RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN

Like dokumenter
Screening kva er forskingsbasert?

Partus-test ved overtidig svangerskap

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Partus-test ved overtidig svangerskap

Sannsynlighet (Kap 3)

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Depresjonsbehandling i sykehjem

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

NT-proBNP/BNP highlights

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

NIPT etisk dilemma på lab en?

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Eksamen HES2001 Helsefremjande arbeid / Helsefremmende arbeid. Programområde: Helseservicefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi

Hva kan vi lære av andre land?

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Screening for psykiatrisk lidelse blant fengselsinnsatte

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Private rehabiliteringsinstitusjonar

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Nullvisjonen- fane eller floskel? Erfaringar frå transportsektoren

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

Tidlig Graviditetstest Strimmel

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Hva bør pasienten teste selv?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Transkript:

RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN FOLKEHELSE Eit tema meg kald matematikk NYE OG og STYRKA mange varme OPPGÅVER aktørar FOR FOLKEVALDE OG Grunnkurs ADMINISTRASJON C Stavanger 15. april 2013 Folkevaldopplæring 8.febr. 2012 Eivind Eivind Vestbø Vestbø, Finnøy legekontor

RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE

RISIKOBEGREPET KVANTITATIV DEL DEN KALDE MATEMATIKKEN Sannsynligheit NORMATIV DEL DEI VARME AKTØRANE Kva er farleg? Kor stor sannsynlighet skal til før noko farleg - er farleg?

RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE

DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom

DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom

DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn

KVALITETEN PÅ DIAGNOSEVERKTØYET REPETERBARHET (reliabilitet, reproduserbarhet, pålitelighet) VALIDITET sensitivitet spesifisitet

REPETERBARHET OG VALIDITET AV ICD10 FOR DEPRESJON Deprimerte. Diagnosepos. Populasjonen

SENSITIVITET OG SPESIFISITET TIL AGARINKUBASJONSMETODEN 1000 individer undersøkt Gullstandardmetode viser 22 pos. 49 978 FRISKE 22 Sjuke 1 21 Sensitivitet 21/22=0,95 929 Spesifisitet 929/978=0,95

PREDIKTIVE VERDIAR NÅR AGARINKUBASJONS METODEN BLIR BRUKT KLINISK SPESIFISITET 95 % SENSITIVITET 95 % PREVALENS 2,2 % TEST POS. 1 TEST NEG. 49 929 21 Prediktiv verdi: Prediktiv verdi: 21/70= 0,3 929/930= 0,998

DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister

DØME PÅ DIAGNOSE DIABETES TYPE 2. 20 15 Fastande blodsukker 10 7 7 5 Diabetes 0 Risikant Diabetikar?

DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom

POPULASJONEN Karakterisert med så som alder, kjønn, slekt, livsstil, nærmiljø, yrke, symptomer, testresultat, funn, pågåande behandling Alder og kjønn livsstil slekt incidens prevalens frisk/død

POPULASJONEN OG DIAGNOSTIKK I ALLMENNPRAKSIS Syke Friske Prevalens 10 % Sensitivitet 90 % Spesifisitet 90 % Falske Pos. Test positive Ekte pos. Ekte negative Test negative Falske negative

POPULASJONEN OG DIAGNOSTIKK I INDREMEDISIN Syke Friske Falske pos. Prevalens 50 % Sensitivitet 90 % Spesifisitet 90 % Falske negative Ekte pos. Test positive Ekte negative Test negative

KLINISK EPIDEMIOLOGI- ELLER POPULASJONENS ROLLE I DIAGNOSTIKKEN DEN DIAGNOSTISKE TUNNELL slekt arbeids sosial tidl. miljø klasse sjukd. Kjønn alder livsstil nærmiljø tidl. Behandl sympt

RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE

RISIKOSAMFUNNET Filosof Arild Utaker: Eit trygt velferdssamfunn der små sannsynligheter for farlege hendingar likevel blir vurdert som farlege

RISIKOMEDISIN Mediamedisin Garantimedisin Jusmedisin

MEDIAMEDISIN Lita sansynlegheit for at noko som verkeleg farleg skal finna stad, blir framstilt som farleg

DØME PÅ MEDIAMEDISIN Dagbladet 11. juli 2002 Sjokkrapport om østrogen

SJOKKRAPPORTEN I TØRRE TAL WHI-studien ABSOLUTT RISIKO for hjerte-karsjukdom,brystkreft og hjerneslag pr. 1000 pasientår HRT PLACEBO Hjerte og karsjukdommar 3,7 3,0 Hjerneslag 2,9 2,1 Brystkreft 3,8 3,0

GARANTIMEDISIN Ein klinisk praksis som legg hovedvekta på å ikkje oversjå sjukdom med lite vekt på dei negative konsekvensene dette har.

GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst Leiting i lågprevalent landskap er eit etisk dilemma

GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten

FALSK POSITIVITET DØME 1 Konsekvens av å ta 6 prøver med god spesifisitet på 0,95 av ein person som er frisk 0,95x0,95x0,95x0,95x0,95x0,95 = 0,76 1-0,76 = 0,26 Det er 26 % sjanse for at ein av prøvene er falsk positiv.

FALSK POSITIVITET DØME 2 Korrekte svar med ein test med sensitivitet og spesifisitet på 90 % ved prevalensar 1 til 10 av 1000 Prevalens pr. 1000 Prosent ekte positive 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 0 Eivind Vestbø, 2013 10

GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering

MEDIKALISERING Noceboeffekten Atribueringseffekten Langtidseffekten Kultureffekten

GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst

BEITING PÅ FALSKE POSITIVE Freistande god inntening, liten risiko, nøgd pasient men Når indikasjonane for behandling eller testing blir å redusere ein utryggleik som vi sjølve har skapt, øver vi vald på vår eigen faglege intregitet. ( S.Hunskår) og alternativkostnaden er stor

GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst Leiting i lågprevalent landskap er eit etisk dilemma

LEITING I LÅGPREVALENT LANSSKAP ER EIT ETISK DILEMMA Syke Friske Før test Test positive syke Test Test positive friske Test neg. syke Test positive Test negative Etter test

JUSMEDISIN Redsla for å bli saksøkt for å oversjå sjukdom Kvar ligg eigentleg faren? Vi kan gjera 5 typer feil der ein type er ein psevdofeil (kunnskapsfeil, logistikkfeil, kommunikasjonsfeil, journalfeil, og psevdofeil).

bilde4 Beine vegen mot soloppgangen fører ikkje fram i klinisk praksis. Beslutningsteorien kronglar det til. Vi må vita kvar vi er i landskapet for å koma trygt vidare. Lykke til med navigasjonen