av planen sine verknader for miljø og samfunn og korleis dette arbeidet skal gjennomførast. I dette kapittelet vert det avklart kva problemstillingar som er aktuelle å utgreie. I oppstartsmøte vart det ikkje stilt krav om særlege utgreiingsbehov/ tilleggsrapportar utover ein trafikkanalyse og eventuelle andre forhold som dukkar opp i planprosessen
Nordplan side 17 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby Utgreiingane skal i hovudsak basere seg på eksisterande tilgjengeleg informasjon frå konsekvensutgreiinga og inngå i planheftet til reguleringsplanen. Planen skal vere mest mogleg fleksibel men likevel ha ein detaljeringsgrad og klare reglar for utbygging slik at områdeplanen vert tilstrekkeleg plangrunnlag for direkte utbygging med krav til situasjonsplan, for nokre definerte områder i ein tidleg utbyggingsfase. 4.5.2 Landbruk I kommuneplanprosessen er det gjort registrering av landbruksinteresser og vurdering av verknader av omdisponering. Områdeplanen skal vurdere evt. verknadar på omliggjande landsbruksområde og bruk av t.d. buffersone mot slike område. Planframlegget skal vurdere behov for evt. tilkomst til landbruksområde. 4.5.3 Landskap Utbyggingsområdet er stort og ligg godt synleg til i dalen. Utbyggingsområdet vil som for eksisterande hyttelandsby strekkje seg oppover i den ubygde delvis skogkledde dalsida. Ved detaljplanlegging av vegar og byggjeprosjekt skal det leggjast vekt på å utgreie løysingar som i størst mogleg grad tilpassar seg terrenget og som unngår skjemmande fyllingar og skjeringar. Det skal leggjast vekt på å behalde eksisterande vegetasjon der det er mogeleg. Landskapsverknaden av utbygginga skal illustrerast. 4.5.4 Verneinteresser Innanfor planområdet er det ikkje registert naturverdiar, kulturminne eller kulturlandskapsverdiar som skal takast omsyn til i den vidare detaljplanlegginga. 4.5.5 Miljøfaglege forhold Byggjeområdet ligg støyutsett til frå riksveg 13. Støyvurderingar skal liggje føre og omsynssoner og tiltak skal inn i planframlegget. Støy frå snøkanoner skal dokumenterast og evt. støydempingstiltak og omsynssoner skal leggjast inn i planframlegget. I samband med eksisterande utbygging er det ikkje registrert radonverdiar som indikerer behov for avbøtande tiltak. Ny byggeforskrift krev at bygg skal prosjekterast og utførast med radonførebyggjande tiltak slik at innstrømming av radon frå byggegrunn vert begrensa. 4.5.6 Trafikkforhold Det er utarbeidd ein trafikkanalysen som er vedlagt planprogrammet. Oppsummering: Trafikkanalysen anbefalar at vegklasse S1 vert lagt til grunn med fartsgrense 60km/t for område S1 sør for Helgatun. For området nord for Helgatun er H1-veg med fartsgrense 80 km/t meir naturleg sidan skiljet mellom tettbygd strøk og spedt utbygging samt trafikkmengde, går der. Vidare anbefaler den at det vert opparbeidd to kanaliserte kryss til område S1, samt eit kryss til nytt skitrekk nord for Feissgroa. Avkøyrsler til Helgatun og Vossastrand hotell vert stengt. Det bør planleggast planfri kryssing av RV13 i området ved Helgatun. Trafikkanalysen skal leggast til grunn for planarbeidet. Av omsyn til trafikkmengda innanfor fjellandsbyen og trafikkavvikling ved trafikktoppane når gjestar kjem om morgonen og reiser etter at heisane er stengde skal det vurderast 3 kryss til S1. Det skal vurderast kva verknader 3 eller 2 kryss vil ha for trafikkavvikling og ein funksjonell landsby. I tillegg skal det vurderast gang- og sykkelvegnett både internt innanfor området og mot bygdesentrumet. Det er ikkje krav til at gangtilknyting til sentrumsområdet skal liggje langs riksvegen. Tenleg gangtilknyting kan gå lenger oppe i terrenget og må ikkje planleggjast for vintervedlikehald med brøyting. Behov for snølagring skal vurderast og innarbeidast i planframlegget. 4.5.7 Teknisk infrastruktur Behov for teknisk infrastruktur i forhold til VA- og energianlegg skal skildrast. Det skal vurderast fellesløysingar for renovasjon og tilrettelegging for kollektivtransport.
Nordplan side 18 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 4.5.8 Energi og miljø Alle næringsbygg (hotell, kontor m.m) og bygg for konsentrert fritidsbustader skal ha oppvarming baserast på vassbåren varme. Det skal gjerast ei vurdering av ulike alternativ for miljøvenlege og berekraftige energikjelder med tilråding om val av løysingar for området. Denne vurderinga skal også omfatte byggetekniske tiltak og energistyringstiltak med sikte på å redusere energibruken. 4.5.9 Estetikk og byggeskikk Dei overordna landskapstilpassingane og tilnærmingane til omkringliggande utbygging er viktig, men det er og viktig å lage nye, gode strukturar for utvikling av ein ny landsby. Arbeid med byggjemønster og byggjestruktur skal vektleggjast i planarbeidet. Både volumskisser, bygningstypar og formspråk skal vurderast. Utbygginga skal illustrerast med 3d-skisser og det skal utarbeidast ein rettleiar for utbygginga. 4.5.10 Stadutvikling Planen skal gjere vurderingar på korleis Voss fjellandsby skal utviklast som fjellandsby og korleis staden skal kommunisere med sentrum i bygda. 4.5.13 Universell utforming Tilrettelegging for funksjons-, rørsle- og orienteringshemma skal utgreiast både når det gjeld utforming av byggeområde og skianlegg. 4.5.14 Ros-analyse Ros-analysen skal gjere greie for konsekvensar i forhold til: klimaendringar som kan medføre ekstremnedbør og overflauming av bekkar. Helseberedskap og brannvern. Stabilitet i byggjegrunnen. Det er behov for ein eigen fagrapport som kan gje overordna føringar for utbygging. Radon Sikringstiltak i samband med utbygginga Støy, støv og evt. ureining Verksemdrisiko for skianlegg 4.5.15 Juridiske forhold Parallelt med planarbeidet må det startast og inngåast utbyggingsavtale ned statens vegvesen. 4.5.11 Utbyggingsrekkefølgje/utbyggingsavtale I planheftet skal det gjerast greie for framlegg til rekkefølgjeføresegner/utbyggingsrekkefølgje. Føresegnene skal synleggjere konsekvensane og begrunninga for rekkefølgjekrava. Behovet for utbyggingsavtalar skal vurderast og innarbeidast som føresegner til planen. 4.5.12 Barns interesser Planframlegget skal utformast med sikte på at Voss fjellandsby skal utviklast som ein feriedestinasjon for heile familien. Planframlegget skal vise korleis interessene til born og unge er ivaretekne.
Nordplan side 19 Planprogram for områdeplan for Voss Fjellandsby 5 Oppsummering av utgreiingsbehov Eksisterande granskingar og grunnlagsmateriale Behov for nye granskingar/eigne analyser Konsekvensutgreiing til kommunedelplanen til Myrkdalen er forkorta til KU Miljø Landskap Rapporten Landskap (KU) Føringar gitt i KU skal gje føringar i planarbeidet 3d-illustrasjon av utbygginga. Gode byggjereglar for det einskilde byggjeområdet. Verneinteresser Nei Støy, støv og ureining KU, Vegtrafikkstøy, Rapport 4772-1 Støysonekartlegging for både vegtrafikkstøy og snøkanoner med eventuelle støydempingstiltak. Klima og energi Vurdering av ulike alternativ for miljøvenlege og berekraftige energikjelder Landbruk KU Føringar gitt i KU skal gje føringar i planarbeidet. Kartlegging i Arealis Informasjon frå grunneigarar Samfunn Infrastruktur Behov for teknisk infrastruktur i forhold til VA- og energianlegg skal skildrast -el, vatn og avløp Trafikkforhold KU Eigen analyse Trafikkanalyse Universell utforming Vurdering i planheftet Borna sine interesser Vurdering i planheftet Risiko og sårbarheitanalyse Klimaendringar KU Vurdering av konsekvensar av ekstremnedbør og overflauming av bekkar Helseberedskap og KU Vurdering i planheftet brannvern Geoteknisk vurdering av KU Fagrapport som gir overordna vurderingar. byggjegrunn Radon KU Dokumentasjon av radonproblematikk. Krav i teknisk bygningsforskrift Bratte skrentar KU Eventuell sikring av bratt terreng Verksemdrisiko KU Avstandskrav frå heis- og skianlegg
Nordplan AS Telefon 57 88 55 00 www.nordplan.no NO 948 081 768 MVA Telefax 57 88 55 01 post@nordplan.no Bankkonto: 3790 05 03459